Hvordan holde ut «voksenmiljøet» i alle barnas skoleår?

[AnonymBruker]

Litt håpløs overskrift, men jeg lurer på hvordan andre som opplever null kjemi/følelsen av å være utenfor, takler å stå i alt det sosiale som hører med å det å ha barn? Tenker på foreldremøter, vennegrupper, bursdager, arrangementer på skolen etc. 

Jeg ser på meg selv som et oppegående og normalt menneske. Da datteren min startet i 1. klasse merket jeg raskt at det var «klikker» i foreldregruppa som det var vanskelig å få innpass i. Full forståelse for at folk har vennskap og mer kjemi med andre enn meg, men de virker så lite interesserte. Det føles ubehagelig. 

Jeg stiller opp der det er forventet, ønsker at mitt barn skal ha en god oppvekst. 
Dessverre for meg så gruer jeg meg alltid veldig til disse møtene. Jeg mener ikke at noen er uhøflige, men har mer en følelse av at de ikke er interesserte. De har sin flokk. Og den oppleves veldig lukket. Mitt ønske er ikke å få innpass (vet at det er urealistisk), men jeg ønsker veldig å slippe å bruke tid på alle disse vonde følelsene. Det er veldig mange år igjen med slike treff.

Noen som kjenner seg igjen? Tips?
 

 

Anonymkode: 24dd8...61f

[AnonymBruker]

Har foreløpig kun ett barn i barnehage. Men tror bare jeg hadde enten gitt faen, eller bare tatt initiativ til samtaler. Start tørrpraten med sidemannen osv når det er foreldremøter. Så plukker du opp tråden igjen neste gang. Skryt litt av ungen deres i tillegg, så er du innafor. «Ja, der er du som er mammaen til Lars? Dattera mi Line forteller at han er så god i fotball» 🤪😅

Anonymkode: ca0a8...62b

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ta initiativ til treff med de andre foreldrene, eventuelt med mødrene. Det er garantert flere som gjerne vil bli kjent, og jeg tenker det er litt tidlig å gi opp i 1 klasse.

Du kan og ta initiativ når barnet ditt er på besøk eller har andre fra klassen hjemme, er det ingen av de andre foreldrene som du synes er imøtekommende og hyggelige, inviter de på en kaffe da vel!

Anonymkode: 3159a...d9c

[AnonymBruker]

Takk for svar. Har småpratet en del sånn ja, men det stopper liksom der. Greit nok det. Men kjenner jeg blir lei av å holde på sånn også når det er så lite igjen for det. Mulig andre føler det samme og, man bare vet det ikke. 

Anonymkode: 24dd8...61f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ja. Ikke så givende å høre om alle hytteturene og 40-årslagene de skal i/ har vært i sammen. Så jeg har begynt å gi faen og jogger i  stedet for å sosialisere. De velger også fritidsaktivitet for barna basert på hva venners barn holder på med, så det er samme pjattet der. 

Anonymkode: 2893d...17b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 18.53):

Takk for svar. Har småpratet en del sånn ja, men det stopper liksom der. Greit nok det. Men kjenner jeg blir lei av å holde på sånn også når det er så lite igjen for det. Mulig andre føler det samme og, man bare vet det ikke. 

Anonymkode: 24dd8...61f

Ekspander  

Det er mange som føler lignende og mange som føler seg utenfor fordi de er skilt/ungemødre/eldre foreldre/har lite utdanning/har doktorgrad/tjener lite/er stuegriser( fyll inn det som passer her)

Anonymkode: 3159a...d9c

[AnonymBruker]

Det var kun de første årene (småskolen) på skolen det var såkalte sosiale lag med skolen utenom foreldremøter. De siste årene har det kun være to foreldremøter i året, og de har ikke krevd noen ordveksling med de andre foreldrene. Det har vært 1-1,5 time med info fra skolen så kan man dra igjen. 

Anonymkode: 26ece...3f0

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for innspill. Glemte å nevne i HI at datteren min nå går i 4. klasse. Så dette har vært sånn en god stund. Vi bor et sted der fasade regjerer. Jeg passer ikke inn i det. Vi inviterer selvsagt venner inn. Blir som oftest i helger da nesten alle barna (utenom mitt, av eget ønske) har fritidsaktiviteter hver eneste dag. 

Anonymkode: 24dd8...61f

[AnonymBruker]

Kjenner med igjen. Hater disse obligatoriske sosiale sammenimstene. Men jeg har begynt å gi litt mer f. Orker ikke la det ta over og bli enda mer bekymringer i livet. Den byrden vil ikke jeg ha. Sender mannen på møter. Og driter i resten. Fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke bidro til «frivillig» mammatreff. Svarte at nei jeg føler ikke jeg passer inn. Har aldri fått spørsmålet igjen. Fint det. Samtidig hører jeg at det er mye drama og det klarer jeg meg fint uten. Vinn vinn for meg. Har alltid fått tilbakemelding på jobbar jeg er et varmt og sosialt menneske. Og jeg har venner. Så trenger bare det. Ja og at familien min har det ellers bra. 

Anonymkode: dc219...350

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør jobbe litt med deg selv. Du ser jo tydeligvis ned på de andre foreldrene (eller er det bare mødrene du har noe i mot, klassisk det). ALLE er ikke klikkete, snobbete og kjedelige, hvis alle er problemet er det som regel deg. Gi det et ordentlig og ærlig forsøk uten å gå inn med en dømmende holdning. 

Anonymkode: 55c8a...96d

[Elle Melle]

Jeg pleide å se meg rundt i rommet og forsøke å finne ut om det var noen andre der som ikke satt med noen/var en del av en klikk. Og så sette meg med dem.

Det var ofte veldig hyggelige damer som heller ikke var oppvokst i nabolaget/del av klikkene, og de var lettere å få kontakt med. Finner man et par stykker hjelper det mye.

Men det er litt surt og veldig godt når ungdomsskolen kommer og man slipper å forholde deg til den gjengen noe mer.

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen TS. Har to barn og kom aldri inn i gjengen til de andre mødrene. Opplevde at de gruppene hadde oppstått enten allerede i barnehagen, eller fordi de andre mødrene bodde i et annet nabolag enn vi. Ikke at de var uvennlige, men de virket uinteresserte i å bli kjent med meg. Ble så jeg grudde meg til alle sosiale sammenkomster i regi av skolen da jeg ble sittende alene. Heldigvis var dette verst på barneskolen. På ungdomsskolen kom covid, og da var det ingen sosiale aktiviteter. Nå er det kun foreldremøter 2 ganger per år for yngstemann, og på VG skole har det ikke vært noen foreldremøter. Jeg ga tilslutt f og møter på foreldremøtene til yngstemann, tørrprater litt med sidemannen om hun/han viser åpenhet for det eller bare hører på hva lærerne sier og går. 

Anonymkode: ec255...790

[AnonymBruker]

Hater de obligatoriske oppmøtene på skolen.  Jeg har blitt kjent med noen  foreldre men det tok lang tid.  Verre med lagidretten til det ene barnet. Der var det null interesse av å prate med meg.  Heldigvis sluttet barnet på idretten.

Anonymkode: b0b89...163

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 19.07):

Jeg tenker at du bør jobbe litt med deg selv. Du ser jo tydeligvis ned på de andre foreldrene (eller er det bare mødrene du har noe i mot, klassisk det). ALLE er ikke klikkete, snobbete og kjedelige, hvis alle er problemet er det som regel deg. Gi det et ordentlig og ærlig forsøk uten å gå inn med en dømmende holdning. 

Anonymkode: 55c8a...96d

Ekspander  

Du misforstår, jeg ser ikke ned på noen. Tvert imot. Jeg synes bare at det føles vondt å føle seg litt på utsiden. Jeg har som sagt respekt for at mange hadde solide vennskap fra før av. Vi var nye i bygda ved skolestart. 
I løpet av årene så har jeg forsøkt en del,  men trolig ikke nok. Har deltatt på mødretreff, sosiale happenings med barna i helger/fritid som f.eks. skogsturer. Jeg snakker med både menn og kvinner. Mange er hyggelige, men det blir selvsagt også overfladisk. 
 

Mitt poeng med tråden var mer et ønske om tips til å stå i dette over tid, enn å prøve å få vennskap. 

Anonymkode: 24dd8...61f

[AnonymBruker]

Er så glad barna går på en skole med rause foreldre. Veldig inkluderende og imøtekommende gjeng. Jeg er alenemoren i liten og rotete leilighet, med det meste på halvtolv, ingen fancy reiser eller mat, men barna er likevel alltid inkludert oh det blir jeg også. 

Anonymkode: 6ac01...c0f

[AnonymBruker]

Jeg har to skolebarn. Før var jeg opptatt av å bli godt likt og klikke med foreldrene. Nå har jeg egentlig gitt litt faen, tørr å si upopulære meninger, ta å stå opp for meg selv enn å bare gjatte med. 
 

Anonymkode: 16e77...bc7

[AnonymBruker]

Sannsynligvis møter du noen du matcher godt med før eller siden? Man trenger ikke særlig mer enn en eller to, for at det skal bli gøy å møte opp. For at du skal treffe denne ene er du nødt til å fortsette å komme, mest for datteren din sin skyld, og på sikt, kanskje også din egen skyld.

Anonymkode: b739f...f5f

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 19.07):

Jeg tenker at du bør jobbe litt med deg selv. Du ser jo tydeligvis ned på de andre foreldrene (eller er det bare mødrene du har noe i mot, klassisk det). ALLE er ikke klikkete, snobbete og kjedelige, hvis alle er problemet er det som regel deg. Gi det et ordentlig og ærlig forsøk uten å gå inn med en dømmende holdning. 

Anonymkode: 55c8a...96d

Ekspander  

Tja det kan du jo ikke vite, det finnes steder hvor det er sånn 

Anonymkode: afae7...b66

[AnonymBruker]

Bor vi på samme sted TS? Det likner mistenkelig mye. Og nei, det er ikke deg det er noe galt med som en eller antyder i tråden- det er fasademiljøet. Enten er du inne eller så er du ute- avhengig av hvor mye penger og status du har. 
you cant sit with us. 

Anonymkode: 99dd2...a64

[AnonymBruker]

Neisj, jeg har hele veien mislikt tvangssosialiseringa med de andre foreldrene, spesielt om jeg sliter med å huske hvem de er foreldre til (70+ unger på trinnet 🤪, og to barn i barnehage). Vennegrupper er intenst, siden målet er at foreldrene skal bli kjent. Men man finner en og annen man har litt tonen med, og så er det dem man setter seg med de neste sju åra. Har brukt mye tid på foreldrekaffe etc med å bare henge med barnefar 😆 

Nei, jeg vet ikke, jeg har aldri funnet min nye bestevenn i foreødregruppa på skolen.... 

Anonymkode: a9ded...7a9