Sliten men har lyst på tredje barnet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Gå for 3! Det er det beste vi har gjort, å ikke høre på alle negative folk. Du angrer om du ikke får nr 3 når du har et sterkt ønske. Det gjorde familien vår komplett😊

Anonymkode: 2f1a2...bae

Selv om man allerede er sliten med to? Det synes jeg man bør tenke nøye igjennom isåfall. Om man blir veldig sliten er det vanskelig å følge opp barna. 

Anonymkode: 144b8...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi jeg synes gledene med ungene oppveier for det som er slitsomt. Og fordi jeg tenker at de får glede av hverandre og vi får glede av flokken vår. Og prøver å tenke litt forbi de mest intense småbarnsårene og se mer mot hvor gøy det er å være sammen med dem når de begynner å bli 4-5 år og oppover og får egne personligheter.

Anonymkode: 3958a...fce

Da kommer det an på hva du mener med sliten. De fleste småbarnsforeldre er vel slitne. Men hvis du er mer enn normalt sliten så må du tenke på om det tredje barnet vil rase lasset for deg. Er minst av flere søsken selv. Mine foreldre ville ha mange barn, men det ble for slitsomt for dem. Er bare derfor jeg nevner det, ikke for å være negativ. Koselig med tre barn absolutt.

Anonymkode: 144b8...f04

[Cezanne]

vi har tre, og det er helt fantastisk å få en liten baby når du har vært gjennom det to ganger før. Bare kos. Vi har fortsatt permisjon og har ikke fått prøvd oss på hverdag ennå. Men sliten blir man jo uansett tenker jeg. Vi kommer til å jobbe litt redusert for å få det til å gå rundt (og likevel ha kapasitet til husarbeid og trening). 

 

Hvis man har en ide om at livet ikke skal være slitsomt og tungt, tror jeg man blir skuffet uansett hvordan man legger opp livet. Livet er til for å leves, og slitenhet og uro er noe som følger med uansett. I likhet med glede, latter og kos, som det også blir veldig mye av når man har tre barn. 

[AnonymBruker]

Begynte å angre på at jeg ikke stod på mitt og fikk nummer tre da ungene ble 5-6 år gamle, og angrer også nå 20 år senere.

Selvfølgelig kan jeg ikke med sikkerhet si at det ikke ville ha blitt for tøft med tre, men det visste jeg ikke med nummer 1 og 2 heller, og da valgte jeg jo å bare hoppe i det og få de. 

Anonymkode: 6bcd7...164

[AnonymBruker]

Vi har tre barn. De to andre var 7 og 4 da minste ble født. Vi fikk ikke hjelp av besteforeldre eller noen andre. Jeg jobbet mindre for å få hverdagen til å gå opp. Så jobbet jeg i helsevesenet og valgte selv hvilke vakter jeg skulle jobbe. Ble mye helg og kveldsvakter for å få hverdagen til å gå opp. 
 

Vi har fornøyde, harmoniske «barn» (eldste har blitt voksen). Jeg er helt sikker på at de er sånn fordi vi har investert mye i deres barndom. Vi har funnet på mye sammen, alltid vært tilstede, reist på ferier sammen etc. vi hadde økonomisk mulighet til det, noe ikke alle har selvfølgelig. 
 

Men ja, det er slitsomt med 3. jeg synes overgangen fra 2 til 3 var stor. Mye større enn fra 1 til 2.

Som flere sier, det er mye å følge opp og verden vi lever i stiller mange krav. Tenk godt over om dere orker og har mulighet til å oppdra et barn til.

Anonymkode: 5da92...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da kommer det an på hva du mener med sliten. De fleste småbarnsforeldre er vel slitne. Men hvis du er mer enn normalt sliten så må du tenke på om det tredje barnet vil rase lasset for deg. Er minst av flere søsken selv. Mine foreldre ville ha mange barn, men det ble for slitsomt for dem. Er bare derfor jeg nevner det, ikke for å være negativ. Koselig med tre barn absolutt.

Anonymkode: 144b8...f04

Kjedelig å høre at det ble for mye for dem, men håper jo selvfølgelig at det skal bli givende selv om det også er krevende 

Cezanne skrev (11 minutter siden):

vi har tre, og det er helt fantastisk å få en liten baby når du har vært gjennom det to ganger før. Bare kos. Vi har fortsatt permisjon og har ikke fått prøvd oss på hverdag ennå. Men sliten blir man jo uansett tenker jeg. Vi kommer til å jobbe litt redusert for å få det til å gå rundt (og likevel ha kapasitet til husarbeid og trening). 

 

Hvis man har en ide om at livet ikke skal være slitsomt og tungt, tror jeg man blir skuffet uansett hvordan man legger opp livet. Livet er til for å leves, og slitenhet og uro er noe som følger med uansett. I likhet med glede, latter og kos, som det også blir veldig mye av når man har tre barn. 

Godt poeng, jeg har en realistisk innstilling til det hele men greit med ulike innspill likevel 😊

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Begynte å angre på at jeg ikke stod på mitt og fikk nummer tre da ungene ble 5-6 år gamle, og angrer også nå 20 år senere.

Selvfølgelig kan jeg ikke med sikkerhet si at det ikke ville ha blitt for tøft med tre, men det visste jeg ikke med nummer 1 og 2 heller, og da valgte jeg jo å bare hoppe i det og få de. 

Anonymkode: 6bcd7...164

Det forstår jeg. Synes det er greit å høre andres opplevelser også i denne typen tilfeller. Redd for å savne nr 3..

Anonymkode: 3958a...fce

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 10.28):

Jeg har en ettåring og en femåring, og selv om jeg er sliten etter en lang vinter med mye sykdom og travle dager så lengter jeg etter én til (har alltid hatt lyst på 3 men tenkte 2 skulle "holde")... leser på forum og ser mange skriver at tre barn er for mye uten en haug med besteforeldre og alt mulig rart.

Er det virkelig slik?

 

Jeg synes det er så fint som sitatet sier noe a la "tenk på hvem du vil ha rundt bordet om ti (?) år, ikke fokuser hvor slitsomme småbarnsårene er" og det ser jeg mye poenget i.

Anonymkode: 3958a...fce

Vent  år til minsten er 4-5 år eldre enn lillesøsken. Det er vesentlig enklere med større eldre søsken og en baby.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har tre barn. De to andre var 7 og 4 da minste ble født. Vi fikk ikke hjelp av besteforeldre eller noen andre. Jeg jobbet mindre for å få hverdagen til å gå opp. Så jobbet jeg i helsevesenet og valgte selv hvilke vakter jeg skulle jobbe. Ble mye helg og kveldsvakter for å få hverdagen til å gå opp. 
 

Vi har fornøyde, harmoniske «barn» (eldste har blitt voksen). Jeg er helt sikker på at de er sånn fordi vi har investert mye i deres barndom. Vi har funnet på mye sammen, alltid vært tilstede, reist på ferier sammen etc. vi hadde økonomisk mulighet til det, noe ikke alle har selvfølgelig. 
 

Men ja, det er slitsomt med 3. jeg synes overgangen fra 2 til 3 var stor. Mye større enn fra 1 til 2.

Som flere sier, det er mye å følge opp og verden vi lever i stiller mange krav. Tenk godt over om dere orker og har mulighet til å oppdra et barn til.

Anonymkode: 5da92...85a

Tusen takk for innspillet. Ville du ha stoppet på to (selv om en aldri ville vært uten et barn en har) om du kunne valgt igjen?

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 12.33):

Logistikken går opp enn så lenge hos oss med 3 barn, uten hjelp fra besteforeldre osv. Men hadde jeg valgt om igjen hadde jeg ikke fått det tredje barnet. Misforstå meg rett: kunne ikke tenkt meg å ikke hatt barnet, men fy søren så mye mer arbeid, følelsen av å aldri strekke til, være i undertall som voksne. DET var helt enormt mye verre enn jeg så for meg det skulle være. Jeg håper det går seg mer til etterhvert da minste fortsatt er under året. 
for oss så har ikke minste bare glidd inn i flokken. De andre barna er 4 og 5 år, og de krever noe helt annet enn babyen. 
 

men den følelsen av å aldri strekke til er absolutt den verste

Anonymkode: b336d...d5c

med så små barn, så er det ingen logistikk å snakke om. Da er det til og fra barnehagen som gjelder.. 
 

 

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 12.53):

Nei, synes ikke det er problematisk med aktiviteter egentlig. Klart man må begrense litt, både pga økonomi og logistikk. Men vi samkjører mye med barnas venner. Og unngår aktiviteter der det er opplegg i helgene, fordi både vi og barna liker å ha helgene fri til egne ting. Vi liker å ha fritid, og jeg tror det er sunt for barna å ikke gå på så mye organiserte aktiviteter. Eldste på 12 har tre ting nå, og det er egentlig litt mye. Men hun har heldigvis sagt at hun vil slutte på den ene etter sommerferien. 

Vi har aldri hatt mye barnepass og synes ikke det er et stort behov heller. Men vi har folk som kan stille opp om det er noe spesielt.

Anonymkode: 9a6bf...dd6

så dere begrenser barnas mulighet til å delta på aktiviteter som kan foregå i helgen - da er det ikke mange aktiviteter igjen for barna å velge i. 
 

 

Anononyma skrev (21 timer siden):

Selvfølgelig, men det må da holde å velge 1 aktivitet? Det er også karakter og styrke i å ta et valg og stå i det. Om barnet går på fotball og ikke liker det kan man heller diskutere å bytte til tennis, men jeg er ingen tilhenger av å sende barn avgjorde på all verdens aktiviteter hver eneste kveld av uka og kamper hver helg på bekostning av familiero - hvilket jeg også anser som en viktig verdi.

Jeg sa aldri at barn ikke bør få oppleve mestring og glede i form av organisert aktivitet, men at de ikke trenger å ha 4 ulike.

Selvsagt holder det å velge en aktivitet? ( det kan bli både dyrt nok, og ta nok tid det. Akkurat betalt del en av kontigenten for våre to ungdommer, tror det kom på ca 9000kr. Pluss selvsagt nye hallsko (1600kr per par), joggesko (2000kr), lagets treningsdress, og shorts (1800kr per unge, men for oss har ikke de utgiftene noe å si uansett, men absolutt noe man bør ta med i regnskapet ). 
Men de er ikke gamle før det er treninger både tre og fire ganger per uke, pluss kamper/cuper etc. 

Vi «sender» ikke ungdommene våre på aktiviteter, de velger selv å delta. Og det er faktisk verdt å ofre både familiero og helger, når man ser barna/ungdommen oppleve samhold, mestring og glede sammen med lagvenner.

Anonymkode: a1958...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Selv om man allerede er sliten med to? Det synes jeg man bør tenke nøye igjennom isåfall. Om man blir veldig sliten er det vanskelig å følge opp barna. 

Anonymkode: 144b8...f04

Jeg kunne være sliten med min første. Ble gravid med nummer to da første var et halvt år, og kunne ikke forstå hvor de med flere barn fikk energien fra.

Nå har vi to, og jeg er ikke mer sliten, vil jeg si. Hvis samboeren min tar med det ene barnet et sted og jeg er alene med den andre føles det som å ha null barn, det føles så enkelt ut. Kan ikke lenger skjønne at jeg kunne være sliten med bare ett barn.

Altså, man tilpasser seg, og den største omveltningen er jo å gå fra null barn og full frihet til å få det første barnet og merke hvordan man må prioritere annerledes. Det er hvert fall min erfaring.

 

Anonymkode: fe07b...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kunne være sliten med min første. Ble gravid med nummer to da første var et halvt år, og kunne ikke forstå hvor de med flere barn fikk energien fra.

Nå har vi to, og jeg er ikke mer sliten, vil jeg si. Hvis samboeren min tar med det ene barnet et sted og jeg er alene med den andre føles det som å ha null barn, det føles så enkelt ut. Kan ikke lenger skjønne at jeg kunne være sliten med bare ett barn.

Altså, man tilpasser seg, og den største omveltningen er jo å gå fra null barn og full frihet til å få det første barnet og merke hvordan man må prioritere annerledes. Det er hvert fall min erfaring.

 

Anonymkode: fe07b...3f6

Her er jeg faktisk enig, hvis nr 1 er på besøk med venner e.l. slik at jeg bare har en hjemme, lurer jeg på hva de med ett barn synes er travelt, det blir jo så stille og rolig hjemme.. så kan hende det ikke hadde blitt så ille med en til.

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

Mange av innleggene her bekrefter det jeg syns jeg ser mye rundt meg - foreldre med ett eller to barn gjør ikke annet enn å klage på hvor travelt de har det og hvor krevende det er å følge opp barna, vi med 3+ barn tar på oss alle verv, er trenere og lagledere, sitter i FAU år etter år, de med færre barn har nemlig ikke tid. 

Det tredje barnet er det enkleste, hen sklir bare inn i det som er et etablert familieliv. De er med på slep på alt søsknene gjør. Når du har flere enn to barn får du barn som lærer at verden ikke dreier seg rundt de, men at alle må bidra. 

Anonymkode: 73d40...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2025 den 10.40):

så dere begrenser barnas mulighet til å delta på aktiviteter som kan foregå i helgen - da er det ikke mange aktiviteter igjen for barna å velge i. 
 

 

Anonymkode: a1958...f44

Hverken vi eller barna har noen interesse for organisert idrett. De lærer å spille instrument og går på dans/kor. Der er det aldri opplegg i helgene utenom ved forestillinger. 

Helgene bruker vi til felles prosjekter, treffer venner og familie. Føler ikke akkurat at vi går glipp av noe.

Man velger selv å legge opp familielivet sitt slik man ønsker, det er ikke gitt at man må bruke helger og ettermiddager på cuper og organiserte aktiviteter bare fordi man har barn.

Anonymkode: 9a6bf...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 12.21):

Vi har fire og opplever det som relativt smertefritt. Stor spredning da, da de er 10, 8, 6 og 1. De har engasjerte besteforeldre på begge sider, men vi har ikke behov for mye hjelp i hverdagen. De er mye sammen med barnebarna, både enkeltvis og samlet, men det er fordi de ønsker det. Hender jo selvfølgelig at noen må «være med på lasset» til treninger osv. men det tenker jeg at de ikke tar skade av. Største utfordringen var å finne stor nok bil. 
Skal sies at jeg er lærer, og vi slipper dermed unna stresset med å finne barnepass i ferier. 

Anonymkode: 9a98f...e72

Hvilken bil har dere, om jeg får spørre?

Anonymkode: 624f8...580

[AnonymBruker]

Om dere begge ønsker det så bør dere jo prøve å få nr 3, ellers vil dere angre i ettertid

Regner med dere har tenkt på både positive og negative sider med å få ett til

Min erfaring er de med 3 tette barn er utrolig flink til å få det til å gå rundt. Men husk på at man skal være der for 3 barn på ulike stadier. Ikke tilfeldig at man sier skiten i midten

 

Anonymkode: fd07c...436

[AnonymBruker]

Nummer 3 her var ikke planlagt. De største var akkurat begynt å bli mer selvstendige, og jeg følte det var litt av et tilbakeslag. Nå er minste 2,5 og er en veldig grei person å ha med å gjøre. Tilbakeslaget varte kortere enn ventet og jeg er veldig glad for at det finnes tre i verden som jeg er mamma til. (Selv om vi fortsatt ganske ofte er uutholdelig slitne.)

Anonymkode: 49fbe...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 10.28):

Jeg har en ettåring og en femåring, og selv om jeg er sliten etter en lang vinter med mye sykdom og travle dager så lengter jeg etter én til (har alltid hatt lyst på 3 men tenkte 2 skulle "holde")... leser på forum og ser mange skriver at tre barn er for mye uten en haug med besteforeldre og alt mulig rart.

Er det virkelig slik?

 

Jeg synes det er så fint som sitatet sier noe a la "tenk på hvem du vil ha rundt bordet om ti (?) år, ikke fokuser hvor slitsomme småbarnsårene er" og det ser jeg mye poenget i.

Anonymkode: 3958a...fce

Du er sliten med to, men du ønsker en til, er vel bare du og mannen som kan bestemme det.

Anonymkode: 59c79...760

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Dess flere barn en har, dess mer slitne er foreldrene. Hvis du er sliten med to barn, blir det ikke bedre etter et tredje barn. Dere på tenke på hva slags kapasitet dere har.
Hvor mange fritidsaktiviteter er det innafor å holde på med, både for deres egen del og barna. Har dere besteforeldre i nærheten? 
Har dere kapasitet til å få enda et barn med take på økonomien? Med tanke på bopel? 
Mange ting å vurdere her. 

 

Anonymkode: 04b11...80d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer litt an på hvor dere bor og hvordan dere jobber, samt hvor stor kapasitet dere har til å følge opp barna på aktiviteter, skole og med venner feks. 

Vi har bare to, og jeg syns det er helt på grensen av hva vi får til nå som begge barna går på fritidsaktiviteter og fremdeles er så små at de følges dit. Eldste går to dager på fotball, og snart starter kamper en dag i uken nesten i tillegg til noen helgecuper. Yngste har fotball og turn, med kamper på ukedagene fra slutten av april, og cuper og stevner i noen helger. I tillegg kommer dugnader til begge to noen ganger i året. Vi er selvfølgelig med på alt, og tar med oss andres barn til treninger og kamper osv. Man sender ikke ungene alene på cup liksom.

Så er det foreldremøter på skole og fritidsaktiviteter. Man må også stille opp i FAU og/eller klassekontakt. Lekser må vi også sitte med for dem begge hver dag.

Jeg tenker at det er ikke bare bare å si at barna ikke skal få være med på aktiviteter dersom det er vanlig der dere bor, og da forventes det faktisk at dere stiller opp for egne og andres barn. Veldig ofte er det familier med (for) mange barn som ikke stiller på dugnader og sjelden bidrar på skolearrangementer og fritidsaktiviteter. Man bør ikke legge opp til at andre skal måtte ta med seg deres barn fordi dere har for mye å styre med. Har man ikke ork, tid eller økonomi stopper man på to barn slik at man har mulighet til å følge opp disse på en skikkelig måte.

Anonymkode: 16f50...8fd