Kan den som tjener minst også spare?

[AnonymBruker]

Samboeren min tjener mye mer enn meg. Han setter mye av lønna på sparekonto. 

Jeg tjener mye mindre, og setter ingenting av på sparekonto. 

Han eier hus som jeg bor i, men jeg har ikke kjøpt meg inn. Når jeg ikke får spart noe av lønna vil jeg aldri kunne kjøpe meg inn heller. 

Livet vi lever er over min evne, mtp størrelse på hus, bil, oppussing etc. Men jeg betaler alt jeg har inn til felleskassa. 

Vi har vært samboere i 15 år. Jeg begynner å føle behovet for å kunne spare noe av lønna (som jeg ville kunnet om jeg leide leilighet og busset til jobb). 

Er det urimelig at jeg krever at jeg kan spare litt av lønna mi jeg også? 

Jeg elsker samboeren min, men det tærer å leve så knapt over så mange år. Spesielt når jeg vet at han ikke er i samme situasjon og derfor ikke forstår meg. 

Hva tenker dere? 

 

Anonymkode: 7589a...b03

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri godtatt at alle mine penger skulle gå inn i felleskassa! Begge parter bør jo ha rett på en sum av egen lønn som går til egen disposisjon. 

Anonymkode: 96f53...4ff

[AnonymBruker]

Dere kan betale inn prosentvis like mye til fellesen.

Eller dere kan fastsette et beløp dere skal ha selv i sette resten til fellesen.

Anonymkode: 2d042...5d9

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det rimelig av deg å ta ansvar for eget liv og egen økonomi, og spare. Men hvorfor tenker du at det er noe han må gi deg lov til eller sørge for? Du må si "Jeg har ikke råd til den ferien, disse matvanene, denne boligen - jeg får ikke spart". Og i ytterste konsekvens må du flytte fra ham. Han har jo fått en gulldeal med deg - du finansierer hans livsstil og han sparer. 

Anonymkode: 5bfc8...2d6

[AnonymBruker]

Du bør også spare, men dette er bare én av mange problemstillinger som dukker opp med samboerskap...

Jeg er ikke godt kjent med jussen i samboerskap, men ved ekteskap er det veldig enkelt: det er ikke forskjell på dine og hans penger.  Det betyr at det han eide før dere ble gift (hypotetisk sett) eier han fortsatt, MEN etter dere er gift vil alle oppsparte midler etter giftemål være begges og all nedbetaling av huslån vil være felles eie. Så enkelt forklart, hvis han allerede hadde en mill i kapital da dere giftet dere så eier han den millen fortsatt. Hvis huset nå er nedbetalt med ytterligere 1 mill, så skal den deles. Dvs 0,5 mill er "din". Hvis han har spart 200 tusen. Så er halvparten av det ditt. Dvs det er egentlig feil. Det er deres. Ting blir bare ditt og mitt når man skilles. 

Grunnen til at jeg snakker om dette er at jeg synes det samme burde gjelde for samboerskap, men da tror jeg man må skrive en kontrakt om det. Kan være verd å sjekke. 

Hvis ikke, så må du kreve at du får muligheten til å spare og at han dekker opp mer av fellesen. Litt seint å tenke på dette etter 15 år, men.. 

Anonymkode: fca7a...b7d

[makkapakka]

Har vært lur han, når du ev skiller deg får du bare det du står og går i når du forlater huset, uten nåla i veggen på konto!

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke sagt noe på 15(!!) år?

Men bor du gratis? Siden du ikke kan kjøpe deg inn noen gang? 
Du burde jo kunne «leie» av han like billig som en tilsvarende bolig/2

Anonymkode: f4b90...7d8

[AnonymBruker]

Du skal jo ikke betale for oppussing på hans hus... 
At du ikke får spart ei krone, fordi du betaler for at hans hus skal stige i verdi er jo bare idiotisk...  Du setter også inn penger på sparekonto, men du setter inn pengene på hans sparekonto... 
Dette er klassisk kvinnefelle, hvor ved ett brudd har du økt hans verdi jevnt og trutt, og du selv står igjen uten noe som helst. 

Jeg hadde ikke akseptert en slik skjevfordeling. 
Enten betaler man etter evne, eller så justeres forbruk i henhold til den som har lavest inntekt. 
 

Anonymkode: b41f5...8c6

[Hololo]

i teorien så burde det vært billigere for deg å bo med han enn alene.
Men legge det inn like mye penge fra vær i felleskassen? er du med å betale for oppussing etc på bolig?

Bolig burde du betalt en leiesum til han, ferier, mat aktiviteter osv bør legges opp etter lommeboka til den som har minst, eller om han vil på dyrere ting så bør han ta det meste av kostnaden.

Tror du må ta en samtale med han, kan ikke ha det slik.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du skal jo ikke betale for oppussing på hans hus... 
At du ikke får spart ei krone, fordi du betaler for at hans hus skal stige i verdi er jo bare idiotisk...  Du setter også inn penger på sparekonto, men du setter inn pengene på hans sparekonto... 
Dette er klassisk kvinnefelle, hvor ved ett brudd har du økt hans verdi jevnt og trutt, og du selv står igjen uten noe som helst. 

Jeg hadde ikke akseptert en slik skjevfordeling. 
Enten betaler man etter evne, eller så justeres forbruk i henhold til den som har lavest inntekt. 
 

Anonymkode: b41f5...8c6

Dette!!! Helt krise at dette har pågått i FEMTEN ÅR 😭

Anonymkode: 7e2b5...3d6

[AnonymBruker]

Hva gjør du om du skal til frisøren? Må du be om lov til å bruke penger på dette? Snakk med han om dette. Spør om dere kan bidra ulikt til felleskassen slik at du kan spare og være mer selvstendig og uavhengig! Snakk også om at du vil være med på å bestemme hvor høy standard dere skal ha. Har du ikke råd til luksus, så bør dere ikke ha luksus.

Har du redusert stilling pga at du tar mer ansvar i hus og hjem, så bør dette også telle som bidrag til felleskassen som "lønn" for det du gjør ekstra.

Hvordan hadde det vært om du hadde bodd alene? Hadde du hatt mer å rutte med da? Tenker kanskje at du kunne fått noen stønader og bostøtte? Man skal ikke bli ruinert ved å bli samboer. Har du anledning til å bytte jobb eller be om høyere stillingsprosent? Karriereskifte?

Anonymkode: f9611...882

[AnonymBruker]

Man betaler prosentvis, selvfølgelig!!

Har du levd over evne i femten år mens hans sparekonto har vokst seg stor??

Hvordan kan han utsette noen ganger elsker for det, og hvordan har du ikke tatt grep på femten år?!? 🤯

Anonymkode: 22867...550

[Virrevirrevapp]

Dere lever over evne, hvis du har 100 % jobb og 0 sparepenger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Samboeren min tjener mye mer enn meg. Han setter mye av lønna på sparekonto. 

Jeg tjener mye mindre, og setter ingenting av på sparekonto. 

Han eier hus som jeg bor i, men jeg har ikke kjøpt meg inn. Når jeg ikke får spart noe av lønna vil jeg aldri kunne kjøpe meg inn heller. 

Livet vi lever er over min evne, mtp størrelse på hus, bil, oppussing etc. Men jeg betaler alt jeg har inn til felleskassa. 

Vi har vært samboere i 15 år. Jeg begynner å føle behovet for å kunne spare noe av lønna (som jeg ville kunnet om jeg leide leilighet og busset til jobb). 

Er det urimelig at jeg krever at jeg kan spare litt av lønna mi jeg også? 

Jeg elsker samboeren min, men det tærer å leve så knapt over så mange år. Spesielt når jeg vet at han ikke er i samme situasjon og derfor ikke forstår meg. 

Hva tenker dere? 

 

Anonymkode: 7589a...b03

Ikke så smart å kreve, men smart å prate med han om dette, etter 15 år skulle man tro forholdet er ganske så stabilt. Kommunikasjon er en fin ting.

Anonymkode: d4fb9...d1b

[AnonymBruker]

Litt lite info til å kunne svare noe fornuftig. Hva betaler du i månedlig leie til han vs hva du ville betalt om du bodde alene i samme område?

Anonymkode: 85803...299