Til dere som nærmer dere ti år som samboere

[AnonymBruker]

Har dere forventninger til deres partner? I den form av for eksempel, hadekos, nattakyss, slike småting i hverdagen for å bevare romansen. Min partner gidder ikke si natta til meg engang lenger, og vi deler ikke seng. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg dratt, istedenfor å håpe så inderlig hardt på at det skjer en endring snart… mest sannsynligvis gjør det jo ikke det uansett😣

Anonymkode: 711c2...08e

[AnonymBruker]

Da hadde jeg dratt min kos. Det er tortur. Har opplevd det selv. Ikke utsett deg for dette. Da har du det bedre alene. 

Anonymkode: 8de41...36b

[tenker1]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har dere forventninger til deres partner? I den form av for eksempel, hadekos, nattakyss, slike småting i hverdagen for å bevare romansen. Min partner gidder ikke si natta til meg engang lenger, og vi deler ikke seng. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg dratt, istedenfor å håpe så inderlig hardt på at det skjer en endring snart… mest sannsynligvis gjør det jo ikke det uansett😣

Anonymkode: 711c2...08e

Har du tatt det opp med han at du trenger nattakos/kyss ? Å da ikke bare med hint. Ikke sikkert det er viking for han og at han da ikke tenker over det. Evnt kan du jo si at dere kan legge dere litt sammen først og kose, før den andre går til sin seng. Alt etter hva du trenger og om han vil. Forklar at det er viking for deg med den nærheten i hverdagen, kanskje det blir en positiv endring 🥰

 Jeg har sagt til min mann at jeg trenger nattakyss og dermed er han blitt mere obs på det. Hade kyss brukte vi alltid før, men det stoppet opp etter hvert. Men merker at om jeg gir hade kyss, så kan han gjøre det neste gang. Så kan det bli stopp igjen om jeg ikke gjør det osv.

[AnonymBruker]

KOMMUNIKASJON!

jeg, kvinne, er en person som ikke trenger så mye affeksjon og fysisk kjærlighet/bekreftelse i forholdet (er gift og har bodd sammen i 10 år). Fordi det ikke er et behov for meg er det lett å glemme at andre har behov for det.

Jeg kan ikke gjette andres behov og følelser. Om noen ikke er fornøyd med min atferd, og det i utgangspunktet koster meg lite å endre det, da ville jeg satt pris på å bli fortalt hva jeg kan endre før den andre antar og anklager meg.

når det er sagt så hadde jeg også valgt å sove på eget rom om min partner hadde tillatt det. Min mann sier han trenger at vi sover i samme seng for å føle at vi er i et forhold. Jeg sier derfor heller ifra de gangene jeg har behov for å sove alene, og da respekterer han det. Jeg forstår hans behov fordi vi prater om det. 
 

det er ikke alle som trenger, eller føler kjærlighet gjennom kyss og berøring, derfor kan det hende han ikke tenker over det. 

Anonymkode: 111f6...b6a

[AnonymBruker]

Romansen vår dabbet av når vi fikk barn. Men barna er enda små da så vi har ikke noe forventninger til å presse frem romanse når begge egentlig er slitne. Ser vel for meg at når barna er større og selvstendige at det er noe vi kan ta opp i par terapi for å få hjelp til å få frem romansen igjen. Romantikk kommer jo ofte ut av at man har en del intimitet, men når man har barn er det et ork å prioritere den intimiteten. Da mener jeg intimitet i form av at før barn så hadde vi jo hele helgen til å være med hverandre, kose, spise alle måltider sammen, finne på ting. Det kan vi jo ikke lenger alene. Men det kan man så fort barna har blitt store.

Anonymkode: fa1e7...4fa

[AnonymBruker]

hvorfor vente på endringen, hva med å skape den? 

Anonymkode: faca6...f7e

[AnonymBruker]

Vi føler oss så trygge på hverandre at vi ikke trenger de bekreftelsene. Vi er flinke til å kommunisere ellers og får møtt de behovene gjennom andre ting. Fks ligger jeg med Hyperemisis men mannen strekker seg langt for at jeg skal få hvile. Det er for meg verdt mer enn tusen hade kos og natta kyss. Vi har to barn og dagen flyr avsted, så vi ser hverandre stort sett kvelder og helger. 

Anonymkode: fa1e7...4fa

[AnonymBruker]

Hadde det sånn med eksen, og jeg hadde ikke forlatt han hadde det ikke vært om jeg forelsket meg i en annen. Vi har et barn sammen og for meg var det viktig å være en familie. Det var vennskap, ikke krangling og ingen vold, men vi var IKKE kjærester. Kysset aldri, sov aldri i samme seng, fant aldri på noe sammen. 

 

Nå er jeg gift på nytt, har fått to barn med han (3barn totalt) og vi legger oss likt, vi kysser hver dag, sier natta, elsker deg, er nære og finner på ting sammen.  Hver kveld etter barna sover så er det oss tid. Lager jeg middag kommer han bak meg og tar på meg og kysser meg.  Vi finner på ting sammen. 

Slikt et forhold skal være. Jeg har riktignok litt mindre sexlyst, men tror jeg er i overgangsalderen snart. Men vi har sex 1-3 gr i uken likevel. Når jeg først kommer i gang så er det bra:) 

Anonymkode: 6b83e...32b

[AnonymBruker]

Jeg sover mye alene. Syns bare det er utrolig trist. Men klarer ikke ta steget å bryte opp familien. Men har hatt en god del sex med andre, dessverre. Det er jo ikke noe jeg ønsker, men man blir jo litt ødelagt av et forhold der nærhet har blitt uviktig. 

Anonymkode: af00b...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sover mye alene. Syns bare det er utrolig trist. Men klarer ikke ta steget å bryte opp familien. Men har hatt en god del sex med andre, dessverre. Det er jo ikke noe jeg ønsker, men man blir jo litt ødelagt av et forhold der nærhet har blitt uviktig. 

Anonymkode: af00b...f9e

Dette er jo rene drepen.

Anonymkode: 8de41...36b

[Perfume]

Vi har vært sammen i 10 år, men er gift. Har ingen barn sammen, bare hver for oss og ingen bor hjemme ( voksne) 

Vi kysser alltid og sier natta og elsker deg hver eneste natt. Og alltid god morgen til hverandre når vi står opp, uansett. Vi har vært lite fra hverandre i forholdet, er vel én uke tilsammen, men da også gjør vi det, via sms eller tlf. 

Dere må snakke sammen ts, du må fortelle han at sånne ting trenger du! 

[AnonymBruker]

Vi har bodd sammen i 20 år. Dette hadde jeg ikke orket å leve med.

Vi har ingen rutiner, det er ingen fast "god natt", og heller ikke alltid det er kyss/klem og hadet en travel hverdag. 

Men vi sitter i armkroken på sofaen, gir gjerne en klem eller holder rundt den andre litt gjennom dagen (typisk kyss i nakken når man lager mat, som beskrevet over), sover definitivt best i samme seng - og søker nærhet om natten. 

Jeg føler jo det er dette som gjør at vi er kjærester, og mer enn gode venner og samarbeidspartnere. 

Anonymkode: ee05e...e53

[AnonymBruker]

20 år sammen. Jeg er ikke flink å så natta og slik. Han vet når jeg legger meg siden jeg har fast tid. Jeg elsker senga mi så jeg legger meg tidlig. jeg er ikke så flink til å vise følelser. Men han er veldig med å kyss og klemme. Så jeg får bestandig hadekos når han drar. Så kysser han meg bestandig på hodet når han legger seg flere timer etter meg. 

Anonymkode: cedef...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

KOMMUNIKASJON!

jeg, kvinne, er en person som ikke trenger så mye affeksjon og fysisk kjærlighet/bekreftelse i forholdet (er gift og har bodd sammen i 10 år). Fordi det ikke er et behov for meg er det lett å glemme at andre har behov for det.

Jeg kan ikke gjette andres behov og følelser. Om noen ikke er fornøyd med min atferd, og det i utgangspunktet koster meg lite å endre det, da ville jeg satt pris på å bli fortalt hva jeg kan endre før den andre antar og anklager meg.

når det er sagt så hadde jeg også valgt å sove på eget rom om min partner hadde tillatt det. Min mann sier han trenger at vi sover i samme seng for å føle at vi er i et forhold. Jeg sier derfor heller ifra de gangene jeg har behov for å sove alene, og da respekterer han det. Jeg forstår hans behov fordi vi prater om det. 
 

det er ikke alle som trenger, eller føler kjærlighet gjennom kyss og berøring, derfor kan det hende han ikke tenker over det. 

Anonymkode: 111f6...b6a

Kyss, berøring etc har særdeles liten plass i vårt forhold. Dette er ikke et behov for noen av oss. Vi har helt andre ting som skaper tilknytning oss i mellom.

Dette kommuniserte vi tidlig om. 
 

Anonymkode: 44303...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Romansen vår dabbet av når vi fikk barn. Men barna er enda små da så vi har ikke noe forventninger til å presse frem romanse når begge egentlig er slitne. Ser vel for meg at når barna er større og selvstendige at det er noe vi kan ta opp i par terapi for å få hjelp til å få frem romansen igjen. Romantikk kommer jo ofte ut av at man har en del intimitet, men når man har barn er det et ork å prioritere den intimiteten. Da mener jeg intimitet i form av at før barn så hadde vi jo hele helgen til å være med hverandre, kose, spise alle måltider sammen, finne på ting. Det kan vi jo ikke lenger alene. Men det kan man så fort barna har blitt store.

Anonymkode: fa1e7...4fa

Jeg er litt eldre enn deg. Alle venninner som har hatt det slik, og tenker slik, er enten skilt eller lever separate liv nå når barna er eldre. Parterapi har ikke funket for noen når det har gått så langt. 

Ta tak i dette nå. Før det blir en vane at dere ikke er kjærester. Før en av dere faller pladask for en annen, fordi det er noe de ikke får. Før man begynner å hate hverandre. 

Man tror man gjør barna en tjeneste når man er med dem hver kveld og hver helg, mens sannheten er at datenights og helgeturer der man bare er kjærester gagner barna mye på lang sikt. 

Anonymkode: ee05e...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kyss, berøring etc har særdeles liten plass i vårt forhold. Dette er ikke et behov for noen av oss. Vi har helt andre ting som skaper tilknytning oss i mellom.

Dette kommuniserte vi tidlig om. 
 

Anonymkode: 44303...a27

Jeg tror det viktigste er at man er like. For oss er fysisk nærhet og tjenester veldig viktig for kjærligheten. Men ingen av oss er opptatt av store ord eller gaver. Så har jeg igjen venninner som virkelig savner blomster og gaver (og jeg tenker bare; det kan man jo bare kjøpe til seg selv..) 

Om man aldri blir møtt med det man selv opplever som kjærlighet, så er det drepen for forholdet over tid. 

Anonymkode: ee05e...e53

[Toppen]

Vi har vært sammen siden vi var 18 år og gift nå i 14 år. Vi er fortsatt like kjærlige som da vi var nygifte, viktig å ha kos og kjærlighet i hverdagen for å holde sammen. I de periodene det har gått dårlig pga livsstress og små barn har vi gjerne tatt oss en kveld/helg alene uten barna og pratet ut om ting. Utrolig viktig å ha en åpen og god kommunikasjon der begge har fokus på å få det bedre sammen. Høres veldig ensomt ut slik som dere har det nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Om man aldri blir møtt med det man selv opplever som kjærlighet, så er det drepen for forholdet over tid. 

Anonymkode: ee05e...e53

Absolutt. Det er jeg helt enig i.

Nøkkelen er altså en kompatibel partner, som dekker ens behov og motsatt.

Hva disse behovene består av eller ikke består av er irrelevant, all den tid man er kompatibel😊

Jeg kan feks leve i et år med kona uten å ha sex. Men jeg hadde slitt raskt uten gode samtaler, humor og opplevelser. Hadde kona vært motsatt, så er det åpenbart at forholdet hadde blitt vanskelig (bare som eksempler). Nøkkelen er altså kompabiliteten. Ikke de konkrete tingene man trenger eller ikke😊

Anonymkode: 44303...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det sånn med eksen, og jeg hadde ikke forlatt han hadde det ikke vært om jeg forelsket meg i en annen. Vi har et barn sammen og for meg var det viktig å være en familie. Det var vennskap, ikke krangling og ingen vold, men vi var IKKE kjærester. Kysset aldri, sov aldri i samme seng, fant aldri på noe sammen. 

 

Nå er jeg gift på nytt, har fått to barn med han (3barn totalt) og vi legger oss likt, vi kysser hver dag, sier natta, elsker deg, er nære og finner på ting sammen.  Hver kveld etter barna sover så er det oss tid. Lager jeg middag kommer han bak meg og tar på meg og kysser meg.  Vi finner på ting sammen. 

Slikt et forhold skal være. Jeg har riktignok litt mindre sexlyst, men tror jeg er i overgangsalderen snart. Men vi har sex 1-3 gr i uken likevel. Når jeg først kommer i gang så er det bra:) 

Anonymkode: 6b83e...32b

Slik har jeg det og med min. Bare jeg går forbi tar han på meg, vi holder plutselig hender i en butikk, han kysser meg plutselig på pannen. Han støtter,tilrettelegger,ser meg og snakker meg "opp " i alt jeg gjør. Det handler om erfaring tror jeg. Vært i elendige forhold før, det positive med det er at jeg da lærte meg hva jeg ALDRI skal ha igjen,mye lettere å finne DIN riktige partner da. For meg ventet jeg 7 år på den rette, men da jeg endelig fant han så FANT jeg min sjelevenn, bestevenn, elsker ja alt i en person. Det er en mektig følelse. Vanskelig å beskrive...som å finne en trygghet og bauta du aldri visste var mulig finne! 🥰

 

Så det å vite hva DU vil ha,trenger,ønsker. Være uhyre kresen betyr alt!!

Anonymkode: e7399...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Absolutt. Det er jeg helt enig i.

Nøkkelen er altså en kompatibel partner, som dekker ens behov og motsatt.

Hva disse behovene består av eller ikke består av er irrelevant, all den tid man er kompatibel😊

Jeg kan feks leve i et år med kona uten å ha sex. Men jeg hadde slitt raskt uten gode samtaler, humor og opplevelser. Hadde kona vært motsatt, så er det åpenbart at forholdet hadde blitt vanskelig (bare som eksempler). Nøkkelen er altså kompabiliteten. Ikke de konkrete tingene man trenger eller ikke😊

Anonymkode: 44303...a27

100% enig. Jeg kunne også levd uten sex 1år,men jeg kunne ikke levd en dag uten nærhet,klem,gode samtaler,humor, støtte og tilstedeværelse.  Jeg er dame. Kjæresten er helt lik. Altså vi er kompatible, altså har de samme verdier og ønsker.

 

Problemet blir når man er ulike å ønsker ulike ting..f.eks en ønsker mye sex,men får ikke...en ønsker dype gode samtaler, men partneren klarer det ikke...osv osv

Anonymkode: e7399...888