Syns dere vi forskjellsbehandler barna våre?

[AnonymBruker]

Vi har to barn i slutten av tenårene. Det ene har drevet med en dyr konkurranseidrett siden h*n var 13. Vi betaler nok rundt 100.000 kr i året for utstyr  og reiser. Det andre barnet har ikke villet drevet med noen organiserte hobbyer. Vi har betalt treningsabonnement på 600 kr i mnd. på treningssenter.

Utover dette får de lik verdi i gaver og vi vil hjelpe med samme sum når de skal kjøpe leilighet. Burde vi ha hjulpet den som har kostet oss minst mer? Vi har god økonomi, men har boliglån og ikke veldig mye «til overs».

Anonymkode: be34c...e67

[AnonymBruker]

Ja, det gjør dere jo.

Jeg synes imidlertid ikke denne type forskjellsbehandling er noe problem. 

Anonymkode: 233d4...bef

[AnonymBruker]

Nei, ikke aå lenge det barnet også hadde mulighet til å velge den dyre aktiviteten.

Man gir heller ikke ekstra penger til det friske barnet med rette tenner fordi søskenet har utgifter til briller, tannregulering, rullestol, og ekstra dyr bil og ombygging av hus pga rullestolen. 

Anonymkode: ee0ff...df7

[AnonymBruker]

Så lenge det barnet som koster lite har mulighet til å drive med dyre aktiviteter også ser jeg ikke på dette som forskjellsbehandling.

Anonymkode: 2eb40...876

[LeonoraDorothea]

Nei, det synes jeg ikke.

Så lenge begge to har fått velge fra øverste hylle når det kommer til fritidsaktiviteter, så har de jo fått det samme. Det samme tilbudet, altså.

At den ene har takket nei, gjør det ikke til forskjellsbehandling.

Ok kanskje er det motsatt en annen gang?

At dere om 15 år inviterer begge barn med partnere og barn med på en dyr ferie, og det er den andre som takker nei?

Eller at dere eier en hytte begge står fritt til å disponere, men bare den ene velger å gjøre det?

[AnonymBruker]

Hadde begge ungene ønsket å drive med dyr idrett og dere valgte ut det ene barnet. Det hadde vært forskjellsbehandling. 
Nå får begge ungene deres drive med noe de liker. De måler det neppe i kroner og ører, mine barn gjør i allfall ikke det og de engasjerer seg svært lite og ingenting i hva de andres aktiviteter koster. 

Anonymkode: c04be...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi har to barn i slutten av tenårene. Det ene har drevet med en dyr konkurranseidrett siden h*n var 13. Vi betaler nok rundt 100.000 kr i året for utstyr  og reiser. Det andre barnet har ikke villet drevet med noen organiserte hobbyer. Vi har betalt treningsabonnement på 600 kr i mnd. på treningssenter.

Utover dette får de lik verdi i gaver og vi vil hjelpe med samme sum når de skal kjøpe leilighet. Burde vi ha hjulpet den som har kostet oss minst mer? Vi har god økonomi, men har boliglån og ikke veldig mye «til overs».

Anonymkode: be34c...e67

Det er dere voksne, ikke barnet, som har ansvaret for å i tilstrekkelig grad eksponere barnet for nye impulser. Dersom det barnet som «ikke får» dyre aktiviteter har forsøkt en lang rekke v dem og ikke funnet noe det trives med? Da er alt ok. Men ingen vet om de liker noe før de har forsøkt. Det er noe alle voksne vet, og (velfungerende) voksne eksponerer seg dermed løpende for nye aktiviteter og ny kunnskap. Men et barn kan ikke forventes ha samme nivået av refleksjon. 

Så dersom barn 1 helt tilfeldig raskt fant sin aktivitet og barn 2 like tilfeldig ikke fant noen umiddelbar match og heller ikke ble utfordret til å løpende forsøke nye aktiviteter? Da har dere forskjellsbehandlet med viten og vilje. 

Dersom barn 2 har deltatt på en løpende rekke aktiviteter og ikke likt noen av dem og nå har nådd slutten av tenårene (et naturlig tidspunkt for å la dem styre selv) og «bare» sosialiserer gjennom vennskap og skole og «kun» driver med organisert aktivitet på fritiden så er ting mer ok.

Men personlig ville jeg nok dyttet mer i barn 2. Sommerleir? Folkehøgskole? Et år i utlandet på utveksling? I det minste innmelding på et treningssenter? 

Anonymkode: 55b66...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er dere voksne, ikke barnet, som har ansvaret for å i tilstrekkelig grad eksponere barnet for nye impulser. Dersom det barnet som «ikke får» dyre aktiviteter har forsøkt en lang rekke v dem og ikke funnet noe det trives med? Da er alt ok. Men ingen vet om de liker noe før de har forsøkt. Det er noe alle voksne vet, og (velfungerende) voksne eksponerer seg dermed løpende for nye aktiviteter og ny kunnskap. Men et barn kan ikke forventes ha samme nivået av refleksjon. 

Så dersom barn 1 helt tilfeldig raskt fant sin aktivitet og barn 2 like tilfeldig ikke fant noen umiddelbar match og heller ikke ble utfordret til å løpende forsøke nye aktiviteter? Da har dere forskjellsbehandlet med viten og vilje. 

Dersom barn 2 har deltatt på en løpende rekke aktiviteter og ikke likt noen av dem og nå har nådd slutten av tenårene (et naturlig tidspunkt for å la dem styre selv) og «bare» sosialiserer gjennom vennskap og skole og «kun» driver med organisert aktivitet på fritiden så er ting mer ok.

Men personlig ville jeg nok dyttet mer i barn 2. Sommerleir? Folkehøgskole? Et år i utlandet på utveksling? I det minste innmelding på et treningssenter? 

Anonymkode: 55b66...263

Hvis du leser innlegget mitt så står det at vi betaler for treningssenter.

Barnet som ikke vil drive noen spesiell idrett har forsøkt flere, så vi har lagt til rette for det. Vedkommende har like stort potensialet som sitt søsken, men mangler konkurranseinnstinktet som driver søskenet.

ts

Anonymkode: be34c...e67

[AprilLudgate]

Jo, men det andre barnet fikk et valg.

MEN - om denne dyre idretten inkluderer gøye reiser osv så kan man godt påspandere den andre en helgetur i ny og ne slik at de begge får opplevelser. 
 

Men det er jo forskjell på stevne i Bø hvor man sov i gymsalen og treningsleir i Spania. 

[AnonymBruker]

Nei, det gjør dere ikke. Så lenge begge har samme muligheter.

Samme gjelder bunad til konfirmasjon. Egenkapital til bolig. Betalt bryllup. Og alt slik. Så lenge begge får samme tilbud. 

Anonymkode: 44ce6...4ec

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Jo, men det andre barnet fikk et valg.

MEN - om denne dyre idretten inkluderer gøye reiser osv så kan man godt påspandere den andre en helgetur i ny og ne slik at de begge får opplevelser. 
 

Men det er jo forskjell på stevne i Bø hvor man sov i gymsalen og treningsleir i Spania. 

Det er også treningsleirer til utlandet. Det andre har da fått tilbud om alternativ reise, men sjeldent takket ja. Vedkommende er ekstremt hjemmekjær og lite eventyrlysten.

 

ts

Anonymkode: be34c...e67

[AnonymBruker]

Synes ikke det , ene vår har drevet med ridning og har kostet oss mer enn den andre , men teller ikke på kroner og øre i sånne tilfeller mener jeg . 

Anonymkode: 078d0...69a

[AnonymBruker]

Dette virker helt greit så lenge dere viser like mye interesse for den hjemmekjære sine aktiviteter som konkurranseutøveren sine.

Anonymkode: c8ff3...232

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er også treningsleirer til utlandet. Det andre har da fått tilbud om alternativ reise, men sjeldent takket ja. Vedkommende er ekstremt hjemmekjær og lite eventyrlysten.

 

ts

Anonymkode: be34c...e67

Da hadde jeg gitt alternativ gave - foreslått pengegave til et OK formål. 
 

For de gøye utenlandsreisene altså og ikke stevnet på Fjodlefei i kjempekjedelig gokk. 
 

Valgfritt å spare, eller bruke på avtalt formål. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er også treningsleirer til utlandet. Det andre har da fått tilbud om alternativ reise, men sjeldent takket ja. Vedkommende er ekstremt hjemmekjær og lite eventyrlysten.

 

ts

Anonymkode: be34c...e67

Virker ikke som om dere har gjort noe galt altså. Men kan dere ikke gjøre mer for å oppfordre dette barnet til å reise ut på noen eventyr? Å være hjemmekjær i den alderen kan også vitne om litt angst eller redsel. Det blir nok tid til å sitte hjemme foran skjermen når h*n er eldre. 

Anonymkode: d4960...a18

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon og har nok endt opp med en enda dyrere idrett for det ene barnet. Konkurranseinstinktet på det ene barnet er sterkt og hun ønsker virkelig å komme videre i den sporten hun driver med. 

Det andre barnet gjør som dere, er på treningssenter og har en del andre aktiviteter. Hun får aldri nei når hun ønsker å finne på noe, så det er ingen forskjellsbehandling i muligheten til å drive med en aktivitet eller å finne på andre ting. 

Regner vi beløp så er det klart det blir en forskjellsbehandling, men vi forskjellsbehandler ikke i tilbud og oppfølging. Vi har vurdert det til at det er OK. 

Anonymkode: 8271b...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er også treningsleirer til utlandet. Det andre har da fått tilbud om alternativ reise, men sjeldent takket ja. Vedkommende er ekstremt hjemmekjær og lite eventyrlysten.

 

ts

Anonymkode: be34c...e67

Samme situasjon hos mine barn. 

Anonymkode: a93c6...64d

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke forskjellsbehandling. Det er likebehandling. Dere betaler for at hvert barn skal få holde på med den aktiviteten de foretrekker. 

Hva driver den mest hjemmekjære med? Hvis det f.eks er gaming ville jeg gitt utstyr til den hobbyen også, slik jeg gav utstyr til den dyrere idretten.

Anonymkode: b7e88...bfa

[AnonymBruker]

Vi har det samme her hjemme. To som driver med idretter som trekker en del tusen i utstyr + konkurranser i innland og utland, og den tredje som ikke driver med noe. Tredje har tilbudet, men trives best hjemme på fritiden. Så den som ikke har dyr fritidsaktivitet får dyrere bursdag og julegave. Det støtter de to andre 100%.

Anonymkode: 611bc...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Nei, ikke aå lenge det barnet også hadde mulighet til å velge den dyre aktiviteten.

Man gir heller ikke ekstra penger til det friske barnet med rette tenner fordi søskenet har utgifter til briller, tannregulering, rullestol, og ekstra dyr bil og ombygging av hus pga rullestolen. 

Anonymkode: ee0ff...df7

Dette

Anonymkode: ced6b...45e