Har begynt å teste hvor lang tid det tar før jeg hører fra venner. Rett å slett se om noen bryr seg om meg.

[AnonymBruker]

Hvilken nytte har du av dette? Hvilken kunnskap kan du dra av dette tenker du? 
Hva gjør du om resultatet er «nedslående»? -kutter de (få?) vennene du har? -tar mer initiativ til kontakt selv? 
 

oppriktig nysgjerrig på hva du tenker å få ut av dette….

Anonymkode: 239e2...e0c

[Irak]

Maskinfører skrev (Akkurat nå):

Ja det trist onkel og tante likte jo broren sin og da bør de jo like sønnen også ?  de husket heller ikke bursdagen min ☹️

Det var trist å høre. Personlig så bryr ikke jeg meg så mye om min egen bursdag, men at dem ikke bryr seg i det hele tatt. Det er bare ufattelig trist og leit. Hjerteskjærende 💔

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg trodde jeg hadde verdens beste venner, helt til jeg skjønte at jeg tok veldig mye kontakt. Veldig. Så jeg roet ned kontakten litt, trakk meg litt unna fordi jeg følte selv det hadde blitt en ubalanse i vennskapene. Vel, det endte med at de bare tok kontakt når de trengte noe. Ellers null interesse. 

Veldig trist. Ikke en gang da moren min døde så fikk jeg noe ekstra omsorg eller omtanke. Og dette er folk jeg hadde gjort alt for, hjulpet med flytting, latt de bo hos meg når de trengte, psykisk og fysisk støtte. Psykologen min sa at jeg hadde vært så opptatt med å gi og bidra, at jeg ikke merket at de hadde ingenting å gi. 

Anonymkode: 4c9d2...9c0

Interessant at du fikk denne innsikten hos psykolog, spesielt det med at du var så opptatt av å gi at du ikke merket at de ikke gav noe tilbake. 

Anonymkode: ea43b...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Herregud. Ta litt ansvar selv. 

Anonymkode: 9edcb...ea3

Hold kjeft! 

Anonymkode: 0df3b...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uten at vi renner ned dørene med mindre det er noe spesielt, sier du. Hva om det var noe spesielt, noe som skjedde og gjorde at du trengte venner, men de ikke var der da? Ingen dør å renne ned, men samtidig kom de gjerne til deg om det var noe. 

Anonymkode: 4c9d2...9c0

Det er noe annet. Da hadde jeg nok ikke klart ikke å bli skuffet og trist, og hadde antagelig vært mer tilbakeholden ovenfor de som ikke stilte opp. 
 

Nå oppfattet jeg ikke HI slik da, men snarere at det her var snakk om kontakt og initiativ som ikke ble gjengjeldt like hyppig. 

 

Anonymkode: b9fb5...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

En står jo selvsagt helt fritt til ikke å initiere kontakt så ofte, og dersom en aldri får noe tilbake, så kan det jo være en indikasjon på at vennskapet ikke er så balansert. 
 

Jeg ville bare vært forsiktig med å sette likhetstegn mellom manglende initiativ til at folk ikke bryr seg. 

Anonymkode: b9fb5...778

Mange bryr seg om de har det vanskelig. Det er ganske typisk, og det har jeg sett mange ganger. 

Anonymkode: 0df3b...691

[AnonymBruker]

Selv er jeg livredd for å ta initiativ, redd for å mase, plage og vere i veien. 

Venner som spør meg får stortsett alltid ja, men særs sjelden jeg selv er førstemann til å vise initiativ. 

Hadde det ikke vært for "masekråkene" mine rundtom, hadde jeg vert noe ensom tror jeg, så jeg er glad for att de som gidder tar seg bryet. 

Anonymkode: 0d6a7...abf

[Maskinfører]

Irak skrev (4 minutter siden):

Det var trist å høre. Personlig så bryr ikke jeg meg så mye om min egen bursdag, men at dem ikke bryr seg i det hele tatt. Det er bare ufattelig trist og leit. Hjerteskjærende 💔

 

Ja det er veldig trist det nei jeg bryr meg heller ikke om bursdag men er jo koselig med en sms feks ja det er hjerteskjærende og trist 💔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Interessant at du fikk denne innsikten hos psykolog, spesielt det med at du var så opptatt av å gi at du ikke merket at de ikke gav noe tilbake. 

Anonymkode: ea43b...ace

Ja for de hadde så mange behov eller ting de ville snakke om, at når jeg endelig trengte noe så så jeg hvordan de ikke stilte opp. 

Anonymkode: 4c9d2...9c0

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke alderen din, ts, men relasjoner må pleies. De som gir får også mer. I noen perioder av livet blir hverdagen rett og slett spist opp, det kan være barn, jobb og familiær grunner. Da er det godt med venner som bryr seg, men ikke krever. Er du 18 og usikker skjønner jeg tankene dine, men tenker du har en feil inngang på det hele. 

Anonymkode: 1d3e5...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå vet jeg ikke alderen din, ts, men relasjoner må pleies. De som gir får også mer. I noen perioder av livet blir hverdagen rett og slett spist opp, det kan være barn, jobb og familiær grunner. Da er det godt med venner som bryr seg, men ikke krever. Er du 18 og usikker skjønner jeg tankene dine, men tenker du har en feil inngang på det hele. 

Anonymkode: 1d3e5...ac9

Så ts, som merker at folk ikke viser henne den pleien du snakker om, skal ta på seg skylden? Du forsvarer og finner på grunner for de som trekker seg bort? 

Anonymkode: 4c9d2...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Så du kan ikke forstå at dette er sårende? Og sitte å håpe på initativ fra motparten om det er ønskelig å bruke tid på meg. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

Jo, det kan jeg. Men da må du si i fra om det, ikke sette opp en plan som gjør at manglende kontakt = ikke bry seg, og sette meg i den posisjonen. 

Vennen din kan ha mye som foregår i livet sitt, som gjør at du ikke er prioritert nå. Ta det opp, få et svar. Enten er det ulike forventninger til vennskap, eller noe annet. Det er måten dette blir gjort på som er feig, ikke det at man vil sette grenser osv. Poenget er at ved å gjøre det sånn, så lager man en sannhet om at manglende kontakt betyr noe spesielt. Stort sett gjør det ikke det. Det er urettferdig mot den andre. Å derimot si at dette fungerer ikke for meg, er helt fair. Men da kan man avslutte, ikke sitte å vente for å se hva som skjer. 

Anonymkode: 65d1d...641

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er en som ikke tar det så tungt, og jeg er en som tar kontakt ofte.

Anonymkode: 28767...d4d

Det er jo greit når man er slik innstilt. Selv skyr jeg avvisning, og føler meg masete og påtrengende om jeg stadig skal ta kontakt med folk som aldri gir tilbake.

Har ei venninne som alltid sier vi må møtes oftere når vi treffes. Jada, svarer jeg, du må bare ta kontakt. Ingen vonde følelser der, men jeg klarer ikke å være den som henger i tråden flere ganger i måneden til noen som tar initiativ noen ganger i halvåret. 

[AnonymBruker]

Anonymbruker*** skrev (Akkurat nå):

Det er jo greit når man er slik innstilt. Selv skyr jeg avvisning, og føler meg masete og påtrengende om jeg stadig skal ta kontakt med folk som aldri gir tilbake.

Har ei venninne som alltid sier vi må møtes oftere når vi treffes. Jada, svarer jeg, du må bare ta kontakt. Ingen vonde følelser der, men jeg klarer ikke å være den som henger i tråden flere ganger i måneden til noen som tar initiativ noen ganger i halvåret. 

Hvorfor klarer du ikke det? Er det ikke bare å sende en melding eller ringe? 

Anonymkode: ea43b...ace

[AnonymBruker]

Ts, dette er en meningsløs øvelse og en oppskrift på isolasjon. Det er en urettferdig test av dine relasjoner, hvor deltakerne ikke en gang får vite at de blir testet. 
 

I mine relasjoner er det stort sett en som tar kontakt. Som en innarbeidet rutine. Om man skal sitte å måle og holde orden på sånt fører det til mye dårlige følelser for deg selv. Som du kan spare deg for. 

Anonymkode: 9d8d2...3e4

[AnonymBruker]

Det virker bittert og som en måte å bli enda bitrere og lei seg på. Jeg har venner jeg ikke har sett på år og dag, og det er like trivelig når vi så ses. Jeg ville aldri gått rundt og sjekket hvem som tok kontakt og ikke, utover de aller nærmeste tenker jeg virkelig ikke at folk plikter å ta kontakt med meg for å vise at de bryr seg. Folk er busy, det betyr ikke at de ikke bryr seg. Å tenke sånn er oppskrift på å bli misfornøyd i livet og like folk mindre og mindre.

 

Anonymkode: eec1f...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har ikke mange venner og familie. Jeg har alltid vært og er fortsatt flink å kontakte dem og hører om de vil møtes eller finne på noe. Alltid meg. Så tenkte jeg å finne ut om de i hele tatt er interessert i kontakt om ikke jeg tar kontakt. Skuffet over lite initiativ og interesse 😔 Tenker bare på seg og sitt. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

Samme her! Har alltid vært den som tar kontakt og opprettholder en viss omgang. Nå gidder jeg ikke mer.... Men resultatet er ensomhet da...😢

Anonymkode: a9793...431

[AnonymBruker]

Gjorde det samme med ei venninne. Gikk vel nesten et år og da fikk jeg burdagsmelding. Eller ingenting.

Anonymkode: 0be19...494

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor klarer du ikke det? Er det ikke bare å sende en melding eller ringe? 

Anonymkode: ea43b...ace

Fordi jeg som jeg skrev føler meg masete og påtrengende om jeg gjør det til de som mye sjeldnere tar kontakt og ofte er opptatt. Andre igjen som jeg fant på noe med på semi ukentlig basis hadde jeg ingen sperrer for å kontakte oftere. Jeg tenker det er naturlig å "matche" den andre mtp behov, ønske og tid til kontakt. Det siste jeg vil er at noen andre skal oppleve meg masete eller krevende som venn. Får fnatt av tanken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Så du kan ikke forstå at dette er sårende? Og sitte å håpe på initativ fra motparten om det er ønskelig å bruke tid på meg. 

Anonymkode: 5cf7b...b13

Jo, men da oppfører man seg voksent og prater med vedkommende om det.

Anonymkode: 33b2a...98e