Normalt at reglene hjemme endres fra dag til dag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er fullstendig uakseptabelt, og veldig umodent, å komme hjem og ta ut følelser på barn eller ektefelle. 

Ja, jeg kan ha en dritt dag på jobb, eller i trafikken, eller pms, eller hva som helst. Men det går aldri ut over de hjemme. Selv om det til tider kan kreve ganske mye selvkontroll og tålmodighet. 

Anonymkode: 4ede5...ca0

Hvor ellers, enn der man er trygg og med den man er trygg hos (i dette tilfellet ektefellen) skal man la frustrasjon komme frem? Det høres rett og slett usunt ut å gå og bære på dette uten å snakke om det, eller kanskje slamre litt med en dør en dag man er skikkelig sliten og lei.

At det ikke skal gå ut over barna, det er greit. Men ektefellen? Et annet voksent menneske som sikkert også har sine dager med behov for å blåse litt ut? Selvkontroll er fint, men ikke hvis det fører til at man undertrykker følelser. Og hvis man ikke kan slippe ut litt frustrasjon hjemme, så tenker jeg det er noe i forholdet som ikke stemmer.

Anonymkode: 43c61...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk, endelig en som forstår hva det er snakk om. Alle de andre som svarer i tråden snakker om noe helt annet, grad av håndheving av regler er helt forskjellig fra endring av grunnleggende regler det er snakk om, og mye av poenget er at "regelbrudd" man ikke visste var regelbrudd fører til vold. 

F.eks. den ene dagen blir du utsatt for vold fordi du ikke gjorde lekser etter skolen, fordi lekser er viktig. 

Neste dag setter du deg med lekser, men plutselig blir du utsatt for vold fordi du satte deg ned med leksene etter skolen, fordi nå skulker du unna trening, og trening er viktig. 

Poenget er at man aldri vet hva som utløser vold, og det som ble sagt å være riktig en dag kan være feil neste dag og fører nå til vold, men hvis du ikke hadde gjort det ville det sikkert ført til vold det og, og dermed finnes det ingen måte for deg å unngå vold ved å prøve å følge reglene, fordi reglene endres hele tiden. Dermed lever du i konstant frykt for å gjøre ting og å ikke gjøre noe, for alt kan utløse vold uansett. Å gå rundt med evig frykt for ny vold heter latent vold. 

Anonymkode: 30dde...a40

I HI står det "å kjefte på barna", ikke å slå.

Da mine barn var små, så kunne nok reglene endre seg avhengig av hvor sliten jeg selv var. Var jeg i form, så kunne venner få være på besøk, var jeg ikke i form, måtte de gå hjem til vennene. Det samme med støyende lek, leggetid osv.

Det er sikkert mulig å ha noenlunde faste regler hvis man er to foreldre med stabil helse og stabile arbeidstider. Men jeg var mye syk, min ektefelle jobbet til alle døgnets tider og ja, noen ganger gikk frustrasjonen ut over ungene.

De er i dag voksne, stabile mennesker som forstår at livet ikke er et glansbilde. Tror de er mye mer reflekterte og har mer empati med andre mennesker som sliter med helse og dårlige dager enn barn som vokser opp ompakket av bomull og beskyttet fra alt som ikke er greit. 

Barn skal ikke oppleve vold, men de skal heller ikke bli inntullet i en virkelighetsforståelse som ikke stemmer med den verden de etterhvert møter i den voksne verden.

Anonymkode: 43c61...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor ellers, enn der man er trygg og med den man er trygg hos (i dette tilfellet ektefellen) skal man la frustrasjon komme frem? Det høres rett og slett usunt ut å gå og bære på dette uten å snakke om det, eller kanskje slamre litt med en dør en dag man er skikkelig sliten og lei.

At det ikke skal gå ut over barna, det er greit. Men ektefellen? Et annet voksent menneske som sikkert også har sine dager med behov for å blåse litt ut? Selvkontroll er fint, men ikke hvis det fører til at man undertrykker følelser. Og hvis man ikke kan slippe ut litt frustrasjon hjemme, så tenker jeg det er noe i forholdet som ikke stemmer.

Anonymkode: 43c61...751

Det er og blir fullstendig uakseptabelt å gi sin partner en verbal overhøvling for at sukkeret står på feil plass i skapet, uavhengig av hvor frustrert man er over eksterne hendelser.

Å ta ut frustrasjon på noen er ikke å snakke med dem om noe man er irritert over, det er å gi dem kjeft eller juling for en ikke-sak fordi man er sur fra før.

Anonymkode: e2c84...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Under lunsjen på jobb i dag var det mye snakk om Ingebrigtsen-saken hvor en av de fornærmede beskrev en barndom med utrygghet og mye regler men at reglene aldri var de samme.
Flere på jobb sa at det ikke var noe å reagere på for det er normalt, mens alle tok avstand fra slag og fysisk vold.

De på jobb mente at om en av foreldrene har hatt en krevende dag på jobb så er det normalt å kjefte mer på barna og ha strengere regler, for så å slippe opp på reglene neste dag. 

Jeg ble ganske overrasket over hvor mange som mente at det er normalt at reglene endres fra dag til dag.

Nesten alle vi på jobben er født på 80- og 90-tallet, og er selv foreldre.

 

Jeg lurer veldig på hva som faktisk er vanlig. Og hvor grensen går mellom å skape utrygghet for barn, kontra å bare ha litt ulike regler på ulike dager.

Det er altså ikke snakk om fysisk vold, men ustabile regler og om det kan være vanskelig eller skadelig for barn, og hvor normalt det er. 


(Vennligst ikke diskuter Ingebrigtsen-saken her, bruk den riktige tråden til det.) 

Anonymkode: 15bcd...283

Har du barn selv? For det er veldig lett å tenke hva som er riktig før du står i situasjonen selv. Jeg opplever ikke at jeg nødvendigvis blir så streng når jeg er sliten, men merker at barna kanskje får mer skjermtid dersom jeg selv har en tøff dag. Eller at jeg har mindre tålmodighet med dem når jeg er sliten. Alt dette kan jo oppleves som at «reglene» endres, men det er jo også å erfare at voksne mennesker også har følelser og behov. At familien samarbeider for at alle skal ha det bra. Det handler ikke om vold eller at barna blir veldig utrygge. Hvordan en pedagog i barnehagen skal være med barna er litt anderledes enn hvordan man er forelder😊

Anonymkode: 200de...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I HI står det "å kjefte på barna", ikke å slå.

Da mine barn var små, så kunne nok reglene endre seg avhengig av hvor sliten jeg selv var. Var jeg i form, så kunne venner få være på besøk, var jeg ikke i form, måtte de gå hjem til vennene. Det samme med støyende lek, leggetid osv.

Det er sikkert mulig å ha noenlunde faste regler hvis man er to foreldre med stabil helse og stabile arbeidstider. Men jeg var mye syk, min ektefelle jobbet til alle døgnets tider og ja, noen ganger gikk frustrasjonen ut over ungene.

De er i dag voksne, stabile mennesker som forstår at livet ikke er et glansbilde. Tror de er mye mer reflekterte og har mer empati med andre mennesker som sliter med helse og dårlige dager enn barn som vokser opp ompakket av bomull og beskyttet fra alt som ikke er greit. 

Barn skal ikke oppleve vold, men de skal heller ikke bli inntullet i en virkelighetsforståelse som ikke stemmer med den verden de etterhvert møter i den voksne verden.

Anonymkode: 43c61...751

Men fikk ungene dine juling for å spørre om å ha besøk den ene dagen og juling for å spørre om å gå på besøk den andre dagen, slik at de aldri visste hvilket spørsmål det vanket juling over?

Anonymkode: e2c84...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk, endelig en som forstår hva det er snakk om. Alle de andre som svarer i tråden snakker om noe helt annet, grad av håndheving av regler er helt forskjellig fra endring av grunnleggende regler det er snakk om, og mye av poenget er at "regelbrudd" man ikke visste var regelbrudd fører til vold. 

F.eks. den ene dagen blir du utsatt for vold fordi du ikke gjorde lekser etter skolen, fordi lekser er viktig. 

Neste dag setter du deg med lekser, men plutselig blir du utsatt for vold fordi du satte deg ned med leksene etter skolen, fordi nå skulker du unna trening, og trening er viktig. 

Poenget er at man aldri vet hva som utløser vold, og det som ble sagt å være riktig en dag kan være feil neste dag og fører nå til vold, men hvis du ikke hadde gjort det ville det sikkert ført til vold det og, og dermed finnes det ingen måte for deg å unngå vold ved å prøve å følge reglene, fordi reglene endres hele tiden. Dermed lever du i konstant frykt for å gjøre ting og å ikke gjøre noe, for alt kan utløse vold uansett. Å gå rundt med evig frykt for ny vold heter latent vold. 

Anonymkode: 30dde...a40

Vold er ikke bra. Det skal ingen bli utsatt for. 

Reglene spiller ikke så mye rolle. Det er hvor man velger å kommunisere grenser. Forutsigbarhet og stabilitet. Det er det som gir trygghet. 

Setter ikke grenser uten at de får vite hva som er konsekvensene for å bryte dem, og de får som regel en advarsel på forhånd hva som skjer neste gang de bryter en grense.

Noe annet gir utrygghet. 

Anonymkode: 371fc...b89

[AnonymBruker]

De hadde jo 7 (hvis jeg fant riktig antall) barn... og i tillegg var far trener og barna var aktive i drett. Var noen foreldre hjemmeværende eller noe? Hvis ikke,  så er mye og å klare alt dette er ikke for alle. Jeg aner ikke hvordan de fikk det til mens barna var små. De burde sikkert fått hjelp.

Anonymkode: 1ea1a...fb9

[AnonymBruker]

luxifine skrev (2 timer siden):

Dette er ikke å endre reglene, dette er psykisk mishandling. 

Selvfølgelig er det psykisk mishandling, men poenget er at det gjøres ved å stadig endre reglene. 

Anonymkode: 30dde...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De hadde jo 7 (hvis jeg fant riktig antall) barn... og i tillegg var far trener og barna var aktive i drett. Var noen foreldre hjemmeværende eller noe? Hvis ikke,  så er mye og å klare alt dette er ikke for alle. Jeg aner ikke hvordan de fikk det til mens barna var små. De burde sikkert fått hjelp.

Anonymkode: 1ea1a...fb9

Mor bygget jo opp frisørsalonger. Mer enn en, men husker ikke hvor mange. De har vel sagt flere ganger at det var inntekt fra disse som gjorde det økonomisk mulig å starte så hardt med idrett.

Anonymkode: 6cc35...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I HI står det "å kjefte på barna", ikke å slå.

Da mine barn var små, så kunne nok reglene endre seg avhengig av hvor sliten jeg selv var. Var jeg i form, så kunne venner få være på besøk, var jeg ikke i form, måtte de gå hjem til vennene. Det samme med støyende lek, leggetid osv.

 

Anonymkode: 43c61...751

Men du forstår at det er en vesentlig forskjell på hvordan du håndterte det likevel? Man kan si at man er sliten idag og at gjestene må gå hjem eller man kan klikke og spørre hvorfor i helvete det er folk på besøk. Dagen etter kan man si at idag kan dere leke her eller man kan si at ungene får da for faen komme hjem og heller ha venner på besøk hjemme enn å bare være borte hele tiden. Samme regelendring, totalt ulik måte å håndtere det på. 

Anonymkode: b15dc...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er og blir fullstendig uakseptabelt å gi sin partner en verbal overhøvling for at sukkeret står på feil plass i skapet, uavhengig av hvor frustrert man er over eksterne hendelser.

Å ta ut frustrasjon på noen er ikke å snakke med dem om noe man er irritert over, det er å gi dem kjeft eller juling for en ikke-sak fordi man er sur fra før.

Anonymkode: e2c84...8c3

Da tenker jeg du har en ganske ekstrem oppfatning av å "ta ut frustrasjon". Et eksempel fra mitt eget liv: Jeg hadde en jobb som krevde at jeg hjalp andre med å ta avgjørelser helt ned på "Er det ok å gå med denne buksen, eller skal jeg gå med en annen" (psykiatri). En dag det hadde vært veldig mye "mas" på jobb om hjelp til å ta avgjørelser helt ned på planet "veldig enkle ting", kom jeg hjem og min ektefelle spør hva vi skal ha til middag. Da buser jeg ut "Kan du ikke bestemme noen ting selv", og går ut av rommet og smeller igjen døren.Jeg forstår selvsagt at det var en uheldig reaksjon, og forklarte hvorfor etterpå, da jeg fikk roet meg, men jeg var sliten og trengte at han tok den avgjørelsen selv. Jeg hadde rett og slett ikke overskudd til å bestemme om vi skulle ha det ene eller det andre.Det er "å ta ut frustrasjon". Ikke å slå og denge løs på noen. Det er ikke frustrasjon. Det er vold.

 

Anonymkode: 43c61...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men du forstår at det er en vesentlig forskjell på hvordan du håndterte det likevel? Man kan si at man er sliten idag og at gjestene må gå hjem eller man kan klikke og spørre hvorfor i helvete det er folk på besøk. Dagen etter kan man si at idag kan dere leke her eller man kan si at ungene får da for faen komme hjem og heller ha venner på besøk hjemme enn å bare være borte hele tiden. Samme regelendring, totalt ulik måte å håndtere det på. 

Anonymkode: b15dc...589

Men HI handler ene og alene om endring av regler, ikke om måten reglene endres på.

Jeg skulle gjerne dett det hjemmet hvor alt er likt fra dag til dag. Det vil jeg kalle unormalt. For det krever ganske mye kontroll fra en eller flere, hvis alt er likt hele tiden. 

Anonymkode: 43c61...751

[Idunn]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da tenker jeg du har en ganske ekstrem oppfatning av å "ta ut frustrasjon". Et eksempel fra mitt eget liv: Jeg hadde en jobb som krevde at jeg hjalp andre med å ta avgjørelser helt ned på "Er det ok å gå med denne buksen, eller skal jeg gå med en annen" (psykiatri). En dag det hadde vært veldig mye "mas" på jobb om hjelp til å ta avgjørelser helt ned på planet "veldig enkle ting", kom jeg hjem og min ektefelle spør hva vi skal ha til middag. Da buser jeg ut "Kan du ikke bestemme noen ting selv", og går ut av rommet og smeller igjen døren.Jeg forstår selvsagt at det var en uheldig reaksjon, og forklarte hvorfor etterpå, da jeg fikk roet meg, men jeg var sliten og trengte at han tok den avgjørelsen selv. Jeg hadde rett og slett ikke overskudd til å bestemme om vi skulle ha det ene eller det andre.Det er "å ta ut frustrasjon". Ikke å slå og denge løs på noen. Det er ikke frustrasjon. Det er vold.

 

Anonymkode: 43c61...751

De aller fleste har slike utbrudd en gang i blant, det er helt normalt og en del å være et menneske med følelser. Det er først når dette blir en gjentakende handling man kan plassere dette under psykisk/emosjonell vold.

Feks. Hadde du gjort dette hver eneste dag, så hadde samboeren din mest sannsynlig gått å grudd seg for hva som skulle skje hver dag du kom hjem fra jobb. Det hadde over tid ødelagt psyken hans. Det er vold.

Endret 26. mars av Idunn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men fikk ungene dine juling for å spørre om å ha besøk den ene dagen og juling for å spørre om å gå på besøk den andre dagen, slik at de aldri visste hvilket spørsmål det vanket juling over?

Anonymkode: e2c84...8c3

Synes denne tråden er ganske ekstrem i forhold til hvordan noen endrer utgangspunktet "endre regler fra en dag til en annen", til at ungene blir slått helseløse i forbindelse med disse endringene.

Når det gjelder den aktuelle saken, så er det fortsatt totalt ulike oppfatninger av familielivet, både mellom tiltalt og anklagere, og mellom de som har levd sammen. Så jeg tenker vi skal la være å lage ekstreme historier av noe vi kun kjenner svært få, og svært ulike, detaljer om.

Anonymkode: 43c61...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er også uakseptabelt å komme hjem å kreve at TVen er av en dag, for så å synes det er greit neste dag, basert på egen dagsform. Slik ustabilitet hos foreldre som du her åpner for er ikke bra for barna. 

Anonymkode: 4ede5...ca0

Det er ikke meg du siterer, men jeg er enig med vedkommende. Det har sikkert å gjøre med at vi tolker og ser det for oss ulikt. 

Men jeg tenker det handler om hvordan man kommuniserer, og litt om omstendighetene. Det er forskjell på å si "hei, skru av den TVen!!" og å si "i ettermiddag orker jeg ikke at tv'en står på i stuen, det har vært lyd hele dagen på jobb, vær så snill å finn på noe som ikke lager så mye lyd om dere skal være i stuen"

Mitt ene barn liker å sitte ved spisebordet å tegne og høre på musikk eller lydbok mens jeg lager middag. Slik gjør vi det ofte, det er både veldig koselig og greit. Men det hender jeg sier at hvis hun skal ha på lydboken så må hun ta den med til et annet rom for jeg har vondt i hodet/det var mye bråk på jobb. Det samme gjelder hvis det andre barnet mitt gir uttrykk for å ikke orke å høre på. Og på samme måte ber jeg mine barn si i fra (på en pen måte) hvis de syns det er slitsomt at jeg setter på musikk som høres inn i stuen mens jeg lager middag. Det vi vanligvis gjør, og som vanligvis er greit, kan være ordentlig slitsomt for en eller flere av oss enkelte dager - og da er det ikke greit - basert på noens dagsform. 

Når det er snakk om latent vold - at en aldri vet hva som venter og hva som er greit og hvilken straff en kan få for noe som var greit i går, er det selvsagt noe annet. Om det er snakk om å skjelle ut eller være kommanderende fordi man selv er sliten, er ikke det greit heller. Jeg tenker likevel at sistnevnte er noe som kan skje i familier, og at det også går bra, hvis man ber oppriktig om unnskyldning og viser at man vet at man var urimelig.  

Anonymkode: ee063...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men HI handler ene og alene om endring av regler, ikke om måten reglene endres på.

Jeg skulle gjerne dett det hjemmet hvor alt er likt fra dag til dag. Det vil jeg kalle unormalt. For det krever ganske mye kontroll fra en eller flere, hvis alt er likt hele tiden. 

Anonymkode: 43c61...751

Da vil jeg si at du velger å tolke det på en helt særegen måte. Og det gjør da antakelig også kollegene til ts. Det er underforstått eller direkte formidlet at det ga en form for konsekvenser å ikke følge reglene. En utrygghet. Hvis det punktet skal taes bort så blir jo hele diskusjonen meningsløs. Barn opplevde det utrygt og vi skal diskutere det som om de opplevde det som trygt. 

Anonymkode: b15dc...589

[AnonymBruker]

NOEN regler kan man endre på som forelder, fra dag til dag. For eksempel en dag med strålende sol og fin temperatur ute, Gå ut og lek med vennene dine. Ikke lov å sitte inne og game i dag.

Neste dag så blåser det og øsregner, ikke noe vær å oppholde seg i utendørs denne dagen. Ja, det er greit at du gamer i dag.

Sånn gjorde vi det i alle fall, og sønnen ble ikke noe forvirret av det. Han visste at det var litt væravhengig, hva som var regelen den dagen når det gjaldt å få bruke skjerm.

Ellers liker jeg å tro vi var ganske konsekvente og hadde faste regler og rutiner på ting. Sønnen vår har en diagnose som gjorde/gjør at faste rutiner er nødvendig.

Anonymkode: ed49f...449

[AnonymBruker]

Det har skjedd at jeg har klikket på mine barn. Ikke i sinne, men i frustrasjon. Ingen er perfekte. Av og til så er nok nok. Fremstår de som veldig egoistiske og selvopptatte så får de høre det. Det skal ikke jeg ha noe av. 

Så mine barn vet veldig godt hvor mine grenser går hen. 

Man må skille mellom grensesetting og psykisk mishandling. Det er det ikke alle som klarer. Foreldre skal ikke måtte tåle absolutt alt. Spesielt ikke når barna viser at dem er reflekterte. Da er det egoismen som styrer. Barn skal vokse opp til å bli trygge og ansvarlige voksne. Da må de lære seg at en plass går grensen. 

Anonymkode: 371fc...b89

[AnonymBruker]

For meg var det vanlig at reglene varierte ut i fra humøret til pappa.  De kunne endres fra minutt til minutt, eller fra dag til dag.

Den ene dagen var jeg flyfille hvis han mente at jeg var for mye sammen med venner, for så å få høre at jeg var "Viggo venneløs" dagen etter hvis jeg holdt meg hjemme for å slippe få kjeft.

Eller han kunne be meg øve på instrumentet jeg spilte, for så i neste sekund kjefte fordi jeg bråkte for mye.

Det skapte ekstremt med usikkerhet og stress hos meg å aldri vite fra en dag til den neste hva som var rett å gjøre eller ikke gjøre.

Selv om det var vanlig for meg vet jeg at det ikke var vanlig hos vennene mine.

Anonymkode: 611b8...ec1

[AnonymBruker]

Nå tror ikke jeg at en vanlig husholdning og regler som man normalt har kan sammenlignes med hvordan ting har vært i familien Ingerigtsen.

Når far skal være trener i tillegg til halve ungeflokken så blir det andre typer regler i forhold til trening og satsing med dei kravene som følger med.

Såg på programmet og mitt inntrykk etter på var at eldste Henrik hadde en tendens til i stikke kjepper i hjulene for farens regler og krav til yngre søsken. Det blei sagt ofte "dritt i ka han seie" spesielt til Jacob.

Hugser ei telefonsamtale mellom Jacob og faren, der Jacob bevist løy til faren. 

Mitt inntrykk av saken uten å kjenne noen av partene er at Henrik er den som rører i gryta og skal og har sikkert seg selv innflytelse. 

 

Anonymkode: d0303...110