Min eneste sosiale arena er jobben.

[AnonymBruker]

Er dette vanlig når man er voksen?

Anonymkode: fdba4...9f3

[Nowayback]

Nei, men jeg er i samme båt.

Har du partner og/eller barn er jo dette også en sosial arena..

Endret 24. mars av Nowayback

[AnonymBruker]

Ja, tror nok det er ganske vanlig.

Men vil anbefale deg å finne deg en hobby som gjør at du treffer folk utenfor jobb også, det beriker livet mye med annen innput i tillegg til jobb.

Anonymkode: 05cf2...d4a

[Egenskap]

Du vet hvor du navigerer deg, og hvem du bryr deg om i livet. Hvis du ikke har familie, og de aldri har visst deg respekt, så skjønner jeg jo ditt spørsmål. 

[AnonymBruker]

Hmm, nej? De fleste på min jobb virker å ha vennegjenger utenfor. Selv har jeg studievenner, klatrevenner, impro venner og malevenner, i tillegg til barndomsvenner. De med egne barn på jobb virker jo å henge mye med andre barneforeldre/vennene til deres barn og folk som bor i gata. Hva har skjedd med alle de menneskene du har møtt ila livet opp gjennom?

Anonymkode: 5e837...ee4

[AnonymBruker]

Ikke normalen, men jeg har det slik. Har faktisk ingen venner. Blir aldri invitert i noe selskaper, brullyp, hytteturer osv… 

Mine øverste på snap er familie og kollegaer. 
 

Men, det er min egen feil. 

Anonymkode: 3f5bd...2ce

[AnonymBruker]

Det er nok mer vanlig enn du tror, men det er opp til deg om du vil ha det sånn.

Hvis du vil utvide omgangskretsen, kan du melde deg inn i en klubb som driver med en aktivitet du liker.

Anonymkode: fa544...c83

[AnonymBruker]

Det har ingenting å si om det er vanlig eller ikke, det viktige er om dette er noe du trives med.

Hvis ja, så er det bare å fortsette.

Hvis nei, så er det å innføre tiltak og gjøre endringer for å få det bedre.

Anonymkode: 540c1...e4d

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig, ja. Kanskje ikke blant den yngre garde, men når man er litt eldre, så ja. 

Før jeg fikk barn drev jeg med organisert idrett, og fikk sosial omgang på den måten. 

Nå har jeg småbarn, og eneste sosiale arenaen min er jobb, og et par ord i forbifarten ifbm henting og levering i barnehagen. 

Anonymkode: 2c1af...b46

[AnonymBruker]

Jeg tror det er relativt vanlig blant eldre, spesielt for menn, kanskje ikke like vanlig for yngre mennesker. Jeg har hatt perioder i livet der jeg har hatt det sånn, men nå har jeg heldigvis noen få venner og en kjæreste.

Vil anbefale deg en venne-app eller vennegruppe på facebook. Det er mulig man ikke "klikker" med noen med en gang, men man får gjerne noen å gjøre ting med, og så bygger man opp vennskap sakte, men sikkert. 

 

Anonymkode: 7bd1a...8ef

[AnonymBruker]

Trodde ikke det var vanlig før jeg leste her. Har det likt. Er møkkalei jobben, men elsker kollegaene mine. Kjipt at det er eneste sosiale utenom familie

Anonymkode: e52fd...4c6

[Seff]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hmm, nej? De fleste på min jobb virker å ha vennegjenger utenfor. Selv har jeg studievenner, klatrevenner, impro venner og malevenner, i tillegg til barndomsvenner. De med egne barn på jobb virker jo å henge mye med andre barneforeldre/vennene til deres barn og folk som bor i gata. Hva har skjedd med alle de menneskene du har møtt ila livet opp gjennom?

Anonymkode: 5e837...ee4

Det er jo ikke alle mennesker man har "klikket" like godt med. Når man er yngre, er det ganske vanlig å være i en gjeng (eller flere) der man kanskje ikke nødvendigvis har så veldig mye til felles bortsett fra en eller annen "kortvarig fellesnevner", man har kanskje blitt kjent gjennom studier og hobbyer, bodd på studentbolig, hatt deltidsjobb osv. Men når fellesnevneren har blitt borte, er det ofte ikke like naturlig å beholde kontakten. Og når man flytter på seg i forbindelse med studier og jobb, er det ikke alltid like lett å beholde kontakten med dem som en gang var relativt nære.

Og hvis tilfeldigheter gjør at man som ferdig utdannet havner på en arbeidsplass der man ikke har så mye til felles med kollegene, er det lett å bli gående alene på fritiden, spesielt hvis man ikke er så utadvendt og sprudlende av seg.

Jeg har kun kontakt med et par stykker fra min ungdomstid, og ingen av dem bor i nærheten, så det kunne ha vært meg som var TS, hvis det ikke hadde vært for at jeg gikk aktivt inn for å få venner her jeg bor nå.