Hvordan er forholdet med samboer som er hjemmeværende over lang tid.

[AnonymBruker]

Min egen samboer over 30 år har vært hjemmeværende de siste 20 årene, hun er ufør uten noen alvorlig diagnose.

For min del så merker jeg at forholdet forandrer seg og at det blir mindre og mindre og prate om. Hun får veldig lite impulser utenfra, og har ikke den interaksjonen som andre har med arbeidskollegaer.  Hun interesserer seg heller ikke så mye om omverdenen, så kan vel si at hun lever i en boble. For min del så blir samtalene mer og mer intetsigende, for der blir ikke tilført noe nytt. Det blir kjedelig, og det finnes ingen forandring i hverdagen, ikke på andre dager heller for den saks skyld.

Mye av dødtiden hjemme blir fyllt med surfing på mobilen, men det er mest hjernedødt innhold som bygger opp under hennes egen forståelse av verden, hun klarer heller ikke helt å legge fra seg mobilen når jeg er hjemme. Jeg merker at hun blir mer og mer selvsentrert, og snakker mest om seg selv, eller så snakker hun om uvesentligheter, blir nesten som å ha en samtale med et barn.  Og det blir bare til at jeg jatter med en stund, før jeg finner meg noe annet å gjøre, bare for å slippe og forholde meg til det.

Jeg gruer meg til jeg blir pensjonist, selv om det fortsatt er lenge til, tanken på at vi bege skal bli gående hjemme er ikke fristende.

Hvordan opplever andre det mens partner er hjemmeværende over så lang tid?

Anonymkode: 4c617...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min egen samboer over 30 år har vært hjemmeværende de siste 20 årene, hun er ufør uten noen alvorlig diagnose.

For min del så merker jeg at forholdet forandrer seg og at det blir mindre og mindre og prate om. Hun får veldig lite impulser utenfra, og har ikke den interaksjonen som andre har med arbeidskollegaer.  Hun interesserer seg heller ikke så mye om omverdenen, så kan vel si at hun lever i en boble. For min del så blir samtalene mer og mer intetsigende, for der blir ikke tilført noe nytt. Det blir kjedelig, og det finnes ingen forandring i hverdagen, ikke på andre dager heller for den saks skyld.

Mye av dødtiden hjemme blir fyllt med surfing på mobilen...

Jeg gruer meg til jeg blir pensjonist, selv om det fortsatt er lenge til, tanken på at vi bege skal bli gående hjemme er ikke fristende.

Hvordan opplever andre det mens partner er hjemmeværende over så lang tid?

Anonymkode: 4c617...88e

Høres ut som det er på tide at hun kommer i gang med trening, hobbier og venner. De fleste uføre jeg kjenner, deltar regelmessig på aktiviteter så lenge formen tillater det. 

Anonymkode: 0ea74...57f

[Gjest Lars1009]

HVORFOR er du sammen med et sånt menneske?

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Min egen samboer over 30 år har vært hjemmeværende de siste 20 årene, hun er ufør uten noen alvorlig diagnose.

For min del så merker jeg at forholdet forandrer seg og at det blir mindre og mindre og prate om. Hun får veldig lite impulser utenfra, og har ikke den interaksjonen som andre har med arbeidskollegaer.  Hun interesserer seg heller ikke så mye om omverdenen, så kan vel si at hun lever i en boble. For min del så blir samtalene mer og mer intetsigende, for der blir ikke tilført noe nytt. Det blir kjedelig, og det finnes ingen forandring i hverdagen, ikke på andre dager heller for den saks skyld.

Mye av dødtiden hjemme blir fyllt med surfing på mobilen, men det er mest hjernedødt innhold som bygger opp under hennes egen forståelse av verden, hun klarer heller ikke helt å legge fra seg mobilen når jeg er hjemme. Jeg merker at hun blir mer og mer selvsentrert, og snakker mest om seg selv, eller så snakker hun om uvesentligheter, blir nesten som å ha en samtale med et barn.  Og det blir bare til at jeg jatter med en stund, før jeg finner meg noe annet å gjøre, bare for å slippe og forholde meg til det.

Jeg gruer meg til jeg blir pensjonist, selv om det fortsatt er lenge til, tanken på at vi bege skal bli gående hjemme er ikke fristende.

Hvordan opplever andre det mens partner er hjemmeværende over så lang tid?

Anonymkode: 4c617...88e

Problemet er jo ikke at hun er hjemmeværende i og for seg, problemet er at hun er litt ...dum - beklager ordvalget, men det er jo det hun er. 

Er selv hjemmeværende, og har vært det i mange år - men jeg holder meg fortatt oppdatert og er minst like interessant å snakke med nå som da jeg jobber og hadde mindre tid til å følge med på verden.

[AnonymBruker]

Lars1009 skrev (12 minutter siden):

HVORFOR er du sammen med et sånt menneske?

Har vel spurt meg selv om det noen ganger.

Svaret er vel på grunn av hensyn til barna og henne, for jeg kan ikke se at hun skulle klart seg veldig bra alene, og jeg føler vel en forpliktelse til å ta vare på henne. Hun er ikke ond eller slem, hun er bare ikke tilstede på en måte som gjør at jeg får så mye ut av samværet med henne.

Anonymkode: 4c617...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har vel spurt meg selv om det noen ganger.

Svaret er vel på grunn av hensyn til barna og henne, for jeg kan ikke se at hun skulle klart seg veldig bra alene, og jeg føler vel en forpliktelse til å ta vare på henne. Hun er ikke ond eller slem, hun er bare ikke tilstede på en måte som gjør at jeg får så mye ut av samværet med henne.

Anonymkode: 4c617...88e

Hva er problemet da?

Gjør hun ikke noe i huset? Lager mat? Hva snakker hun om? Hva snakker du om da? Prøver du å snakke med hun eller om ting? 2sider av en sak! 

Anonymkode: c3a93...46b

[AnonymBruker]

Hva er det du liker med henne? 

Er alt annet bra? 

Eller er det dårlig og?

Anonymkode: c3a93...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hva er problemet da?

Gjør hun ikke noe i huset? Lager mat? Hva snakker hun om? Hva snakker du om da? Prøver du å snakke med hun eller om ting? 2sider av en sak! 

Anonymkode: c3a93...46b

Jo hun steller i huset og holder det reint, liker ikke og lage mat men gjør det allikevel, men mest sånne 1.2.3 retter.

Jeg har brukt og snakket om alt mellom himmel og jord gjennom tidene, men ikke like interessert i å snakke lenger på grunn av at det blir mer en monolog enn en dialog.

Anonymkode: 4c617...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva er det du liker med henne? 

Er alt annet bra? 

Eller er det dårlig og?

Anonymkode: c3a93...46b

Som sagt tidligere så er hun snill og grei, hun er også veldig pen og holder seg godt. Det intime fungerer også bra. Hun lar meg også gjøre hva jeg måtte ønske, på en måte så skjønner hun sikkert at vi er på forskjellige planeter.

Og jeg slipper problemet som mange menn nevner, får kjeft når de jobber overtid, eller bruker hele dagen i garasjen, legger seg ikke så mye opp i hva jeg driver med, så sånn sett så er det fordeler.

Anonymkode: 4c617...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo hun steller i huset og holder det reint, liker ikke og lage mat men gjør det allikevel, men mest sånne 1.2.3 retter.

Jeg har brukt og snakket om alt mellom himmel og jord gjennom tidene, men ikke like interessert i å snakke lenger på grunn av at det blir mer en monolog enn en dialog.

Anonymkode: 4c617...88e

Jeg har en mann som går hjemme, er ufør, men klarer det han vil. Gidder ikke hjelpe til med å holde huset rent og ryddig, men lager mat. 
Vi prater ikke sammen vi heller🙄 Dyrk dine egne interesser, det gjør jeg.

Anonymkode: 85e44...e60

[AnonymBruker]

Vi er begge hjemmeværende, men har ikke det problemet. Begge to har helseproblemer, men helse er det etter avtale ikke mer snakk om enn nødvendig. Vi er begge opptatt av å leve og oppleve det vi kan ut fra våre forutsetninger, og begge er beviste på at vår relasjon må holdes god. Vi snakker derfor åpent om utfordringer ved dette. 

Jeg synes du bør ta dette opp med henne. Ikke angripe, men ta en seriøs samtale om det. 

Anonymkode: 07490...8f1

[Sinte-my]

Det der hadde ikke jeg orka. Noe av det beste jeg vet på slutten av dagen er å prate med partneren min om dagen, aktuelt nytt, eller bare om noen av oss har opplevd noe spennende. Sex og stell hjemme er en ting, men så er det noe med den dype relasjonen oss i mellom også. Den vet jeg ikke om jeg hadde kunne levd uten. 

[AnonymBruker]

Jeg var hjemmeværende i tre måneder, mellom jobber (planlagt). Og det fungerte særdeles dårlig. 

Selv om det var en kort periode, og jeg ellers var aktiv, så fikk jeg ikke brukt hodet nok. Da mannen kom hjem var jeg klar for å finne på ting, prate, starte prosjekter... mens han (og venninner) var sliten og også ville ha litt alenetid. 

Så aldri igjen 😂

Anonymkode: 8d9fa...9fb

[AnonymBruker]

Hva med å gi henne f eks språkkurs i bursdagsgave? Eller til dere begge? 
 

Jeg merket selv hvor ensfoldig og selvsentrert (eller bare opptatt av barna) jeg ble av å være hjemme med barn. Så det kan ikke være bra p være hjemme hele tiden.

Anonymkode: 16036...288

[AnonymBruker]

Høres mer ut som du kjeder deg i forholdet.

Og du legger ansvaret over på henne.

Hva gjør du for å blåse liv i ekteskapet deres?

 

Anonymkode: ea65a...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Høres mer ut som du kjeder deg i forholdet.

Og du legger ansvaret over på henne.

Hva gjør du for å blåse liv i ekteskapet deres?

 

Anonymkode: ea65a...77f

Han er ute av huset hver dag, møter andre, får nye impulser, er opptatt av omverdenen og hva som skjer, kalibrerer seg mot kollegaer, og får mental stimuli. Som bidrar til at man er et interessant menneske å være sammen med. Og at man er reflektert, og har meninger om hva som skjer rundt oss. 

Anonymkode: 8d9fa...9fb

[Blåsippa]

Har selv en samboer hjemme som  er redusert pga. flere kreftbehandlinger. Jeg er i 100% jobb og gleder meg hver dag til jeg skal hjem til ham. Han er min beste venn (i tillegg til å være samboer/kjæreste), og vi har aldri problemer med kommunikasjonen. Vi er begge oppegående mennesker som snakker om alt fra politikk, musikk, filmer, litt fra min jobb, litt om hans dag, hva vi skal gjøre til helga, i påska osv .osv.

Til ts: Lag opplevelser sammen med din samboer!  Ta en langweekend i Praha eller en overnatting i trehytte...ett eller annet som bryter mønsteret og skaper minner.

[AnonymBruker]

Jeg er den hjemmeværende i vårt forhold, og jeg kjenner selv at jeg ikke får like mye stimuli og har lite å snakke om. Syntes det er vanskelig å innimellom finne tema å snakke om. 
Jeg er derfor nøye med å lese aviser, være oppdatert på nyheter, delta i nærmiljøet, ha hobbyer og være sosial det jeg har kapasitet til. Ikke bare er det viktig for å ha noe å snakke om, men det er viktig for å stimulere hjernen og å bruke den. En blir fort mer lat og treg om en går hjemme, merker jo det selv. 
 

Levd mange år med sykdom nå, så den tar jo ikke fokus slik den gjorde da alt var nytt. Nå er den en del av livet vårt uten at det er mye en snakker mye om. Lært oss å leve med dette, og det blir da heller ikke snakk om sykdom 24/7. Det er så utrolig kjedelig å høre på, og jeg tror ikke det gjør en friskere akkurat. 

Anonymkode: 83538...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har vel spurt meg selv om det noen ganger.

Svaret er vel på grunn av hensyn til barna og henne, for jeg kan ikke se at hun skulle klart seg veldig bra alene, og jeg føler vel en forpliktelse til å ta vare på henne. Hun er ikke ond eller slem, hun er bare ikke tilstede på en måte som gjør at jeg får så mye ut av samværet med henne.

Anonymkode: 4c617...88e

Når skal du ta hensyn til deg selv?

Barn merker at ting ikke er bra mellom mor og far.

 

Anonymkode: 93edc...3bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Høres mer ut som du kjeder deg i forholdet.

Og du legger ansvaret over på henne.

Hva gjør du for å blåse liv i ekteskapet deres?

 

Anonymkode: ea65a...77f

Hvorfor ikke bare godta at innimellom så må faktisk enkelte kvinner også step it up..

Anonymkode: 93edc...3bf