Jente 14 år utredning, Asperger tror BUP

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du vil ikke fått pleiepenger for å kjøre dattera di til skolen.

Anonymkode: 54acc...6fc

For å få pleiepenger  bør det vel være mye mer enn kun det.

Anonymkode: c4163...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Før i tiden var det greit å være "rar". Det var akseptert og innenfor, og hvis man ikke maktet å være på skolen kunne man dra på sjøen og jobbe i ung alder, eller jeg hadde en klassekamerat som begynte å jobbe som pølsemaker etter ungdomsskolen, for eksempel. Det var muligheter, det var ikke et KRAV nærmest om at alle måtte fullføre vgs og gå mer skole etterpå.

Det er ungdom som ikke passer inn i A4-systemet, men i dag er det ikke noen alternativer til dette løpet. Det er derfor vi "trenger" diagnoser, for å med alle midler presse disse barna gjennom et A4-løp, selv om alle blir tapere her, også ungdommene som medisineres med angstempende medisiner, som må ha drosje for å klare å komme seg til skolen, og selvskader på rommene sine, for å holde ut skolelivet selv om de føler seg på en helt annen planet enn de andre barna.

Satt litt på spissen her... men jeg er så lite begeistret for A4-samfunnet der det ikke tas hensyn til at folk er forskjellige, og noen har utfordringer som ikke lett lar seg forenes med den moderne skolen. Men man skal på død og liv gjennom uansett. Fordi det ikke finnes alternativ for ungdommen i dag.

Anonymkode: a42f0...0d4

Spot on! 👏 Takk for at du kom med flott svar, jeg «ga opp»! TS 

Anonymkode: 40aec...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Før i tiden var det greit å være "rar". Det var akseptert og innenfor, og hvis man ikke maktet å være på skolen kunne man dra på sjøen og jobbe i ung alder, eller jeg hadde en klassekamerat som begynte å jobbe som pølsemaker etter ungdomsskolen, for eksempel. Det var muligheter, det var ikke et KRAV nærmest om at alle måtte fullføre vgs og gå mer skole etterpå.

Det er ungdom som ikke passer inn i A4-systemet, men i dag er det ikke noen alternativer til dette løpet. Det er derfor vi "trenger" diagnoser, for å med alle midler presse disse barna gjennom et A4-løp, selv om alle blir tapere her, også ungdommene som medisineres med angstempende medisiner, som må ha drosje for å klare å komme seg til skolen, og selvskader på rommene sine, for å holde ut skolelivet selv om de føler seg på en helt annen planet enn de andre barna.

Satt litt på spissen her... men jeg er så lite begeistret for A4-samfunnet der det ikke tas hensyn til at folk er forskjellige, og noen har utfordringer som ikke lett lar seg forenes med den moderne skolen. Men man skal på død og liv gjennom uansett. Fordi det ikke finnes alternativ for ungdommen i dag.

Anonymkode: a42f0...0d4

Synes «malen» er ganske mye større enn A4, og heller altfor mange foreldre som dyrker barnas særheter uten å ville gjøre livet enklere og gi barna nok sosial kompetanse til bedre å forholde seg til hvordan faktisk verden er i dag. 

Anonymkode: e94bc...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Synes «malen» er ganske mye større enn A4, og heller altfor mange foreldre som dyrker barnas særheter uten å ville gjøre livet enklere og gi barna nok sosial kompetanse til bedre å forholde seg til hvordan faktisk verden er i dag. 

Anonymkode: e94bc...3c3

Den er svært A4, og det eneste målet er skoleprestasjoner. Det er ikke plass for noe annet. Om man ikke passer til skolebenken skal du dyttes gjennom uansett. Det er svært få alternative veier til å føle på mestring og å være til nytte. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

[AnonymBruker]

Hvorfor er dette blitt så innmari vanlig? Føler annenhver unge har en eller annen diagnose, gjerne på autismespekteret. Fordi man får barn sent i livet tro?

Anonymkode: 4457f...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den er svært A4, og det eneste målet er skoleprestasjoner. Det er ikke plass for noe annet. Om man ikke passer til skolebenken skal du dyttes gjennom uansett. Det er svært få alternative veier til å føle på mestring og å være til nytte. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

54% søkende til yrkesfag i år, 70 % om du bor i Finnmark, kaller IKKE  det eneste mål skoleprestasjoner.  Hva annet enn studiespes og yrkesfag skal ungdom gjøre, noe må faktisk ungdom lære. 

Anonymkode: e94bc...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er dette blitt så innmari vanlig? Føler annenhver unge har en eller annen diagnose, gjerne på autismespekteret. Fordi man får barn sent i livet tro?

Anonymkode: 4457f...0da

Det kan være en faktor, spesielt eldre fedre kan påvirke dette. Men at man har skolemiljøer der man ikke får en sjanse å klare seg om man trenger forutsigbarhet, er var for lyder, må ha sterk utviklet egen ledelse osv er nok også en medvirkende faktor. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

54% søkende til yrkesfag i år, 70 % om du bor i Finnmark, kaller IKKE  det eneste mål skoleprestasjoner.  Hva annet enn studiespes og yrkesfag skal ungdom gjøre, noe må faktisk ungdom lære. 

Anonymkode: e94bc...3c3

Yrkesfag er endret til å bli ganske teoritungt. 1 av 3 dropper også ut. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Yrkesfag er endret til å bli ganske teoritungt. 1 av 3 dropper også ut. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

Er det egentlig teorien eller at det blir stilt litt krav med fag, stå opp tidlig, forholde seg til praksissted ?

Anonymkode: e94bc...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er det egentlig teorien eller at det blir stilt litt krav med fag, stå opp tidlig, forholde seg til praksissted ?

Anonymkode: e94bc...3c3

Det er nok sammensatt. Men mange av de som dropper ut får ikke læreplass. De har altså ikke noe praksissted som stiller krav. Det er ingen reell mulighet for dem å gå yrkesfag. Det leder ikke til noe yrke.
 

Og teorien er nok også en bidragsyter, mange har slitt på ungdomsskolen og fortsetter å slite på vgs. Grunnen til at man sliter er nok individuelt. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er nok sammensatt. Men mange av de som dropper ut får ikke læreplass. De har altså ikke noe praksissted som stiller krav. Det er ingen reell mulighet for dem å gå yrkesfag. Det leder ikke til noe yrke.
 

Og teorien er nok også en bidragsyter, mange har slitt på ungdomsskolen og fortsetter å slite på vgs. Grunnen til at man sliter er nok individuelt. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

Hvor mye har foreldrene prøvd å hjelpe med teori eller er foreldre mest at lekser/skolearbeid skal barn/unge klare selv ?

Anonymkode: e94bc...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Før i tiden var det greit å være "rar". Det var akseptert og innenfor, og hvis man ikke maktet å være på skolen kunne man dra på sjøen og jobbe i ung alder, eller jeg hadde en klassekamerat som begynte å jobbe som pølsemaker etter ungdomsskolen, for eksempel. Det var muligheter, det var ikke et KRAV nærmest om at alle måtte fullføre vgs og gå mer skole etterpå.

Det er ungdom som ikke passer inn i A4-systemet, men i dag er det ikke noen alternativer til dette løpet. Det er derfor vi "trenger" diagnoser, for å med alle midler presse disse barna gjennom et A4-løp, selv om alle blir tapere her, også ungdommene som medisineres med angstempende medisiner, som må ha drosje for å klare å komme seg til skolen, og selvskader på rommene sine, for å holde ut skolelivet selv om de føler seg på en helt annen planet enn de andre barna.

Satt litt på spissen her... men jeg er så lite begeistret for A4-samfunnet der det ikke tas hensyn til at folk er forskjellige, og noen har utfordringer som ikke lett lar seg forenes med den moderne skolen. Men man skal på død og liv gjennom uansett. Fordi det ikke finnes alternativ for ungdommen i dag.

Anonymkode: a42f0...0d4

Å ha « rare» barn i dagens samfunn krever mye mer av både barna og foreldrene enn før i tiden der en f.eks. kunne bare reise på sjøen  eller finne en jobb uten krav til utdannelse. Desse barna trenger at foreldrene er ressurssterke og har god omsorgsevne. 
Det holder ikke å gi dem mat, klær og en god armkrok. 
Som forelder må en også sette seg inn i hva dette betyr i dagliglivet, lære seg gode metoder for å hjelpe dem gjennom skolegangen og i det sosiale liv. 
Det betyr å ikke gi opp men søke gode metoder for å få ut det de har av evner og gi de passelige utfordringer sånn at de utvikler seg på best måte. 
Det handler ikke om press eller en unormal psykisk påkjenning som noen sikkert vil tro. 
Hvis du har fulgt med Team Pølsa så forstår du sikkert hva jeg mener. 
Alle trenger utvikling på en eller annen måte.  
Å irritere seg over at det flommer over med diagnoser kan en jo gjøre , men desse barna trenger ekstra hjelp i skolen og det får en ikke uten et vedtak på spesialundervisning. 
Vi som har vært gjennom denne mølla gjennom mange år vet hvor mye arbeid som ligger bak i å støtte og passe på at de får det de trenger på veien mot voksenlivet 

Anonymkode: e1331...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvor mye har foreldrene prøvd å hjelpe med teori eller er foreldre mest at lekser/skolearbeid skal barn/unge klare selv ?

Anonymkode: e94bc...3c3

Det varierer nok fra familie til familie. Men jeg tror ikke foreldres manglende hjelp med teori er den største faktoren i forhold til om man klarer å gjennomføre skolegangen. 
 

For å ta ett eksempel som egentlig ikke sier noe om andre enn vår familie, men som kanskje kan gi litt perspektiv. Jeg ble aldri hjulpet eller fulgt opp i forhold til teori eller lekser. Jeg har i dag høyere utdanning. Min bror ble hjulpet med både teori og struktur gjennom hele grunnskolen, sannsynligvis for dette er noe han ikke mestret på egenhånd. Han har allikevel ikke fullført videregående. Heldigvis var det noen som tok sjansen og han fikk jobb hvor han fungerer bra og er blitt teamleder. Dette er en del år siden, mulighetene for dem som ikke mestrer teorien er nok enda snevrere i dag. 

Anonymkode: 2ad5f...81f

[Janik98]

Å lese disse innleggene er som å lese om alle i min familie og min mann sin familie. Skjønner ikke at ikke alle vi har fått den diagnosen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 13.50):

Legger igjen en liten kommentar her, jeg.

Jeg ble nettopp diagnostisert med autisme selv som 30-åring, og min mor har jobbet i psykiatrien i 25 år uten å noen gang tenke tanken. Så ikke få dårlig samvittighet om det viser seg at det er det, hvis hun er god på å maskere så er det svært vanskelig å oppdage. Jeg har såkalt "høytfungerende" autisme - kan holde øyekontakt, kan smalltalk, forstår sarkasme, og oppfører meg tilsynelatende normalt i samtaler. Har alltid blitt kalt for litt "rar" da, kanskje særlig på grunn av interesser og slikt. 

Det som ikke synes er at jeg analyserer konstant i alle samtaler jeg har:

Har jeg nok øyekontakt, snakker jeg for lite, snakker jeg for mye, "oi nå avbrøt jeg", hva betyr det ansiktsuttrykket der, har jeg rett ansiktsuttrykk nå, kjeder hun seg?
Det er utmattende. 

Og så når jeg er ferdig med samtalen så analyserer jeg alt på nytt igjen. Får ofte en sånn "faen, nå dominerte jeg samtalen helt og avbrøt mye - må sende melding og beklage for det så hun vil treffe meg flere ganger". Mister også ofte tråden i det jeg skal si midt i setningen, kan finne på å hoppe litt fram og tilbake mellom samtaleemner (merker som regel at samtalepartneren får litt "whiplash" i disse situasjonene, men det er sjeldent folk kommenterer det). Føler meg ofte litt sosialt "rar", men er veldig veldig opptatt av at det ikke skal synes så godt. Om jeg får muligheten så kan jeg gjerne prate på inn- og utpust i en time i strekk om noe som engasjerer meg, men dette er jo ingen interessert i.

For min del var det en skikkelig aha-opplevelse å få diagnosen. Hadde ingen anelse om hvordan ASF utartet seg hos voksne eller hos unge jenter. Det er bare et års tid siden jeg ble kjent med begrepet "maskering", og lærte at autisme kan være noe HELT annet enn den gutten som sitter og vifter med armene og har voldsomme utbrudd. Jeg "stimmer" selv mye, men veldig subtilt. Det er dog noen ting jeg ikke kjenner meg igjen i som enkelte med autisme har, mens andre ting stemmer veldig godt. Det er vel derfor det er et spekter. 

Anonymkode: d18aa...dca

Jeg kjenner meg helt igjen i mye av det du beskriver her men jeg har ingen Autisme diagnose. Jeg sliter bare med angst og dårlig selvtillit 

Anonymkode: f6901...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 21.29):

Det har familier vi kjenner til fått jo. Ikke kun transporten i seg, men ha god tid og støtte oppom for å f.eks dempe angsten. Være tilgjengelig om henting på skole om ting blir vanskelig. 

Anonymkode: 40aec...f71

jeg forstår ikke helt hvorfor du siterer meg for å tydeligvis korrigere samtidig som du bekrefter at nei man får ikke hjelpestønad kun for å kjøre barnet sitt til skolen.

Anonymkode: 54acc...6fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For å få pleiepenger  bør det vel være mye mer enn kun det.

Anonymkode: c4163...cea

Nettopp!

Anonymkode: 54acc...6fc

[AnonymBruker]

Hvis det blir aktuelt å søke om pleiepenger,så MÅ en lege i spesialisthelsetjenesten skrive legeerklæringen. Det holder ikke at fastlegen gjør det.

Anonymkode: c4163...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 0.10):

Er enig i at autismespekteret ikke treffer så godt på de med høytfungerende autisme. Jeg er selv pedagog og elevene på skolen med vedtak på bakgrunn av autisme er de mer «typiske» som stimmer mye, ikke kan delta i gym og på fellessamlinger etc. 

For datteren startet det med risping/ selvskading i 6. klasse og siden hun var modig og fortalte det til helsesykepleier fikk vi henvisning til psykolog som er veldig fin og dyktig. Hun selv mener hun kjenner seg igjen i flere ting i Asperger og det er en trøst at hun får hjelp til å forstå seg selv bedre. 💜

Hvilken hjelp og tilrettelegginger ville du ha ønsket deg på ungdomsskolen og i livet generelt? Vil gjerne hjelpe henne best mulig og jeg forsøker å ikke bekymre meg for mye om fremtiden. Hva oppleves for deg som de største utfordringene? Om du vil dele selvsagt! TS

Anonymkode: 40aec...f71

Jeg har ikke samme erfaringene som deg, og jeg jobber også i skolen. Min ungdom med autisme går på fotball, elsker gym, henger med venner osv. Alle er heldigvis ikke like. Jenter på spekteret er ofte flinkere å maskere, så er vanskligere å oppdage enn guttene. Lykke til med utredning, og trøst deg med at uansett hva svaret blir er hun jo den samme uavhengig av diagnose, men kan få hjelp til å forstå seg selv bedre. 

Anonymkode: 19667...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2025 den 21.33):

Må alle raringer absolutt få en diagnose nå til dags? Hvorfor? Ikke at jeg tror jeg kan snakke vegne av for alle raringer, det ville vært rart, men jeg godtar å bare være rar, selv om jeg hvis jeg ville trolig kunne løpt rundt til psykologer for å samle bokstaver. Ser ikke helt poenget med det.

Anonymkode: eb673...0e3

Fordi vi «raringer» har det utrolig vanskelig, og med alle disse «bokstavene» får vi hjelp til å forstå oss selv bedre, og verktøy og støtte til å få det bedre med oss selv. 

Er helt i orden å være rar, men når man også er helt utmattet etter en uke med litt for mye, og alt rakner og det eneste som hjelper på den indre panikken og angsten er å klore opp huden for å få noe annet å fokusere på, da trenger man noen «bokstaver» for å lære seg å takle verden. 

Slutt å døm! 

Anonymkode: 8e1c5...dfd