Har begynt å teste hvor lang tid det tar før jeg hører fra venner. Rett å slett se om noen bryr seg om meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har testet det ut. Mine venninner tar kun kontakt når det er klubb eller fest. De spør meg ALDRI om hvordan jeg har det. Jeg har ofte spurt dem om det går bra osv, men de tar aldri initiativet til å lure på noe som helst om meg. Når det er klubb eller andre ting, da er de på og maser og maser de om at jeg bare MÅ være med. Sitter på klubb, og flere tror jeg jobber turnus enda, selv om jeg sluttet med turnus for 6 år siden.... 

Anonymkode: 4926e...218

Jeg kjenner meg igjen her. Den genuine interessen om meg og mitt liv er ikke der. Mens jeg kan sende meld å høre om det går bra osv. 

 

Hvilke mennesker har jeg i livet mitt? 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts, det er ikke lurt å teste venner på den måten. Så lenge dere treffes og tiden dere tilbringer sammen er god, så er det det som betyr noe.

Jeg har venner som jeg elsker høyt, men som jeg likevel sjelden tar kontakt med, fordi jeg er elendig på å ta kontakt og de bor litt langt unna. 

Vennskap er så mye, noen stiller opp og andre gjør det ikke, men heller ikke det behøver å bety noe. Da min bror døde stilte bekjente opp, mens venner ikke sa så mye. Etter noen uker forsvant de bekjente mens vennene mine ble. Det er som oftest sånn at livet humpet videre og folk gjør så godt de orker og kan, og mer kan man ikke forvente. 

Husk at alle har sine egne ting å tenke på og slite med, og vær takknemlig for alt det dine venner er villige til å gi. Man kan ikke kreve vennskap eller kreve at de skal ta så og så ofte kontakt. Da blir man sittende igjen uten venner til slutt.

Anonymkode: e01c1...ecb

Fint innlegg! 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 1.16):

Har ikke mange venner og familie. Jeg har alltid vært og er fortsatt flink å kontakte dem og hører om de vil møtes eller finne på noe. Alltid meg. Så tenkte jeg å finne ut om de i hele tatt er interessert i kontakt om ikke jeg tar kontakt. Skuffet over lite initiativ og interesse 😔 Tenker bare på seg og sitt. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

Er vel bedre og si det til de da -at du savner initiativ til kontakt. Ikke sikkert vennene dine eller familien din tenker på det på samme måte som du. Du gjør jo deg bare selv til offer eller gir deg mer skuffelse med en sånn metode. 

Anonymkode: aa6de...30f

[AnonymBruker]

Har mista all kontakt med familie fordi det var kun jeg som tok kontakt. Onkler og tanter, søskenbarn. Nope. Ingen tar kontakt. 

Anonymkode: 111d2...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er slik her og….. Jeg har alltid invitert, sendt snap osv til venninner og så pauser jeg for å se om noen andre sender til meg først. Ble skuffet der ja….🙈 

Anonymkode: 5bdd1...7fe

Og det gjør de ikke? 
Det var det jeg har gjort her nå og å se om de sender meld om å treffes en dag. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har byttet jobb og tester akkurat nå hvor lang tid det tar før venner spør om hvordan det er på den nye jobben. Det er gått to måneder nå uten et spørsmål.

Folk er mest opptatt av seg og sitt. Konfronterte en venninne om det en gang, og hun var bare «jammen jeg synes det er mest interessant å snakke om meg selv» bare. 

Anonymkode: a6d52...dee

Min bror og hans kone klager over mora vår som bare snakker om seg og sitt (som for så vidt er rett, hun er ganske ekstrem da hun avbryter andre som snakker for å fortelle om noe fra seg selv). Men de er akkurat samme ulla. Jeg spør de om livet deres når vi snakkes og treffes. De forteller villig, men de spør aldri om noe tilbake. Hvis de skal vite om hva som skjer hos meg, må jeg fortelle om det uoppfordret. Men da blir jeg som mora vår, så det gjør jeg ikke. 

Anonymkode: 111d2...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er vel bedre og si det til de da -at du savner initiativ til kontakt. Ikke sikkert vennene dine eller familien din tenker på det på samme måte som du. Du gjør jo deg bare selv til offer eller gir deg mer skuffelse med en sånn metode. 

Anonymkode: aa6de...30f

Jeg har aldri sagt det til dem. Men tenker at de har lyst og gjør det når de har lyst. Om jeg skulle sagt noe føler jeg det blir påtatt og at jeg forlanger og det er ikke det jeg vil. Vil at det skal være genuint fordi de har lyst. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er vel bedre og si det til de da -at du savner initiativ til kontakt. Ikke sikkert vennene dine eller familien din tenker på det på samme måte som du. Du gjør jo deg bare selv til offer eller gir deg mer skuffelse med en sånn metode. 

Anonymkode: aa6de...30f

Ja, er blitt skuffet over å se dette mer og mer. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg spiller ikke spill, men jeg er lei av at de kommer kun løpende når de har det vanskelig. Det må være lov å si. Så da tar jeg avstand. 

Anonymkode: 0df3b...691

Enkelte er slik, de kan man kutte ut.

Men nå viste jeg til at mange i denne tråden knapt har venner, fordi ALLE er slik.... Da bør man se mot seg selv. 

Anonymkode: dc44f...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min bror og hans kone klager over mora vår som bare snakker om seg og sitt (som for så vidt er rett, hun er ganske ekstrem da hun avbryter andre som snakker for å fortelle om noe fra seg selv). Men de er akkurat samme ulla. Jeg spør de om livet deres når vi snakkes og treffes. De forteller villig, men de spør aldri om noe tilbake. Hvis de skal vite om hva som skjer hos meg, må jeg fortelle om det uoppfordret. Men da blir jeg som mora vår, så det gjør jeg ikke. 

Anonymkode: 111d2...1d9

Jeg er også slik. Og foretrekker også venninner som snakker på eget initiativ. 

Hater dette spørsmål og svar greiene noen forventer. Det er så typisk traust og Norsk. 

Har jeg byttet jobb, hatt en tøff dag, sliter med sorg, så sier jeg det bare rett ut. Jeg går ikke surmulende rundt og venter på at mannen/venner skal spørre. 

De som bryter av og snakker om seg selv igjen orker jeg imidlertid ikke, men de er det ikke så mange av, så de er ikke blant mine nærmeste. 

Anonymkode: dc44f...804

[AnonymBruker]

Høres litt dramaqueen-aktig ut.

Jeg har mange venner med barn jeg ikke hører mye fra, vet at de er opptatt med barna mm. Hvis jeg hadde sett at de var veldig sosiale med andre venner, hadde det vært noe annet. 

Er ikke særlig sosial heller for tida, holder på med videreutdanning i tillegg til jobb og er ganske sliten.... Er åpen om dette og håpet ikke folk tror at jeg ikke lenger bryr meg om venner. 

Anonymkode: b8a2d...e3b

[AnonymBruker]

Igjennom mange tråder på kg har jeg lært at det visstnok er helt normalt i vennskap at man ikke tar kontakt på lenge og sjeldent svarer på meldinger. Ga opp hele vennskap-opplegget. Bedre å være alene enn å vente en måned på å få svar på gladnyheten du kom med. Eller aldri ha en faktisk samtale, fordi vennen bare vil snakke med deg to-tre ganger i måneden, dvs gi to-tre svar på ei melding i måneden og ikke ønske å møtes mer enn en gang per år. Kanskje da, bare kanskje. Ikke sikkert hun vil møtes i det hele tatt. (Ref denne tråden). Det er et kaldt samfunn vi har. Ikke rart mange begår selvmord når man ikke har noe så grunnleggende som en flokk å høre til (venner).

Anonymkode: 16984...b99