Er dette stalking?

[Carrot]

en ting til, du kan laste ned bekymringsmeldings mal fra nett  og bufdir sine sider og sende det usingert i posten. Da må de behandle det. 

 

[AnonymBruker]

Maoam2 skrev (På 7.4.2025 den 13.13):

 

Hei dere! En litt oppgitt oppdatering. 

 

Jeg tok alle tilbakemeldinger til meg, og kontaktet nettpatruljen, støttesenter for kriminalitetsutsatte, barnevern, min fagforening og ikke minst politiet. Jeg deler dette så kanskje andre i samme situasjon vet hva man kan forvente seg. Slik gikk forløpet:

 

1.Kontaktet først nettpatruljen i mitt distrikt og ga en kort oppsummering. De sendte en melding tilbake og sa at dette hørtes bekymringsverdig ut, og ba meg kontakte støttesenteret for kriminalutsatte (politiet) og de loggførte samtalen. Det er ikke vanlig at nettpatruljen loggfører samtaler. 

 

2.Jeg sendte en mail til støttesenteret og kontaktet barnevernet i påvente av svar fra Støttesenteret. Barnevernet gjorde virkelig ikke saken lett. På min kommune sin nettside påstår de at det går ikke an å sende en anonym bekymringsmelding, med mindre man ringer eller sender ett brev i postkassen. Jeg ringte de og var i samtale med en dame som mente at det som stod på kommunen sin side var feil, og de tok ikke i mot bekymringsmeldinger over telefon. Hun ba meg sende en elektronisk bekymringsmelding, og bare krysse av for anonymitet. Jeg prøvde dette uten hell. 

Jeg ble også gjort obs på at bekymringsmeldinger kan leses ord for ord av foreldre, og derfor vise varsomhet over hva jeg skriver. 

Da bekymringen jeg sitter på er noe som vil avsløre min anonymitet med en gang har jeg valgt å avvente med å sende inn noe. Jeg er redd for konsekvensene, og jeg føler ikke at noen barn er i noen fare. 

 

3.Jeg sendte en mail til fagforbundet mitt og ba om råd og hjelp. De ga en kort beskjed tilbake om at erfaringen tilsier at det er best å informere arbeidsgiver og de kunne ikke bidra noe mer ut over dette. Det var veldig frustrerende. 

 

4.Støttesenteret kontaktet meg og jeg kom i prat med en meget hyggelig og støttende dame. Hun oppfordret meg til å ringe politiet og be om besøksforbud. Vi ble enige om at en anmeldelse kunne jeg vente med om jeg ønsket. Hun sa at hun ønsket gjerne oppdateringer, og jeg ville kunne få støtte og oppfølging slik jeg ønsket det - om det så bare gjaldt å ha en utblåsning. Etter det har jeg ikke hørt noe mer selv om jeg skrev en melding på torsdagen (03.mars). Kanskje i ferie eller høy pågang? 

5.Jeg ringte politiet og ble anbefalt å sende en mail med overskrift «begjæring om besøksforbud», hvor jeg la ved alle bevis og en beskrivelse av situasjonen. Jeg la ved drøssevis av screenshots. Fikk en mail tilbake om at jeg måtte avtale time for anmeldelse og sende over bevis i PDF-format. Jeg sendte en ny mail tilbake med bevis i PDF-format og sa at jeg ville ha besøksforbud, ikke anmelde. 

6.politiet skriver tilbake at jeg må anmelde. Jeg ringer politiet igjen, forklarer situasjonen, og kvinnen som svarer telefonen sier at jeg må ordne meg advokat og møte opp for en anmeldelse, da juristene som mottar sakene håndterer sakene ulikt. Dvs jeg får antakelig ikke besøksforbud uten en anmeldelse. Vi avtaler tid og sted. 

 

Sitter her og er egentlig ganske frustrert over hvor innviklet og vanskelig det skal være. Ser for meg noen i en enda mer sårbar situasjon sitte og ta telefoner i hytt og gevær uten at man kommer så mye lengre. Jeg er veldig heldig som har mannen min sin støtte, så for min del går det bra. 

 

Hvordan det blir med advokat aner jeg ikke… Jeg har absolutt ikke råd til å betale noen egenandel, uten å gå i detaljer. 

 

Vi får se hvordan dette utarter seg i løpet av måneden etter timen min hos politiet. 

Foreløpig har det vært stille fra eksen, bortsett fra 1 hendelse hvor han ble sett parkert i området hvor min mann jobber (nabobygget). Akkurat den hendelsen KAN ha vært tilfeldig. 

 

For de som har bedt meg kontakte vekter/arbeidsgiver etc: Jeg har fartstid i sikkerhetsbransjen og vet dessverre alt for godt hvordan slike saker håndteres. Kjøpesenter er i ett grenseland mellom privat og offentlig eiendom, og butikker har egne interne regler og rutiner. Det skal veldig mye til for å nekte en person inngang, og bevisbyrden skal være sterk, anmeldt og i hovedsak håndtert av politiet. Såklart skal vi kunne informere vektere og kan i de fleste situasjoner bli støttet av de, men vær obs på at vektere ikke kan gjøre stort mer enn en vanlig butikkansatt. Ikke ønsker jeg at hvem som helst skal sitte med info om meg heller, da jeg vet at all kommunikasjon m vektere blir loggført og lest av senterledelsen og eiendomseier. 

Med det i bakgrunn vet jeg også at saken min er svak, og derfor jeg ba om råd i denne tråden. Jeg vet jo hva som må gjøres - handler kanskje mer om å finne motet og forståelsen til det. Forstå det den som kan. 

Bra du har satt igang, og det høres tungvint ut, må si jeg reagerte på at de ba deg ha advokat med, som om alle har råd til det? Samtidig som de færreste har så lav inntekt at de har rett på gratis advokathjelp.

Lykke til!🥰

Anonymkode: 9c8ec...38f