Intens stressfølelse av småbarnsfasen -normalt?

[AnonymBruker]

Koker i huet dagen lang av 2 små. Er alene med de. Er på utflukter, baker, leser for de og gjør sånne anbefalte ting. Men kan ikke skjønne hvordan andre ikke blir helt kokt i huet og spist opp av en sånn tilværelse? Skal det være så mareritt-aktig hele tiden? Barna er 3 og 6. 1 aktiv og 1 rolig. 

Anonymkode: 4b1d0...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Koker i huet dagen lang av 2 små. Er alene med de. Er på utflukter, baker, leser for de og gjør sånne anbefalte ting. Men kan ikke skjønne hvordan andre ikke blir helt kokt i huet og spist opp av en sånn tilværelse? Skal det være så mareritt-aktig hele tiden? Barna er 3 og 6. 1 aktiv og 1 rolig. 

Anonymkode: 4b1d0...c92

Ja, det er sånn og jeg er utrolig glad for å være ferdig med den

Mvh 4 barnsmor

Anonymkode: 5a4c2...ff6

[AnonymBruker]

Jeg hatet det. Spist opp og kokt i hodet er en god beskrivelse. Heldigvis enkelte fridager på dagtid hvor jeg kunne puste. Ble mye bedre da barnet begynte å gå ut alene, og være litt på besøk alene. Aktivt og veldig sosialt barn. 

Anonymkode: 162b8...df2

[AnonymBruker]

Det er veldig slitsomt. Nå er mine skolebarn, og jeg har dårlig samvittighet for hvor sur og sint mor jeg var når de var mindre. Men jeg har så sliten!

Anonymkode: 570bc...dfa

[AnonymBruker]

Godt å lese at jeg ikke er den eneste som føler det slik.

Jeg er også alene, med to vidt forskjellige tvillinggutter på seks år hvor hverdagen føles mildt sagt, svært utfordrende.

Det er konstant krangling og ett aktivitetsnivå ute av denne verden.

Han ene trasser voldsomt for tiden mens han andre gjør det han kan for å erte han andre opp.

Livet føles ganske utålelig om dagen.

God klem til deg ❤️

 

 

Anonymkode: 2f905...a3e

[AnonymBruker]

Vi blir kokt.

Jeg er i overlevelsesmodus og gleder meg til de begge har begynt på skolen.

Anonymkode: aed1d...631

[AnonymBruker]

Ja samme her 

Alder: 6 år og 3 år 

6åringen er ektremt needy, 3 åringer er mer rolig. De to sammen er et rent kaos.

Anonymkode: 8e6d0...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Koker i huet dagen lang av 2 små. Er alene med de. Er på utflukter, baker, leser for de og gjør sånne anbefalte ting. Men kan ikke skjønne hvordan andre ikke blir helt kokt i huet og spist opp av en sånn tilværelse? Skal det være så mareritt-aktig hele tiden? Barna er 3 og 6. 1 aktiv og 1 rolig. 

Anonymkode: 4b1d0...c92

Ja, det er normalt. Hadde lyst til å hoppe ned kjellertrappa og skalle hodet i betongveggen og dø.I

Anonymkode: 10fb5...6d4

[AnonymBruker]

Samme her! Jeg har to gutter på 6 og 3 år, 6 åringen er veldig aktiv og intens, 3 åringen er rolig. Jeg blir helt kjørt i hodet av å være alene med de, og får så dårlig samvittighet for at jeg føler det sånn! Godt å høre at jeg ikke er alene om det ❤️ 

Anonymkode: 9ee76...4b9

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, enda vi har bare ett barn 🙈 jeg føler hodet er kokt, og har ingen energi. Hun er 22 måneder nå og høyt og lavt. Jeg har konstant dårlig samvittighet for at huset er bomba og at jeg ikke har mer overskudd.. hver eneste dag er overlevelsesmodus. Håper det snart blir bedre 😢

Anonymkode: 6cedf...319

[AnonymBruker]

Vanlig

Anonymkode: d6148...c2e

[AnonymBruker]

Har alltid tenkt at jeg føler det slik fordi jeg er introvert, lydsensitiv og ble mor i 30-årene. Men det er altså slik for andre også? 

Anonymkode: e6ccd...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Koker i huet dagen lang av 2 små. Er alene med de. Er på utflukter, baker, leser for de og gjør sånne anbefalte ting. Men kan ikke skjønne hvordan andre ikke blir helt kokt i huet og spist opp av en sånn tilværelse? Skal det være så mareritt-aktig hele tiden? Barna er 3 og 6. 1 aktiv og 1 rolig. 

Anonymkode: 4b1d0...c92

Vet ikke hvorfor men jeg lo ganske godt da jeg leste det der 😂  

Har en på snart to år sammen med faren, men besteforeldrene har vært bortreist i to måneder. Føler vi er ganske kokt i hodet selv, selv om det er veldig magisk også. Både fint og marerittaktig. Hadde hjemmekontor en dag her om dagen og det endte med at jeg sov bort noen timer og måtte ta igjen arbeid på kvelden igjen. Drømmer så om å stå opp kl 10 en morgen og kose meg med en kopp kaffe og bare se på TV hele dagen 😂 

Anonymkode: 2ad36...0ca

[AnonymBruker]

Og vi damer skal jo holde huset i katalogen style. Ingen ser stygt på den late mannen når huset ikke ser ut.

Anonymkode: 10fb5...6d4

[AnonymBruker]

Helt vanlig. 

 

 "Er på utflukter, baker, leser for de og gjør sånne anbefalte ting. "

Du er veldig flink med barna. Men husk noen dager "gjør vi ingenting" .. husk deg selv opp i denne tiden...ha lave forventninger

Anonymkode: 79e74...776

[AnonymBruker]

3 og 6 år her også. Innimellom har jeg lyst til å rømme! Det er konkurranse dem to i mellom om vår oppmerksomhet og hvem som skal sitte/ligge nærmest. Og så blir den ene sår, mens den andre kommer med krokodilletårer. Hver sin gang. 

Seksåringen alene er nesten bare kos. Håper det er situasjonen med den som nå er tre år også. At det bare må et par år til. *ikke ta fra meg illusjonene*

Anonymkode: 8865d...f27

[AnonymBruker]

Du er altså virkelig ikke alene om å føle det sånn. Jeg er alene med to på 3 og 5, uten familie eller andre som avlaster. Det er virkelig til å bli totalt gal av. Men det er ikke barna i seg selv som er problemet tror jeg, det er at jeg blir så inni granskauen sliten av å konstant måtte ta meg av noen, høre på noen, megle eller be om å bli hørt hvis jeg først snakker selv. Helt utmattende egentlig.

Anonymkode: 07650...675

[AnonymBruker]

Nei..kan ikke huske det. Jeg stresset sjelden. 3 barn hadde jeg. Barnehagen og jobb, kombinasjonen var stress. Men ikke å ha fridag.

Jeg tror dere er for lite flink til å sette grenser, og til å senke skuldre selv. Jeg var i 2å årene og hadde hatt to småbrødre som jeg ofte hadde ansvar for. 

Det høres ut som deres stress påvirker barna?

Anonymkode: 269dc...102

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvordan ungene er i humør om det er stress eller ikke. Det har løsna med de to eldste siden den yngste av dem er nesten fire og har slutta å trasse så mye. Nå kan de eldste leke leeenge sammen. Men de må styres så de ikke leker høylytt én meter unna meg. Man skal nemlig helst herje på mamma eller så jeg ser dem. Se på meg, se på meg, se på meg. Det blir jeg sprø av. Så vi ber dem om å gå på rommene og leke, ut i hagen, gi oss voksne litt rom til å snakke voksent sammen/lese/"nå må vi voksne få litt ro og dere må finne på noe selv". 

Men ja, det er i perioder veldig hektisk og jeg føler ofte at jeg "jobber" hele dagen. 

Men nå har jeg også veldig aktivt begynt å få de eldste til å hjelpe til. Treåringen er ikke kjempeflink ennå, mens skolebarnet er både villig og får til masse. Så det må legges på riktig nivå. Å ta av bordet etter måltid, gå ut med søpla, rydde etter seg, støvsuge (skolebarnet). I går sa jeg "alle som hjelper til å rydde av bordet får en maispinne!". Du verden, så motiverende det var for treåringen 😆

Så fikk vi en baby til da, så SÅ ille er det ikke 😆

Anonymkode: a9994...9f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 20.15):

Koker i huet dagen lang av 2 små. Er alene med de. Er på utflukter, baker, leser for de og gjør sånne anbefalte ting. Men kan ikke skjønne hvordan andre ikke blir helt kokt i huet og spist opp av en sånn tilværelse? Skal det være så mareritt-aktig hele tiden? Barna er 3 og 6. 1 aktiv og 1 rolig. 

Anonymkode: 4b1d0...c92

Det trenger ikke å skje noe heletiden.

Lær barna å kjede seg, bruke fantasien og finne selv.

 

Anonymkode: a76d3...57c