Han skal alltid hevde seg.

[AnonymBruker]

Har en kjæreste, som alltid skal hevde seg. Han skal alltid være best. Om det er på privaten, eller på jobb. Jeg kjenner jeg begynner å bli flau over at han skal være «verdensmester». 
 

Kan komme med noen eksempel. 
Har en kompis som har jobbet offshore i noen år, har rykket opp i gradene og fått en ganske god stilling i Equinor. Nevnte det til kjæresten, fikk tilbake : Ja, jeg å fikk jo tilbud om jobb offshore for noen år siden, men jeg takket nei. Sa til han at du har jo ikke relevant utdanning, eller kursene som skal taes. Da ble han sur, å sa at utdanningen hans var relevant, og selskapet ville dekke alt av kurs om han takket ja, men han var liksom ikke interessert for penger er ikke alt. 
 

Mamma og dem har lagt nytt gulv i hele huset, dem er veldig fornøyd. Da smeller han til med at ja gulvet hans er helt konge, ingenting som måler seg å det tåler alt. Ramser opp om garantien og hvor mye det skal tåle å hvor lett det var å legge osv.. 

Andre kan ikke få sagt noe, eller komme med noe positivt før han må vri det over på seg selv. Merker det i jobb-sammenheng også, han har en del hjemme-kontor så i perioder har han med seg pc’n hjem til meg, er mange telefon-samtaler som jeg overhører. Da kan det være f.eks :

-Ja det der skjedde aldri når jeg styrte den avdelingen. 
-Hvordan skal det gå ann, når jeg ledet dem brukte vi halvparten av tiden. 
-Ja, når jeg var prosjektleder i gamle jobben så klarte jeg det mye bedre en han, ikke for å snakke stygt om andre, men har hørt at dem ikke er så fornøyd med han nye. 

Sånn ellers er det ikke noe vondt i han, har prøvd å prate med han at det går ann at andre også kan få ordet, andre også må få prate uten at han vrir det over på seg selv. Men han sier at det er jo naturlig å dele egne erfaringer om det er relevant. Å det er jo jeg enig i, men han kan jo vente 🫣 Når vi har vært i selskap så har jeg måttet stoppet han, å da sitter han nesten å tripper etter å få ordet igjen.. Kun for å snakke om hva han har oppnådd, prestert eller fått til.. 

 

Anonymkode: 4e2b7...3e6

[AnonymBruker]

Dette kommer sikkert til å bli værre og værre ettersom han blir eldre. 
Har en venninne som er sånn og jeg har måttet kutte henne ut. 
Orker ikke å høre på alt lyve skrytet hennes. Om hvor alt hennes er bedre enn alle andres. 
Jeg ville vurdert om dette er noe som du kan holde ut med resten av livet ditt. 
Dette med erfaringer som ikke er sanne er jo også helt hinsides. 
Kanskje prøve å snakke med noen fagpersoner om dette. 
Håper du finner ut av det💜

Anonymkode: e8f94...e1f

[AnonymBruker]

Neppe noe du får gjort for å endre dette. 

Jeg har levd med noe tilsvarende, og min erfaring var at det ikke ble noe bedre. Det gikk bra i begynnelsen, men så bare eskalerte det og alt ble en kamp om hvem som hadde mest rett, hvem som var best. 

Anonymkode: 0fc4d...5d3

[AnonymBruker]

jeg hadde ikke orket da slike egenskaper er inngrodd i mennekser og tar over for alt det som er bra etterhvert, selvfokuserte mennekser er og bli slitsomme over tid. 

Anonymkode: 25b53...8da

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har begynt å ta noen runder med meg selv. Når vi f.eks pratet i telefon i går så sa jeg at jeg skulle frem til søsteren min i helgen å hjelpe å male kjøkken-innredning, å det vil jo være en liten prosess for det må jo pusses og grunnes i flere omganger. Men da kunne han fortelle meg at det hadde han kun brukt en dag på hjemme hos seg selv.. Sa at det er jo klin umulig om en har gjort skikkelig for-arbeid, da ble han dritsur 🫣

Anonymkode: 4e2b7...3e6

[AnonymBruker]

Mulig han har lagt det til en dårlig uvane å kommunisere slik. Er ikke sikkert han gjør det bevisst, og heller ikke sikkert at han forstår hvordan det oppfattes av andre. 

Anonymkode: a4c5d...4c9

[AnonymBruker]

Ah, er du sammen med pappaen min? 🤪 Neida, fra spøk til alvor, jeg kjenner til typen - pappa er som sagt prikk lik. Det er kjempeslitsomt å snakke med han, for hva enn som skjer, hva enn noen andre har oppnådd, så skal han vri det over på seg selv: han har erfaring med det samme, han har også fått et slikt tilbud, han kan alt om det selv etc. Spesielt det du nevnte med kompisen din som jobber i Equinor, og din kjærestes respons på det: det er så likt at jeg fikk grøssninger 😬  Min største frykt fra tidlig av har faktisk vært at jeg skal arve denne "verdensmester i alt" holdningen hans, så jeg har vært veldig bevisst på det. Kanskje FOR bevisst da jeg kan være litt vel ydmyk. Men jeg kjenner igjen typen med én gang. 

Pappa har dessverre bare blitt verre og verre med årene... spesielt nå som han er over 60, det går ikke an å prate fornuft til han. Jeg er superglad i pappaen min, og han er kjempegod og snill sånn ellers, men denne siden har gradvis tatt mer over personligheten hans. Ingen har noen sinne satt han på plass eller sagt han i mot, så han har jo "fått lov" til å utvikle dette synet om seg selv. Din kjære er vel yngre, og kanskje mer mottakelig for tilbakemeldinger? Jeg hadde dessverre ikke holdt ut lenge med en sånn person ellers. 

Anonymkode: ccdc5...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mulig han har lagt det til en dårlig uvane å kommunisere slik. Er ikke sikkert han gjør det bevisst, og heller ikke sikkert at han forstår hvordan det oppfattes av andre. 

Anonymkode: a4c5d...4c9

Det forteller ganske mye om en person at man er helt ubevisst på egne uvaner, og ikke kan forstå hvordan man fremstår.

Anonymkode: 2d2ba...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ah, er du sammen med pappaen min? 🤪 Neida, fra spøk til alvor, jeg kjenner til typen - pappa er som sagt prikk lik. Det er kjempeslitsomt å snakke med han, for hva enn som skjer, hva enn noen andre har oppnådd, så skal han vri det over på seg selv: han har erfaring med det samme, han har også fått et slikt tilbud, han kan alt om det selv etc. Spesielt det du nevnte med kompisen din som jobber i Equinor, og din kjærestes respons på det: det er så likt at jeg fikk grøssninger 😬  Min største frykt fra tidlig av har faktisk vært at jeg skal arve denne "verdensmester i alt" holdningen hans, så jeg har vært veldig bevisst på det. Kanskje FOR bevisst da jeg kan være litt vel ydmyk. Men jeg kjenner igjen typen med én gang. 

Pappa har dessverre bare blitt verre og verre med årene... spesielt nå som han er over 60, det går ikke an å prate fornuft til han. Jeg er superglad i pappaen min, og han er kjempegod og snill sånn ellers, men denne siden har gradvis tatt mer over personligheten hans. Ingen har noen sinne satt han på plass eller sagt han i mot, så han har jo "fått lov" til å utvikle dette synet om seg selv. Din kjære er vel yngre, og kanskje mer mottakelig for tilbakemeldinger? Jeg hadde dessverre ikke holdt ut lenge med en sånn person ellers. 

Anonymkode: ccdc5...fcf

Tror de som oppfører seg sånn reagerer dårlig på tilbakemeldinger. Vil jo tro at det er mindreverdighetskomplekser som ligger bak og at selvbildet deres er avhengig av å stadig selvbekreftelse.

Virker også som at slik fremtoning fungerer godt på personer som har mindre refleksjonsevner og kritisk blikk. Mange kjøper alt de blir fortalt, bare se på Trump-supportene.

Anonymkode: 2d2ba...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det forteller ganske mye om en person at man er helt ubevisst på egne uvaner, og ikke kan forstå hvordan man fremstår.

Anonymkode: 2d2ba...7b1

MANGE folk har forskjellige uvaner som de ikke ser selv... Det ser jeg gjennom et langt liv med stor omgangskrets, stor familie, jobb som jeg møter mange personer i osv. 

Anonymkode: a4c5d...4c9

[got2go]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en kjæreste, som alltid skal hevde seg. Han skal alltid være best. Om det er på privaten, eller på jobb. Jeg kjenner jeg begynner å bli flau over at han skal være «verdensmester». 
 

Kan komme med noen eksempel. 
Har en kompis som har jobbet offshore i noen år, har rykket opp i gradene og fått en ganske god stilling i Equinor. Nevnte det til kjæresten, fikk tilbake : Ja, jeg å fikk jo tilbud om jobb offshore for noen år siden, men jeg takket nei. Sa til han at du har jo ikke relevant utdanning, eller kursene som skal taes. Da ble han sur, å sa at utdanningen hans var relevant, og selskapet ville dekke alt av kurs om han takket ja, men han var liksom ikke interessert for penger er ikke alt. 
 

Mamma og dem har lagt nytt gulv i hele huset, dem er veldig fornøyd. Da smeller han til med at ja gulvet hans er helt konge, ingenting som måler seg å det tåler alt. Ramser opp om garantien og hvor mye det skal tåle å hvor lett det var å legge osv.. 

Andre kan ikke få sagt noe, eller komme med noe positivt før han må vri det over på seg selv. Merker det i jobb-sammenheng også, han har en del hjemme-kontor så i perioder har han med seg pc’n hjem til meg, er mange telefon-samtaler som jeg overhører. Da kan det være f.eks :

-Ja det der skjedde aldri når jeg styrte den avdelingen. 
-Hvordan skal det gå ann, når jeg ledet dem brukte vi halvparten av tiden. 
-Ja, når jeg var prosjektleder i gamle jobben så klarte jeg det mye bedre en han, ikke for å snakke stygt om andre, men har hørt at dem ikke er så fornøyd med han nye. 

Sånn ellers er det ikke noe vondt i han, har prøvd å prate med han at det går ann at andre også kan få ordet, andre også må få prate uten at han vrir det over på seg selv. Men han sier at det er jo naturlig å dele egne erfaringer om det er relevant. Å det er jo jeg enig i, men han kan jo vente 🫣 Når vi har vært i selskap så har jeg måttet stoppet han, å da sitter han nesten å tripper etter å få ordet igjen.. Kun for å snakke om hva han har oppnådd, prestert eller fått til.. 

 

Anonymkode: 4e2b7...3e6

Hvordan har du klart å bli kjæreste med han der? Dette må du jo ha merket under datinga? 

[SPOCA]

Ah, en verdensmester. Verdensmestere kan være vanskelige forholde seg til. Jeg hadde faktisk revurdert om jeg hadde orket det i lengden.

[AnonymBruker]

Kanskje du bare skal være ærlig og si at oppførselen får deg til å bli flau og at det virker patetisk å måtte hevde seg hele tiden.

Anonymkode: b23cf...a95

[AnonymBruker]

Enten er han bevisst på dette selv,eller så er han ikke. Du må nesten prate med ham for å finne det ut. 

Dersom det er ubevisst så kan kan kanskje være villig til å endre seg, veiledes litt for å bedre relasjonene sine.
Er det bevisst så er det sånn han vil være og du må vurdere om det er noe du vil leve med. 

Anonymkode: 67099...208

[AnonymBruker]

Dette er et personlighetstrekk, det vil bare bli verre med årene.

Så spørsmål er om du orker år etter år etter år, med at han måkte snø bedre enn deg og hele nabolaget til sammen. At den ene middagen han lagde langt overgikk at du lagde middag seks ganger forrige uke. Og flauheten når du må høre på at han også snakker slikt til andre. 

Anonymkode: 0b74c...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enten er han bevisst på dette selv,eller så er han ikke. Du må nesten prate med ham for å finne det ut. 

Dersom det er ubevisst så kan kan kanskje være villig til å endre seg, veiledes litt for å bedre relasjonene sine.
Er det bevisst så er det sånn han vil være og du må vurdere om det er noe du vil leve med. 

Anonymkode: 67099...208

Problemet er at man mener det innerst inne. Man tror man er verdensmester.

Ja, man kan klare å skjerpe seg i sosiale settinger, om man forstår hvor tåpelig det høres ut.

Men det vil tyte ut, og mulig også bli verre, i private relasjoner. Da man trenger et utløp for egen selvgodhet. 

Anonymkode: 0b74c...09a

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Jeg har prøvd å tatt det opp med han, men fått til svar at det er jo normalt å å si at han har vært borti det samme osv. I diskusjoner skal han også alltid ha rett, jeg har sagt til han at det går ann å vær litt ydmyk, å at det er flere veier til rom.. Men da sier han at hvorfor skal han holde kjeft når han vet at det han sitter på er det rette.. 

Jeg merker som dere sier at det blir verre og verre, vi har jo egentlig planer om å flytte sammen. Men jeg må virkelig gå noen runder med meg selv. For det har begynt å eskalere. Merker at pappaen hans er på samme måte. Han har også vært tydelig på at han vil ikke at vi skal ha samme forhold som foreldrene hans, der går mammaen å holder kjeft å er tydelig underkuet. Ser for meg at det er nesten sann det kommer til å bli her også i fremtiden om jeg ikke får stoppet det, eller gjør han bevist på det selv hvor krise det faktisk er. 

Anonymkode: 4e2b7...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Takk for svar alle. Jeg har prøvd å tatt det opp med han, men fått til svar at det er jo normalt å å si at han har vært borti det samme osv. I diskusjoner skal han også alltid ha rett, jeg har sagt til han at det går ann å vær litt ydmyk, å at det er flere veier til rom.. Men da sier han at hvorfor skal han holde kjeft når han vet at det han sitter på er det rette.. 

Jeg merker som dere sier at det blir verre og verre, vi har jo egentlig planer om å flytte sammen. Men jeg må virkelig gå noen runder med meg selv. For det har begynt å eskalere. Merker at pappaen hans er på samme måte. Han har også vært tydelig på at han vil ikke at vi skal ha samme forhold som foreldrene hans, der går mammaen å holder kjeft å er tydelig underkuet. Ser for meg at det er nesten sann det kommer til å bli her også i fremtiden om jeg ikke får stoppet det, eller gjør han bevist på det selv hvor krise det faktisk er. 

Anonymkode: 4e2b7...3e6

Eneste jeg kan tenke meg virke som oppvekker er speiling og dokumentasjon.

For å speile ham, gjør du det samme. Ikke argumenter mot ham, men overgå ham. Igjen og igjen, over lengre tid, så han merker hvor irriterende det er og får god tid til å lære seg responsen din (irriterende) når han utfører sin uvane.

Dokumentasjon: skriv en liste. Person x sa «jeg har lagt nytt golv», kjæresten sa «men mitt golv bla bla». Dato og klokkeslett. Når lista er blitt lang, kan du begynne å ta opp. Lyd eller film, hva du får til. Så viser du ham dette og lar ham reflektere over det i fred og ro. Ikke diskutere. La ham protestere, uten å gå til motargumenter, bare fortell at dette er slik andre opplever ham. Etter en dags tid forteller du ham at hver gang du opplever at han tar av slik igjen, kommer du til å gi ham et tegn. F eks at du roper «å nei, jeg glemte å låse døra», eller klapper ham på hånda, eller du nyser, eller du dreier på ene øreringen. Gjør det, hver gang. 

Hensikten er at han blir klar ovet hvor ofte og når dette faktisk skjer. Kan hende han tenker innerst inne at han av og til går over streken, men at han ikke klarer å se hvor gjennomgående det er.

Anonymkode: 4e5ff...26e

[Natu]

Min eks. Tok over alt av samtaler, han hadde alltid lignende opplevelser og skulle overgå alle. Ikke måte på hva han hadde opplevd. Også ekstremt nærtagende på tilbakemeldinger eller kritikk, gikk da helt i vranglås. Også snill og grei på sin måte. Men etterhvert ble det sosiale livet ødelagt; folk orket ikke invitere oss, jeg orket heller ikke invitere folk da jeg var superstressa og flau over oppførselen hans. Null sosiale antenner og jeg kan love deg 100% at dette vil bli verre og ikke gå over. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar alle. Jeg har prøvd å tatt det opp med han, men fått til svar at det er jo normalt å å si at han har vært borti det samme osv. I diskusjoner skal han også alltid ha rett, jeg har sagt til han at det går ann å vær litt ydmyk, å at det er flere veier til rom.. Men da sier han at hvorfor skal han holde kjeft når han vet at det han sitter på er det rette.. 

Jeg merker som dere sier at det blir verre og verre, vi har jo egentlig planer om å flytte sammen. Men jeg må virkelig gå noen runder med meg selv. For det har begynt å eskalere. Merker at pappaen hans er på samme måte. Han har også vært tydelig på at han vil ikke at vi skal ha samme forhold som foreldrene hans, der går mammaen å holder kjeft å er tydelig underkuet. Ser for meg at det er nesten sann det kommer til å bli her også i fremtiden om jeg ikke får stoppet det, eller gjør han bevist på det selv hvor krise det faktisk er. 

Anonymkode: 4e2b7...3e6

Det vil ikke endre seg. Det vil bare bli verre. 

Dere bor ikke sammen en gang. Du er ung.

Gå videre. 

Anonymkode: 0b74c...09a