Er det rettferdig at noen barn får mer arv enn andre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Barna til den nye kona kommer sannsynligvis ikke til å arve noe som helst fra sin far, fordi han ikke har noen verdier som kan arves. Livsstilen hans tilsier at han lever, og alltid har levd, som om han ikke har noen barn. Derfor er den nye kona så bekymret for sine egne barn, spesielt de to eldste fra tidligere forhold. De har ingen andre å arve fra enn henne.

Anonymkode: 914d0...ccd

Det er jo det aller enkleste for alle - hvis det ikke er noe å arve, så er det heller ikke noe å krangle om, så sånn sett støtter jeg at han sørger for å ikke ha noe som kan arves. Men at han behandler barna sine relativt likt så lenge han lever.

Dumt at han har giftet seg med den nye kona, det hadde vært mye enklere for henne og hennes særkullsbarn dersom de bare hadde forblitt samboere og hun hadde sørget for særeie på alt.  

Anonymkode: 3a3d2...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Da han skilte seg fra sin eks, fikk hun beholde huset og fikk barnebidrag for to barn frem til de fylte 18 år. I tillegg får de bidrag så lenge de går på videregående skole.

Dette har ingen sammenheng med fremtidig arv å gjøre. Dersom mannen tilbake i tid valgte å gi boligen til sin eks, så har han gitt henne boligen, ikke barna. Han har ingen styringsrett over denne lengre, og i teorien kan eksen velge å selge huset og bruke alle pengene på reise, slik at det ikke finnes noen penger igjen til morsarv.

Barnebidrag er penger som skal gå til løpende utgifter for den forelderen som mottar det. Skjønner ikke hvorfor det trekkes inn i en diskusjon om arv i det hele tatt?

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Her oppstår et dilemma: Den nye kona mener at hans to eldste barn allerede har fått sin del av arven.

Barna har ikke mottatt arv fra sin far, og det er ikke noe dilemma.

Anonymkode: 40771...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Barna til den nye kona kommer sannsynligvis ikke til å arve noe som helst fra sin far, fordi han ikke har noen verdier som kan arves. Livsstilen hans tilsier at han lever, og alltid har levd, som om han ikke har noen barn. Derfor er den nye kona så bekymret for sine egne barn, spesielt de to eldste fra tidligere forhold. De har ingen andre å arve fra enn henne.

Anonymkode: 914d0...ccd

Da tenker jeg at den nye kona får forsøke å jobbe opp egen formue, og la være å forsøke å grafse til seg andres. 

Anonymkode: 37c50...750

[AnonymBruker]

Hva som er rettferdig (som forøvrig er subjektivt) spiller ingen rolle; dette reguleres i arveloven.

Anonymkode: 1cfa1...c9c

[AnonymBruker]

Heh hans biologiske barn skal ikke arve noe, mens hennes barn som ikke er hans biologiske barn skal arve? Hvor er logikken?

Anonymkode: 7bac4...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Heh hans biologiske barn skal ikke arve noe, mens hennes barn som ikke er hans biologiske barn skal arve? Hvor er logikken?

Anonymkode: 7bac4...f55

Den nye kona ønsker ikke at barna hans skal være arveløse. Hun mener at hans arv bør deles mellom to barn (et felles og hans førstefødte), mens hennes arv deles mellom hennes tre barn. Jeg kan ingenting om arveloven; det er nettopp grunnen til at jeg skrev her.

Anonymkode: 914d0...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Den nye kona ønsker ikke at barna hans skal være arveløse. Hun mener at hans arv bør deles mellom to barn (et felles og hans førstefødte), mens hennes arv deles mellom hennes tre barn. Jeg kan ingenting om arveloven; det er nettopp grunnen til at jeg skrev her.

Anonymkode: 914d0...ccd

Det er - enkelt og greit - helt på jordet. 

Skilsmisseoppgjøret med hans tidligere kone er irrelevant. Barnebidrag er irrelevant. At ny kone har særkullsbarn er irrelevant. 

Om han dør, arver hans kone og hans barn ham. 

Anonymkode: fba54...aab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Den nye kona ønsker ikke at barna hans skal være arveløse. Hun mener at hans arv bør deles mellom to barn (et felles og hans førstefødte), mens hennes arv deles mellom hennes tre barn. Jeg kan ingenting om arveloven; det er nettopp grunnen til at jeg skrev her.

Anonymkode: 914d0...ccd

Det er helt feil, alle hans barn skal arve ham på lik linje.

Anonymkode: 9ed32...a86

[AnonymBruker]

Ingenting som tilsier at arv skal være rettferdig. Det skal være etter loven og det kan mange ganger bety at det blir "skjevdelt"

Anonymkode: 27fd9...0d9

[AnonymBruker]

Du trenger ikke være så redd for dine egne barn. De er sikret uansett om hvor mye de de arver etter deg.

Ingen i Norge skal være avhengige av arv. Vi har fri utdannelse og et godt arbeidsmarked. Faller man utenfor standardløpet, finnes det støtteordninger.

Arv er en gave som kommer i tillegg.

Anonymkode: 9ed32...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Den nye kona ønsker ikke at barna hans skal være arveløse. Hun mener at hans arv bør deles mellom to barn (et felles og hans førstefødte), mens hennes arv deles mellom hennes tre barn. Jeg kan ingenting om arveloven; det er nettopp grunnen til at jeg skrev her.

Anonymkode: 914d0...ccd

Heldigvis så kan ikke hun bestemme hvem som skal arve og ikke.

Anonymkode: 7bac4...f55

[AnonymBruker]

At nykonas eks ikke har noe barna hennes kan arve skal ikke gå ut over hans barn. Hennes særkullsbarn arver henne, hans særkullsbarn arver ham, fellesbarnet arver begge. End of story. Min nye partners barn kommer til å arve MYE mer enn mine barn, nettopp av samme grunn: han og hans eks tjener og sparer mye, min eks tjener mye men sparer ingenting. Det er jo trist for mine barn, men jeg kan jo ikke kreve at min nye partner skal gi mine barn arv av den grunn.  

Anonymkode: fb333...01e

[AnonymBruker]

Så lenge han lever har ikke barna mottatt arv. Sier seg selv.

Han høres ikke veldig økonomisk ut, men det er ikke de eldste barnas sitt problem. 

Arveloven er heldigvis tydelig 

Anonymkode: 86337...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Barna til den nye kona kommer sannsynligvis ikke til å arve noe som helst fra sin far, fordi han ikke har noen verdier som kan arves. Livsstilen hans tilsier at han lever, og alltid har levd, som om han ikke har noen barn. Derfor er den nye kona så bekymret for sine egne barn, spesielt de to eldste fra tidligere forhold. De har ingen andre å arve fra enn henne.

Anonymkode: 914d0...ccd

Er hun dødssyk og /eller vet hun kommer til å dø ung? Om ikke så synes jeg det er en utrolig rart å snakke om arv som godt voksne/gamle barn har veldig stort behov for.

Jeg har selv bare en mor å arve, og forventer veldig lite der. I tillegg så regner jeg med at dette er 25-50år til. Selv om jeg ikke er veldig godt stilt i livet, så er det ikke arvepenger jeg ønsker meg. 

Anonymkode: a9702...b8f

[AnonymBruker]

Dine barn har ikke rett på noen arv etter stefar, har de ikke en far? Hans barn har da ikke mottatt noen arv, at far valgte å gi huset til mor har ingenting med arven etter far å gjøre. Håper ikke denne mannen er så dum at han tar arven ifra sine barn og gir til dine, får være grenser.

Anonymkode: 462b0...9b0

[AnonymBruker]

Skilsmisseoppgjøret mellom mannen og ekskona må ikke forveksles som arv til barna.

Man står selvsagt fritt til å gi gaver så lenge man lever, men når man dør slår arveloven inn, og det finnes ingen avtale eller testamente som vil ta fra barna fra første ekteskap sin del av pliktdelsarven.

Hvis du skal sikre dine barn fra tidligere forhold så må du ha særeie på det du har tatt med deg inn i ekteskapet.

Tittelen på denne tråden er litt misvisende. De eldste barna har ikke fått arv av sin far, og alle hans barn vil arve likt den dagen han dør. Man kan velge å se på det som urettferdig at dine barn ikke har en far å arve, all den tid de ikke kan noe for hans økonomi, men man står fritt til å bruke pengene sine som man ønsker mens man lever. Ingen er pliktig å spare opp en stor arv til sine etterkommere, så jeg vil ikke si at det er urettferdig.

Anonymkode: 38e20...9c8

[Chantielle]

Ryddet for krenkende innhold.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han og hans nye kone er uenige. Han mener at ekskona hans fritt kan velge å selge huset, kjøpe seg en leilighet eller bruke pengene som hun vil (ikke at hun er typen som spiller bort penger, bare så det er sagt). Han mener at ekskonas eiendeler ikke har noe med denne saken å gjøre.

Det har han helt rett i. 

Men i så fall lurer jeg på om det er mulig å skrive et testament eller lignende? Nå skal han og hans nye kone kjøpe en leilighet, og hun lurer på om det er smartest at hun alene betaler egenkapitalen. Vil barna hennes da være bedre sikret, eller vil alt uansett deles likt mellom alle barna, uavhengig av hvem som betalte egenkapitalen?

Testamente er lurt når det er mine og dine barn. Det må dokumenteres i ektepakt hvor egenkapitalen kom fra, og avtales hvordan dette skal fordeles ved et evt brudd eller dødsfall. 

Bør hun heller investere i oppussing av det gamle huset for å øke verdien når de en dag skal selge det? Alternativt kan de bruke huset som sikkerhet når de kjøper bolig nummer to, slik at de slipper å betale egenkapital. Da kan pengene i stedet plasseres på en aksjesparekonto, men dette vil samtidig føre til høyere gjeld og renter.

Oppussing øker ofte ikke verdien like mye som man betaler for oppussingen. For øvrig har ikke dette noe med selve arveproblematikken å gjøre, det er et rent økonomisk spørsmål mens de lever. 

Disse pengene kommer i stor grad fra studielånet hennes, som hun betaler ned. Det er ikke penger som bare finnes uten videre – hun har spart dem mens hun studerte og jobbet ved siden av.

Hvor pengene kommer fra før de giftet seg er ikke relevant. Jeg skjønner at «hun» (du?) mener du skal ha særbehandling her, men eiendeler du tok med deg inn i ekteskapet, kan du ta med deg ut igjen (men det må kunne dokumenteres). Det som er opparbeidet mens dere er gift, eier dere sammen. Studielånet er ditt alene. At du jobbet ved siden av studiene er ikke relevant. 

I tillegg tenker hun på hva som vil skje med investeringene dersom de en dag skulle skilles. Hun ønsker å sikre både seg selv og sine egne barn, selv om hun er glad i mannen sin.

Da skriver dere testamente. Hans barn skal behandles likt, uavhengig av hvem som er mor. Hvis han var «dum»/«snill» nok til å gi bort et halvt hus til de første barnas mor, er ikke det relevant nå. 

Anonymkode: 914d0...ccd

Svar i bold over. 
Og så tenker jeg at dere kanskje bør tenke dere nøye om før dere blander økonomien enda mer sammen, for her er det tydelig at noen (hun) har urealistiske forventninger og trenger å snakke med en advokat 

Anonymkode: 3d8a1...706

[AnonymBruker]

Både som datter (med ett søsken) og som trebarnsmor synes jeg ikke det er rettferdig - med mindre det er helt spesielle tilfeller som bør tas i betraktning. 

Anonymkode: 5ab64...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Den nye kona ønsker ikke at barna hans skal være arveløse. Hun mener at hans arv bør deles mellom to barn (et felles og hans førstefødte), mens hennes arv deles mellom hennes tre barn. Jeg kan ingenting om arveloven; det er nettopp grunnen til at jeg skrev her.

Anonymkode: 914d0...ccd

Nei, dette er ikke lov. Det er i praksis å gjøre de to eldste barna arveløse, for de har ikke mottatt noe arv fra faren. Det var deres mor som fikk en gave fra deres far. 
Bare slutt med dette. Alle fars fire barn vil i utgangspunktet arve likt, det er først hvis boet overstiger pliktdelsarven til hvert barn at et eller flere av barna kan få mer enn resten. 
Alternativet er å overføre alle verdiene til nykona mens begge lever, da er det ikke noe for hans barn å arve. Men det er meget risikabelt for ham, som kan kastes ut når som helst/få null ved et brudd. Og veldig urettferdig for hans særkullsbarn. 
Gå til advokat. Du trenger en realitetsorientering. 

Anonymkode: 3d8a1...706