Strikkedilla og hybelkaniner

[Perine]

Jeg satt her i sofakroken min , la fra meg strikketøyet i en haug på bordet ved siden av PCn og kaffekoppen, mens jeg sveipet innom facebook.  Der fikk jeg øye på dette diktet.  Måtte smile litt - det virket kjent 🥰  lånte det, og deler:

Strikkedilla og hybelkaniner

I stua vokser garnberg seg høye,

mens støvet danser, men er det så nøye?

For hvem har tid til såpe og mopp

når strikkelysten er på topp?

En genser her, en lue der,

sokker i bunker – de fineste klær.

Men hybelkaninene, de har blitt store,

de ligger på gulvet og på spisebordet.

"Skal du rydde?" Spør de, mens pinnene klirrer.

Jeg rister på hodet, så kroppen min dirrer.

For ingenting gir mer ro i sinn

enn å strikke sokker til mannen min.

Så la støvet dale, la garnet "rule",

jeg strikker meg glad – jeg har intet å skjule!

For huset er rotete, men hjertet er lett,

og hva er vel viktigere enn det, rett og slett?