Blir uvel av tanken på å måtte snakke foran andre på jobb

[AnonymBruker]

Jeg skjuler at jeg sliter med angst. Det kommer kanskje litt til syne når vi har møter på jobb. Jeg har aldri noe å si, men noen ganger blir vi tvunget til å jobbe 2 og 2 sammen og det er vanskelig å unngå å måtte svare i plenum.

Jeg stresser meg så opp at jeg sjeldent klarer å si noe relevant til det vi skal diskutere. Jeg tenker ikke klart når jeg vet at jeg må snakke. Alt jeg tenker på er hvordan andre oppfatter meg.

Har jobbet i samme jobb i 10 år nå. Angsten blir ikke bedre av eksponering. Til fredag har jeg møte hvor vi skal jobbe 2 og 2. Det er nesten slik at jeg vurderer å melde meg syk.

Hvordan takle dette?

Anonymkode: 53a19...b03

[AnonymBruker]

Det er ikke bare eksponering som skal til, du må jobbe med deg selv og tankene dine. Kanskje du skal vurdere å få hjelp av en psykolog?

Anonymkode: ec673...d3f

[AnonymBruker]

Fra ei som sliter mye med angst, som ble bedre etter å ha jobbet i en jobb der jeg MÅTTE snakke med folk... Jeg ble nesten helt frisk. Så kom covid-19 og jeg er over 10 år tilbake i terapien... 

 

Det kommer til å gå bra. Du må eksponere deg selv for å bli bedre. 

Anonymkode: a648f...519

[AnonymBruker]

Samme her nesten, det går ikke over.

Men jeg fikk et gjennombrudd da jeg begynte å tenke episoder jeg skammet meg over helt ut. Altså ikke slutte å tenke på episoden når jeg kjente varmen og rødmen, men fortsette å se for meg episoden. Overraskende nok fant jeg ikke noe å skamme meg over på slutten av episoden.

Kanskje vanskelig å forstå. Jeg tror en psykolog kan hjelpe med et raskt gjennombrudd, så prøv!

Anonymkode: af368...415

[AnonymBruker]

Lurt å få profesjonell hjelp til å takle dette. 

På fredag: har du en kollega du føler deg trygg på som du kan avtale på forhånd å være på gruppe med? Og som kanskje syns det er greit å være den som svarer i plenum?

Det høres ut som dette er veldig tøft for deg, vet ikke om dette er noe trøst men det er veldig vanlig og normalt å grue seg for slike ting. 

Jeg gjør slike ting uten å blunke nå, kan godt ta ordet i store forsamlinger. Men har trent mye på det og i mange år!!!

Da jeg var yngre fikk jeg skyhøy puls, skjelvende stemme og fikk ikke med meg hva noen andre sa hvis vi feks skulle si navnet vårt høyt i en gruppe. 

Et viktig verktøy for meg har vært å få kontroll over pusten. Ha med deg drikke og drikk vann underveis, det tvinger pusten til å gå roligere. 

Anonymkode: f0b4c...e1b

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig med deg!

Har selv "alltid" hatt sosial angst, og når jeg må presentere på jobb blir jeg ordentlig dårlig i magen grunnet stress.

Likevel har jeg tatt på meg en jobb hvor jeg ofte må presentere mine funn både for ledelsen og andre kolleger. Minimum 2 timer i uken holder jeg presentasjoner for 5-15 personer. I tillegg til at jeg litt uregelmessig må holde lengre møter for 50+ kolleger.

Eneste som hjelper meg er å ikke kjempe imot angsten, men å arbeide med å akseptere den. For så å holde meg opptatt med andre ting og tanker frem til presentasjonstid slik at jeg ikke gir meg selv for mye tid til å overanalysere på forhånd.

I tillegg fungerer hjernen min dårligere når jeg er i settinger hvor jeg må snakke og spørre foran mange folk. Så jeg bruker litt tid i forkant av slike møter på å tenke over problemstillinger og å skrive ned ordrett hva jeg vil si på papir, så har jeg det å lene meg på i møtet.

Anonymkode: 10f0b...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler veldig med deg!

Har selv "alltid" hatt sosial angst, og når jeg må presentere på jobb blir jeg ordentlig dårlig i magen grunnet stress.

Likevel har jeg tatt på meg en jobb hvor jeg ofte må presentere mine funn både for ledelsen og andre kolleger. Minimum 2 timer i uken holder jeg presentasjoner for 5-15 personer. I tillegg til at jeg litt uregelmessig må holde lengre møter for 50+ kolleger.

Eneste som hjelper meg er å ikke kjempe imot angsten, men å arbeide med å akseptere den. For så å holde meg opptatt med andre ting og tanker frem til presentasjonstid slik at jeg ikke gir meg selv for mye tid til å overanalysere på forhånd.

I tillegg fungerer hjernen min dårligere når jeg er i settinger hvor jeg må snakke og spørre foran mange folk. Så jeg bruker litt tid i forkant av slike møter på å tenke over problemstillinger og å skrive ned ordrett hva jeg vil si på papir, så har jeg det å lene meg på i møtet.

Anonymkode: 10f0b...84f

Takk!

Foredrag- det hadde jeg aldri klart! Tror jeg er en som er immun mot eksponering. Har tross alt hatt samme jobb i 10 år, og aldri blitt komfortabel med å snakke foran kolleger. Det er uansett ikke en stor del av jobben. Vi snakker ikke foredrag her, men bare det å svare på et spørsmål fra leder er ille nok. Å rekke opp hånda og si noe frivillig skjer bare ikke.

Et annet moment er at hjernen min ikke fungerer til å skulle diskutere en problemstilling. Jeg har rett og slett sjelden noen tanker om løsning, forslag etc. Det bare dukker ikke opp noe hos meg, mens andre renner over av løsninger og forslag med en gang. Er jeg så dum?

Anonymkode: 53a19...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Et annet moment er at hjernen min ikke fungerer til å skulle diskutere en problemstilling. Jeg har rett og slett sjelden noen tanker om løsning, forslag etc. Det bare dukker ikke opp noe hos meg, mens andre renner over av løsninger og forslag med en gang. Er jeg så dum?

Anonymkode: 53a19...b03

Du er ikke dum!

Det er flere ting som spiller inn.

For det første så fungerer hjerner ulikt, noen kan svare på nesten hva som helst på stående fot. Andre må bearbeide for å få frem tanker og ideer. Ofte hvis det er et tema man vil at noen skal tenke litt nytt på eller dra ut egne erfaringer rundt så er det jo et innlegg eller foredrag som skal stimulere eller inspirere. Og så spørs det om det treffer akkurat  deg.. 

Jeg har en kollega som er en kjempedykktig fagperson ned høy utdannelse og krevende jobb. Hun strever også med dette og sier at hun ikke har en workshop hjerne. Hun må få prossesere spørsmålet i ro og mak alene. 

En annen ting jeg tenker på er kognitiv overbelastning- hvis hjernen din er opptatt med angst- ja da prioriterer den vel bort mye annet som skjer i det øyeblikket  slik at du der og da ikke har kapasitet til å forholde deg til det leder spør om. 

Jeg ville vurdert om jeg kunne vært åpen med min leder om denne utfordringen. 

Anonymkode: f0b4c...e1b

[AnonymBruker]

Kjenner det igjen veldig godt, og dessverre er det også mange arbeidsplasser som favoriserer en ekstrovert væremåte. Jeg lider meg gjennom ganske mye gruppearbeid og "runder rundt bordet" på ting som er helt unødvendig å jobbe med på den måten. Litt for ofte blir det sånn at "snakker mye"="flink". Man bør egentlig opponere mot det tankesettet i like stor grad som man jobber med å bli "flinkere". 

Anonymkode: 7e0fe...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjenner det igjen veldig godt, og dessverre er det også mange arbeidsplasser som favoriserer en ekstrovert væremåte. Jeg lider meg gjennom ganske mye gruppearbeid og "runder rundt bordet" på ting som er helt unødvendig å jobbe med på den måten. Litt for ofte blir det sånn at "snakker mye"="flink". Man bør egentlig opponere mot det tankesettet i like stor grad som man jobber med å bli "flinkere". 

Anonymkode: 7e0fe...9c4

Når vi diskuterer på jobben tenker jeg ofte at dette betyr ingenting i det store bildet. Det er sjelden vi får bruk for det i jobben. Alt blir liksom bare tåkeprat hele tiden, noe man finner på bare for å fylle tiden med noe.

Anonymkode: 53a19...b03

[AnonymBruker]

Har det på samme måte.

Rapport feks, helt grusomt.t. gruer meg til hver eneste dag

Anonymkode: 710ce...c88