Er det rettferdig at noen barn får mer arv enn andre?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om situasjonen?

Da han skilte seg fra sin eks, fikk hun beholde huset og fikk barnebidrag for to barn frem til de fylte 18 år. I tillegg får de bidrag så lenge de går på videregående skole.

Senere giftet han seg på nytt og fikk et felles barn med sin nye kone. Fra før hadde han også et voksent barn, noe som betyr at han totalt har fire barn. Den nye kona hadde to barn fra tidligere forhold, og sammen fikk de ett barn – altså seks barn til sammen.

De startet helt fra scratch, tok opp lån og kjøpte seg et hus. Den nye kona tenker at hans to første barn en dag vil arve moren sin, inkludert huset og hans tidligere andel av det. Han valgte den gangen å overlate det store huset til sin ekskone for at hun ikke skulle flytte med barna etter skilsmissen.

Her oppstår et dilemma: Den nye kona mener at hans to eldste barn allerede har fått sin del av arven. Hun ønsker å sikre at både hennes barn fra tidligere forhold og deres felles barn har noe å arve. Det er en stor forskjell på om arven skal deles på seks barn eller fire. Hun mener det vil være mest rettferdig at hans voksne barn fra tidligere forhold og deres felles barn arver hans andel, mens hennes tre barn (to fra tidligere og ett felles) arver hennes andel.

Hva er egentlig riktig i en slik situasjon?

Anonymkode: 914d0...ccd

[AnonymBruker]

Arveloven er vel ganske klar på det, pliktarven fra far vil gå til hans egne barn, altså 4 stk. 
Det nye barnet vil få arv fra både far og mor. 

Huset som han ga fra seg til sin eks (han beholdt ingen eierandel her?) vil da gå utelukkende til de to eldre barna som han fikk med sin eks. Spørs nok litt hvordan den overtagelsen gikk for seg juridisk, men hvis han ga fra seg huset, så vil det i praksis være som at han aldri eide huset, og kan ikke anses som arv fra far. 

Anonymkode: 4f679...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva tenker dere om situasjonen?

Da han skilte seg fra sin eks, fikk hun beholde huset og fikk barnebidrag for to barn frem til de fylte 18 år. I tillegg får de bidrag så lenge de går på videregående skole.

Senere giftet han seg på nytt og fikk et felles barn med sin nye kone. Fra før hadde han også et voksent barn, noe som betyr at han totalt har fire barn. Den nye kona hadde to barn fra tidligere forhold, og sammen fikk de ett barn – altså seks barn til sammen.

De startet helt fra scratch, tok opp lån og kjøpte seg et hus. Den nye kona tenker at hans to første barn en dag vil arve moren sin, inkludert huset og hans tidligere andel av det. Han valgte den gangen å overlate det store huset til sin ekskone for at hun ikke skulle flytte med barna etter skilsmissen.

Her oppstår et dilemma: Den nye kona mener at hans to eldste barn allerede har fått sin del av arven. Hun ønsker å sikre at både hennes barn fra tidligere forhold og deres felles barn har noe å arve. Det er en stor forskjell på om arven skal deles på seks barn eller fire. Hun mener det vil være mest rettferdig at hans voksne barn fra tidligere forhold og deres felles barn arver hans andel, mens hennes tre barn (to fra tidligere og ett felles) arver hennes andel.

Hva er egentlig riktig i en slik situasjon?

Anonymkode: 914d0...ccd

den nye kona, aka deg selv antar jeg? er på bærtur, og bør lære seg elementær arverett.

Anonymkode: b7428...461

[AnonymBruker]

Nykona er fullstendig på bærtur og arveloven gjelder (selvsagt).

Anonymkode: fba54...aab

[AnonymBruker]

Hvis han ga fra seg sin andel i det gamle huset til eksen, vil det i praksis være morsarven til de barna. Ikke farsarv. Han kan ikke avtale seg bort fra pliktdelsarven til alle sine fire barn. 
Men snakk med advokat, virker som at den nye kona trenger å realitetsorienteres litt. Når det er flere kull blir det gjerne forskjeller på hvor mye ungene arver, siden (eks-)partnerne som barna også arver fra har ulik økonomi. 

Anonymkode: 3d8a1...706

[AnonymBruker]

Står han fremdeles som eier eller deleier av det første huset, mens exkona bare bor der? Hvis han ikke står som eier på noen måte, så har det huset også 0 med videre arv å gjøre - det er HENNES hus, ikke hans.

Så det som inngår i mannens "dødsbo" er hans halvpart av det nye huset, og eventuelle penger han har på konto og løsøre han eier ellers. Og dette skal deles likt blant alle hans barn, med mindre noen av dem lar nye kona sitte i uskiftet bo.

At han har betalt bidrag til eldre barn har også ingenting å gjøre med arv, og han har ikke et "fremtidig bidragskrav" for de nye mindreårige barna som skal trekkes fra arven dersom han faller fra før de fyller 18 år heller. 

Anonymkode: 3a3d2...8a3

[AnonymBruker]

Med mine, dine, våre barn vil det alltid bli skjevt ved arv. Er de gift arver jo også kona mannen dersom han dør først. Og når hun da dør igjen så vil hennes barn arve henne inkl den delen hun arvet fra sin mann. Så sånn sett mister barna litt arv der. Eller omvendt om hun dør først.

 

Anonymkode: bfe30...c63

[Carrot]

den eneste måten er om den nye kona eier alt på særeie, gjør hun ikke det er det ikke noen annen måte enn å følge loven. Det skulle forresten bare mangle hvis de begge betaler at de begge eier, uavhengig av hva den nye kona mener.. 

[AnonymBruker]

Det er ikke noe dilemma her.
Far har fire barn som arver ham. Nykona får 1/4 av det han eier hvis han død først. De fire barna får 1/4 hver av de 3/4 som er igjen. Det forrige huset, barnebidrag og eks-kona har ingen ting med det å gjøre, langt mindre nykonas særkullsbarn. 
Hvis nykona dør først, arver far 1/4 av hennes eiendeler, og hennes barn 1/3 hver av de 3/4-delene som er igjen.
Særkullsbarna arver sin far og mor, fellesbarnet arver sin far og mor. De bør sette seg nøye inn i dette, med så mange barn involvert. 

Anonymkode: d6c9d...1c6

[AnonymBruker]

Man kan ikke regne huset inn her, det er jo gitt til mor, ikke til barna. 

Far har ingen råderett over det lenger, og kan ikke vite om verdien av dette huset går videre til barna eller ei. 

Kanskje selger mor huset og bruker pengene, det står hun helt fritt til. Eller gir det til noen andre.

Så det å anse det huset som en slags forskudd på arv, via mor, blir helt merkelig, all den tid mor kan gjøre akkurat hva hun vil med huset eller verdiene huset kan gi ved salg!

Anonymkode: 9ed32...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Arveloven er vel ganske klar på det, pliktarven fra far vil gå til hans egne barn, altså 4 stk. 
Det nye barnet vil få arv fra både far og mor. 

Huset som han ga fra seg til sin eks (han beholdt ingen eierandel her?) vil da gå utelukkende til de to eldre barna som han fikk med sin eks. Spørs nok litt hvordan den overtagelsen gikk for seg juridisk, men hvis han ga fra seg huset, så vil det i praksis være som at han aldri eide huset, og kan ikke anses som arv fra far. 

Anonymkode: 4f679...ee1

Han og hans nye kone er uenige. Han mener at ekskona hans fritt kan velge å selge huset, kjøpe seg en leilighet eller bruke pengene som hun vil (ikke at hun er typen som spiller bort penger, bare så det er sagt). Han mener at ekskonas eiendeler ikke har noe med denne saken å gjøre.

Men i så fall lurer jeg på om det er mulig å skrive et testament eller lignende? Nå skal han og hans nye kone kjøpe en leilighet, og hun lurer på om det er smartest at hun alene betaler egenkapitalen. Vil barna hennes da være bedre sikret, eller vil alt uansett deles likt mellom alle barna, uavhengig av hvem som betalte egenkapitalen?

Bør hun heller investere i oppussing av det gamle huset for å øke verdien når de en dag skal selge det? Alternativt kan de bruke huset som sikkerhet når de kjøper bolig nummer to, slik at de slipper å betale egenkapital. Da kan pengene i stedet plasseres på en aksjesparekonto, men dette vil samtidig føre til høyere gjeld og renter.

Disse pengene kommer i stor grad fra studielånet hennes, som hun betaler ned. Det er ikke penger som bare finnes uten videre – hun har spart dem mens hun studerte og jobbet ved siden av.

I tillegg tenker hun på hva som vil skje med investeringene dersom de en dag skulle skilles. Hun ønsker å sikre både seg selv og sine egne barn, selv om hun er glad i mannen sin.

Anonymkode: 914d0...ccd

[AnonymBruker]

Det huset til ekskona er ikke en del av denne ligninga. Det er bare å sette et kryss over det og glemme det.

Jeg forstår at nye kona synes at hennes barn er viktige, men dersom hun elsker og respekterer sin ektefelle så forstår hun at han synes at ALLE hans barn er like viktige. Hun vil dermed ikke forsøke å vri og vende på det slik at hun kan græbbe til seg mest mulig til sine barn.

Anonymkode: 06037...587

[fru Alving]

Hvis de skal kjøpe ny leilighet kan det lønne seg for henne å eie den alene. Hvis han går ned på det.

Arv og mine/ dine vil alltid være ulikt. Det er ikke sånn at det er mer rett eller feil at barna arver ulikt.

Det han har gitt til ekskona er ikke lenger hans. Hun kan i prinsippet rote bort alt så det ikke er noe igjen. Hans barn arver hans del og hennes arver hennes. De har og arverett etter hverandre og bør snakke med en advokat så de kan få hjelp.

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han og hans nye kone er uenige. Han mener at ekskona hans fritt kan velge å selge huset, kjøpe seg en leilighet eller bruke pengene som hun vil (ikke at hun er typen som spiller bort penger, bare så det er sagt). Han mener at ekskonas eiendeler ikke har noe med denne saken å gjøre.

Men i så fall lurer jeg på om det er mulig å skrive et testament eller lignende? Nå skal han og hans nye kone kjøpe en leilighet, og hun lurer på om det er smartest at hun alene betaler egenkapitalen. Vil barna hennes da være bedre sikret, eller vil alt uansett deles likt mellom alle barna, uavhengig av hvem som betalte egenkapitalen?

Bør hun heller investere i oppussing av det gamle huset for å øke verdien når de en dag skal selge det? Alternativt kan de bruke huset som sikkerhet når de kjøper bolig nummer to, slik at de slipper å betale egenkapital. Da kan pengene i stedet plasseres på en aksjesparekonto, men dette vil samtidig føre til høyere gjeld og renter.

Disse pengene kommer i stor grad fra studielånet hennes, som hun betaler ned. Det er ikke penger som bare finnes uten videre – hun har spart dem mens hun studerte og jobbet ved siden av.

I tillegg tenker hun på hva som vil skje med investeringene dersom de en dag skulle skilles. Hun ønsker å sikre både seg selv og sine egne barn, selv om hun er glad i mannen sin.

Anonymkode: 914d0...ccd

Her har han rett. Ekskona sin formue har ingenting med deres sak å gjøre. Det er det samme med nykona, hun har vel og en eks til sine særkullsbarn. De arver jo også han.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han og hans nye kone er uenige. Han mener at ekskona hans fritt kan velge å selge huset, kjøpe seg en leilighet eller bruke pengene som hun vil (ikke at hun er typen som spiller bort penger, bare så det er sagt). Han mener at ekskonas eiendeler ikke har noe med denne saken å gjøre.

Men i så fall lurer jeg på om det er mulig å skrive et testament eller lignende? Nå skal han og hans nye kone kjøpe en leilighet, og hun lurer på om det er smartest at hun alene betaler egenkapitalen. Vil barna hennes da være bedre sikret, eller vil alt uansett deles likt mellom alle barna, uavhengig av hvem som betalte egenkapitalen?

Bør hun heller investere i oppussing av det gamle huset for å øke verdien når de en dag skal selge det? Alternativt kan de bruke huset som sikkerhet når de kjøper bolig nummer to, slik at de slipper å betale egenkapital. Da kan pengene i stedet plasseres på en aksjesparekonto, men dette vil samtidig føre til høyere gjeld og renter.

Disse pengene kommer i stor grad fra studielånet hennes, som hun betaler ned. Det er ikke penger som bare finnes uten videre – hun har spart dem mens hun studerte og jobbet ved siden av.

I tillegg tenker hun på hva som vil skje med investeringene dersom de en dag skulle skilles. Hun ønsker å sikre både seg selv og sine egne barn, selv om hun er glad i mannen sin.

Anonymkode: 914d0...ccd

Han har rett, den nye kona feil. 
nei, han kan ikke skrive noe testamentet som tar fra barna fra første ekteskap pliktarven. Logisk nok? 
 

ja, den nye kona kan ha særeie på leiligheten hun/ de kjøper. Hvis den nye kona har råd til og kjøpe en ny leilighet alene som investering er det lurt for henne og hennes barn. 

Anonymkode: 50175...e46

[AnonymBruker]

Barna til den nye kona kommer sannsynligvis ikke til å arve noe som helst fra sin far, fordi han ikke har noen verdier som kan arves. Livsstilen hans tilsier at han lever, og alltid har levd, som om han ikke har noen barn. Derfor er den nye kona så bekymret for sine egne barn, spesielt de to eldste fra tidligere forhold. De har ingen andre å arve fra enn henne.

Anonymkode: 914d0...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hva tenker dere om situasjonen?

Da han skilte seg fra sin eks, fikk hun beholde huset og fikk barnebidrag for to barn frem til de fylte 18 år. I tillegg får de bidrag så lenge de går på videregående skole.

Senere giftet han seg på nytt og fikk et felles barn med sin nye kone. Fra før hadde han også et voksent barn, noe som betyr at han totalt har fire barn. Den nye kona hadde to barn fra tidligere forhold, og sammen fikk de ett barn – altså seks barn til sammen.

De startet helt fra scratch, tok opp lån og kjøpte seg et hus. Den nye kona tenker at hans to første barn en dag vil arve moren sin, inkludert huset og hans tidligere andel av det. Han valgte den gangen å overlate det store huset til sin ekskone for at hun ikke skulle flytte med barna etter skilsmissen.

Her oppstår et dilemma: Den nye kona mener at hans to eldste barn allerede har fått sin del av arven. Hun ønsker å sikre at både hennes barn fra tidligere forhold og deres felles barn har noe å arve. Det er en stor forskjell på om arven skal deles på seks barn eller fire. Hun mener det vil være mest rettferdig at hans voksne barn fra tidligere forhold og deres felles barn arver hans andel, mens hennes tre barn (to fra tidligere og ett felles) arver hennes andel.

Hva er egentlig riktig i en slik situasjon?

Anonymkode: 914d0...ccd

Her arvet ene søskenet bolig og jeg ikke noe. Har ikke kontakt idag verken med søskenet eller foreldre. Bryr meg ikke om penger, men den urettferdig og skeivfordelingen er helt bak mål og råttent gjort. Ville no prøvd å fordelt det mest mulig likt for alle så det blir rettferdig!

Anonymkode: f9a65...ca2

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barna til den nye kona kommer sannsynligvis ikke til å arve noe som helst fra sin far, fordi han ikke har noen verdier som kan arves. Livsstilen hans tilsier at han lever, og alltid har levd, som om han ikke har noen barn. Derfor er den nye kona så bekymret for sine egne barn, spesielt de to eldste fra tidligere forhold. De har ingen andre å arve fra enn henne.

Anonymkode: 914d0...ccd

Du det kan godt være. Nå er det sånn at arveloven er lik for alle. Denne nye kona har selv valgt denne faren til sine barn. Deretter har hun valgt å få nytt barn med en mann med tre fra før. Det tror jeg hun var klar over.

Vi er mange som har fått mindre arv fordi foreldrene ikke har etterlatt seg noe. Det er ikke sånn at arv er rettferdig som du sier i overskriften. Det er ulikt.

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her arvet ene søskenet bolig og jeg ikke noe. Har ikke kontakt idag verken med søskenet eller foreldre. Bryr meg ikke om penger, men den urettferdig og skeivfordelingen er helt bak mål og råttent gjort. Ville no prøvd å fordelt det mest mulig likt for alle så det blir rettferdig!

Anonymkode: f9a65...ca2

Mellom egne barn ja.

Men her er det en far med fire barn og en mor med tre.

[AnonymBruker]

Loven er ganske så klar. Han kan ikke gjøre sine barn arveløs. Enten alle får eller ingen får. Men slik er det når man går inn i et forhold med mine og dine og felles barn. Slik er det bare. 

Anonymkode: cd86f...201