Mannen lyver om alt + spilleproblemer

[AnonymBruker]

Hei! 

Mannen min møtte jeg som tenåring, han var min største og eneste kjærlighet. Vi giftet oss unge og fikk to barn. Han har aldri vært voldelig, snakker ikke stygt til meg, helt fantastisk med barna og han overøser meg med komplimenter og gaver som gjør at jeg føler meg fin og verdsatt. MEN.. Han lyver om mye! Også ting som han ikke trenger å lyve om. Lyvinga har jeg visst om at han har drevet med i mange år. Jeg har også oppdaget de siste årene at han har et spilleproblem. Han har spilt bort flere hundre tusen.  Jeg har tilgitt han så mange ganger. Han er så flink med ord, og han har hatt en tøff oppvekst som jeg har forbarmet meg over. Han har lovet å skjerpe seg mange ganger, han får profesjonell hjelp fordi jeg krever det. Nå oppdaget jeg igjen i går kveld at han hadde solgt mobilen til datteren vår for å for å få råd til å spille. 

Men jeg opplever at han setter seg i offerrollen så fort ting blir vanskelig. Han styrter økonomien vår i grus, og han klarer ikke slutte med lyvinga. Nå har jeg nådd et punkt hvor jeg ikke orker mer. Jeg har brukt 17 år av livet mitt på dette. Mye har vært bra, men han har løyet så mye at jeg vet ikke hva som er rett eller galt lenger. Begynner å tvile på alle disse triste historiene fra barndommen hans også.. Det er ingen i familien som kan bekrefte dette nemlig.. Føler meg lurt, og lei meg for at jeg har gitt det en sjanse i så mange år. Han må jo ha en alvorlig diagnose hvis han har løyet om barndommen sin også. Føler ikke jeg kjenner han lenger. 

Noen med lignende erfaringer? Ble det bedre? Tror ikke jeg skal spørre om råd, for jeg tenker at nå er det kroken på døra for oss. Jeg trenger å puste. 

Anonymkode: afb83...316

[AnonymBruker]

Selg spillutstyret hans en dag han ikke er hjemme å si at det var for å kjøpe ny tlf til datteren. 

Anonymkode: e48d5...0af

[AnonymBruker]

Du må ivertfall kutte all deling/felles økonomi med et slikt uansvarlig menneske med en eneste gang. Så kan han kun søle bort sine egne kommepenger.

Anonymkode: 15f59...258

[AnonymBruker]

Det kan godt hende at han har hatt en dårlig barndom uten at familien vil innrømme det. Kan også hende at søsken ikke ser det pga forskjellsbehandling. Det kan være grunnen til at han nå har blitt en lystløgner. Men kan selvsagt også være som du sier at han lyger om barndommen.

Det er uansett ikke greit at han lyger. Og heller ikke greit at han stjeler. På én eller annen måte må dere sørge for at han ikke har tilgang til felles penger og heller ikke dine eller barnas penger. Aller helst skulle du tatt kontroll over hans penger også, og kun gitt han "lommepenger". Jeg vet ikke om det er mulig. Men kjente ei som måtte ta kontroll over det økonomiske hjemme pga mannens spilleproblemer.

Du bør også gi klar beskjed om at neste tyveri politianmeldelses. Og så synes jeg at datteren deres bør få hans mobil siden han stjal hennes! Evt at den selges så dere kan kjøpe en slik mobil datteren deres hadde.

Anonymkode: 1cf65...aac

[AnonymBruker]

Fortsettelse

Du bør ta kontroll over hans lønning også, slik at du får sikret hans del av felles regninger/lån, utgifter før han begynner å sløse

Anonymkode: 1cf65...aac

[AnonymBruker]

Erfaringen er at det ikke blir bedre. Han vil ikke endre seg, bare bli bedre til å skjule ting. Han vil være fantastisk med barn og komplimenter og gaver til deg, men rævkjøre dere økonomisk. Vi mistet leiligheten vår og jeg måtte ut på leiemarkedet med barna. Det mest slitsomme i etterkant av bruddet var at han til stadighet prøvde å lure meg inn igjen. Da det ikke gikk så prøvde han snu barna, og andre, mot meg med løgnene sine slik at barna ville være mer med han, så han så ut som verdens flotteste utad. Jeg var visstnok gal. Det var vanskelig å spotte, men skjønner i etterkant at jeg har levd under psykisk vold og kontroll. Jeg levde i et luftslott av løgner, med en partner med dobbeltliv da han hadde mye fri p.g.a turnusarbeid. 

Han har nå ny samboer, med barn, og jeg gruer meg til den dagen hun oppdager hans løgner, økonomisk framferd og utroskap, for da river han teppet under beina på barna nok en gang. 

 

Anonymkode: 49075...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Noen med lignende erfaringer? Ble det bedre? Tror ikke jeg skal spørre om råd, for jeg tenker at nå er det kroken på døra for oss. Jeg trenger å puste. 

Anonymkode: afb83...316

Dine krav til han:

Han må ha kredittsperre på seg overalt. Han må fjernes som finansministeren i huset. DU må ta den jobben. Han skal kun ha kontanter, som han får av deg ukentlig. Det blir jo ikke bedre så lenge han har direkte tilgang til kontoer, det har han jo vist deg gjennom mange år. Det nytter ikke hvor lite fysisk voldelig han er når han er økonomisk voldelig! 

Om han ikke aksepterer disse premissene, UT! Nå har han fått mange mange sjanser og han har spolert de alle! Han har selger andres utstyr for å spille! Dette er ikke holdbart! 

 

Anonymkode: 1c468...f8c

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått. Rett og lett. Jeg er en voksen mann og hadde en (kvinnelig) partner som holdt på litt på samme måten. God med ord, hadde en litt tøff ungdomstid som hun nok også snakket enda litt tøffere enn den var. Veldig snill, god og omsorgsfull - men ustabil og uærlig på det økonomiske.

Jeg tenker det egentlig er underordnet om det er sykelig avhengighet eller bare egoisme. Det har selvfølgelig noe å si for hvor vondt man skal tenke om vedkommende, men det er ikke nødvendigvis noe enklere for deg som partner å forholde seg til det ene enn det andre. Klart man anstrenger seg mer for å komme gjennom vanskene hvis man vet at de gjentatte tabbene er nettopp tabber fremfor kynisk utnyttelse, men sannsynligheten for at dette ender godt blir ikke nødvendigvis noe større av at han eventuelt ikke mener vondt. 

Er han kjip og egoistisk vil han ikke forandre seg med mindre det lønner seg for ham, og det er jo helt tydelig at ingenting du sier og gjør innenfor rammene av forholdet gjør at han gidder å forandre seg.

Er han syk og avhengig er dette så slitsomt og vanskelig for ham også at han, uansett hvor snill og god han er på alle andre fronter, nødvendigvis vil velge minste motstands vei og stikke hodet i sanden så lenge han kan. Det innebærer fortsatte løgner. Det er ikke noe bedre alternativ for deg som partner det heller.

Gå nå. Rett og slett. Ikke noen "hvis han bare gir deg full kontroll over økonomien"-greier. Det er mest behagelig å ikke bryte ut denne gangen heller, men dere to er ikke sammen resten av livet. Alt du oppnår ved å utsette det enda mer er at du må krabbe ut av et enda dypere hull.

Anonymkode: 8ed99...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei! 

Mannen min møtte jeg som tenåring, han var min største og eneste kjærlighet. Vi giftet oss unge og fikk to barn. Han har aldri vært voldelig, snakker ikke stygt til meg, helt fantastisk med barna og han overøser meg med komplimenter og gaver som gjør at jeg føler meg fin og verdsatt. MEN.. Han lyver om mye! Også ting som han ikke trenger å lyve om. Lyvinga har jeg visst om at han har drevet med i mange år. Jeg har også oppdaget de siste årene at han har et spilleproblem. Han har spilt bort flere hundre tusen.  Jeg har tilgitt han så mange ganger. Han er så flink med ord, og han har hatt en tøff oppvekst som jeg har forbarmet meg over. Han har lovet å skjerpe seg mange ganger, han får profesjonell hjelp fordi jeg krever det. Nå oppdaget jeg igjen i går kveld at han hadde solgt mobilen til datteren vår for å for å få råd til å spille. 

Men jeg opplever at han setter seg i offerrollen så fort ting blir vanskelig. Han styrter økonomien vår i grus, og han klarer ikke slutte med lyvinga. Nå har jeg nådd et punkt hvor jeg ikke orker mer. Jeg har brukt 17 år av livet mitt på dette. Mye har vært bra, men han har løyet så mye at jeg vet ikke hva som er rett eller galt lenger. Begynner å tvile på alle disse triste historiene fra barndommen hans også.. Det er ingen i familien som kan bekrefte dette nemlig.. Føler meg lurt, og lei meg for at jeg har gitt det en sjanse i så mange år. Han må jo ha en alvorlig diagnose hvis han har løyet om barndommen sin også. Føler ikke jeg kjenner han lenger. 

Noen med lignende erfaringer? Ble det bedre? Tror ikke jeg skal spørre om råd, for jeg tenker at nå er det kroken på døra for oss. Jeg trenger å puste. 

Anonymkode: afb83...316

Kom deg vekk, livet er for kort å sløse bort på idioter som må fikses. Det må man velge å gjøre. Han velger bort partner og unger og det burde han stå i. 

Redd din egen økonomi!

Anonymkode: d8090...5b1

[Lorieen]

Du må gå. Han kommer aldri til å endre seg. Gjem kodebrikken din godt og kom deg ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Dine krav til han:

Han må ha kredittsperre på seg overalt. Han må fjernes som finansministeren i huset. DU må ta den jobben. Han skal kun ha kontanter, som han får av deg ukentlig. Det blir jo ikke bedre så lenge han har direkte tilgang til kontoer, det har han jo vist deg gjennom mange år. Det nytter ikke hvor lite fysisk voldelig han er når han er økonomisk voldelig! 

Om han ikke aksepterer disse premissene, UT! Nå har han fått mange mange sjanser og han har spolert de alle! Han har selger andres utstyr for å spille! Dette er ikke holdbart! 

 

Anonymkode: 1c468...f8c

Man finner lett måter å bruke kontanter på. 

Om man er avhengig må man treffe bunnen,hva enn den er for den enkelte. Når man stjeler fra ungene sine, har man tydeligvis en ganske lav bunn. En ts bør skåne seg for å bli med ned i...

Anonymkode: d8090...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man finner lett måter å bruke kontanter på. 

Om man er avhengig må man treffe bunnen,hva enn den er for den enkelte. Når man stjeler fra ungene sine, har man tydeligvis en ganske lav bunn. En ts bør skåne seg for å bli med ned i...

Anonymkode: d8090...5b1

Det er en myte at avhengige må treffe bunnen. 

Anonymkode: e6877...83c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når han har begynt å stjele fra sine barn for å opprettholde sin avhengighet, da er det slutt!

Da tenker jeg at du må gå for å redde barna. De blir også skadet av å bo full tid sammen med ham! De vet jo nå at de ikke kan stole på sin far, heller ikke i eget hjem. Det er uholdbart!

Jeg har ikke personlig erfaring med dette, Ts, men kjenner til to par som har vært i samme situasjon. Det ble aldri bra nok, og de som ikke var spillavhengige i disse forholdene ble altfor lenge i forholdet. De ble begge to syke selv. Det tok år etter de omsider kom seg ut før de kom seg noenlunde tilbake dit de hadde vært helsemessig. De var begge to tydelige på at de skulle ha gått mange år før.

I et annet par greide de å løse det, men eneste grunnen til det tror jeg var fordi den ene stilte absolutte krav veldig tidlig, før spillavhengigheten ødela for mye. Den avhengige måtte gå i terapi selv, de gikk i terapi sammen, den ene tok 100 % kontroll over familiens økonomi og den avhengige fikk småpenger som lommepenger. Og den avhengige måtte i tillegg skaffe seg ekstrajobb for å tjene inn pengene som var tatt fra familien. Etter at disse pengene var tilbakebetalt, så begynte den personen med frivillig arbeid for å hjelpe personer som har kommet enda mer skjevt ut i livet, og det ble en aha-opplevelse, for den kunne endt der selv. Dette paret kom tilbake til en normal etter noen år, men selv om de har det bra sammen i dag, så sier den som ikke var avhengig at den ikke er sikker på om den hadde gjort det på nytt, nå som den vet hva det koster av slit. Mitt inntrykk er at dette paret er et av få par som faktisk har fått det godt igjen. Men de har fremdeles en del absolutte krav, og den som var avhengig har forpliktet seg å leve som en tørrlagt alkoholiker, dvs. nulltoleranse for enhver form for pengespill eller andre ting som lett gir avhengighet.

Ts, din mann vil nok ikke få rette motivasjonen for å jobbe nok med seg selv så lenge han bor med deg. For han vet at du ordner opp, uansett hvor ille han roter det til for både seg selv og familien.

Du har slitt lenge nok nå! Gi barna dine noen roligere og trygge rammer de siste årene de bor hjemme! Og det gjør du i eget hjem, uten at dere bor sammen med deres far!

 

(Og du, mannen din har tydelig mange gode sider, men han er ikke fantastisk som far, som du skriver! En fantastisk far stjeler ikke sitt barns mobil for å spille bort pengene. Tross komplimenter og gaver til deg er han heller ingen fantastisk partner. For å holde deg i forholdet har han jo måttet gi deg noe, for at du skulle holde ut at han ødela økonomien og løy så mye til deg. Jeg tror det er viktig for deg å innrømme dette, han er ikke en fantastisk partner, ikke en fantastisk far. Han har nok så mye gode sider at han kunne vært det - men skal han bli det så vil det trolig kreve at han går årevis i terapi først. Og de årene det tar, de har hverken du eller barna råd å kaste bort, du må ta ansvar for å beskytte barna nå  - og deg selv.)

Anonymkode: 199d7...e70

[AnonymBruker]

Ja jeg har opplevd lignende. Svarte nettopp i annen tråd. Jeg skjønte det ikke da jeg sto i det, men i etterkant har jeg innsett at han er stille narssisist. 

Les deg gjerne opp på det. Jeg var ikke klar over hvordan slike er før en psykolog ba meg lese meg opp på dette. 

Anonymkode: 70051...ba4

[AnonymBruker]

Du finner forøvrig mer informasjon om du søker covert narssisist. 

Anonymkode: 70051...ba4

[AnonymBruker]

Nei, dette blir ikke bedre. Spillinga er én ting. Men lyvingen vitner om mer personlighetsrealterte problemer. Det at han går i offerrollen for så å fortsette å lyve, får meg til å tenke psykisk mishandling. Jeg har levd med noe lignende. Notorisk utro løgner, med avhengighelseproblematikk. Jeg har tilgitt og tilgitt i 15 år, som en idiot. Det blir ikke bedre av at du tilgir. Det gir han bare signal om at han kan fortsette å lure deg. Få deg økonomisk rådgivning og forlat han. Å bli ruinert er ille, men psykisk mishandling ødelegger deg..

Anonymkode: 1947d...6dc