Hvor ofte er dere med andre familier med barn på samme alder,

[AnonymBruker]

Barn på 2 og 5 her. Spesielt eldste har et voldsomt sosialiseringsbehov. Men hvor ofte er det innafor å høre om andre vil finne på noe?

Anonymkode: e3288...7d9

[AnonymBruker]

Jeg er ute med andre mødre med jevnaldrende sikkert 50% av helgene. Synes det er fin sosialisering for både voksne og barn 😊

Mannen min er mer reservert så blir ofte bare sånn mor og barn opplegg, sjeldent med hele familier 😅

Anonymkode: e41d7...3c2

[AnonymBruker]

Ofte, men like mye fordi jeg vil sosialisere med venninner som for barnas skyld. Sjeldent hele familien, mannen liker ikke andre mennesker enn meg og ungen 🤐

Anonymkode: aff95...a78

[AnonymBruker]

Ofte når barna var i småbarnsalder. Ikke så mye nå når de sosialiserer seg selv med venner og fritidsaktiviteter. Jobber også mer nå enn da de var mindre. Så sånn ble det liksom bare ikke naturlig at fortsatte 

Anonymkode: 283e3...e1d

[AnonymBruker]

Hver søndag.

Anonymkode: baafe...30e

[AnonymBruker]

Ikke så ofte nå lenger. Når de eldste var små, var vi ofte sammen med venner og familie med barn på samme alder. Etter vi fikk den yngste, er det ikke lenger sånn. Det er ingen andre som har barn på hennes alder. Vi løser det heller med at hun ofte har med seg en venn eller to, når vi skal noe. 

Anonymkode: e9002...ba4

[AnonymBruker]

Hver helg

Anonymkode: 9fa54...561

[AnonymBruker]

Aldri.. 

Vi har ingen venner som bor i nærheten, og ingen med jevnaldrende barn. 

De andre i barnehagen/på skolen er ikke lett å få kontakt med.. De fleste bor i borettslag, og det virker som om de som bor i samme laget henger en del sammen. Men vi som bor litt "utenfor" sliter med å komme oss inn i "klikkene". 

Det er kjempesårt.. Nå er vi voksne begge introverte, og ihvertfall eldste barnet vårt ser ikke ut til å ha så stort sosialiseringsbehov heller, men minstemann er sosial av seg, og det er så sårt at vi ikke får gitt ham den sosialiseringen han liker så godt. 

En ting er i "hverdagen", når han får være sosial i barnehagen fem dager i uken. Men det er skikkelig leit i ferier, når de ikke har noen kontakt med andre unger i ukesvis (og det er 3 år mellom dem, og de har ikke noe særlig interesse av å leke sammen..)

Anonymkode: 4ecc0...312

[AnonymBruker]

Veldig sjelden. 

Eldste besøkte venner alene / hadde besøk av venner alene på den alderen. Vi inviterer barnas venner på besøk (og de sier alle ja, men inviterer svært sjelden tilbake).

Vi bor som ab #8 litt unna alle andre og det virker som de som bor i nærmere hverandre treffes mye mer på fritiden.

Det er veldig mange innflyttere blant barnas venner og det virker som de har funnet hverandre, mens vi som er lokale står litt på utsiden. Vi har selvsagt andre venner, men ingen med barn på alder med våre.

Anonymkode: 19302...e72

[AnonymBruker]

Her bor vi 10 meter utenfor byggefeltet, og blir holdt utenfor likevel. Det var kjempetrist, men nå er heldigvis barna litt større og mer mobile. 

Anonymkode: 030b9...d87

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 21.47):

Barn på 2 og 5 her. Spesielt eldste har et voldsomt sosialiseringsbehov. Men hvor ofte er det innafor å høre om andre vil finne på noe?

Anonymkode: e3288...7d9

Flere ganger i uka 😊

[tussi84]

Så og si aldri. Omtrent alle vennene våres har barn nære tenårene nå/nesten voksne barn  mens våre er 11 mnd, og 4 år. Vi fikk barn 10 - 15 år etter de fleste pga ufrivillig barnløshet. Kun et vennepar har barn i samme alder, men de bor også 1,5 t unna med bil en vei, så blir til at vi kanskje ses 3-4 ganger i året.

De eneste vi kjenner er egentlig foreldre i bhg, men det virker ikke som de er særlig interessert i å bli kjent med andre foreldre i bhg heller. Jeg kunne kanskje spurt noen, men jeg sliter litt sosialt så det å spørre syns jeg er vanskelig.

Så har det også kanskje litt med hvordan jeg er oppvokst selv. Foreldre arrangerte ikke playdates, eller besøkte andre barnefamilier så ofte. Vi barna lekte selv ute i gata, og fant andre barn å leke med selv. Vi skaffet venner selv, utenat foreldrene våres var særlig/ikke involvert i det i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Da barna var små var det ofte slike møter på helg, felles 17.mai feiring gos hverandre osv., og mennene var også med. En selvfølge, syns jeg. Ettersom barna vokste til og har blitt tenåringer er det ikke alle vi møter lenger. Har kontakt med noen og av og til blir tenåringene med med ikke alltid. 

Anonymkode: 71599...334

[AnonymBruker]

Så å si aldri. Har ingen venner med barn på mine barns alder. De i klassen har foreldre som føler det holder med deres egne barn, så de engasjerer seg ikke.

men jeg har egentlig heller ikke stort behov får å henge med andre foreldre, liker kvalitetstid med min egen kjernefamilie 

Anonymkode: 158a9...4f7

[AnonymBruker]

Synes vi gjør det for sjeldent. Har ingen venner med barn og har hatt litt vansker med å komme inn i foreldregruppa (vi er i 20-åra og de er 40+). Vi er med broren min og barna hans når de har mulighet, men de har jo fullt kjør med egne venner så da blir det ikke så ofte. Min er 3.

Anonymkode: 26e30...2c2