Trenger hjelp angående en tidligere besteveninne

[AnonymBruker]

Hei, dette blir et langt innlegg så bare vær klar over det. Jeg trenger bare å lufte noe jeg har tenkt på så lenge nå så håper jeg kan få litt hjelp rundt dette.
 

Hadde ei bestevenninne som jeg var mye med før. Det er ingenting vondt i henne, men hun kunne ofte være negativ og det gjorde at det gikk utover mitt humør. Jeg vet at hun hadde en del problemer i forholdet sitt med kjæresten hun var sammen med den tiden og jeg prøvde å støtte henne så mye jeg kunne, jeg vet jo selv hvor vanskelig og vondt det kan være og at det er godt å få lufte tankene sine i sånne situasjoner, men når samtalene nesten bare handlet om henne og kjæresten sin og det kun var den samme klagingen over dette hver gang vi møttes så ble jo jeg lei. Jeg nevnte også en del ganger til henne hun kanskje hadde hatt godt av å snakke med noen profesjonelle om dette, og hun forstod det men samtidig gjorde hun ikke noe med det så da blir man jo lei, og det spilte nok også en stor rolle i hvorfor jeg ikke orket å være så mye med henne lenger.

Hun slet også med sosiale antenner spesielt når vi var rundt andre og jeg husker også at det var ofte hun ikke ga meg så mye pusterom når jeg snakket med andre, hvis jeg snakket med noen kunne hun ofte bryte oss av midt i samtalen og snakke om noe helt annet. Jeg vet ikke om hun var klar over det selv, men som sagt det var ingenting vondt i henne og hun var samtidig en støttende og god venninne hun også, akkurat som om hun prøvde å passe på meg. 

Jeg slet samtidig mye med helsen og det gjør jeg den dag i dag. Jeg har endometriose, prolaps i ryggen og er alltid utmattet uansett og jeg klarer ikke helt å forstå om hun klarte å forstå min situasjon. Den fysiske helsen min gjorde at jeg ofte måtte avlyse, og i tillegg har jeg alltid vært en introvert person som trenger mye tid for meg selv, spesielt når jeg hadde vært sosial, sånn at jeg i det minste kunne lade opp for det gikk utover både den fysiske og den psykiske helsen min.
 

Når det var kun meg og henne var vi ofte sammen opp i mot 9-10 timer mer eller mindre hver gang, og det var jo selvfølgelig hyggelig men jeg husker at det gikk på bekostning av helsen min, jeg følte ofte jeg holdt på å sovne og når jeg kom hjem var jeg helt utkjørt og i dagene etterpå. 
 

Jeg prøvde å forklare dette til henne ofte, og noen ganger virket det som om hun forsto og andre ganger ikke, spesielt hvis jeg måtte avlyse rett før vi møttes.  Jeg forsto jo det var kjedelig for henne, hun er i tillegg ekstrovert men jeg må jo uansett tenke på meg selv først. I tillegg var det alltid hun som spurte så jeg fikk aldri sjansen selv til å spørre om vi skulle møtes.  
 

Nå er det litt over et år siden vi var med hverandre, jeg har for det meste vært sengeliggende siden da pga helsen, men jeg tenke ofte på henne og hun skriver til meg av og til og sier hun savner meg og håper vi snart kan treffes igjen, og det er her jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Når jeg tenker tilbake på de gangene vi hadde det hyggelig og kjekt sammen så kjenner jeg jo jeg savner henne, men hvis jeg tar kontakt med henne igjen så er jeg bare redd for at jeg må sitte å forklare og forklare hver gang jeg ikke kan møte, jeg er ferdig med å ha dårlig samvittighet for det i seg selv var slitsomt. Hvis vi skal være med hverandre igjen så vet jeg at jeg ikke kan være sosial opp til 10 timer hver gang, og jeg har tenkt på dette ofte at jeg bare er nødt til å reise meg opp å gå når jeg kjenner det blir nok, men det er slitsomt å forklare dette hver gang.
 

Det er den ulikheten mellom oss, hun er ekstrovert og ville alltid henge sammen og hun kunne også være veldig pågående på sosiale medier, men jeg husker at hvis hun for eksempel hadde mensensmerter så orket hun nesten ikke å svare. Men så tenker jeg på de gode stundene vi hadde sammen også,  og mye kan jo ha forandret seg på et år. Jeg er bare forvirret over hva det betyr når jeg tenker så ofte på henne, hva tenker dere det betyr, og hva hadde dere i gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 249b4...6e9

[Haldrup]

Då må vurdere FOR OG IMOT, hva du liker og ønsker av henne i et "nytt" vennskap.... Deretter MÅ du klare å beskrive og forklare henne din situasjon, og hvilke utfordringer du har.... Slik at dere finner en middelvei hvor dere begge får igjen noe for samværet eller jobben om man vil....

Dere kan ha de beste intensjoner, men likevel mislykkes håpløst.... Dere må rett og slett finne hverandre igjen, om dere mener det er verdt det....

Lag spillereglene sammen, slik at dere også lykkes sammen...