Hva gjør man med ett barn som slår alle barn

[AnonymBruker]

Ok. Ett barn i barnehagen 4 år, ble nå nettop. Han slår og dytter, skriker til andre barn langt oppi ansiktet på dem slik at de blir redde, lugger hår…Ødelegger ting etc.

Jeg vet at dette er ett barn, og foreldrene er kjempe hyggelige.

Flere av barna i barnehagen  går på idrett sammen, og flere og flere reagerer på hva han gjør med barna dems både i barnehage og på idretten.

Det er svært vanskelig når barnet ditt blir dyttet for 3 gang, og før han dyttet barnet ditt så har han hylt og  slått andre barn.

Jeg føler virkelig med foreldrene , og gutten har tydeligvis noe utfordringer med å regulere seg eller noe, men hvordan forholder man seg til dette? 
Vi kan jo ikke be barna ikke være med han heller.

kanskje noen har vært i liknende situasjon?

 

Anonymkode: 70990...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok. Ett barn i barnehagen 4 år, ble nå nettop. Han slår og dytter, skriker til andre barn langt oppi ansiktet på dem slik at de blir redde, lugger hår…Ødelegger ting etc.

Jeg vet at dette er ett barn, og foreldrene er kjempe hyggelige.

Flere av barna i barnehagen  går på idrett sammen, og flere og flere reagerer på hva han gjør med barna dems både i barnehage og på idretten.

Det er svært vanskelig når barnet ditt blir dyttet for 3 gang, og før han dyttet barnet ditt så har han hylt og  slått andre barn.

Jeg føler virkelig med foreldrene , og gutten har tydeligvis noe utfordringer med å regulere seg eller noe, men hvordan forholder man seg til dette? 
Vi kan jo ikke be barna ikke være med han heller.

kanskje noen har vært i liknende situasjon?

 

Anonymkode: 70990...811

Jeg vet også at familien får en eller annen form for hjelp eller veiledning.

Anonymkode: 70990...811

[AnonymBruker]

Fotfølger barnet i samspill med andre barn.

Vurderer årsaker og tiltak mer langsiktig, f.eks utredning av barnet. 

Anonymkode: d70c5...f23

[AnonymBruker]

Foreldre kan være kjempehyggelige, men manglende grensesetting kan føre til dette. De fleste barn slår i løpet av barneårene og da får de beskjed og blir satt på plass. Er grensesettingen dårlig eller ambivalent, så fortsetter de. Du kan snakke med foreldrene, men dessverre er det vanskelig å styre hva som skjer når du ikke er tilstede. Det kan være fint å være samstemte om foreldre, sånn at dere gjør ting likt. Ta opp hvordan dere gjør ting i barnehagen og drøft det med foreldrene. Barnet må også få en forklaring på hvorfor andre ikke vil være med det, hvis det blir sånn. De må få høre hva effekten er.

Anonymkode: 03edb...f5f

[AnonymBruker]

Oppdrar det og gi kraftige konsekvenser.

Anonymkode: 64216...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ok. Ett barn i barnehagen 4 år, ble nå nettop. Han slår og dytter, skriker til andre barn langt oppi ansiktet på dem slik at de blir redde, lugger hår…Ødelegger ting etc.

Jeg vet at dette er ett barn, og foreldrene er kjempe hyggelige.

Flere av barna i barnehagen  går på idrett sammen, og flere og flere reagerer på hva han gjør med barna dems både i barnehage og på idretten.

Det er svært vanskelig når barnet ditt blir dyttet for 3 gang, og før han dyttet barnet ditt så har han hylt og  slått andre barn.

Jeg føler virkelig med foreldrene , og gutten har tydeligvis noe utfordringer med å regulere seg eller noe, men hvordan forholder man seg til dette? 
Vi kan jo ikke be barna ikke være med han heller.

kanskje noen har vært i liknende situasjon?

 

Anonymkode: 70990...811

Han må fotfølges. Så må han ikke få sjangs til å slå. Skjerme han fra de andre barna. Ta han ut av situasjoner slik at han får tid til å roe seg ned. Veldig slitsomt, men verdt det.

Anonymkode: 90d16...c40

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt så sint at barnet hadde blitt redd. Jeg vet at det ikke er pedagogisk riktig,men av og til så må man bli skikkelig streng for at barn skal skjønne alvoret av det de driver med!

Anonymkode: ffcbb...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde blitt så sint at barnet hadde blitt redd. Jeg vet at det ikke er pedagogisk riktig,men av og til så må man bli skikkelig streng for at barn skal skjønne alvoret av det de driver med!

Anonymkode: ffcbb...08d

Barn tåler fint at folk blir sinte når de gjør noe slemt. Langt mer effektivt enn å spørre hva som er vanskelig og lytte. Man kan ha en samtale med barnet utenom situasjonene og spørre, og opplyse det om hva som skjer når det oppfører seg sånn, og være streng uten nyanser når de plager andre barn, evnt. fjerne barnet fra de andre hvis det fortsetter. Det må uansett få konsekvenser.

Anonymkode: 03edb...f5f

[AnonymBruker]

Både foreldre og barnehage må ta tak i dette. Oppførselen må få konsekvenser, men å bli superstreng og møte gutten med kjeft vil ikke løse noe som helst. Gutten må oppdras, og familien må få hjelp. Det går ikke over av seg selv i alle fall.

Anonymkode: c24f4...cac

[AnonymBruker]

Uff… vanskelig for oss andre foreldre å si noe.

Da jeg kjenner foreldrene litt så vil jeg ikke tro at de ikke setter grenser, ikke min oppfatning… men jeg aner ikke hva som skjer bak lukkede dører.

Er faktisk «redd» de inviterer oss hjem på besøk for det vil jeg faktisk ikke utsette barnet mitt for.

Selv er jeg nok ganske streng når det kommer til slik oppførsel, at hadde mitt barn vært fysisk flere ganger på idrett f.eks så hadde jeg tatt ham med hjem for det er ikke akseptabelt. 

Anonymkode: 70990...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ok. Ett barn i barnehagen 4 år, ble nå nettop. Han slår og dytter, skriker til andre barn langt oppi ansiktet på dem slik at de blir redde, lugger hår…Ødelegger ting etc.

Jeg vet at dette er ett barn, og foreldrene er kjempe hyggelige.

Flere av barna i barnehagen  går på idrett sammen, og flere og flere reagerer på hva han gjør med barna dems både i barnehage og på idretten.

Det er svært vanskelig når barnet ditt blir dyttet for 3 gang, og før han dyttet barnet ditt så har han hylt og  slått andre barn.

Jeg føler virkelig med foreldrene , og gutten har tydeligvis noe utfordringer med å regulere seg eller noe, men hvordan forholder man seg til dette? 
Vi kan jo ikke be barna ikke være med han heller.

kanskje noen har vært i liknende situasjon?

 

Anonymkode: 70990...811

Man ber barnehagen ta grep. Og så varsler man selv barnevern om det man ser. Et barn på 4 lærer jo å slå et sted. Noen bør inn i dette hjemmet og se hva (ikke om - hva) foreldrene gjør galt. Trolig er det ekstremt mye som er galt her, og veldig lite som er riktig.

Jeg er lei av denne fiksjonen vi lager oss om at ålreite foreldre kan få avvikende barn. Det er alltid - i 100% av tilfellene - foreldrene som lærer bort avvikende adferd.

Anonymkode: e5d75...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Barn tåler fint at folk blir sinte når de gjør noe slemt. Langt mer effektivt enn å spørre hva som er vanskelig og lytte. Man kan ha en samtale med barnet utenom situasjonene og spørre, og opplyse det om hva som skjer når det oppfører seg sånn, og være streng uten nyanser når de plager andre barn, evnt. fjerne barnet fra de andre hvis det fortsetter. Det må uansett få konsekvenser.

Anonymkode: 03edb...f5f

Eneste er at barnet lærer ingenting av at du ble sint, så da går vinninga opp i spinninga. Barnet lærer ikke at det er galt å slå. Barnet lærer at når jeg slår så blir du sint. 

Barnet trenger å lære at det er galt å slå, og at andre får vondt når jeg slår.

Anonymkode: 90d16...c40

[AnonymBruker]

Vi har ett barn i barnehagen som er lik som det du beskriver. I barnehagen blir barnet forfulgt av en ansatt, og det er søkt om ekstra ressurser. Jeg vet at andre foreldre har bedt foreldrene om å fotfølge barnet på aktiviteter. Var spes en pappa som ble ekstra lei og sa skikkelig ifra. (Foreldrene kan være litt "slappe" og "blinde".) Jeg som jobber i barnehage kan ikke si noe om oppdragelse eller hva som skjer på fritiden, men jeg tror det er effektivt når andre foreldre sier ifra. Samtidig kan jo ikke foreldrene gjøre hva som helst heller. På noen barn funker ikke kjeft, validering, snakk eller avledning. 

Anonymkode: a16a1...0c2

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er noe oppløftende hvert fall. Men var en i barnehagen til mine barn. Han var langt ifra snill. Foreldrene hans var/er super snill. Moren er lærer og er veldig forsiktig og pedagogisk. Den ungen ble bare være og være for hvert år. Han ble virkelig en plage. Det ente opp som svindler og narkoman. Slår kjæresten sin og foreldrene din. Han er voksen no. Og jeg har ikke hørt noe om han på noen år. Foreldrene kasta han ut av hjemmet siden dem var redd han og han stjal fra dem. 

Anonymkode: 8a933...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Foreldre kan være kjempehyggelige, men manglende grensesetting kan føre til dette. De fleste barn slår i løpet av barneårene og da får de beskjed og blir satt på plass. Er grensesettingen dårlig eller ambivalent, så fortsetter de. Du kan snakke med foreldrene, men dessverre er det vanskelig å styre hva som skjer når du ikke er tilstede. Det kan være fint å være samstemte om foreldre, sånn at dere gjør ting likt. Ta opp hvordan dere gjør ting i barnehagen og drøft det med foreldrene. Barnet må også få en forklaring på hvorfor andre ikke vil være med det, hvis det blir sånn. De må få høre hva effekten er.

Anonymkode: 03edb...f5f

Det er altså veldig mye mer enn dette som gjør at barnet slår

Anonymkode: 20c88...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet ikke om det er noe oppløftende hvert fall. Men var en i barnehagen til mine barn. Han var langt ifra snill. Foreldrene hans var/er super snill. Moren er lærer og er veldig forsiktig og pedagogisk. Den ungen ble bare være og være for hvert år. Han ble virkelig en plage. Det ente opp som svindler og narkoman. Slår kjæresten sin og foreldrene din. Han er voksen no. Og jeg har ikke hørt noe om han på noen år. Foreldrene kasta han ut av hjemmet siden dem var redd han og han stjal fra dem. 

Anonymkode: 8a933...5fd

Herregud 

Anonymkode: 20c88...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Man ber barnehagen ta grep. Og så varsler man selv barnevern om det man ser. Et barn på 4 lærer jo å slå et sted. Noen bør inn i dette hjemmet og se hva (ikke om - hva) foreldrene gjør galt. Trolig er det ekstremt mye som er galt her, og veldig lite som er riktig.

Jeg er lei av denne fiksjonen vi lager oss om at ålreite foreldre kan få avvikende barn. Det er alltid - i 100% av tilfellene - foreldrene som lærer bort avvikende adferd.

Anonymkode: e5d75...aec

Nei nå må dere gi dere, herligjet

Anonymkode: 20c88...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei nå må dere gi dere, herligjet

Anonymkode: 20c88...bea

Prøvde bare å overse den kommentaren. Er ett barn med utfordringer , å har 0 tro på at noen blir slått hjemme. Såpass kjenner jeg dem og andre jeg kjenner har heller ikke sett noe tegn til vold eller omsorgssvikt.

Anonymkode: 70990...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Og så varsler man selv barnevern om det man ser. Et barn på 4 lærer jo å slå et sted. Noen bør inn i dette hjemmet og se hva (ikke om - hva) foreldrene gjør galt. Trolig er det ekstremt mye som er galt her, og veldig lite som er riktig.

 

Anonymkode: e5d75...aec

Altså, det er utrolig mange små barn - og enkelte større - som slår, sparker, biter og spytter uten at det sier noe som helst om at det foreligger svikt i omsorgen hjemme. 

Det er selvfølgelig ikke grunnlag for å blande inn barnevernet at en fireåring utagerer. 

Anonymkode: d70c5...f23

[AnonymBruker]

Spørsmålet er heller: hvorfor spør du etter råd når det ikke er ditt barn? En 4 åring er liten. Er så lei av alle trådene med perfekte foreldre og egne perfekte barn, der alle andres barn er de slemme. 

Anonymkode: 2848a...766