Hvordan holde ut «voksenmiljøet» i alle barnas skoleår?

[Susanne82]

Vet selvfølgelig ikke om det du gjengir kan relateres til min situasjon, men i mange år følte jeg det på samme måte som deg og jeg gruet alltid til slike sammenkoster. Men det var i en periode av livet det jeg slet psykisk etter noen harde år med småbarn, flytting og sykdom. Jo mer utslitt jeg var jo mer leste jeg ting i slike situasjoner, enn det var. Nå er ungene 8 og 11 og jeg er kommet meg mer ovenpå igjen. Og kan se mer tilbake på årene slik de egentlig var. Noen av foreldrene kjente hverandre fra før, da de hadde eldre barn, og noen kjente hverandre også fra jobb eller nabolag. Men det var også flere som meg, som ikke kjente noen fra før. Og når jeg forsto at det ikke var noe ved meg personlig som gjorde at jeg ble sittende alene ble det også lettere å komme på disse sammenkomstene og ta de for det de var. En hyggelig samling med ungene og foreldrene. Føler jeg at jeg blir sittende alene engasjerere jeg meg med ungene i stede. Nå kjenner jeg/vi mange flere og selv om det ikke er mange av disse foreldrene vi omgås privat har vi det hyggelig sammen når vi møtes. Jeg har også følte det godt å kunne lene meg på mannen min. At vi har dratt sammen på slike ting, da har man alltid noen å snakke med.

 

Endret 24. mars av Susanne82
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at behovet for å stille opp mer enn av plikt på skolen forsvant gradvis ettersom barna ble eldre. 

Men jeg har nok også vært en av dem som har kjent mange foreldre og etter hvert hatt en del å småprate med. For jeg møter jo de samme folka i bursdager, på fritidsaktivitetene og alt sånt. 
I starten var jeg av de som hatet småprat, og gjerne satt stille i en krok. (Og som stakk av så fort jeg kunne når ting var ferdig.) 

Når barna blir større, så begynner ting å begrense seg til foreldremøter der lærer prater. Så da kan man komme unna med å komme, lytte og gå så fort det er over. 

Men jeg tipper det er flere enn deg som føler seg utenfor, om du ser deg rundt. 
Tipset er vel å oppsøke noen av dem, og lage deres eget fellesskap. 

Anonymkode: 0df0f...bc5

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kjenner meg igjen. Mange av de andre foreldrene kjenner tydeligvis hverandre veldig godt, og jeg blir totalt oversett. Har opplevd å si «hei» uten å få svar fordi det gikk en annen mor vedkommende heller ville snakke med rett bak meg (og da var det til og med i mitt barns bursdag) Har også opplevd at mødre har gått midt i en samtale med meg fordi en «mamma-bestevenn» har kommet. 

Selv om det selvsagt oppleves både sårt og kleint så gir jeg f. Jeg har nok egne venner og et rikt sosialt liv, men skulle selvsagt ønske jeg slapp denne tvangssosialiseringen med kjipe småbarnsforeldre. 
 

Dette er det dummeste jeg har lest. Man kan da fint være en sosial blomst selv om man ikke passer inn i mammapølse-gjengen. For den er egentlig ganske treig…

Anonymkode: 8e2a1...718

Er enig i det siste du sier. Men det er og opp til oss å legge inn innsats for å bli kjent og jeg tror ikke at "alle" er kjipe blant dine og ts sine medforeldre. Det er lett å gi litt opp og bare føle seg utenfor men det er garantert også andre som gjerne ønsker å bli kjent med flere og som ikke er en del av en klikk.

Når det er sagt så er det mange mødre, selv godt voksne, som ikke har vokst fra den der litt barnslige venninnegjeng mentaliteten fra ungdomskolen.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Er enig i det siste du sier. Men det er og opp til oss å legge inn innsats for å bli kjent og jeg tror ikke at "alle" er kjipe blant dine og ts sine medforeldre. Det er lett å gi litt opp og bare føle seg utenfor men det er garantert også andre som gjerne ønsker å bli kjent med flere og som ikke er en del av en klikk.

Når det er sagt så er det mange mødre, selv godt voksne, som ikke har vokst fra den der litt barnslige venninnegjeng mentaliteten fra ungdomskolen.

Man kan kun bli kjent hvis de andre ønsker å bli kjent også. Blir man avvist mange nok ganger, så er det på tide å gi opp. Pusher man enda mer på, så er det bare patetisk og ydmykende. 

Anonymkode: c5cfd...1ed

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man kan kun bli kjent hvis de andre ønsker å bli kjent også. Blir man avvist mange nok ganger, så er det på tide å gi opp. Pusher man enda mer på, så er det bare patetisk og ydmykende. 

Anonymkode: c5cfd...1ed

Ok, men dette sier jo ganske mye om miljøet hvis det virkelig er sånn.

[AnonymBruker]

Tja 😛 helt fra eldstemann begynte i barnehagen har jeg prøvd… fau, løse samtaler, dypere samtaler og you name it. Uten hell! Klikkene er der og brytes ikke opp. Jeg har vært frustrert og irritert fra start. For et par år siden så ga jeg opp. Nå unngår jeg det jeg kan. Resten av det, møter jeg opp, slår av et par «fint vær ute samtaler» og går når det er ferdig. 

Anonymkode: ed579...a77

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (4 timer siden):

Er enig i det siste du sier. Men det er og opp til oss å legge inn innsats for å bli kjent og jeg tror ikke at "alle" er kjipe blant dine og ts sine medforeldre. Det er lett å gi litt opp og bare føle seg utenfor men det er garantert også andre som gjerne ønsker å bli kjent med flere og som ikke er en del av en klikk.

Når det er sagt så er det mange mødre, selv godt voksne, som ikke har vokst fra den der litt barnslige venninnegjeng mentaliteten fra ungdomskolen.

Jeg vet faktisk ikke om det er sånn at man MÅ ha et løst og ledig forhold til de andre foreldrene , altså i den betydning at man må jobbe for det. Jeg syns alltid det er et problem når man må pushe frem noe, enten det gjelder vennskap, kjærelighet etc. Det beste er hvis ting går av seg selv. 
 

den dagen barna lider under det så

er det definitivt noe å jobbe med. Men lets face it, barna velger hvem de ønsker å

leke med, og når de blir eldre har foreldre fint lite å gjøre med hverandre, med mindre det oppstår problemer som trenger foreldres involvering 

Anonymkode: a8b88...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tja 😛 helt fra eldstemann begynte i barnehagen har jeg prøvd… fau, løse samtaler, dypere samtaler og you name it. Uten hell! Klikkene er der og brytes ikke opp. Jeg har vært frustrert og irritert fra start. For et par år siden så ga jeg opp. Nå unngår jeg det jeg kan. Resten av det, møter jeg opp, slår av et par «fint vær ute samtaler» og går når det er ferdig. 

Anonymkode: ed579...a77

Sier vel mer om nordmenns sosiale kompetanse , mer enn noe annet 

Ut fra svar i tråden her så virker det jo som om dette er et fenomen. 

Anonymkode: a8b88...287

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet faktisk ikke om det er sånn at man MÅ ha et løst og ledig forhold til de andre foreldrene , altså i den betydning at man må jobbe for det. Jeg syns alltid det er et problem når man må pushe frem noe, enten det gjelder vennskap, kjærelighet etc. Det beste er hvis ting går av seg selv. 
 

den dagen barna lider under det så

er det definitivt noe å jobbe med. Men lets face it, barna velger hvem de ønsker å

leke med, og når de blir eldre har foreldre fint lite å gjøre med hverandre, med mindre det oppstår problemer som trenger foreldres involvering 

Anonymkode: a8b88...287

Nei vi må ingenting. likevel er det tydeligvis mange som synes det er kleint og leit at de ikke finner seg tilrette i forldregruppa, det er jo faktisk tema for tråden.

Jeg tror ikke barna lider under at foreldrene ikke deltar sosialt, bare for å si det. Men om du bor et sted der folk er kun opptatt av fasade og ikke sier hei og ikke virker interessert i å inkludere andre eller bli kjent så sier det faktisk en del om et miljø.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 21.04):

Bor vi på samme sted TS? Det likner mistenkelig mye. Og nei, det er ikke deg det er noe galt med som en eller antyder i tråden- det er fasademiljøet. Enten er du inne eller så er du ute- avhengig av hvor mye penger og status du har. 
you cant sit with us. 

Anonymkode: 99dd2...a64

Hvor bor du?

Anonymkode: c60cc...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvor bor du?

Anonymkode: c60cc...21d

Jeg lurer også på hvor ts bor. Om det kan handle om kultur og sted dette her.. eller om det er et fenomen over hele landet 

Anonymkode: a8b88...287

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Klikker og grupper som kjente hverandre godt fra før. Høyt utdanna, så kalt intellektuelle folk med bra jobber. Jeg prøvde en stund å få innpass, men skjønte  at det ikke nyttet uansett; de hadde nok med sine egne og syntes nok at jeg var for uinteressant. Ingen var direkte uhyggelige, men kanskje litt arrogante? Jeg kunne av og til  møte på noen av dem på gata uten at de engang kjente meg igjen, selv om jeg hadde prata med dem på en fotballtrening eller et møte. Sier mye om dem. 

Anonymkode: 4e4e6...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Klikker og grupper som kjente hverandre godt fra før. Høyt utdanna, så kalt intellektuelle folk med bra jobber. Jeg prøvde en stund å få innpass, men skjønte  at det ikke nyttet uansett; de hadde nok med sine egne og syntes nok at jeg var for uinteressant. Ingen var direkte uhyggelige, men kanskje litt arrogante? Jeg kunne av og til  møte på noen av dem på gata uten at de engang kjente meg igjen, selv om jeg hadde prata med dem på en fotballtrening eller et møte. Sier mye om dem. 

Anonymkode: 4e4e6...685

Blir nysgjerrig:hvor i landet er dette?

Anonymkode: c60cc...21d

[AnonymBruker]

Vi flyttet til en ny plass for fem år siden og har jobbet beinhardt for å få venner her.

Har invitert med på lekeplasser, aking, kaffe, løpeturer, og blitt med på alt mulig som er arrangert av andre, alltid sagt ja når noen spør.

Har vært med i FAU i alle årene og meldt meg frivillig til å arrangere ting i idretten.

Gjennom å møte på de samme folkene på mange ulike arenaer over mange år så har jeg fått flere gode venner gjennom barna. Etter fem år har vi til og med venner vi drar på hytttur med. 

Det er litt klikkete, men det er det vel overalt? Folk liker best å snakke med de de kjenner. For å få venner må man finne ut hva som er til felles, og det tar tid. 

Anonymkode: ca77b...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi flyttet til en ny plass for fem år siden og har jobbet beinhardt for å få venner her.

Har invitert med på lekeplasser, aking, kaffe, løpeturer, og blitt med på alt mulig som er arrangert av andre, alltid sagt ja når noen spør.

Har vært med i FAU i alle årene og meldt meg frivillig til å arrangere ting i idretten.

Gjennom å møte på de samme folkene på mange ulike arenaer over mange år så har jeg fått flere gode venner gjennom barna. Etter fem år har vi til og med venner vi drar på hytttur med. 

Det er litt klikkete, men det er det vel overalt? Folk liker best å snakke med de de kjenner. For å få venner må man finne ut hva som er til felles, og det tar tid. 

Anonymkode: ca77b...336

Vil påstå at dette krever at man er ganske ekstrovert. Jeg er midt i mellom , kjenner jeg ikke hadde orket det kjøret der , og tenker vel at det bør være mulig å få en såpass grei relasjon til folk, eller i det minste kunne forvente et smil og litt small-talk fra foreldre i barnas klasse selv om man ikke gjorde slik du gjorde 😅

 

for min del handler det ikke om vennskap, hytteturer, men om å føle på såpass åpenhet og varme at man ikke gruer seg til slike ting for da kan man forvente at man føler seg utenfor.

Anonymkode: a8b88...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 19.58):

Ts her. Takk for innspill. Glemte å nevne i HI at datteren min nå går i 4. klasse. Så dette har vært sånn en god stund. Vi bor et sted der fasade regjerer. Jeg passer ikke inn i det. Vi inviterer selvsagt venner inn. Blir som oftest i helger da nesten alle barna (utenom mitt, av eget ønske) har fritidsaktiviteter hver eneste dag. 

Anonymkode: 24dd8...61f

Jeg bodde sånn før passet ikke inn. Aldri angret på at vi flyttet. Flyttet ikke pga det, men skilsmisse. 

Anonymkode: 9ca93...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg lurer også på hvor ts bor. Om det kan handle om kultur og sted dette her.. eller om det er et fenomen over hele landet 

Anonymkode: a8b88...287

Er sånn mange steder. Der jeg bodde i Bærum var det ille, bra her jeg bor nå og forsatt Bærum. 

Anonymkode: 9ca93...17b

[AnonymBruker]

Ts her. Vi bor nært Drammen. Tenker at dette fenomenet finnes stort sett overalt, men sikkert med variasjoner. 

Setter stor pris på å lese innspillene i tråden. På godt og vondt. 
På det verste har jeg tenkt at jeg skulle ønske vi kunne flytte til en annen plass. Så lenge barnet trives så godt som det gjør så velger vi å prioritere det.

Anonymkode: 24dd8...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ts her. Vi bor nært Drammen. Tenker at dette fenomenet finnes stort sett overalt, men sikkert med variasjoner. 

Setter stor pris på å lese innspillene i tråden. På godt og vondt. 
På det verste har jeg tenkt at jeg skulle ønske vi kunne flytte til en annen plass. Så lenge barnet trives så godt som det gjør så velger vi å prioritere det.

Anonymkode: 24dd8...61f

Ja sikker sånn flere steder / over hele landet. Kanskje det burde lages en tråd for hvor det ikke er sånn, så kan folk flytte dit…

Anonymkode: a8b88...287

[AprilLudgate]

Sålenge ungen får innpass sosialt så hadde jeg bare latt det fare og kjedet vettet av meg på disse samlingene.

Men er altså alle foreldre deltakende i vennegrupper, bursdager osv?