Hvorfor lider noen mer med overvekt enn andre?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på dette. Jeg er selv på lett fedme, selv om det ikke ser slik ut egentlig. De fleste tror ikke at jeg kan ha fedme, har også fått kommentarer som: Jeg trodde ikke du var overvektig. Men jeg har fedme og har hatt en kamp med min fedme over mange år. Kroppen vil jo være på sitt tyngste. Har gått ned, og så opp flere ganger. I jojo stil. 

Men ja det jeg egentlig lurer på er. Jeg kjenner mange som er overvektige og til og med har veldig ille fedme og ingen av de lider med overvekt så mye som jeg, som msn kan så vidt se det på. Jeg er plaget med forhøyet langtidsblodsukker, sliter med artrose og smerter i flere ledd og betennelser i føtter...jeg klarer ikke lenger løpe, hoppe og å gå ned på huk og opp er umulig uten støtte.

Legen sier vekt nedgang er det jeg trenger. Ærlig talt spiser jeg sunnere enn de fleste jeg kjenner, å forbedre kostholdet vil bare bety å aldri skeie ut og være super streng med alt jeg putter i munnen. Kroppen min er flink til å holde seg på samme vekt nivå, det er jo ekstremt få dom klarer å gå drastisk mye ned i vekt. Så det virker ganske håpløst. 

Så snakker jeg med de mest overvektige jeg kjenner og de sliter jo med ingenting, nei sliter ikke med blodsukker, har aldri hørt om artrose og de kan løpe uten leddsmerter, det er bare slitsomt. 

Så er det jo selvsagt de også som ikke er overvektige, ser ikke veldig usunne ut som spiser allslags søppel mat og ser på tv later seg og ikke går opp et kg. 

Hvorfor er det slik, hvis jeg var dem ville jeg løpt og hoppet hele tiden, men jeg kan ikke fordi jeg har fysisk handicap. 

Jeg føler som jeg spesifikt bør være normalvektig for å slippoe unna plager, men det er så vanskelig. Og hvorfor sliter ikke andre som er mer overvektig enn meg mer???

Anonymkode: f39a5...937

[AnonymBruker]

Man kan spise for mye selv om man spiser sunt.

Anonymkode: 109b6...dd8

[AnonymBruker]

Kanskje de ennå er unge og det kommer med alderen? Eller så er de som meg og foreløpig er heldige med genene. Jeg er veldig stor og har ingen helsemessige utfordringer som skyldes overvekt. Synes selv det er ganske så merkverdig. 

Anonymkode: 30736...c7c

[AnonymBruker]

Kan det skyldes ulik beinbygning og muskelmasse? Jeg får lett vondter i ledd om jeg går opp i vekt (har spinkel beinbygning). Er rett og slett ikke sterk nok til å bære alt fettet.

Anonymkode: 57684...ef4

[AnonymBruker]

Vi er jo forskjellige i kropp og sinn. Jeg har alltid vært litt overvektig - helt fra jeg var født. Tror nok kroppen min tåler endel pga det. Jeg har alltid trent og beveget meg mye - selv da jeg hadde fedme. Jeg fikk derimot diabetes. Vi har det arvelig i familien til min far, så dette hadde jeg fått uansett på ett eller annet tidspunkt, men selvsagt selvpåført fremskyndelse pga fedme i 40-årene. Min mor har alltid vært tykk som meg. Hun er snart 70 år og har ikke antydning til diabetes. Det er INGEN i familien på hennes side som har, eller har hatt, diabetes, så hun har det ikke arvelig. Dette har med arv å gjøre. Også kommer det an på næring og vitaminer. Mangel på vitaminer/mineraler, kan gjøre at noen blir dårligere eller har mer smerter enn andre. Jeg klarer å bevege meg veldig lett, men så har jeg alltid trent mye, både styrke og utholdenhet.

Anonymkode: d1380...08c

[AnonymBruker]

Jeg er 40 og har hatt fedme hele livet. Jeg var overvektig allerede som 4 åring og har aldri sett et tall på vekta lavere enn 94kg. Jeg veide 132kg (170 høy) på det tyngste og har aldri kjent på livsttilsplager eller hatt problemer som følge av vekta. 
Jeg tror det handler om at jeg på tross av fedmen alltid har vært veldig aktiv. Folk tror meg ikke når jeg sier det men jeg har virkelig alltid vært veldig aktiv. Jeg har drevet med hest (ikke ridd pga vekta), har hatt hunder som har krevd mye, trente styrke fast i mange år og liker meg godt utendørs. Ferier er alltid aktive med mye gåing og det meste jeg driver med innebærer aktivitet. Ikke har jeg bil heller så jeg går mye, bærer matvarene hjem og det er jo litt når man er så feit som jeg, det er ikke lette matposer til noen som opprettholder fedme🤭

Alle blodprøver og tester er fine. Jeg har hørt det så mange ganger at vekta mi må forhindre alt mulig men den gjør faktisk ikke det for meg. Jeg er heller ikke så naiv at jeg tror det vil fortsette å være lett (ironisk) livet ut men fedmen min bare er der like mye som høyden min er den samme. 

Anonymkode: 1d05c...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er selv på lett fedme, selv om det ikke ser slik ut egentlig. De fleste tror ikke at jeg kan ha fedme, har også fått kommentarer som: Jeg trodde ikke du var overvektig. Men jeg har fedme og har hatt en kamp med min fedme over mange år. Kroppen vil jo være på sitt tyngste. Har gått ned, og så opp flere ganger. I jojo stil. 

Men ja det jeg egentlig lurer på er. Jeg kjenner mange som er overvektige og til og med har veldig ille fedme og ingen av de lider med overvekt så mye som jeg, som msn kan så vidt se det på.

Fedme er kroppsmasseindeks på 30 og over, og i de fleste tilfeller er det ganske synlig.

Hvis du vil ned og du ikke kan trene er det bare en ting som gjelder, kaloriunderskudd. 

Anonymkode: 2e30e...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fedme er kroppsmasseindeks på 30 og over, og i de fleste tilfeller er det ganske synlig.

Hvis du vil ned og du ikke kan trene er det bare en ting som gjelder, kaloriunderskudd. 

Anonymkode: 2e30e...557

Ikke egentlig dette jeg spør om. Jeg har fett som legger seg slik at jeg bare ser frodig ut. Har også trent mye i barndom og ungdom og har på grunn av det store muskler. Men som sagt jeg spør ikke om dette. 

Anonymkode: f39a5...937

[AnonymBruker]

Sånn er det jo med mange andre tilstander man har; man har ikke identiske plager i samme situasjon. Gravide går feks drastisk opp i vekt og noen får store plager av dette, får større føtter, problemer med knær osv, mens andre leker seg gjennom livet som høygravid og løper maraton dagen før fødsel.

Anonymkode: d6276...4f7

[AnonymBruker]

De jeg kjenner med overvekt fikk flere plager med økt alder. Ikke alle snakker så mye om plagene sine heller.

En overvektig mann jeg kjenner virket utad helt frisk på dagtid, men på natta måtte han ligge med slange opp i nesa for ekstra oksygentilførsel..

Anonymkode: 92ad5...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke egentlig dette jeg spør om. Jeg har fett som legger seg slik at jeg bare ser frodig ut. Har også trent mye i barndom og ungdom og har på grunn av det store muskler. Men som sagt jeg spør ikke om dette. 

Anonymkode: f39a5...937

Fornektelse er vel det riktige ordet, ikke frodig. Vektnedgang handler om å forbrenne flere kalorier enn man spiser, f.eks. ved å trene. Ellers må man spise færre kalorier. 

Anonymkode: dcae8...e00

[AnonymBruker]

Jeg var veldig overvektig, og trodde at jeg ikke plagdes med det, annet enn mentalt. Jeg levde en aktiv livsstil, gikk til og fra jobb, var mye på tur i marka/fjellet, bar 40 kg sekk uten problemer, gikk på ski osv. Jeg hadde heller ingen følgesykdom, blodtrykk og blodsukker har begge deler vært i det lavere sjiktet for eksempel. Mentalt plagdes jeg veldig, fordi jeg følte meg dømt av andre, sammenlignet meg med andre hele tiden og var utslitt av å konstant tenke at jeg måtte slanke meg. I den perioden var jeg også så skamfull at jeg aldri ville hatt en ærlig samtale om dette med andre enn legen da jeg forsøkte å få hjelp. Så det kan tenkes at de du snakker ikke ikke er ærlige? Det er jo også en ekstremt privat ting å spørre folk om. 

 

Jeg gikk ned 50+ kg (fra BMI 47 til 23) og da skjønte jeg at jeg hadde fysiske plager også. Å bære 40 kg sekk når man er normaltvektig er virkelig noe helt annet enn som overvektig, å gå på ski med lett kropp er noe helt annet å gå på ski med tung kropp osv. Jeg er rett og slett kommet dit at jeg tror at alle som er overvektige og sier at det ikke plager dem enten lyver eller ikke skjønner hva de snakker om. Det er ikke mulig å være alvorlig overvektig/ha fedme uten å preges både fysisk og mentalt, men det er lett å tro det når man lever i fornektelse og/eller aldri har prøvd noe annet. 

Anonymkode: b1603...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Fornektelse er vel det riktige ordet, ikke frodig. Vektnedgang handler om å forbrenne flere kalorier enn man spiser, f.eks. ved å trene. Ellers må man spise færre kalorier. 

Anonymkode: dcae8...e00

5lutt!

Anonymkode: f39a5...937

[AnonymBruker]

Som kvinne midt i livet, med stor omgangskrets.

Psykisk sult. Unne seg. Mat som kos. 

Alle som er "naturlig tynne" kan spise en god lunsj, men føler ikke for desserten etterpå når de er mett. De kan se en film uten å spise noe snacks. Når de er passe mett tar de ikke siste tacoskjellet bare fordi det er så godt. De har ikke behov for å se hva knask som er i kjøleskapet utpå kvelden. De snakker aldri om "sunn snacks", eller snacks overhodet. 

Anonymkode: 086c6...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Som kvinne midt i livet, med stor omgangskrets.

Psykisk sult. Unne seg. Mat som kos. 

Alle som er "naturlig tynne" kan spise en god lunsj, men føler ikke for desserten etterpå når de er mett. De kan se en film uten å spise noe snacks. Når de er passe mett tar de ikke siste tacoskjellet bare fordi det er så godt. De har ikke behov for å se hva knask som er i kjøleskapet utpå kvelden. De snakker aldri om "sunn snacks", eller snacks overhodet. 

Anonymkode: 086c6...740

Dette tror jeg det er veldig mye riktig i, i tillegg til arv. 

Anonymkode: 3366c...aca

[AnonymBruker]

Det kan ha en sammenheng med metabolismen i kroppen din. Jeg har en kropp som er ekspert i å lagre fett 😂

Anonymkode: a756e...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer på dette. Jeg er selv på lett fedme, selv om det ikke ser slik ut egentlig. De fleste tror ikke at jeg kan ha fedme, har også fått kommentarer som: Jeg trodde ikke du var overvektig. Men jeg har fedme og har hatt en kamp med min fedme over mange år. Kroppen vil jo være på sitt tyngste. Har gått ned, og så opp flere ganger. I jojo stil. 

Men ja det jeg egentlig lurer på er. Jeg kjenner mange som er overvektige og til og med har veldig ille fedme og ingen av de lider med overvekt så mye som jeg, som msn kan så vidt se det på. Jeg er plaget med forhøyet langtidsblodsukker, sliter med artrose og smerter i flere ledd og betennelser i føtter...jeg klarer ikke lenger løpe, hoppe og å gå ned på huk og opp er umulig uten støtte.

Legen sier vekt nedgang er det jeg trenger. Ærlig talt spiser jeg sunnere enn de fleste jeg kjenner, å forbedre kostholdet vil bare bety å aldri skeie ut og være super streng med alt jeg putter i munnen. Kroppen min er flink til å holde seg på samme vekt nivå, det er jo ekstremt få dom klarer å gå drastisk mye ned i vekt. Så det virker ganske håpløst. 

Så snakker jeg med de mest overvektige jeg kjenner og de sliter jo med ingenting, nei sliter ikke med blodsukker, har aldri hørt om artrose og de kan løpe uten leddsmerter, det er bare slitsomt. 

Så er det jo selvsagt de også som ikke er overvektige, ser ikke veldig usunne ut som spiser allslags søppel mat og ser på tv later seg og ikke går opp et kg. 

Hvorfor er det slik, hvis jeg var dem ville jeg løpt og hoppet hele tiden, men jeg kan ikke fordi jeg har fysisk handicap. 

Jeg føler som jeg spesifikt bør være normalvektig for å slippoe unna plager, men det er så vanskelig. Og hvorfor sliter ikke andre som er mer overvektig enn meg mer???

Anonymkode: f39a5...937

Du spiser ikke i kaloriundrrskudd, selv om du spiser sunt. Om halverer porsjonene til alle måltider vil du gå ned i vekt. Du kan spise hva du vil, så lenge du bare spiser veldig små porsjoner av det som er usunt.

Anonymkode: 2ec29...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Som kvinne midt i livet, med stor omgangskrets.

Psykisk sult. Unne seg. Mat som kos. 

Alle som er "naturlig tynne" kan spise en god lunsj, men føler ikke for desserten etterpå når de er mett. De kan se en film uten å spise noe snacks. Når de er passe mett tar de ikke siste tacoskjellet bare fordi det er så godt. De har ikke behov for å se hva knask som er i kjøleskapet utpå kvelden. De snakker aldri om "sunn snacks", eller snacks overhodet. 

Anonymkode: 086c6...740

Mye sant i dette

Anonymkode: 57684...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan det skyldes ulik beinbygning og muskelmasse? Jeg får lett vondter i ledd om jeg går opp i vekt (har spinkel beinbygning). Er rett og slett ikke sterk nok til å bære alt fettet.

Anonymkode: 57684...ef4

Tror det er mye i dette. Kanskje kan fedme og overvekt i endel tilfeller være et problem som egentlig stammer ut fra andre problemer som fører til inaktivitet og/eller dårlig kosthold. Altså kan jo fedme være et symptom på artrose og andre sykdommer som medfører inaktivitet om man ikke er svært bevisst på å unngå det. Kan man ikke trene skikkelig eller være veldig aktiv i hverdagen, er nok veien til fedme og overvekt kortere enn for oss med god helse, ingen plager og som kan ha et høyt aktivitetsnivå uten andre plager enn å være sliten til kvelden. Så styrken til kroppen er jo ulik, beinbygning er ulik, og den øvrige helsen er ulik. Musklemasse er jo ulikt, og der ligger det jo endel ifht forbrenning. 

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Som kvinne midt i livet, med stor omgangskrets.

Psykisk sult. Unne seg. Mat som kos. 

Alle som er "naturlig tynne" kan spise en god lunsj, men føler ikke for desserten etterpå når de er mett. De kan se en film uten å spise noe snacks. Når de er passe mett tar de ikke siste tacoskjellet bare fordi det er så godt. De har ikke behov for å se hva knask som er i kjøleskapet utpå kvelden. De snakker aldri om "sunn snacks", eller snacks overhodet. 

Anonymkode: 086c6...740

Dette er nok ganske sant. Merker at meg selv, og andre normalvektige og slanke, heller ikke har det enorme matfokuset overvektige virker til å ha. Her på KG gir det utslag i alle slanketråder. Sist var det vel en som spurte om den sunne snacksen. Jeg tenker jo aldri på snacks. Jeg tenker generelt lite på mat. Må jo ha mat, og vil jo at den skal smake godt, men utover det tenker jeg veldig lite på det. VI er jo lurt av matvarebransjen til å skulle tenke på mat hele tiden. Det er fryktelig trist  Jeg blir bare småkvalm av det hele egentlig. Synes det er helt håpløst at det er lov å holde på med reklame for mat ingen trenger å ha i seg. Med så mange som sliter med spiseforstyrrelser (overspising er også en spiseforstyrrelse), burde det ikke vært mer lov å reklamere for mat i 2025 enn det er for røyk og alkohol. Hvilket ikke er lov. Hvis man tar inn over seg matvarebransjen og ser det på samme måten som f.eks legemiddelindustrien (som har vært liten interesse av at vi skal være friske), eller alkohol/tobakks-industrien, så skjønner man at man bare er et offer for gigantene som skal tjene penger på deg. Dessverre rammes de som har det vanskeligst hardest. De med dårlig råd som må kjøpe billige drittvarer de tror er billig (grønnsaker er mye billigere vanligvis!!), de med dårlig psykisk eller fysisk helse som ikke klarer stå imot fristelser osv. Gjennomgående trist. 

Men det har vel også vist seg å være genetiske faktorer i bildet. Så ja, noen kan spise masse og hva som helst, andre kan ikke spise det samme. Men hva om vi bare hadde akseptert at der er vi ulike? Jeg kjenner ingen som sitter og spiser sjokolade og gnir det inn til aldre at "se på meg, hahaha, jeg kan spise sjokolade og enda være tynn!" Hva om vi bare kunne innse at ja, vi er ulike, men for å passe på helsa må jeg spise det som er riktig for MEG. Kanskje må man finne andre måter å "unne seg noe" på, og "kose seg" enn med mat. Og mest av alt tror jeg dette ligger i hodet på de som er overvektige, akkurat som jeg ser hvordan tankemønstrene er til endel med økonomiske problemer eller lite penger. Så utrolig mye misunnelse ovenfor andre, og at de ødelegger egen økonomi enda mer ved å "bare unne seg hårfarge hos frisøren hver måned" eller "jeg må kunne unne meg en flaske vi i helga". Mens folk som har masse penger er glad i sin egen hårfarge og er avholds fordi det er bra for helsa. Så alt bunner kanskje også litt i psykisk helse...er man oppriktig glad i seg selv spiller det mindre rolle hva andre gjør, etter tenårene i alle fall. Og da vil man jo også ta vare på egen helse og kropp, selv om det betyr å spise annerledes enn den sylslanke venninnen som aldri legger på seg. 

Anonymkode: 803e8...ed4

[AnonymBruker]

Svaret er gener. Selv om mange fornekter dette, reagerer ulike individer veldig forskjellig på kosthold. Følger ofte familien, spesielt tvillinger så forskningen viser klart at gener er den største forskjellen.

Anonymkode: cf431...4c7