Jeg har sakt til mannen at jeg ikke har følelser lenger…

[AnonymBruker]

Hei.

jeg sa til mannen i går etter 20 år sammen , at jeg ikke har følelser lenger for han.., vi er som vanner. 
Det ble tatt ille opp , han elsker meg og skal gjøre alt for at jeg skal bli… 

Vondt å se han så knust , føler meg som et elendig menneske som kan såre noen så ille…. 
Har sakt jeg må finne ut av hva jeg vil, og jeg vil jo egentlig at vi skal skilles… men samtidig har jeg så vondt … 

Flere som har gått gjennom dette ? 

Anonymkode: 03927...72c

[AnonymBruker]

Ja, du er i startfasen. Enten finner dere ut av det, eller ikke. Men er følelsene dine vekke, så er det vanskelig å snu det... Det kunne likeså vært deg, hvor han fant ut at han ikke hadde følelser. Hvordan ville du håndtert det?  Det er ikke lett, og det er ingen vinnere.
Men tenk langsiktig. Hjem / bosted, eventuelle barn... Tenk trygghet og sikkerhet, sikre deg økonomisk ... det kan gå greit, men det kan også ende med konflikt om verdier. Nå er det mye følelser i sving, og da tenker man ikke alltid like klart. Snakke med noen du stoler på, og som vil deg vel.

Anonymkode: ce0b2...139

[exictence]

Jeg synes ikke du skulle sagt det før du VET om du vil skilles og så gå.

Jeg hadde en mann som sa det til meg noen ganger. Da sa jeg bestemt: La vær med å si det hvis du ikke går fra meg. I et ekteskap kjemper vi for forholdet, eller så gir man opp. Man skal selvfølgelig snakke om vanskeligheter, men å si at man ikke har følelser lenger, hva skal det være godt for?

[AnonymBruker]

Enig med forrige svar. Følelser kommer og går i et forhold… Vil du skilles? 

Anonymkode: d1978...752

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 minutter siden):

Jeg synes ikke du skulle sagt det før du VET om du vil skilles og så gå.

Jeg hadde en mann som sa det til meg noen ganger. Da sa jeg bestemt: La vær med å si det hvis du ikke går fra meg. I et ekteskap kjemper vi for forholdet, eller så gir man opp. Man skal selvfølgelig snakke om vanskeligheter, men å si at man ikke har følelser lenger, hva skal det være godt for?

Ja, hva skal det være godt for? Du kjenner det iskalde draget da. 🙄Skilsmissepapirene kommer nok snart i posten. 

Anonymkode: 72614...5f9

[Cruiseliner]

Det er helt normalt å ikke lenger ha intense følelser for partner etter et langt samliv. Spørsmålet er om dette er god nok grunn til å bryte ut av forholdet, som ikke minst sårer mannen din. Følelser kommer og går. Begge må jobbe for å holde et forhold inntakt. Det kan til og med tenkes at du fortsatt har følelser innerst inne, men du ser det bare ikke fordi du er så lei av hverdagen. 

Jeg vil anbefale at dere snakker ut om dette. Forsøk gjerne å bryte opp hverdagen ved å finne på noe spennende sammen - eksempelvis en ferietur e.l. og ta det derfra. 

Lykke til. 

 

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 timer siden):

Jeg synes ikke du skulle sagt det før du VET om du vil skilles og så gå.

Enig!

Anonymkode: e17d9...b27

[AnonymBruker]

At du skal gå og gruble alene nå om hva du vil, det vil bare skape større distanse.

Enten er du villig til å gå i parterapi og gjøre en innsats for å finne tilbake til det som en gang gjorde at dere valgte hverandre.

Eller du skiller deg.

Er du i det hele tatt villig til å gi dere en sjanse til å reparere forholdet og finne tilbake til kjæresteforholdet til mannen din?

Anonymkode: dfa1d...fa6

[AnonymBruker]

Står midt i det. Følelsene mine er borte på grunn av måten han har vært mot meg og sviktet meg over mange år. Har vanskelig for å se for meg det kan repareres, men må prøve for barnas del

Anonymkode: 078ef...bad

[AnonymBruker]

Altså, man kan si at vi "oppfører oss litt for mye som venner", at vi må prøve å få til mer kjærestetid, at vi er i ordentlig trøbbel og at noe må skje.

Å si at man ikke lenger har følelser, derimot, er jo nådestøtet. Det sier man når alt er avgjort og de ikke er noen vei tilbake. Å følge opp med at man derfor skal "finne ut av hva jeg vil" er bare ekstra jævlig for partneren.

Det er greit at du vil gå, selvfølgelig, det er din rett. Bare litt vanskelig å skjønne hvorfor det måtte gjøres mer brutalt enn nødvendig.

Anonymkode: 587b3...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Står midt i det. Følelsene mine er borte på grunn av måten han har vært mot meg og sviktet meg over mange år. Har vanskelig for å se for meg det kan repareres, men må prøve for barnas del

Anonymkode: 078ef...bad

Det her hvert mye her også alle åra, og etter mange år så får man nok.. det stopper opp. Har tenkt leeenge at nå må jeg vekk , men så blir det aldri til det.. tenker det blir sikkert bedre til sommeren, bedre når ungene blir større osv osv.. men det blir jo aldri bedre… når skal jeg få det bedre liksom…. Uff 

Anonymkode: 03927...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enig!

Anonymkode: e17d9...b27

Har dere som skriver gått igjennom dette ?  Nå vet ikke dere noe om hva som har skjedd disse 20 åra heller … bare gå.. hvor skal jeg gå ? Er ikke sånn det funker med 2 barn hjemme også… 

Anonymkode: 03927...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har dere som skriver gått igjennom dette ?  Nå vet ikke dere noe om hva som har skjedd disse 20 åra heller … bare gå.. hvor skal jeg gå ? Er ikke sånn det funker med 2 barn hjemme også… 

Anonymkode: 03927...72c

Men hva prøvde du å oppnå ved å si det?

Anonymkode: c367a...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det her hvert mye her også alle åra, og etter mange år så får man nok.. det stopper opp. Har tenkt leeenge at nå må jeg vekk , men så blir det aldri til det.. tenker det blir sikkert bedre til sommeren, bedre når ungene blir større osv osv.. men det blir jo aldri bedre… når skal jeg få det bedre liksom…. Uff 

Anonymkode: 03927...72c

Det blir nok aldri bedre. Nå går vi i terapi og han har der fått åpnet øynene litt for hva problemene er. Han faller likevel tilbake i samme mønster ofte, så har vanskelig å se for meg det vil løse seg. Det er også vanskelig å gi slipp på fortiden fordi det har vært så vondt og vanskelig å leve med alt han har gjort. Jeg venter på å bli sviktet igjen fordi jeg vet det kommer. De eneste følelsene han gir meg er sinne, irrirasjon

Anonymkode: 078ef...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det blir nok aldri bedre. Nå går vi i terapi og han har der fått åpnet øynene litt for hva problemene er. Han faller likevel tilbake i samme mønster ofte, så har vanskelig å se for meg det vil løse seg. Det er også vanskelig å gi slipp på fortiden fordi det har vært så vondt og vanskelig å leve med alt han har gjort. Jeg venter på å bli sviktet igjen fordi jeg vet det kommer. De eneste følelsene han gir meg er sinne, irrirasjon

Anonymkode: 078ef...bad

Irritasjon, skulle det stå. Og ikke minst fortvilelse. Jeg vil gå, men blir på grunn av barna. 

Anonymkode: 078ef...bad

[AnonymBruker]

Dette her er vanskelig. Man har en lang historie og har investert i hverandre i lang tid, det er ikke så lett å gå. Jeg mener også at man kanskje bør si noe som "nå er vi for mye venner og for lite kjærester, hvordan skal vi finne tilbake"? Dessverre så er det ikke enkelt å finne tilbake og det er ikke sikkert det går, men man skylder forholdet å prøve. Det er begges jobb og gi det en skikkelig sjanse.

Jeg vet det er enkelt å si. Jeg står i det samme selv. Følelsene mine forsvinner litt hver dag da jeg i mange år har levd med en mann som viser svært lite følelser. Intimitet og kjæresteforhold er det svært lite av. Jeg har sagt at vi må jobbe med det og han sier ja, men vi får aldri til noe. Han har aldri sagt at han mister følelsene for meg, heller benekter det. Men handlingene hans sier noe annet. 

Så jeg må nå også ta denne samtalen og jeg gruer meg. Jeg vet han mest sannsynlig blir irritert, mest sannsynlig fordi han også innser at forholdet holder på å skli ut i sanden. Og konsekvensene av et avsluttet forhold er stor, for hele familien. 

Anonymkode: 43ba9...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette her er vanskelig. Man har en lang historie og har investert i hverandre i lang tid, det er ikke så lett å gå. Jeg mener også at man kanskje bør si noe som "nå er vi for mye venner og for lite kjærester, hvordan skal vi finne tilbake"? Dessverre så er det ikke enkelt å finne tilbake og det er ikke sikkert det går, men man skylder forholdet å prøve. Det er begges jobb og gi det en skikkelig sjanse.

Jeg vet det er enkelt å si. Jeg står i det samme selv. Følelsene mine forsvinner litt hver dag da jeg i mange år har levd med en mann som viser svært lite følelser. Intimitet og kjæresteforhold er det svært lite av. Jeg har sagt at vi må jobbe med det og han sier ja, men vi får aldri til noe. Han har aldri sagt at han mister følelsene for meg, heller benekter det. Men handlingene hans sier noe annet. 

Så jeg må nå også ta denne samtalen og jeg gruer meg. Jeg vet han mest sannsynlig blir irritert, mest sannsynlig fordi han også innser at forholdet holder på å skli ut i sanden. Og konsekvensene av et avsluttet forhold er stor, for hele familien. 

Anonymkode: 43ba9...962

Uff, føler med deg… 

vi har hatt 3 veldig vanskelige dager , mye gråt og lite søvn.. i dag ble jeg hjemme fra jobb. Vi har pratet mye , og vi skal prøve litt til, konsentrere oss om hverandre, prate mer osv. Har en konfirmasjon om 5 uker så er mye som må planlegges og da må vi bare prøve å samarbeide og ha det fint.  
Håper det ordner seg for både deg og meg 🥹☺️🤞

Anonymkode: 03927...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Irritasjon, skulle det stå. Og ikke minst fortvilelse. Jeg vil gå, men blir på grunn av barna. 

Anonymkode: 078ef...bad

Du blir pga barna.., men hvordan har du det i alt ? Du har det jo ikke bra , du må tenke på deg selv , livet er for kort… 

Anonymkode: 03927...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette her er vanskelig. Man har en lang historie og har investert i hverandre i lang tid, det er ikke så lett å gå. Jeg mener også at man kanskje bør si noe som "nå er vi for mye venner og for lite kjærester, hvordan skal vi finne tilbake"? Dessverre så er det ikke enkelt å finne tilbake og det er ikke sikkert det går, men man skylder forholdet å prøve. Det er begges jobb og gi det en skikkelig sjanse.

Jeg vet det er enkelt å si. Jeg står i det samme selv. Følelsene mine forsvinner litt hver dag da jeg i mange år har levd med en mann som viser svært lite følelser. Intimitet og kjæresteforhold er det svært lite av. Jeg har sagt at vi må jobbe med det og han sier ja, men vi får aldri til noe. Han har aldri sagt at han mister følelsene for meg, heller benekter det. Men handlingene hans sier noe annet. 

Så jeg må nå også ta denne samtalen og jeg gruer meg. Jeg vet han mest sannsynlig blir irritert, mest sannsynlig fordi han også innser at forholdet holder på å skli ut i sanden. Og konsekvensene av et avsluttet forhold er stor, for hele familien. 

Anonymkode: 43ba9...962

Man må kommunisere hva man trenger og har behov for. Partneren er ikke tankeleser. 

I forelskelsesfasen skjer dette naturlig. Etter den så må man jobbe for det. Det er det ikke alle som forstår. 

Anonymkode: 5bf03...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du blir pga barna.., men hvordan har du det i alt ? Du har det jo ikke bra , du må tenke på deg selv , livet er for kort… 

Anonymkode: 03927...72c

Jeg er sliten og lei. Det er ikke rom for å tenke på seg selv, barna står i fokus. Det går fint dager der det er mye å gjøre, men så kommer dagene der jeg har tid til å tenke. 

Anonymkode: 078ef...bad