Flere som ikke vil på klassegjenforening?

[AnonymBruker]

Uff, jeg var klassens mobber og forferdelig som barn. Klarte meg dårlig som voksen i mange år, men går greit nok nå. Men vet nesten alle andre fra klassen klarer seg skikkelig bra. Aner ikke om jeg skulle dratt og sagt unnskyld til alle, eller dratt for å bli skjelt ut eller hva. 

Anonymkode: 20bc4...ee7

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor jeg skal bruke en hel kveld (pluss reise og penger) på å være sammen med folk jeg ikke har snakket med på tretti år og som ikke vet hvem jeg er. 

 

Anonymkode: d31bb...6ca

[AnonymBruker]

Jeg er sosial og ofte den som drar i gang sosiale arrangement. Men akkurat sånne reunion med folk man kjente for 10-30 år siden, nei takk. Samtaler med oppsummering av livet siden sist, gjesp! 

Jeg deltok på 10års jubileum for folkehøyskolen. De som arrangerte hadde fortsatt tett kontakt og hadde det veldig koselig. For meg var det helt ok, men ikke akkurat kjempegøy. Heldigvis var var det pandemi når vi skulle hatt 20 års treff😅

I min grunnskoleklasse har tre stykker (minst) havnet på skråplanet på ulik vis. Hadde blitt sårt for dem tror jeg. 

 

Anonymkode: 4081a...f43

[Laraa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff, jeg var klassens mobber og forferdelig som barn. Klarte meg dårlig som voksen i mange år, men går greit nok nå. Men vet nesten alle andre fra klassen klarer seg skikkelig bra. Aner ikke om jeg skulle dratt og sagt unnskyld til alle, eller dratt for å bli skjelt ut eller hva. 

Anonymkode: 20bc4...ee7

Det kan vel slå begge veier. Jeg var klassens mobbeoffer med både fysisk og psykisk brutal vold, men har klart meg bra som voksen. Samtlige av mine plageånder benyttet anledningen til å be om tilgivelse og snakke rundt omstendhetene den gangen på reunion og si noe om hvordan de tenkte den gangen og hvor de er i dag og angrer veldig og uten å unnskylde eller forsvare selv, bare forklare. Det endte med en forsoning som gjorde at jeg kunne gi slipp og få sjelefred. Men jeg aner ikke om de du gikk på skole med er der at de er klar for dialog. Det er derfor jeg sier at det kan slå begge veier 

[AnonymBruker]

Om det har vært en eller anna form for gjenforening, så har iallefall den invitasjonen blitt borte i posten gitt. 

Nei, jeg hadde ikke gått på gjenforening. Jeg har ingen kontakt med noen i klassen fra barne og ungdomsskolen. Og har null intensjoner om å se noen av de igjen.

Har kontakt med 6-7 fra videregående og UNI, holder det, jeg har ellers gått videre i livet. 

Anonymkode: 50b83...866

[Bbbb]

Jeg tviler på at noen kommer til å ta initiativ til gjenforening. Hvis det skulle bli arrangert, så er det ikke noe jeg kommer til å bruke tiden min på. 

[AnonymBruker]

Ble ikke invitert. Kjenner det gjør like vondt enda å bli holdt utenfor. De har ikke forandret seg på noen måte med andre ord.

Anonymkode: 061a7...cbf

[AnonymBruker]

Det som var litt gøy på vår reunion fra ungdomsskolen, var at de to verste jentene, de som virkelig var slemme den gangen (dronningene av trinnet liksom), ikke kom. Så mobberne skjønte kanskje selv at de burde holde seg unna, og det var egentlig litt fint å tenke på at de kanskje føler litt skam. Jeg var verken populær eller mobbeoffer, men hadde en liten klump i magen i forkant da jeg tenkte på disse to.

Anonymkode: 1ec38...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De som har vært en del av "klikken", synes selvfølgelig det er artig. Ikke de som har vært utenfor.

Anonymkode: c41b3...9e9

Det stemmer ikke. Jeg var virkelig ikke med i noen klikk. Var i mine øyne ganske usynlig, hadde få men gode venner. Og jeg synes det var veldig hyggelig å møte igjen de jeg har mistet kontakten med siden ungdomsskolen. Vi hadde felles reunion med hele klassetrinnet fra ungdomsskolen. Jeg er ufør, og gruet meg litt pga det. Helt uten grunn. Var ingen som målte krefter i form av å skryte av hva de var blitt, eller hva de eier. Bare masse mimring over stort og smått. 

Anonymkode: 55686...7d1

[Portia Catonis]

Nei, hvorfor skal jeg dra på en fest med masse mennesker jeg ikke har hatt kontakt med på 20 år, som jeg sannsynligvis ikke har noe til felles med?

Noen prøvde å arrangere 20-årsjubileum for VGS, men det var aldri aktuelt for meg å betale flybilletter og hotell for å dra dit. Jeg bor i andre enden av landet.

[Nowayback]

Det er noe jeg aldri skal på igjen. Kun skjedd en gang da det var 10 års jubileum for barneskolen. Ungdomsskolen gadd jeg ikke på, videregående har aldri hatt noe.

Ikke interessert i slike skrytefester, vet at jeg vil føle mitt liv er uverdig i etterkant. "Jøss, er du singel enda", "det har ikke blitt barn på deg, nei", "så du har bare fagbrev du, altså", "leier du bolig fortsatt?", "hvor ble det av håret ditt?". Det er kommentarer jeg ser for meg kommer.

[AnonymBruker]

Jeg kunne vurdert det om det kom invitasjon til en gjenforening med klassen fra videregående. Jeg har ikke kontakt med noen derfra, men det var ingen der jeg hadde noe imot. Vi fungerte stort sett greit sammen, og det var lite klikker.

Å delta på noe med klassen fra barne- eller ungdomsskolen hadde vært fullstendig uaktuelt. Alt for mange bedritne mennesker, og det er helt irrelevant for meg om de har endret seg eller ikke, for de ødela mange år av livet mitt.

Jeg er ikke redd for å bli sett ned på, for jeg vet jeg er blant dem i disse klassene som har høyest utdannelse, og definitivt blant dem som har kulest jobb. Jeg har bare ikke lyst til å kaste bort penger og dyrebar fritid på mennesker jeg ikke kan fordra. 

Anonymkode: c99da...ab7

[Snok1]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Så jeg kjente at jeg hadde ikke lyst å se dem igjen. Jeg har funnet meg et "nisjeliv" siden jeg gikk ut av VGS. Mainstream-folka har det sikkert gøy når de møtes, så kan jeg holde meg til min nisje. 

Jeg har vokst ut av jeg-er-så-unik-fasen, og elsker derfor reunions. Herlig å se hvordan det har gått med alle de rare folka.

[AnonymBruker]

Droppet min. Fristet ikke noe særlig å møte opp som ufør, fattig, singel lg barnløs.

Anonymkode: cafa3...2f3

[AnonymBruker]

Jeg tror sånt blir først koselig når man er 60+, da blir det mimring til barndommen og mindre sånn "se hvor vellykket jeg er"-vibber. Hvis det blir noen 50-års jubileum for min barne/ungdomsskole, så tror jeg at jeg kommer til å dra. Dropper 10-årsjubileum, og tror ikke det var noe 20-årsjubileum 🤔

Anonymkode: 77534...e33

[AnonymBruker]

Du høres arrogant ut. "Jeg er ingen dvask nerd". Nei vel. Jeg ville heller være dét enn å være arrogant

Anonymkode: 79938...904

[AnonymBruker]

Trur ikkje mine kretsar driver med sånt. Evt at eg ikkje blir invitert. 

Anonymkode: 8d81d...519

[AnonymBruker]

Faktisk selv nettopp blitt invitert på 20-års jubileum. Dropper det LETT. Ikke fordi jeg har noe imot de, men har heller ingen interesse av å treffe disse folkene heller.

Anonymkode: 9e208...47f

[AnonymBruker]

Hvis det har vært har ikke jeg blitt invitert. Hvor vanlig er det? 

Anonymkode: dd83f...9d0

[AnonymBruker]

Har droppet alle klassereunions jeg har vært invitert i. Har ingenting hverken for eller i mot folka, men drar heller på fest med de som er en del av livet mitt nå. Har ikke tid eller krefter til begge deler.

Jeg har og flytta langt unna. Ser at de fleste som møtes stort sett er de som har blitt værende på hjemstedet.
 

Anonymkode: 84e26...27a