Jente 14 år utredning, Asperger tror BUP

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2025 den 19.14):

Å ha « rare» barn i dagens samfunn krever mye mer av både barna og foreldrene enn før i tiden der en f.eks. kunne bare reise på sjøen  eller finne en jobb uten krav til utdannelse. Desse barna trenger at foreldrene er ressurssterke og har god omsorgsevne. 
Det holder ikke å gi dem mat, klær og en god armkrok. 
Som forelder må en også sette seg inn i hva dette betyr i dagliglivet, lære seg gode metoder for å hjelpe dem gjennom skolegangen og i det sosiale liv. 
Det betyr å ikke gi opp men søke gode metoder for å få ut det de har av evner og gi de passelige utfordringer sånn at de utvikler seg på best måte. 
Det handler ikke om press eller en unormal psykisk påkjenning som noen sikkert vil tro. 
Hvis du har fulgt med Team Pølsa så forstår du sikkert hva jeg mener. 
Alle trenger utvikling på en eller annen måte.  
Å irritere seg over at det flommer over med diagnoser kan en jo gjøre , men desse barna trenger ekstra hjelp i skolen og det får en ikke uten et vedtak på spesialundervisning. 
Vi som har vært gjennom denne mølla gjennom mange år vet hvor mye arbeid som ligger bak i å støtte og passe på at de får det de trenger på veien mot voksenlivet 

Anonymkode: e1331...7b3

Første jeg tenkte på når det gjaldt team pølsa var de foreldrene og familiene som stå bak.

Det kreves enormt mye. Savner info ved gitt diagnose, en info som har samlet hvor en skal henvende seg for de forskjellige ting. Hva en har krav på hvor søke osv..

Føler at alle foreldre må tråkke opp denne veien på nytt hver gang.

Hilsen en mamma i samme situasjon. 

Anonymkode: 1fec6...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 21.33):

Må alle raringer absolutt få en diagnose nå til dags? Hvorfor? Ikke at jeg tror jeg kan snakke vegne av for alle raringer, det ville vært rart, men jeg godtar å bare være rar, selv om jeg hvis jeg ville trolig kunne løpt rundt til psykologer for å samle bokstaver. Ser ikke helt poenget med det.

Anonymkode: eb673...0e3

Raringer? Litt av en betegnelse. 

 

Anonymkode: 1fec6...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Første jeg tenkte på når det gjaldt team pølsa var de foreldrene og familiene som stå bak.

Det kreves enormt mye. Savner info ved gitt diagnose, en info som har samlet hvor en skal henvende seg for de forskjellige ting. Hva en har krav på hvor søke osv..

Føler at alle foreldre må tråkke opp denne veien på nytt hver gang.

Hilsen en mamma i samme situasjon. 

Anonymkode: 1fec6...656

Ved autismediagnoser så er det jo autismeforeningen som nok har noe info. Ellers så er vel info det minste problemet med så kjente diagnoser.

Anonymkode: c4163...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har ikke samme erfaringene som deg, og jeg jobber også i skolen. Min ungdom med autisme går på fotball, elsker gym, henger med venner osv. Alle er heldigvis ikke like. Jenter på spekteret er ofte flinkere å maskere, så er vanskligere å oppdage enn guttene. Lykke til med utredning, og trøst deg med at uansett hva svaret blir er hun jo den samme uavhengig av diagnose, men kan få hjelp til å forstå seg selv bedre. 

Anonymkode: 19667...f61

Så fint at ungdommen din har et bredt aktivitetsnivå og venner, det er jo så viktig! 💜 

Har vært på samtale med BUP med spørsmål til foreldre denne uken, synes det er vanskelig å svare fra mitt perspektiv da hun som liten var godt rammet inn av oss foreldre og gikk i god barnehage. Utfordringene og vanskene først synlig nå med skolefravær og sensitivitet mot lyder og lukt - særlig i klasserommet. Datter får de samme spm selv til uka og håper hun klarer å svare utfyllende og godt på de. 
 

Ja, hun er fortsatt fine jenta vår uansett, må bare få tilrettelegginger som passer! ☺️

Anonymkode: 40aec...f71

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerangrep, brukerdebatt og svar til dette. 
 

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 22.02):

Har tidligere skrevet om datter som strever med ufrivillig skolefravær og faglig gjennomføring særlig etter oppstart på ungdomsskolen i høst. Høysensitiv, særlig for lyd, men også lys, lukt og mat. Jeg har tenkt det kan være Adhd uoppmerksom type. Ferdig med de første møtene i BUP nå og de ringte torsdag og sa de går videre med utredning med tanke på angst og Aspergers. Glad for at de går videre, men av en eller annen grunn fikk jeg en veldig følelsesmessig reaksjon i etterkant. Dårlig samvittighet for at jeg ikke har sett det selv, tanker om hvordan klare å støtte henne best mulig. Klarer skolen å tilrettelegge godt nok/ klarer hun ta i mot tilretteleggingen? 
 

Når jeg leser om Asperger er det noe jeg ser stemmer, men også flere ting jeg ikke synes stemmer. Blir spennende å se videre vei i BUP. 
 

Datter er veldig opptatt av om når jeg kan få pleiepenger for å kjøre henne til skolen, og det er en fin mulighet. Men, er det lurt at en forelder «alltid» er tilgjengelig? Samtidig trives jeg veldig godt i jobben min, så kjenner på at jeg er usikker. Håper jeg kan få gode råd på veien. 

Anonymkode: 40aec...f71

Det kan jo være mer enn bare en ting. 

Og så lurer jeg på hva slags bakgrunn du har, når du mener at du kan sette diagnoser like godt som profesjonelle? Og har tilogmed dårlig samvittighet for at du ikke har sett noe før nå? 

Anonymkode: 3a75d...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 21.33):

Må alle raringer absolutt få en diagnose nå til dags? Hvorfor? Ikke at jeg tror jeg kan snakke vegne av for alle raringer, det ville vært rart, men jeg godtar å bare være rar, selv om jeg hvis jeg ville trolig kunne løpt rundt til psykologer for å samle bokstaver. Ser ikke helt poenget med det.

Anonymkode: eb673...0e3

Hjelpe meg, er du fast på 80 tallet eller?  Man er da ikke rar selv om man har en diagnose. Massevis av skuespillere og suksessrike mennesker har adhd, autisme, asberger. Man må ikke være lik andre for å være normal. Folk med adhd, feks, er gjerne de folka i samfunnet som setter i gang prosjekter. Og så har vi autister som blir spesialister innenfor et felt. Alle er forskjellig og vi er gode på forskjellige måter. 

Anonymkode: 3a75d...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det kan jo være mer enn bare en ting. 

Og så lurer jeg på hva slags bakgrunn du har, når du mener at du kan sette diagnoser like godt som profesjonelle? Og har tilogmed dårlig samvittighet for at du ikke har sett noe før nå? 

Anonymkode: 3a75d...702

Ja, du har rett, det er nok mer enn en ting. Og jeg kan ikke sette diagnoser, det jeg ser datter sliter spesielt med som er det faglige på skolen, gjennomføring av oppgaver og lekser samt praktiske oppgaver hjemme minner om adhd, men for alt jeg vet kan dette også være autismevansker..?! 
 

Jeg er barnehagelærer og spesialpedagog og har jobbet med barn siden 1995 og er nok derfor litt «streng» med meg selv også som mamma. Og så har vi fått noen meldinger fra skolen oppover årene om hendelser og adferd som jeg nå i ettertid føler jeg har tolket og håndtert feil og burde fulgt opp tettere. Men viktigste er at hun og vi får hjelp nå til å finne ut hva det kan være og verktøy for å mestre skolehverdagen og livet generelt. TS

Anonymkode: 40aec...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 22.02):

Har tidligere skrevet om datter som strever med ufrivillig skolefravær og faglig gjennomføring særlig etter oppstart på ungdomsskolen i høst. Høysensitiv, særlig for lyd, men også lys, lukt og mat. Jeg har tenkt det kan være Adhd uoppmerksom type. Ferdig med de første møtene i BUP nå og de ringte torsdag og sa de går videre med utredning med tanke på angst og Aspergers. Glad for at de går videre, men av en eller annen grunn fikk jeg en veldig følelsesmessig reaksjon i etterkant. Dårlig samvittighet for at jeg ikke har sett det selv, tanker om hvordan klare å støtte henne best mulig. Klarer skolen å tilrettelegge godt nok/ klarer hun ta i mot tilretteleggingen? 
 

Når jeg leser om Asperger er det noe jeg ser stemmer, men også flere ting jeg ikke synes stemmer. Blir spennende å se videre vei i BUP. 
 

Datter er veldig opptatt av om når jeg kan få pleiepenger for å kjøre henne til skolen, og det er en fin mulighet. Men, er det lurt at en forelder «alltid» er tilgjengelig? Samtidig trives jeg veldig godt i jobben min, så kjenner på at jeg er usikker. Håper jeg kan få gode råd på veien. 

Anonymkode: 40aec...f71

Opptil 60% av de med Asperger antas å også ha ADHD. Kombinasjonen gir atypisk autisme, så de vil ikke passe inn i den typiske autismeprofil. De er ofte mer sosiale, kreative og kjeder seg lett slik at forutsigbarhet, struktur og vaner som vanlige autister lengter etter, vil kjede dem i lengden. De må ha variasjon. Alltid gi dem så mye støtte du kan- det er vanskelig med folkemengder og stimuli, offentlig transport kan slite dem ut

Anonymkode: 8a1ba...1cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Opptil 60% av de med Asperger antas å også ha ADHD. Kombinasjonen gir atypisk autisme, så de vil ikke passe inn i den typiske autismeprofil. De er ofte mer sosiale, kreative og kjeder seg lett slik at forutsigbarhet, struktur og vaner som vanlige autister lengter etter, vil kjede dem i lengden. De må ha variasjon. Alltid gi dem så mye støtte du kan- det er vanskelig med folkemengder og stimuli, offentlig transport kan slite dem ut

Anonymkode: 8a1ba...1cd

Takk for svar! Høres ut som dette matcher bedre på henne ja. Fyller ut foreldreskjema for autismespekteret, spent på tolkningen. TS

Anonymkode: 40aec...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2025 den 7.23):

Ved autismediagnoser så er det jo autismeforeningen som nok har noe info. Ellers så er vel info det minste problemet med så kjente diagnoser.

Anonymkode: c4163...cea

Har bare lyst til å si at dette dessverre ikke stemmer. Selv om man er en av mange på Bup som ble utredet og fikk diagnosen Aspergers syndrom, eller i autismeforeningen når man er på møte en gang hver tredje måned, er man gjerne alene i hverdagen. Alene med en skole som ikke fungerer, alene med lærere som ikke vet sin arme råd, alene når barnet utvikler depresjon og må ha hjelp i psykiatrien, alene med å kjempe for forståelse fra ledere på fritidsaktiviteter når du ser barnet ditt ikke alltid klarer å møte opp men du VET at det å høre til der likevel er så viktig. Alene når man som forelder blir meldt til barnevernet på grunn av at folk i periferien av livet ditt ser oppførselen til barnet men ikke forstår diagnosen. Alene når man blir kalt inn på teppet til sjefen på grunn av at man ikke har hodet helt med når man jobber, alene som mor når man føler at far ikke engasjerer seg nok i å hjelpe barnet. Det er ikke et fast løp man går inn i når man har fått diagnose, som f.eks. under kreftbehandling. Bup er så overbelastet, at man blir skrevet ut derfra når diagnosen er klar, deretter må man finne ut av ting selv. Og det er store forskjeller på personer som har fått autismediagnose, så om en person har gått opp en løype på en skole mtp tilrettelegging, vil den samme løypa trolig ikke fungere for nestemann.

Anonymkode: a42f0...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 23.17):

Vi bruker ikke lengre begrepet «Asberger» om deler av autismespekterforstyrrelsene (asf). Dersom det stemmer at dere er henvist til eller behandles av noen som i så liten grad oppdaterer seg faglig at de fremdeles bruker gamle betegnelser ville jeg, var jeg deg, stilt en del kontrollspørsmål. Det er flott å få en utredning og en oppfølging. Men den bør ikke være utdatert. Det øker risikoen både for feilbehandling og stigmatisering.

Kall det asf. Venn barnet til å kalle det - asf, eller autisme, grad *sett inn tall etter diagnose*

(Hans Asberger, mannen bak diagnosen var nazist, så hele begrepet er dypt problematisk. Det er et veldig ugreit navn på en lidelse)

(jeg har folk jeg er innmari glad i med asf, og dette er min «smal hill i will die on». Bruk et ikke-stigmatiserende ord. Vær så vennlig. Insister på at helsevesenet gjør det samme)

Anonymkode: 52acb...76a

Dette jobber jeg med til daglig (diagnostisering), og Asperger er enn så lenge en diagnose i vårt system. Det et endret i DSM-systemet, men siden Norge enn sp lenge bruker ICD-10, heter det fortsatt Asperger. Tenker derfor du er i gode hender, TS.

Anonymkode: cd166...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette jobber jeg med til daglig (diagnostisering), og Asperger er enn så lenge en diagnose i vårt system. Det et endret i DSM-systemet, men siden Norge enn sp lenge bruker ICD-10, heter det fortsatt Asperger. Tenker derfor du er i gode hender, TS.

Anonymkode: cd166...11a

Takk for svar og oppklaring! Opplever at vi har møtt fine og dyktige ansatte med gode intensjoner i BUP så langt. Og så håper jeg de klarer å lande noe og gi min datter hjelp og verktøy hun har behov for. I dag ble fraværsdag nr 40 i dette skoleåret, hun sier hun vil på skolen, men føler seg kvalm og med magevondt og ikke klarer. Krevende situasjon… TS

Anonymkode: 40aec...f71

[AnonymBruker]

I Autisme i dag (medlemsbladet til Autismeforeningen) er temaet skolevegring. Synes det var mange gode innlegg der.

Tenk at 43 % av autistiske elever opplever ufrivillig skolefravær

Gjennomsnittlig levealder for autister er 54 år pga mer enn sju ganger høyere selvmordsrisiko enn i resten av befolkningen.

Skolen klarer ikke å tilrettelegge slik at elevene med autisme kan finne mestringsfølelse, det er lite fleksibilitet, mobbing, mye vikarbruk, rot og støy i klasserommene, altfor store elevgrupper per lærer. Lærere kan ingenting om barn med autisme, da det ikke er del av pensum i lærerutdanningen ved de fleste læresteder.

Jeg har en ungdom med autisme som ikke klarer å være på den nye skolen som er designet av arkitekter som et signalbygg, med glassvegger og vrimlearealer og free seating i klasserommet, ingen pult eller tavle som læreren skal stå ved. Mens skolen ble bygd måtte elevene inn i brakkerigger i påvente av de nye lokalene. Gamle, slitte brakker, med møblement med sprekker som sikkert var donert av gamle skoler som skulle rives. DETTE var fantastisk for mitt barn! Små klasseromm med et kateter og rekker av pulter som alle var vendt i samme retning, mot kateteret. Det var ugjennomsikelige vegger, det gikk an å fokusere på fag. Hun sa hun skulle ønske at hun kunne fortsette å gå på brakkeskolen i stedet for den fjonge nyskolen.

Anonymkode: a42f0...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 13.50):

Legger igjen en liten kommentar her, jeg.

Jeg ble nettopp diagnostisert med autisme selv som 30-åring, og min mor har jobbet i psykiatrien i 25 år uten å noen gang tenke tanken. Så ikke få dårlig samvittighet om det viser seg at det er det, hvis hun er god på å maskere så er det svært vanskelig å oppdage. Jeg har såkalt "høytfungerende" autisme - kan holde øyekontakt, kan smalltalk, forstår sarkasme, og oppfører meg tilsynelatende normalt i samtaler. Har alltid blitt kalt for litt "rar" da, kanskje særlig på grunn av interesser og slikt. 

Det som ikke synes er at jeg analyserer konstant i alle samtaler jeg har:

Har jeg nok øyekontakt, snakker jeg for lite, snakker jeg for mye, "oi nå avbrøt jeg", hva betyr det ansiktsuttrykket der, har jeg rett ansiktsuttrykk nå, kjeder hun seg?
Det er utmattende. 

Og så når jeg er ferdig med samtalen så analyserer jeg alt på nytt igjen. Får ofte en sånn "faen, nå dominerte jeg samtalen helt og avbrøt mye - må sende melding og beklage for det så hun vil treffe meg flere ganger". Mister også ofte tråden i det jeg skal si midt i setningen, kan finne på å hoppe litt fram og tilbake mellom samtaleemner (merker som regel at samtalepartneren får litt "whiplash" i disse situasjonene, men det er sjeldent folk kommenterer det). Føler meg ofte litt sosialt "rar", men er veldig veldig opptatt av at det ikke skal synes så godt. Om jeg får muligheten så kan jeg gjerne prate på inn- og utpust i en time i strekk om noe som engasjerer meg, men dette er jo ingen interessert i.

For min del var det en skikkelig aha-opplevelse å få diagnosen. Hadde ingen anelse om hvordan ASF utartet seg hos voksne eller hos unge jenter. Det er bare et års tid siden jeg ble kjent med begrepet "maskering", og lærte at autisme kan være noe HELT annet enn den gutten som sitter og vifter med armene og har voldsomme utbrudd. Jeg "stimmer" selv mye, men veldig subtilt. Det er dog noen ting jeg ikke kjenner meg igjen i som enkelte med autisme har, mens andre ting stemmer veldig godt. Det er vel derfor det er et spekter. 

Anonymkode: d18aa...dca

Det der kan også være adhd. Jeg synes det er vanskelig å skille adhd og autisme. Det er jo så mange av symptomene som er like..  

Anonymkode: 0f09f...fd6

[AnonymBruker]

Så lenge en ikke sier alt en tenker og føler nær andre, så er det nok bare ADHD. Min egen mor var på utredning for MBD, og i etterkant autisme - så det å ikke si hva en tenker å føler nær andre er veldig viktig.

Aspergere sier ofte ting som, når en er f.eks er i gruppe:

- "Han er en tiss, han er en tiss"

- "Og jeg skal liksom være glad i han.."

- "Det er vel bare Stig som kan kjenne han"
- "De som kjenner han er vel personer bak pc skjermen"
- "Du gjør folk ubehagelig"

- "Jeg går ikke inn for at han har asperger, men..."

 

Hvis slikt kobles sammen med sterkt behov for å gjøre alt arbeid alene, og vansker med å møtes fysisk med andre i gruppe arbeid, så er det langt innenfor "sosiale kommunikasjons vansker", "sterotypisk repeterende atferd" og "sosiale samhandlings" problemer, og dermed asperger.

 

 

Anonymkode: 0afbd...6ba