Avlive hund gruer meg

[AnonymBruker]

Gruer meg helt sykt. Er det noe jeg burde huske både til avlivnings dagen og dagene før og etter? Har noen dager nå før hvor han får mye kos og oppmerksomhet. Hva ville du gjort eller hva har du gjort? Noe du angrer på? Vet Åssen avlivning funker pga min gamle hund men er like skummelt uansett. Er hjemme avlivning så dyrlegen kommer hjem her så han ikke skal bli redd

Anonymkode: b33d9...f3f

[AnonymBruker]

Hjemmeavliving høres veldig fint ut. Jeg synes avliving av hund er en rolig og fredelig affære. Mye kos og godbiter de siste dagene høres bra ut, like mye for din del som for hunden. Prøv å spar sorgen til etterpå, og lev som normalt. Angrer ikke på noe her, vi så at det var det beste for hunden, så da var det en grei avgjørelse og prosess. Jeg tror at en hund som får sovne stille inn i fanget til eieren, har en mye finere død enn de aller fleste mennesker. Håper det går greit med deg ❤️

Anonymkode: 51c04...d02

[AnonymBruker]

Skjem den bort så mye du kan, kos så mye du kan. Vondt blir det uansett. Men tenk på alt det fine dere har hatt sammen.

Anonymkode: 068d1...f1a

[Mardina]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Gruer meg helt sykt. Er det noe jeg burde huske både til avlivnings dagen og dagene før og etter? Har noen dager nå før hvor han får mye kos og oppmerksomhet. Hva ville du gjort eller hva har du gjort? Noe du angrer på? Vet Åssen avlivning funker pga min gamle hund men er like skummelt uansett. Er hjemme avlivning så dyrlegen kommer hjem her så han ikke skal bli redd

Anonymkode: b33d9...f3f

Skjønner at det er noe du gruer deg til ♥️ Jeg har selv en hund på snart 15, så jeg vet jeg snart står i samme situasjon 😥

Mitt råd er å bruke masse tid med hunden din. Gi masse kos og god mat de siste dagene ♥️ 

Hjemmeavlivling høres fint ut om man har en hund som er redd hos dyrlegen. 

Sender deg en klem ♥️

Endret 26. mars av Mardina

[AnonymBruker]

Skap minner med han nå de siste dagene, og skjem han bort så mye du kan. ❤️

Litt plumpt, men tenk over hva du vil gjøre med han etterpå, slik som begravelse, felles kremering eller kremering alene. Når dyrlegen kommer så er det greit å ha tenkt det ferdig. 

Vi hadde hjemmeavliving på en hund og hos dyrlegen på den andre (akutt). Begge ble begravet hjemme, men den som ble akutt avlivet hadde jeg ikke tenkt over hva han skulle begraves i.  Den første ble begravet i hvileposen sin (tur-seng) mens den andre "bare" ble tullet inn i fleecejakka mi. Godt å vite at han ligger i den, men det var upraktisk i forhold til håndtering.

Hvis det er ønske om å begrave hjemme, men det er frost i bakken, så tilbyr dyrlegen vår å oppbevare kroppen til det kan gjøres. Vet ikke om andre dyrleger gjør det.

Anonymkode: f4cbc...a09

[AnonymBruker]

Modig å velge hjemmeavlivning ❤️. Hadde følt hjemmet ble en gravplass, så selv hadde jeg ikke gjort det. Jeg liker litt avstand mellom liv og død. 

Du får ikke gjort noe galt, så ikke planlegg deg selv i stykker ❤️❤️❤️

Varme tanker i tiden fremover. 

Anonymkode: 82c98...075

[AnonymBruker]

Høres ut som det kommer til å bli en fin og verdig stund for dere, om enn ufattelig trist for deg.

Ta mest mulig bilder og film av voffen, uten at det skal overskygge kos og oppmerksomheten. Det er mulig at du vil oppfatte den siste tiden som litt tåkete, når du får det hele litt på avstand.

Har du vurdert avtrykk av poter og/eller snuten? Har fått tatovert de faktiske poteavtrykkene  fra mine. Etter kjært evigvarende minne for min del❤️

Kremasjon eller begravelse er greit å finne ut av før du står i det.

 

Styrkeklemmer sendes over til dere ❤️🐶❤️

Anonymkode: 25e3f...e4d

[AnonymBruker]

vi har valgt hjemmeavliving både til pus (fire år siden) og til hund (i år) og begge var mye roligere for dyret enn å dra til veterinæren, og det var absolutt ikke noen følelse av "gravsted" i etterkant ❤️ tvert imot var det potensielt det beste valget man kan ta fordi dyret slipper stresset - de VET at de er hos veterinær og besøkene der er sjelden slik at de er positive for dyret. 

Anonymkode: fda98...27c

[Million]

Jeg avlivet min gamle hund i 2023, da var hun 12,5 år gammel og mye syk. Forsøkte å ta bilder av henne og filme litt siste dagen, men det ble bare trist, for hele hunden lyste av at hun hadde sånne smerter, med bakoverslåtte ører og senket hode og krummet rygg osv. Ikke noe koselige minner å ha, for man ser at hun har det vondt.

Så ta bilder og videosnutter mens hunden har en god dag er mitt råd, ikke når den føler seg virkelig dårlig.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg måtte gjøre det samme med min bestevenn tidligere i år og er så glad og taknemmelig for at jeg kunne få det gjort hjemme. Det er selvfølgelig ikke mindre trist eller vondt, men det at han fikk sovne inn hjemme i senga si i sofaen var det beste alternativet uten tvil og han fortjente så veldig å få en rolig og fin avslutning på livet. Han ga så mye i så mange år og er dypt savnet hver eneste dag.

Kos, ros, oppmerksomhet og ellers ganske normale dager er det viktigste for hunden. Ikke gi så mye godis at det blir magevondt på slutten bare. Jeg ga min en bit sjokolade helt rett før dyrlegen satte sprøyta. Alle hunder fortjener å ha smakt sjokolade før de drar❤️

Ta bilder nå de siste dagene, kanskje poteavtrykk eller snuteavtrykk også, det er fint å ha noe slikt å holde i etterpå.

Anonymkode: a2eb2...e9a

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare noen timer på meg. Han var en eldre hund. Dagen før så synes jeg har var litt endret. Så jeg tenkte jeg skulle se an natten. Han lå i senga til mitt barn som var nesten voksen da. Når vi våkna så orket han ikke å gå ut for å tissen en gang. Jeg jeg forstod med en gang at her må jeg kanskje avlive. Ringte til dyrlegen og sa hva jeg trudde. Vi fikk komme med en gang. Hun sa han hadde lyder på hjertet som har forverret seg mye siden han var inne sist. Ca et år før. Jeg spurte om det var noe vi kunne gjøre. Ja hun kunne starte en omfattende behandling. Men det var ikke snakk om at jeg fikk flere år med han. Så vi ble enig om at det beste var å avlive. Jeg prøvde å få tak i resten av familien men mannen min var langt unna. Men han så det dagen før at at det var slutten. Så han hadde sagt hadet da. Jeg og to ungene var med han under hele avlivingen. Han lå i fanget mitt med kose pleddet sitt. Så jeg håper han følte seg elsket. Jeg kjørte han selv til krematoriet. Dagen etter så var han tilbake til oss i urnen. jeg går ikke rundt og tenker på hva jeg har skulla gjort. Men kanskje å gi han mat som var det beste han viste før han døde. Men det skjedde så fort at han tenkte ikke på slik. Man bare kosa mye med han og skrek. 

Anonymkode: 352ff...e69

[AnonymBruker]

Måtte avlive min hund akutt. Det var helt forferdelig og grusomt. Kjørte avgårde med han i hu og hast. Var ingen vits å drøye for vår del. Han var terminal 💔

En verdig død fikk han. 

Gjør det som føles riktig for deg, og skjem hunden din bort etter alle kunstens regler. 

Anonymkode: b3706...554

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høres ut som det kommer til å bli en fin og verdig stund for dere, om enn ufattelig trist for deg.

Ta mest mulig bilder og film av voffen, uten at det skal overskygge kos og oppmerksomheten. Det er mulig at du vil oppfatte den siste tiden som litt tåkete, når du får det hele litt på avstand.

Har du vurdert avtrykk av poter og/eller snuten? Har fått tatovert de faktiske poteavtrykkene  fra mine. Etter kjært evigvarende minne for min del❤️

Kremasjon eller begravelse er greit å finne ut av før du står i det.

 

Styrkeklemmer sendes over til dere ❤️🐶❤️

Anonymkode: 25e3f...e4d

Ja jeg har vurdert det men vet ikke hva jeg trenger til det. Hva brukte du? Utrolig trist ❤️ 

Anonymkode: b33d9...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde bare noen timer på meg. Han var en eldre hund. Dagen før så synes jeg har var litt endret. Så jeg tenkte jeg skulle se an natten. Han lå i senga til mitt barn som var nesten voksen da. Når vi våkna så orket han ikke å gå ut for å tissen en gang. Jeg jeg forstod med en gang at her må jeg kanskje avlive. Ringte til dyrlegen og sa hva jeg trudde. Vi fikk komme med en gang. Hun sa han hadde lyder på hjertet som har forverret seg mye siden han var inne sist. Ca et år før. Jeg spurte om det var noe vi kunne gjøre. Ja hun kunne starte en omfattende behandling. Men det var ikke snakk om at jeg fikk flere år med han. Så vi ble enig om at det beste var å avlive. Jeg prøvde å få tak i resten av familien men mannen min var langt unna. Men han så det dagen før at at det var slutten. Så han hadde sagt hadet da. Jeg og to ungene var med han under hele avlivingen. Han lå i fanget mitt med kose pleddet sitt. Så jeg håper han følte seg elsket. Jeg kjørte han selv til krematoriet. Dagen etter så var han tilbake til oss i urnen. jeg går ikke rundt og tenker på hva jeg har skulla gjort. Men kanskje å gi han mat som var det beste han viste før han døde. Men det skjedde så fort at han tenkte ikke på slik. Man bare kosa mye med han og skrek. 

Anonymkode: 352ff...e69

Min også er hjertesyk det er det og bivirkningene til medesinene som gjør så han ikke får ett kvalitetsliv eller verdig hundeliv som gjør så han avlives nå.. ingen smerter har han heldigvis men han har det ikke greit med og ikke kunne på tur eller at han tisser seg ut… han har hatt hele livet fult opp med langturer hver dag , sykkelturer , stall og masse besøk men har nå ikke kunne gå annet en kort spaser tur rundt huset i snart ett år og maser så fint etter skogen hverdag 😭 får så vondt av han når han ser så knust ut når han tisser på seg eller har så lyst og bort til folk og dyr eller på tur og ikke kan…. Har prøvd og tilrettelegge alt men han er skapt til og herje og bruke seg… han blir også urolig når han får hjertebank

Anonymkode: b33d9...f3f

[AnonymBruker]

Jeg har en hund med kreft. Det er en svulst som vokser, hunden har nådd gjennomsnittlig levealder og veterinær mener at operasjon ikke vil gi hunden flere år, kanskje tvert imot mer smerte og plager pga behandling. Jeg er sterkt knyttet til hunden og gjør hele tiden vurderinger om hvordan hun har det. Veterinær sier at kreften ikke gjør vondt og at hun kan leve fint med den en stund, kanskje opptil noen år. Jeg greier ikke kose meg sammen med henne, gråter innvendig og om hun har en dag hun sover mye eller ikke vil spise så er det helt krise. Min mann har et litt annet syn på det, han har daglig leke og herjestund med leke og mener hun er som hun alltid har vært. Jeg har tenkt mye på selve avlivningen og kan ikke se for meg at jeg greier å ta turen til dyrelegen. Kanskje jeg ser litt annerledes på det den dagen jeg faktisk er nødt?

Anonymkode: cce3b...360

[AnonymBruker]

Huff, så vondt 💗

Mistet min for 10 år siden og nå er nestemann begynt å bli gammel, så man gjør seg jo noen tanker. Jeg var arbeidsledig i 6 mnd før den siste døde. Dette var en sjeldent nydelig vår og sommer, så vi var ute hele dagene. Hun var arbeidsleder mens jeg malte huset og stelte i hagen, hun var følgesvenn når jeg passet nevø og trillet tur i vogn, hun var turkamerat flere timer alle dager vi ikke hadde andre avtaler og hun var min kompis hele dager ved sjøen. Gikk da til områder i skogen hvor jeg kunne sitte med en bok mens hun løp rundt og stemplet inn til meg når hun ville ha kos og slappe av. Den sommeren er mitt fineste minne, fordi jeg fikk all den tiden med henne, gjorde alt vi bare drømmer om i travle hverdager. Mitt eneste råd er å nyte dagene med å gjøre alt det beste din hund vet, det vil du sette umåtelig pris på senere, når du mimrer 💗

Anonymkode: 16029...2d7