Hvordan prioriterer man med ny partner og mine/dine barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg opplever at jeg som oftest må tilpasse meg ham. Vi har ferie når det passer for ham, vi møtes når det passer for ham osv. Jeg tilpasser meg fordi jeg prioriterer ham, men opplever ikke at han nødvendigvis gjør det samme tilbake. Selvsagt må man på jobb, men han har mye fleksibilitet i sin jobb og jeg blir jo skuffet når han da velger meg bort når han faktisk kunne organisert det slik at han kunne prioritert meg om han virkelig ville. Det gjør noe meg hvordan jeg opplever at han ser på meg, som om han betyr mer for meg enn jeg gjør for ham. Det er en ubehagelig følelse som igjen fører til usikkerhet hos meg.

Anonymkode: 6d3f7...d1d

Hva sier han når du tar opp disse følelsene til han? Forstår veldig godt at du blir lei deg og usikker av dette.

Anonymkode: 35389...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er helt naturlig at egne barn prioriteres først. Men hva med resten? Kan man forvente å bli prioritert feks foran jobb? Eller er det naturlig og vanlig at man er nr 3 på lista etter egne barn og jobb? 

Anonymkode: 6d3f7...d1d

Foran jobb?? Hehe

Anonymkode: eb740...731

[SPOCA]

Min mann har en sønn, min stesønn. Min stesønn går foran alt, selvfølgelig. Sånn skal det være. Men, vi har en avtale at det er enkelte ganger jeg må prioriteres først, f.eks hvis jeg blir gravid og skal føde, det skjer noe akutt helsemessig osv. Min stesønn har spesielle behov, så han må prioriteres ekstra, også mer enn "vanlige" barn. Og det er forventet fra min side også. 

Så er det slik at i hverdagen, de ukene vi ikke har min stesønn, så er det jeg som er prioriteringen, med mindre det er noe som gjelder min stesønn (oppfølging sykehus, behandlinger osv). 

Jeg har ganske rigid jobb med fastsatte ferietidspunkt, men jeg har til gjengjeld lengre friperioder, slik at vi kan prioritere hverandre. Han legger sin ferie rundt sitt barn og meg.

Vi prioriterer alltid en lengre ferie sammen bare oss to, mye fordi vi trenger et avbrekk fra en hverdag som handler mye om barnets tunge hjelpebehov. Vi må det for å ikke slite oss helt ut. Dette gjør vi når barnet er hos mor, barnet blir altså ikke aktivt valgt bort. Vi prioriterer oss som par så fort anledningen er der. Samtidig må man vær raus, fordi jeg vet jeg alltid kommer i andrerekke. 

Endret 24. mars av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er naturlig at man setter seg ned og snakker om dette.

At du legger frem dine behov. Og dine forventninger. Og dine minstekrav til et menneske det er aktuelt for deg å velge som partner.

Og så må den potensielle partneren legge frem sine behov. Og sine forventninger. Og sine minstekrav til det menneske hen synes det er aktuelt å velge som partner. 

Og stemmer det ikke overens - får en eller begge ikke dekket sine behov? Ja, da avslutter man relasjonen. 

De aller fleste mennesker prioriterer jobb i arbeidstiden. Og privatlivet i fritiden. En person som velger å prioritere jobb både i arbeidstiden og på fritiden har ikke i realiteten fritid - hen er bare en arbeider. Og det er uforenelig med å ha et privatliv. 

Enhver normalt oppegående person forventer å mellom arbeidsslutt og arbeidsstart bli prioritert over jobb. Fordi jobb utenfor arbeidstid ikke faktisk skal ha prioritet over noe som helst. Utenfor arbeidstid skal ikke arbeidsgiver føle seg berettiget til å tenke tanken på å kontakte deg,

Anonymkode: da2ce...1d2

Takk for at du tydeliggjør det jeg ser at jeg ikke klarte helt å sette ord på selv. Jeg forventer selvsagt ikke å bli prioritert i arbeidstiden, da har vi begge fokus på jobb. Men mye av fritiden blir også brukt på jobb, noe som går ut over vår tid sammen. Det kjenner jeg på. Det er ikke kvalitetstid for meg å sitte ved siden av en partner som sitter med nesen i jobbmailen halve helgen, da er man ikke mentalt tilstede, kun fysisk. Min partner opplever det nok ikke på samme måte.

Anonymkode: 6d3f7...d1d

[Jadzia]

Vi har valgt å ikke flytte sammen, rett og slett for å unngå å drukne i kaoset av mine, dine, burde, skulle… vi er sammen i helger og ferier. Samkjører barnefri. Møtes noen ganger i helgene vi har barn og, men da finner vi på ting sammen, og sover på hvert vårt sted. Så her er egne barn og jobb prioritert foran. 

[Rotemor]

Jeg undrer meg over hvorfor man spør om dette?

 

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (7 timer siden):

Jeg undrer meg over hvorfor man spør om dette?

 

Hvorfor undrer du på det? Er det ikke vanlig å ønske å bli prioritert slik at man får tid sammen når man er i et forhold? Eksempelvis koordinere slik at man kan reise på ferie sammen?

Anonymkode: 6d3f7...d1d

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor undrer du på det? Er det ikke vanlig å ønske å bli prioritert slik at man får tid sammen når man er i et forhold? Eksempelvis koordinere slik at man kan reise på ferie sammen?

Anonymkode: 6d3f7...d1d

Hovedinnlegget er formulert som at man lurer på om man skal prioritere «kjærestetid» foran jobb. I det leser jeg også spørsmål om en ikke skal sette barna mer til side til fordel for kjæresten sin også.

Det er noe usunt over dette. Det er ikke vanlig å måtte spørre på den måten. Prioriteringsrekkefølgene her er ganske opplagte, selv om det avhenger av mange faktorer.

Så om du mener kjæresten din burde prioritert deg mer, handler det altså ikke om andre. 

Endret 25. mars av Rotemor

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (32 minutter siden):

Hovedinnlegget er formulert som at man lurer på om man skal prioritere «kjærestetid» foran jobb. I det leser jeg også spørsmål om en ikke skal sette barna mer til side til fordel for kjæresten sin også.

Det er noe usunt over dette. Det er ikke vanlig å måtte spørre på den måten. Prioriteringsrekkefølgene her er ganske opplagte, selv om det avhenger av mange faktorer.

Så om du mener kjæresten din burde prioritert deg mer, handler det altså ikke om andre. 

Jeg ser at hovedinnlegget var utydelig. La meg forsøke igjen: partner prioriterer å jobbe også på fritiden istedenfor å tilbringe tid sammen med meg. At barn prioriteres først er en selvfølge, men jeg synes faktisk ikke at det er en selvfølge at man prioriterer å jobbe på fritiden foran kvalitetstid og fri/ferie sammen med partner. Lønna er den samme uansett, så det er rent tap av fritid, ikke ekstra inntekt.

Anonymkode: 6d3f7...d1d

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ser at hovedinnlegget var utydelig. La meg forsøke igjen: partner prioriterer å jobbe også på fritiden istedenfor å tilbringe tid sammen med meg. At barn prioriteres først er en selvfølge, men jeg synes faktisk ikke at det er en selvfølge at man prioriterer å jobbe på fritiden foran kvalitetstid og fri/ferie sammen med partner. Lønna er den samme uansett, så det er rent tap av fritid, ikke ekstra inntekt.

Anonymkode: 6d3f7...d1d

Da kunne du lagt frem problemet med en gang.

Han vil ikke det samme som deg.