Har begynt å teste hvor lang tid det tar før jeg hører fra venner. Rett å slett se om noen bryr seg om meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gjorde det samme med ei venninne. Gikk vel nesten et år og da fikk jeg burdagsmelding. Eller ingenting.

Anonymkode: 0be19...494

Kanskje hun følte at du kuttet kontakten med henne? Ikke alltid man har samme oppfatning.. det er det som gjør vennskap komplisert 

Anonymkode: ea43b...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hold kjeft! 

Anonymkode: 0df3b...691

Nei ærlig talt. Voksne folk må slutte med sutringa si og ta ansvar selv.

Anonymkode: 9edcb...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei ærlig talt. Voksne folk må slutte med sutringa si og ta ansvar selv.

Anonymkode: 9edcb...ea3

Så du valgte å sutre over at noen sutret? 

Anonymkode: 65d1d...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du valgte å sutre over at noen sutret? 

Anonymkode: 65d1d...641

Trot ikke du vet hva sutring er

Anonymkode: 9edcb...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har ikke mange venner og familie. Jeg har alltid vært og er fortsatt flink å kontakte dem og hører om de vil møtes eller finne på noe. Alltid meg. Så tenkte jeg å finne ut om de i hele tatt er interessert i kontakt om ikke jeg tar kontakt. Skuffet over lite initiativ og interesse 😔 Tenker bare på seg og sitt. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

Det samme her! Gidder ingen å ta kontakt, eller holde kontakten, så gidder ikke jeg heller. Så enkelt er det. Og det gjelder både slekt og perifere venner. Men sturer ikke for det, har fast jobb og en hobby hvor jeg møter likesinnede med samme interesse. 

Anonymkode: dd322...0c4

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvor lang tid tror dere det tar før noen tar kontakt? 

Anonymkode: 5cf7b...b13

Her kan det ta mellom et halvt og ett år mellom hver gang. Har bare en kamerat, da. Skal sies at jeg ikke tar kontakt heller, men det fordi jeg er innadvendt og sær. Har forbausende lave sosiale behov. Kameraten er sosial og relativt utadvendt.

Jeg er vel bare ikke så spennende å henge med. Skjønner det godt og lever greit med det. Slipper å bli eksponert for andres perfekte liv med samboer og barn.

[AnonymBruker]

Jeg har byttet jobb og tester akkurat nå hvor lang tid det tar før venner spør om hvordan det er på den nye jobben. Det er gått to måneder nå uten et spørsmål.

Folk er mest opptatt av seg og sitt. Konfronterte en venninne om det en gang, og hun var bare «jammen jeg synes det er mest interessant å snakke om meg selv» bare. 

Anonymkode: a6d52...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Folk er mest opptatt av seg og sitt. Konfronterte en venninne om det en gang, og hun var bare «jammen jeg synes det er mest interessant å snakke om meg selv» bare. 

Anonymkode: a6d52...dee

Wow! Greit å få det bekreftet lissom

 Gratulerer med ny jobb! 

Anonymkode: 4c9d2...9c0

[AnonymBruker]

Jeg gjorde også dette og fikk bekreftet det jeg allerede antok: jeg er ikke viktig i andres liv utenom partner og barn. Hva hjalp det å få det bekreftet hvor ubetydelig jeg faktisk er?

Anonymkode: 78a11...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg gjorde også dette og fikk bekreftet det jeg allerede antok: jeg er ikke viktig i andres liv utenom partner og barn. Hva hjalp det å få det bekreftet hvor ubetydelig jeg faktisk er?

Anonymkode: 78a11...6bd

For meg hjalp det å vite det sånn at jeg kunne slutte å vrenge meg innsiden ut for å stille opp for de, mens jeg ikke fikk noe omtanke i retur. Hadde vel tenkt at en dag stiller de opp for meg, eller noe. Never happened.

Anonymkode: 4c9d2...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For meg hjalp det å vite det sånn at jeg kunne slutte å vrenge meg innsiden ut for å stille opp for de, mens jeg ikke fikk noe omtanke i retur. Hadde vel tenkt at en dag stiller de opp for meg, eller noe. Never happened.

Anonymkode: 4c9d2...9c0

Altså ja det er sant: jeg sløser ikke lengre energi på andre som ikke gir noe i gjengjeld. Men jeg må si at det er sårt og ensomt.

Snublet over noen på Facebook som snakket om å være "the floater friend" og oppdaget at de snakket om meg, jeg har vært en floater friend hele livet uten å forstå det selv. Nå som jeg vet prøver jeg å bearbeide kunnskapen at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å.bære noens "nummer en". Det er en sorg i det.

Anonymkode: 78a11...6bd

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forundrer meg selv og. Istedenfor å få forståelse for at det er frustrerende å være den som alltid tar initiativ så støttes det dem som ikke tar initativ om jeg skulle ventet å sett om de tok initiativ. Skjønner ikke dette 🤔

Anonymkode: 5cf7b...b13

Ikke sant. Det mest åpenbare å tenke om en venn som aldri tar kontakt må da være at de ikke har særlig stor interesse av å opprettholde kontakten. Igjennom livet har jeg sett på sånne situasjoner som et tegn på at det er på tide å la vennskapet dabbe av og investere mindre i relasjonen. Det handler verken om et spill eller å teste vennskap i min verden, men heller at det føles rart å stadig kontakte noen som aldri tar kontakt selv.

Og dette med å ta opp problemstillingen eller offisielt avslutte vennskapet som noen i tråden nevner er da ikke helt vanlig. Samtaler med venner hvor jeg skisserer hva jeg forventer av et vennskap har jeg faktisk aldri vært med på. I det hele og det store er da det mer vanlig i kjæresteforhold. Vennskap opplever jeg mer naturlig dør ut når den ene eller begge slutter å ta kontakt. Så er det selvfølgelig ingenting i veien med å ta opp tråden igjen senere i livet. (Og ja, jeg har venner jeg bare har kontakt med noen ganger i året. Krever ikke ukentlig oppfølging eller noe sånt 😂). 

Endret 24. mars av Anonymbruker***

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken nytte har du av dette? Hvilken kunnskap kan du dra av dette tenker du? 
Hva gjør du om resultatet er «nedslående»? -kutter de (få?) vennene du har? -tar mer initiativ til kontakt selv? 
 

oppriktig nysgjerrig på hva du tenker å få ut av dette….

Anonymkode: 239e2...e0c

Jeg får vite og lærer hvor  lite betydning jeg har for dem om de ikke tar kontakt med meg da. Ikke spm hvordan har du det, går det fint osv. Lærer at ikke tror du er noe og at andre har nok med seg selv. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gjorde også dette og fikk bekreftet det jeg allerede antok: jeg er ikke viktig i andres liv utenom partner og barn. Hva hjalp det å få det bekreftet hvor ubetydelig jeg faktisk er?

Anonymkode: 78a11...6bd

Har du partner og barn? Jeg føler det samme og har ikke dette. Det å føle seg betydningsløs er ikke godt. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

Anonymbruker*** skrev (29 minutter siden):

Ikke sant. Det mest åpenbare å tenke om en venn som aldri tar kontakt må da være at de ikke har særlig stor interesse av å opprettholde kontakten. Igjennom livet har jeg sett på sånne situasjoner som et tegn på at det er på tide å la vennskapet dabbe av og investere mindre i relasjonen. Det handler verken om et spill eller å teste vennskap i min verden, men heller at det føles rart å stadig kontakte noen som aldri tar kontakt selv.

Og dette med å ta opp problemstillingen eller offisielt avslutte vennskapet som noen i tråden nevner er da ikke helt vanlig. Samtaler med venner hvor jeg skisserer hva jeg forventer av et vennskap har jeg faktisk aldri vært med på. I det hele og det store er da det mer vanlig i kjæresteforhold. Vennskap opplever jeg mer naturlig dør ut når den ene eller begge slutter å ta kontakt. Så er det selvfølgelig ingenting i veien med å ta opp tråden igjen senere i livet. (Og ja, jeg har venner jeg bare har kontakt med noen ganger i året. Krever ikke ukentlig oppfølging eller noe sånt 😂). 

Så du mener at et vennskap er liksom bare der og at det ikke betyr så mye som andre. 
 

Å vite hvor mye man betyr for andre har betydning for meg. 
 

 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har byttet jobb og tester akkurat nå hvor lang tid det tar før venner spør om hvordan det er på den nye jobben. Det er gått to måneder nå uten et spørsmål.

Folk er mest opptatt av seg og sitt. Konfronterte en venninne om det en gang, og hun var bare «jammen jeg synes det er mest interessant å snakke om meg selv» bare. 

Anonymkode: a6d52...dee

Det er jo rett å slett trist. Men har sett det live selv og. Der jeg snakket om noe om meg selv og du ser i hele blikket og holdning at det betyr ingenting for dem. Jeg sluttet å prate og ble ikke spurt om å fortsette eller noe. Bare over til noe annet. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så du mener at et vennskap er liksom bare der og at det ikke betyr så mye som andre. 
 

Å vite hvor mye man betyr for andre har betydning for meg. 
 

 

Anonymkode: 5cf7b...b13

Njaaa. Jeg synes vennskap skal være uanstrengt, naturlig og på en måte "bare være der", men de er betydningsfulle likevell. Nære vennskap er helt avhengige av at man betyr mye for hverandre, og jeg har absolutt opplevd det som sårt når nære vennskap har dabbet av selv om det skjedde uten dramatikk. 

Endret 24. mars av Anonymbruker***

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trot ikke du vet hva sutring er

Anonymkode: 9edcb...ea3

Jeg gidder ikke å bry meg om mennesker som ikke bryr seg om meg. Det er enkel matematikk. 

Anonymkode: 0df3b...691

[AnonymBruker]

Huff, jeg var i motsatt ende av det der.

Hadde en venninne som tok kontakt ofte og det var nesten aldri meg som tok initiativ. Ikke fordi jeg ikke brydde meg om henne, men fordi jeg syntes to-tre ganger pr uke var for mye. Det hadde holdt med to-tre ganger i måneden for meg og kanskje en reise eller fjelltur sammen en gang i året. Men da hun flyttet bare litt lenger unna pga ny jobb så sluttet hun å ta kontakt mer og mer, tror også hun fant en ny og sikkert bedre venninne på jobben, og nå tror jeg at jeg har mistet henne. Dumt for meg, men det kan jo være det samme for deg, at det er ikke sikkert at folk ikke bryr seg om deg. Det kan bare være at de vil ha litt mindre kontakt enn før og det du ønsker men hvis du slutter helt og brått så vet de ikke hva de skal gjøre fordi de har blitt så bortskjemt med at du er den som alltid har tatt sosialt initiativ. Folk asså.

Anonymkode: a730a...1c7

[AnonymBruker]

Og folk lurer på hvorfor man sliter psykisk - når alt må testes. Hvor gode venner man ikke har, teste om kjæresten er kjæreste nok, om de man møter smiler, om kaker man får servert kun er TORO. Ikke rart det er køer hos psykologene.

Anonymkode: 25494...bc8