Sliten men har lyst på tredje barnet

[AnonymBruker]

Jeg har en ettåring og en femåring, og selv om jeg er sliten etter en lang vinter med mye sykdom og travle dager så lengter jeg etter én til (har alltid hatt lyst på 3 men tenkte 2 skulle "holde")... leser på forum og ser mange skriver at tre barn er for mye uten en haug med besteforeldre og alt mulig rart.

Er det virkelig slik?

 

Jeg synes det er så fint som sitatet sier noe a la "tenk på hvem du vil ha rundt bordet om ti (?) år, ikke fokuser hvor slitsomme småbarnsårene er" og det ser jeg mye poenget i.

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

Det virker helt ærlig slitsomt. Min søster har tre barn og de er avhengig av hjelp fra besteforeldre for å få hverdagen til å gå rundt. Hadde et vennepar som fikk tre barn, og vi har mistet helt kontakt etter tredjemann kom.

Og så har vi et nabopar som såvidt har hodet over vann. Ungene er et mareritt, de har hatt veiledning og kursing for å håndtere barna.

Så nei, jeg ville ALDRI turt å gå for tre barn.

Anonymkode: 009b8...92e

[AprilLudgate]

Snu spørsmålet:

»Vil et barn nr 1 eller flere ha det godt hos oss». 
 

Veldig få spør seg selv om BARNAS beste. 

[AnonymBruker]

Tenk på oppfølging på skole og fritidsaktiviteter i mange år. Tre barn med en aktivitet hver blir mye på kvelder og ettermiddager. Man kan selvfølgelig bestemme at de ikke får delta på noen ting, men det syns jeg høres litt feil ut.

Anonymkode: c1e65...7dd

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Ser absolutt at det vil ha en effekt å være færre voksne enn barn når en i tillegg har lite hjelp rundt seg. Men det er fortsatt noe jeg har lyst til, og femåringen vil veldig gjerne ha flere søsken 😂

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

Vi har et vennepar som har tre barn, og de får mye hjelp av besteforeldre for å få hverdagen til å gå rundt. De sier selv at de alltid føler de har et sett hender for lite for å håndtere tre barn. Har dere nettverk rundt som kan stille opp? 

Anonymkode: 73fa2...9af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har et vennepar som har tre barn, og de får mye hjelp av besteforeldre for å få hverdagen til å gå rundt. De sier selv at de alltid føler de har et sett hender for lite for å håndtere tre barn. Har dere nettverk rundt som kan stille opp? 

Anonymkode: 73fa2...9af

Nei. Det har vi ikke, men det har vi ikke hatt med to heller.. Er forskjellen SÅ stor at en bør virkelig avstå fra et barn til pga dette?

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med to brødre og min mor var alenemor. Gikk helt fint det. Vi var mest hos venner og mamma klarte å klaffe fritidsaktivitetene våre på enten samme dager eller så ble alle med. Vi hadde ingen besteforeldre. Er glad for at jeg fikk vokse opp med to søsken. Virker sykt ensomt å bare ha en søsken. 

Anonymkode: bd4d2...dd7

[AnonymBruker]

Og når folk snakker om barnas beste så tror jeg egentlig at barn har godt av flere søsken for da er det flere å se opp til. Skjønner ikke at det er så høye standarder og kriterier på å være foreldre i dag. Virker som at foreldre har haukeblikk over ungene sine. Jeg vokste nesten opp i iPad generasjonen men slapp det siden jeg hadde søsken å leke med. 

Anonymkode: bd4d2...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vokste opp med to brødre og min mor var alenemor. Gikk helt fint det. Vi var mest hos venner og mamma klarte å klaffe fritidsaktivitetene våre på enten samme dager eller så ble alle med. Vi hadde ingen besteforeldre. Er glad for at jeg fikk vokse opp med to søsken. Virker sykt ensomt å bare ha en søsken. 

Anonymkode: bd4d2...dd7

Men det er heldigvis ikke "sykt ensomt" å være "bare" to søsken 💕

Anonymkode: 36f1b...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og når folk snakker om barnas beste så tror jeg egentlig at barn har godt av flere søsken for da er det flere å se opp til. Skjønner ikke at det er så høye standarder og kriterier på å være foreldre i dag. Virker som at foreldre har haukeblikk over ungene sine. Jeg vokste nesten opp i iPad generasjonen men slapp det siden jeg hadde søsken å leke med. 

Anonymkode: bd4d2...dd7

Her er jeg enig, for selvfølgelig blir det tøft hvis vi skal ha 3 aktiviteter på hvert barn og konstant jag etter at noe skal skje, men jeg forstår ikke hvorfor folk mener at man må ha så stort nettverk for å oppdra 3 barn? Den største er jo veldig selvstendig før neste kommer i vårt tilfelle i så fall, og siden barnet ønsker flere søsken så kan det jo fremstå som at barnet selv synes det har det bra selv om vi må dele på både tid og ressurser mellom de to vi har til nå..

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

Vent til yngste barnet er 2-3 år og se hva du føler da. Da vil dere ha hodet mer iver vannet med tanke på sykdom og søvn og sånn. 

For min del var barn nummer tre (født 3.5 år etter nr 2) helt uproblematisk. Barnet skled liksom bare inn i familiens liv og rutiner. Vi har heller ikke noe hjelp av besteforeldre i hverdagen, mennhar overnatting hos familie noen ganger i helgene. Men da kun ett barn av gangen. Det vi derimot merket var at det var et helt annet liv med litt eldre barn som var mer selvstendige når vi hadde en baby. De begynte også å besøke venner på ettermiddagen og var på overnattinger.

Nå er alle tre skolebarn og har det velig fint sammen. Ja, det er krangling og masing til tider. Noen ganger blir det kaotisk i huset uten at vi får ryddet så mye. Men jeg synes det er verdt det. Tre søsken har flere å spille på og det er fint p se at de har ulikt forhold til hverandre.

Anonymkode: 9a6bf...dd6

[Anononyma]

Har hørt begge deler. For noen familier er det barn nr 3 som gjør at hele familielogistikken rakner, for andre sklir bare barn nr 3 rett inn i flokken.

Tror det viktigste er at dere tenker på hva som er viktig for dere og hvilke prioriteringer dere ønsker å gjøre for deres barn. Personlig tenker jeg at barn ikke har behov for å gå på håndball, fotball, basket og tennis. Jeg tror de får mer ut av å ha flere søsken. Men, det koster å stå i mot aktivitetspresset for både store og små.

Vent et år til til yngste nærmer seg 2 og ta en fot i bakken da 😊

[AnonymBruker]

Småbarnsperioden er slitsom, men ikke like tidkrevende som større barn. Om 10 år har jeg myndige barn rundt bordet, men det er nå det er mye oppfølging. Og mengden oppfølging er relativt lik hele barneskolen i hvert fall. 

Før man har prøvd lekser, treninger og annen oppfølging med 2 hadde jeg aldri vurdert tre. 

Flere barn krever sikkert foreldre som klarer å gi faen i mye. Jeg kan kjenne på stress fordi jeg ofte føler meg på etterskudd. Å være styremedlem i idrettslaget kan velte hele lasset. 

Anonymkode: 4b535...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vent til yngste barnet er 2-3 år og se hva du føler da. Da vil dere ha hodet mer iver vannet med tanke på sykdom og søvn og sånn. 

For min del var barn nummer tre (født 3.5 år etter nr 2) helt uproblematisk. Barnet skled liksom bare inn i familiens liv og rutiner. Vi har heller ikke noe hjelp av besteforeldre i hverdagen, mennhar overnatting hos familie noen ganger i helgene. Men da kun ett barn av gangen. Det vi derimot merket var at det var et helt annet liv med litt eldre barn som var mer selvstendige når vi hadde en baby. De begynte også å besøke venner på ettermiddagen og var på overnattinger.

Nå er alle tre skolebarn og har det velig fint sammen. Ja, det er krangling og masing til tider. Noen ganger blir det kaotisk i huset uten at vi får ryddet så mye. Men jeg synes det er verdt det. Tre søsken har flere å spille på og det er fint p se at de har ulikt forhold til hverandre.

Anonymkode: 9a6bf...dd6

Tusen takk for utfyllende svar. For min del er det mest aktuelt å få den tredje sånn at nr to er 2.5-3 år, for det ser jeg hadde vært en fin alder for å få nr to men pga utenforstående faktorer fikk vi ikke det til, så ble litt større avstand enn planlagt. Men, da er jo gjerne nr 2 blitt såpass "lett å snakke til" og nærmer seg kanskje bleieslutt osv erfaringsmessig. 

Dere opplever ikke at det er utfordrende eller problematisk mtp aktiviteter osv? Jeg synes folk i fora er så utpreget negative til et tredje barn siden vi ikke har tilgang på mye barnepass osv, men jeg tenker at en har jo uansett ansvar for sine egne barn så en må jo legge opp hverdagen deretter..

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (1 minutt siden):

Har hørt begge deler. For noen familier er det barn nr 3 som gjør at hele familielogistikken rakner, for andre sklir bare barn nr 3 rett inn i flokken.

Tror det viktigste er at dere tenker på hva som er viktig for dere og hvilke prioriteringer dere ønsker å gjøre for deres barn. Personlig tenker jeg at barn ikke har behov for å gå på håndball, fotball, basket og tennis. Jeg tror de får mer ut av å ha flere søsken. Men, det koster å stå i mot aktivitetspresset for både store og små.

Vent et år til til yngste nærmer seg 2 og ta en fot i bakken da 😊

Takk for innspill, jeg er enig i det du sier om at jeg tror søsken betyr mer når allerede største barnet her sier at det hadde vært kos..

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Småbarnsperioden er slitsom, men ikke like tidkrevende som større barn. Om 10 år har jeg myndige barn rundt bordet, men det er nå det er mye oppfølging. Og mengden oppfølging er relativt lik hele barneskolen i hvert fall. 

Før man har prøvd lekser, treninger og annen oppfølging med 2 hadde jeg aldri vurdert tre. 

Flere barn krever sikkert foreldre som klarer å gi faen i mye. Jeg kan kjenne på stress fordi jeg ofte føler meg på etterskudd. Å være styremedlem i idrettslaget kan velte hele lasset. 

Anonymkode: 4b535...a66

Takk for tilbakemelding. Skjønner at det sikkert er mye sånt som tar tid, men er det virkelig en hel verden forskjell med ett barn mer..? Når det uansett blir minst 6-7 år mellom største og minste 

Anonymkode: 3958a...fce

[AnonymBruker]

Tenk mer fornuftig enn med følelser.

Hva har dere kapasitet til? Går hverdagen deres rundt? Har dere ork og økonomi til å få et barn til?

Det er mye å følge opp etterhvert som barna blir eldre. Om noen av barna støter på noe utfordringer etterhvert. Eller om tredjemann blir født med diagnose. Har dere kapasitet til det?

Hva hvis forholdet skulle ryke, har dere kapasitet til tre barn da?

Eller hva hvis en av dere skulle bli langvarig syk. 

Dette er ting man ikke er sikret for å slippe unna. Så smart å ha med seg i tankene, når man planlegger livet.

Men er alt på stell og du ser at dere vil takle alle situasjoner som kan oppstå, så kjør på.

Anonymkode: b92b4...11c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Her er jeg enig, for selvfølgelig blir det tøft hvis vi skal ha 3 aktiviteter på hvert barn og konstant jag etter at noe skal skje, men jeg forstår ikke hvorfor folk mener at man må ha så stort nettverk for å oppdra 3 barn? Den største er jo veldig selvstendig før neste kommer i vårt tilfelle i så fall, og siden barnet ønsker flere søsken så kan det jo fremstå som at barnet selv synes det har det bra selv om vi må dele på både tid og ressurser mellom de to vi har til nå..

Anonymkode: 3958a...fce

5 år nå? Kanskje 7 år når barn nr 3 blir født. I full gang med f.eks fotball to ganger i uka. Og da er den som nå er ett år blitt tre år. Det er mange idrettsaktiviteter der det er ønsket at foreldre er tilstede på trening og kamper. Når eldste er ca 13, så er de to yngste i full gang med aktiviteter. Bor dere nært alt, eller må barn kjøres i mange år? Det er ganske vesentlig. Bor man på landet, så skal man gjerne langt avgårde på kamper i lagidrett. Mindre kjøring om barnet velger kulturskole eller korps, sikkert.

Anonymkode: c1e65...7dd

[AnonymBruker]

Vi har fire og opplever det som relativt smertefritt. Stor spredning da, da de er 10, 8, 6 og 1. De har engasjerte besteforeldre på begge sider, men vi har ikke behov for mye hjelp i hverdagen. De er mye sammen med barnebarna, både enkeltvis og samlet, men det er fordi de ønsker det. Hender jo selvfølgelig at noen må «være med på lasset» til treninger osv. men det tenker jeg at de ikke tar skade av. Største utfordringen var å finne stor nok bil. 
Skal sies at jeg er lærer, og vi slipper dermed unna stresset med å finne barnepass i ferier. 

Anonymkode: 9a98f...e72

[AnonymBruker]

Logistikken går opp enn så lenge hos oss med 3 barn, uten hjelp fra besteforeldre osv. Men hadde jeg valgt om igjen hadde jeg ikke fått det tredje barnet. Misforstå meg rett: kunne ikke tenkt meg å ikke hatt barnet, men fy søren så mye mer arbeid, følelsen av å aldri strekke til, være i undertall som voksne. DET var helt enormt mye verre enn jeg så for meg det skulle være. Jeg håper det går seg mer til etterhvert da minste fortsatt er under året. 
for oss så har ikke minste bare glidd inn i flokken. De andre barna er 4 og 5 år, og de krever noe helt annet enn babyen. 
 

men den følelsen av å aldri strekke til er absolutt den verste

Anonymkode: b336d...d5c