Flere som ikke vil på klassegjenforening?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg fikk nylig en invitasjon til 20-års gjenforening for min klasse på videregående. Det er da noen av dem det kunne vært hyggelig å treffe igjen, men totalt sett hadde jeg ikke lyst til å dra. 

Anonymkode: 9e252...316

Hvis du ikke har lyst til å dra, trenger du ikke dra. Jeg hadde blandede følelser, men dro. Og det ble faktisk veldig hyggelig, flere som ikke var så greie på skolen som hadde modnet og blitt helt ok mennesker. Så det var fint å se.

Forresten, takk for at du kaller det gjenforening og ikke "reunion"! 🧑‍🎓

Anonymkode: c23d4...ece

[norw]

Fikk en invitasjon på Messenger for mange år siden. Var helt utelukket. Ikke hørt fra noen angående noen som helst reunion for noen av klassene i ettertid. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg droppet å dra på gjennforening, men det var ikke fordi jeg så ned på mine gamle klassekamerater, slik som TS.

Anonymkode: 1c80b...8b6

[AnonymBruker]

Diskulis skrev (2 timer siden):

Planla også en reunion til, men døde

Huff da.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har med årene fått bedre selvtillit.

Må det ha med selvtillit å gjøre? Hva med at man ''bare'' har gått videre i livet, og ikke føler noe savn etter å prate med noen du gikk i klasse med for 20 år siden?

Anonymkode: b303a...64f

[AnonymBruker]

Ikke interessant for min del. Har ikke behov for å sosialisere med gamle bekjente. Bruker heller fritiden min og pengene mine på familie og venner. 

Var forresten på 10 års reunion etter russetida, det var dritkjedelig. 

Anonymkode: 3576a...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har aldri gått på slikt. Skjønner ikke helt hensikten, folk ser vel på some hvor folk er i livet nå? Reunion er noe utdaterte greier fra en tid da det kun var fasttelefon. 

Anonymkode: 94575...c47

Men noen synes det er gøy, selv om DU ikke ser vitsen.... 

Anonymkode: 58a23...590

[AnonymBruker]

Jeg er litt sentimentalt anlagt, og synes det er hyggelig å se folk igjen og mimre om skoletiden. 

Gøy å høre hva folk husker, det er jo ofte ting man ikke husker selv. 

På våre gjenforeninger har folk vært lite opptatt av hva man jobber med (de som bryr seg om det kan jo uansett sjekke LinkedIn). Ergo føler man seg heller ikke mislykket. 

Anonymkode: 2eddd...c5e

[AnonymBruker]

Ser mange her svarer som om gjenforening er noe dritt og helt bortkastet. Det er helt greit at en selv har dårlig erfaring fra skolen, men det går an å si på en måte som forklarer det, og ikke bare slenge ut negative ord om gjenforening generelt som om det alltid er tull å møtes igjen.... Det er MANGE som synes det er artig! Har også forståelse for folk som ikke ønsker å delta, pga mobbing osv. 

Anonymkode: 58a23...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg fikk nylig en invitasjon til 20-års gjenforening for min klasse på videregående. Det er da noen av dem det kunne vært hyggelig å treffe igjen, men totalt sett hadde jeg ikke lyst til å dra. 

Jeg har alltid vært veldig forskjellig fra "mainstream". Jeg liker veldig annerledes musikk, er litt intellektuell av meg og liker dype diskusjoner om mye og mangt og har aldri funnet noen glede i å drikke større mengder alkohol. Men jeg er ingen dvask nerd heller, jeg har alltid holdt meg i god form.

Så jeg kjente at jeg hadde ikke lyst å se dem igjen. Jeg har funnet meg et "nisjeliv" siden jeg gikk ut av VGS. Mainstream-folka har det sikkert gøy når de møtes, så kan jeg holde meg til min nisje. 

Er det flere som føler seg sånn?

Anonymkode: 9e252...316

Jeg ble mobbet gjennom hele skolegangen. Også i voksen alder vet jeg at flere av mine tidligere klassekamerater lo av meg seg imellom. Nå som jeg har blitt mer suksessfull enn flere av dem, kommer det plutselig forespørsler om vennskap osv fra flere av dem. Pluss invitasjon til gjenforeningsfest. Vel, for min del er det ingenting å "gjenforene", siden ingen i denne klassen ønsket å ha meg som en del av fellesskapet da jeg gikk der. Man kan heller ikke unnskylde seg med at "de var jo bare barn". Jeg forventer at ungdom mellom 17 og 19 år forstår veldig godt hva de gjør.

Anonymkode: c41b3...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser mange her svarer som om gjenforening er noe dritt og helt bortkastet. Det er helt greit at en selv har dårlig erfaring fra skolen, men det går an å si på en måte som forklarer det, og ikke bare slenge ut negative ord om gjenforening generelt som om det alltid er tull å møtes igjen.... Det er MANGE som synes det er artig! Har også forståelse for folk som ikke ønsker å delta, pga mobbing osv. 

Anonymkode: 58a23...590

De som har vært en del av "klikken", synes selvfølgelig det er artig. Ikke de som har vært utenfor.

Anonymkode: c41b3...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ser mange her svarer som om gjenforening er noe dritt og helt bortkastet. Det er helt greit at en selv har dårlig erfaring fra skolen, men det går an å si på en måte som forklarer det, og ikke bare slenge ut negative ord om gjenforening generelt som om det alltid er tull å møtes igjen.... Det er MANGE som synes det er artig! Har også forståelse for folk som ikke ønsker å delta, pga mobbing osv. 

Anonymkode: 58a23...590

Du har glemt et alternativ. Vi som hadde det helt ålreit på skolen, men som ikke ser noen verdi i gjenforeninger av den grunn. Vi som mener dette har så klart en formening om at gjenforening er et lite fruktbart prosjekt. 

Anonymkode: b303a...64f

[AnonymBruker]

Har ingen interesse av å gå på noe reunion. Jeg trivdes godt med det sosiale på skolen og hadde mange venner. Men har ikke noe interesse å møte de nå egentlig. De er for all del hyggelige mennesker, men føler de hører til fortiden. Jeg hadde jo holdt kontakt med de hvis jeg hadde giddet. Så ser ingen grunn til å dra på det vis jeg skulle bli invitert til det en gang. 

Anonymkode: b2e17...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser mange her svarer som om gjenforening er noe dritt og helt bortkastet. Det er helt greit at en selv har dårlig erfaring fra skolen, men det går an å si på en måte som forklarer det, og ikke bare slenge ut negative ord om gjenforening generelt som om det alltid er tull å møtes igjen.... Det er MANGE som synes det er artig! Har også forståelse for folk som ikke ønsker å delta, pga mobbing osv. 

Anonymkode: 58a23...590

Ikke alle hadde det dritt på skolen. Jeg hadde det helt topp, men jeg verken gidder eller har lyst til flere reunions. De jeg var venner med den gangen er jeg enten fortsatt venner med og omgås eller så gikk vennskapene ut i sanden av seg selv. Jeg har ikke behov for å sosialisere med folk jeg ikke er nær venn med, det er bortkastet tid.

Noen synes nok det er artig, MANGE er det ikke, jeg vet hvertfall ikke om en eneste en og det arrangeres jo heller ikke i noe særlig grad. Jeg tror langt færre driver med reunions i dag, av den enkle grunn at vi har sosiale medier og får glimt av bekjente der. Tror også mange lever et travlere liv i dag, f eks ble ikke jeg kjørt til treninger i sin tid, mamma jobbet kun deltid. Jeg gikk ikke i barnehage og ansolutt ingen barn drev med fritidsaktiviteter i barnehagen. Selv har jeg, pga avstand, kjørt tre barn til aktiviteter, hver bidige ettermiddag og nesten samtlige helger skulle minst en unge et sted. Mine startet med allidrett allerede i barnehagen og har holdt på med en aktivitet hver til vgs. Tre stk. Helgene ungene var hos faren, jobbet jeg. Sier ikke dette for å få sympati, det er jo slik vi lever i dag, men for å forklare at vi lever travlere og derfor ikke gidder/orker å bruke tid på bekjente.

Anonymkode: 3576a...2a0

[AnonymBruker]

Vi har hatt en reunion, og jeg dro ikke dit. Har ingen verdi for meg å se klassen igjen og læreren var den verste mobberen av alle. Tror ikke det ville gjort meg noe godt å treffe henne. 

Anonymkode: a3ecd...248

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært på noen av treffene, har ikke ønske om å treffe dem igjen og late som om alt var greit den gang. De var ikke greie. Jeg hadde det ikke greit. Jeg gidder ikke ta meg selv tilbake til den gangen.

Anonymkode: 965f4...354

[AnonymBruker]

Jeg ble en del mobbet på ungdomsskolen. Jeg var "emo" på den tiden, så var veldig annerledes fra alle andre i klassen. Flyttet også til et nytt sted, så jeg kjente ingen da jeg begynte i 8. Klasse. Jeg var usikker på om jeg ville dra på 10års reunion. Særlig siden jeg er ufør og hater at folk spør meg "hva jobber du med da?" Også må jeg svare "er uføretrygdet." (Har kreftsykdom). 

Anyways! 

Jeg utfordret meg selv og dro. 

Det var utrolig hyggelig! Alle var super koselige og jeg fikk masse klemmer av folk jeg absolutt ikke var venn med back in the days. Folk virker oppriktig glade for å se meg. Jeg hadde lange samtaler der folk betrodde seg til meg og mange sa at de var glade for at det hadde gått bra med meg (til tross for sykdom har jeg er veldig fint liv). 

Så koselig å bli såpass positivt overrasket. Etter dette har jeg alltid tenkt at jeg skal gi folk en sjanse og tro det beste. 

Anonymkode: 2599a...d02

[AnonymBruker]

Fysj så negative og navlebeskuende folk er. Tror dere at dere er de eneste i hele verden som ikke gruer seg til å gå på noe sånt? Folk kan faktisk ha forandret seg på 20 år.

Anonymkode: 00dfa...0bf

[AnonymBruker]

Det har vært et par-tre invitasjoner til gjenforeningsfester med klassen jeg gikk i fra 1-9. klasse, men jeg gadd ikke dra. Har ikke noe usnakket med noen av dem, og jeg tviler på at alle de andre gadd å komme heller.

Det var 9 årig grunnskole den gangen, ikke 10 som nå.

Anonymkode: c0013...244

[AnonymBruker]

Godt mulig det har vært 10-års reunions uten at jeg har fått noen invitasjon. Var sånn ungdomsskolen sluttet...

Mulig jeg takker ja, til en invitasjon for vgs dersom det dukker opp. 

Anonymkode: 0ac7b...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Fysj så negative og navlebeskuende folk er. Tror dere at dere er de eneste i hele verden som ikke gruer seg til å gå på noe sånt? Folk kan faktisk ha forandret seg på 20 år.

Anonymkode: 00dfa...0bf

Og hva så om de har endret seg? Fint for dem. Det endrer ingenting for meg, verken den gang, traumer de påførte meg, usikkerheten som følger meg den dag i dag. Falske smil fra mennesker som overhodet ikke tar noen form for ansvar for det som skjedde (og ikke skjedde, men burde ha skjedd). Jeg har ingen interesse av å møte opp og late som om det er greit det som skjedde den gang, for det var set virkelig IKKE.

Det som er navlebeskuende er å tro at "tiden leger alle sår". Det er bare tull, dype sår lager nemlig arr. De endrer hvem du er, hvem du kunne ha vært og det bare dyttes inn under teppet.. 

Anonymkode: 965f4...354