Barnebidrag - 0.- i inntekt

[AnonymBruker]

Jeg har fått innvilget barnebidrag for mitt ene barn. Barnet fyller 18 år i høst, så det er snakk om bare noen få mnd. men siden barnet ikke har vært hos sin far siden våren i fjor så søkte jeg nå etter nyttår og fikk innvilget fra 01.01.25.

Far har klaget på vedtaket og sier i klagen at han kommer til å ta ulønnet perm fra april og til dagen før barnet blir 18 år.

Noen som har vært i samme situasjon? Hva skjedde i så fall? Takknemlig for alle innspill 😊

Anonymkode: b554a...91a

[AnonymBruker]

Har ikke vært i slik situasjon, men her kan man vel be om skjønnsfastsettelse.

Anonymkode: 799d5...1f4

[Gaia]

Bidrag må betales, så da vil han få bidragsgjeld hvis han ikke betaler. Det sørger Statens Innkrevingssentral for. Du vil da få bidraget fra NAV. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, var dette jeg tenkte også, at han bare vil gjøre det verre for seg selv med å opparbeide seg gjeld…

TS

Anonymkode: b554a...91a

[AnonymBruker]

Man kan ikke bare velge å ikke betale for ungen sin gitt, det vil bite han i rævva som gjeld, og SI er ikke nådige. 

Anonymkode: f88eb...415

[AnonymBruker]

Hehe da blir det gjort om til bidragsgjeld og med tiden tvangstrekk i lønn hvis han nekter. Dumt å drite i ungen sin og dumt å legge seg ut med staten. 

Anonymkode: 7e56f...4c0

[AnonymBruker]

Noen annet jeg også lurer på er:

-Jeg får vel ikke utbetalt noe så lenge klagen behandles?

-Vil NAV betale ut hele bidraget som ble fastsatt, eller hva vil skje der?

Kjempetakknemlig om noen vet 😊

TS

Anonymkode: b554a...91a

[AnonymBruker]

Nav vil skjønnslikne en inntekt på han. Det ser på hva han har tjent før, hva årslønn er på jobber han er kvalifisert for og setter opp bidraget etter det. Hvis han ikke betaler blir det gjeld. Han kan ikke velge å ha ulønnet permisjon eller bli student for å slippe unna. Det er kun hvis han er på aap eller ufør at de vil godta lavere inntekt enn i en jobb. Sjekk om du har krav på bidragsforskudd.

Anonymkode: 93d08...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Far har klaget på vedtaket og sier i klagen at han kommer til å ta ulønnet perm fra april og til dagen før barnet blir 18 år.

 

Da får de skjønnsfastsette inntekten hans. Denne permisjonen er sikkert noe han selv velger, og sier at han frivillig reduserer inntekten sin. Han har fremdeles INNTEKTSEVNE. Da setter de inntekten hans til 80% av det de forventer at han skulle ha tjent og setter bidraget deretter. 

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for

§ 4 sjette ledd andre og tredje punktum – Lavere inntekt enn inntektsevnen

[Endret 6/07, 1/09]

Inntekten skal fastsettes etter skjønn dersom en forelder er uten inntekt, eller inntekten er vesentlig lavere enn det vedkommende ut fra utdanning og evner burde kunne oppnå, uten at det gis en rimelig grunn til dette.

Generelt

[Endret 3/04, 1/09]

Bestemmelsen om skjønnsfastsettelse av inntekt er en direkte videreføring av den tidligere forskriftsbestemmelsen fra før 1. oktober 2003 om det samme. Denne bestemmelsen ga anvisning på at bidraget skulle fastsettes skjønnsmessig. Etter gjeldende forskrift er det inntekten som skal fastsettes etter skjønn. Endringen har ingen materiell betydning. Den skjønnsfastsatte inntekten skal brukes ved utregningen av det kostnadsbaserte bidraget og eventuelt ved beregning av bidragsevne, maksimalbidrag og tilleggsbidrag.

At det nå er inntekten, og ikke bidraget som skal fastsettes skjønnsmessig, har sammenheng med at begge foreldrenes inntekter legges til grunn ved bidragsfastsettelsen. Det må derfor foretas den samme vurderingen av inntektsevnen både for den bidragspliktige og bidragsmottakeren.

Forskriften reiser to prinsipielle spørsmål. For det første må det avgjøres om vilkårene for å anvende forskriften er oppfylt. Deretter må det foretas en konkret skjønnsfastsettelse av inntekten. Dette kan gripe inn i hverandre, men prinsipielt er det to ulike forhold.

Vilkår for å anvende skjønn

[Endret 6/03, 3/04, 1/09, 11/14, 3/17, 1/24]

Forskriftshjemmelen om skjønnsfastsettelse av inntekten må ses i direkte sammenheng med barnelova § 66 der det er fastsatt at begge foreldre plikter å forsørge sine barn etter evne. Forsørgelsesplikten som er nedfelt i denne bestemmelsen, gjelder uavhengig av om foreldrene bor sammen med barna eller ikke. Foreldrene kan oppfylle forsørgelsesplikten gjennom det daglige underholdet eller ved å betale barnebidrag.

At foreldrene har plikt til å forsørge sine barn, medfører at de innen rimelighetens grenser har plikt til å innrette seg slik at de er i stand til å oppfylle forsørgelsesplikten. Dersom inntekten er lavere enn det som med rimelighet må kunne forventes, skal den fastsettes skjønnsmessig. Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige.

Selv om forsørgelsesplikten er svært sterk og skal prioriteres høyt i forhold til andre forpliktelser, er det ikke meningen at foreldrene må utnytte sine evner maksimalt. Innen rimelige grenser må de kunne foreta valg uten at dette får konsekvenser i form av skjønnsfastsettelse. I Ot.prp.nr.43 (2000 – 2001) punkt 8.4 har departementet uttalt at det er... .

«viktig å understreke at adgangen til skjønnsfastsettelse bare skal benyttes i spesielle tilfeller og ikke er ment å innvirke på foreldrenes frihet med hensyn til yrkesvalg. Skjønnsbestemmelsen skal derfor ikke forstås som en generell adgang til å kreve at partene skifter til et best mulig betalt yrke, eller eventuelt opprettholder sitt tidligere bedre betalte arbeid. I hvilke tilfeller inntekten bør skjønnsfastsettes, må vurderes konkret.»

Forskriften har videre et generelt vilkår om at inntekten må være «vesentleg» lavere enn inntektsevnen dersom inntekten skal kunne fastsettes ved skjønn. Det fremgår av bestemmelsen at inntekten ikke blir regnet for å være vesentlig lavere dersom forelderen har en inntekt som er opp til 20 prosent lavere enn det han eller hun ellers burde kunne oppnå. I Ot.prp.nr.43 (2000 – 2001) punkt 8.4 har departementet foretatt en presisering av vesentlighetskriteriet i forskriften. Departementet uttaler om dette:

«Departementet mener at inntekten bør kunne skjønnsfastsettes ved deltidsstilling på under 80% av full tid. Dette vil innebære at både bidragsmottaker og bidragspliktige kan arbeide 80% stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skjønn. I tillegg vil større inntektsreduksjoner godtas der det godtgjøres at det foreligger rimelig grunn. En slik regel vil også medføre at en inntektsreduksjon på 20% uten stillingsreduksjon, godtas uten nærmere begrunnelse når vedkommende i utgangspunktet arbeider full tid. En slik inntektsreduksjon bør imidlertid ikke godtas uten en nærmere vurdering der foreldrene jobber 80% eller mindre før reduksjonen. Der det er klare holdepunkter for at en inntektsreduksjon skyldes et ønske om å unndra seg bidrag, godtas heller ikke reduksjoner fra 100% til 80%.»

Inntekten skal ikke fastsettes ved skjønn dersom forelderen kan gi en rimelig grunn til at han eller hun ikke har inntekt, eller at inntekten ikke er høyere.

Hvorvidt det foreligger rimelig grunn, må være gjenstand for en totalvurdering av sakens relevante momenter. Det er forelderen selv som må gi den rimelige grunnen. Det er ikke noe dokumentasjonskrav, det er tilstrekkelig at det er sannsynliggjort at vedkommende har en rimelig grunn. I forarbeidene er det nevnt enkelte konkrete eksempler på hva som i det enkelte tilfellet kan anses å gi «rimelig grunn» til redusert inntekt, jf Ot.prp.nr.43 (2000-2001) side 70:

«Helse, skifte av arbeid eller yrke, (videre) utdanning o.l., anses i utgangspunktet som rimelige grunner til å ha lavere inntekt enn inntektsevnen tilsier. Også det faktum at det ikke finnes mulighet for å gå opp i arbeidstid må anses som en rimelig grunn.»

Det ovenstående er generelle utgangspunkter for vurderingen om skjønnsforutsetningene er oppfylt. For å belyse dette ytterligere er det praktisk å foreta en inndeling på bakgrunn av tidligere praksis og typiske tilfeller. Det er ikke meningen å gi en tilnærmet uttømmende kategorisering, men det kan med grunnlag i tidligere praksis trekkes visse prinsipielle slutninger for den totalvurderingen som må foretas i hvert enkelt tilfelle. Det følgende må derfor oppfattes som generelle retningslinjer som er belyst med bakgrunn i ulike typetilfeller. De prinsipielle betraktningene vil derfor i stor grad ha betydning også i andre situasjoner enn i de typetilfellene som er omtalt. Andre momenter enn det vises til her kan være relevante for vurderingen om det foreligger rimelig grunn til inntektsreduksjonen. Videre kan kombinasjon av flere ulike momenter som alene ikke ville oppfylt kravet til rimelig grunn, føre til at de samlet gir rimelig grunn til inntektsreduksjon.

Anonymkode: 676f3...dff

[AnonymBruker]

Husk også at barnet skal ha bidrag frem til det er ferdig med VGS. Så han blir neppe ferdig med barnebidrag dagen barnet fyller 18

"Du har vanligvis rett til å bli forsørget av begge foreldrene dine til du er ferdig med videregående opplæring"

https://www.nav.no/barnebidrag

 

Anonymkode: 31146...047