Er dette stalking?

[Maoam2]

Jeg trenger hjelp med å vurdere om det er vits å kontakte politiet angående dette, eller om dette ikke er en politi-sak.

Jeg hadde ett stygt brudd med eksen i fjor hvor jeg gjorde det slutt. Han ble blokkert over alt, til og med over Mail. 

Han hadde sendt meg en melding hvor han truet med å henge opp undertøyet mitt på bilen min når den står parkert utenfor jobben min, i håp om at folk skulle se det. Han hadde også sendt meg ett nakenbilde av meg, antakelig som en slags stille trussel om «se hva jeg har». Han sendte meg også ett screenshot av ett FB-innlegg han hadde stillet inn som «kun meg» (altså bare han kan se det), hvor han hadde lagt inn bilder av meg og en tekst om hvordan jeg knuste hjertet hans og fremstilte meg som en slags kynisk person. Jeg ignorerte alt blankt. 

I de første ukene etter blokkeringen møtte han opp utenfor hjemmet mitt med en pose undertøy og en lapp hvor han hadde skrevet noe med at «barna» hans lå igjen i undertøyet (dønn seriøst, ikke troll). Han har tydeligvis en greie for undertøy. 

Så møter han opp utenfor jobben min for å overlevere klær, selv om jeg hadde sagt at mine eiendeler kunne han kaste, da jeg ikke ønsket å møte han for overlevering. 

Enda en gang møter han opp på jobben min i butikken jeg jobber på og overleverer nok en pose klær. 

Ettersom han på dette tidspunktet er blokkert bruker han en nettbasert tjeneste for å ringe og sende meg meldinger. Han skriver selv i meldingen at det er han. Jeg svarer ikke. Vi snakker typ 30 tapte anrop på 1 kveld. 

Så ser jeg i ene søppelpost-innboksen i mailen min at selv om han er blokkert så kommer e-poster inn. Ingen trusler eller aggressivitet, bare mas. 

Videre dukker han gjentatte ganger opp i butikken jeg jobber på. Verdt å nevne at jeg jobber i en interiør-butikk med primært kvinnelige kunder. Jeg sier ikke ett ord til han, og holder meg opptatt med oppgaver. 

Ofte sender han datteren sin bort til meg, som er i barnehage-alder. Av hensyn til datteren sin alder så hilser jeg pent på jenta. Hun prater av og til som at hun har fått ett manus og kan si at «pappa er sliten fordi at han ikke får sove». Hun uttrykker en slags trist/bekymret tone ovenfor pappaen. Jeg gjør *ingen* forsøk på å holde en samtale gående med jenta, og ber hun pent om å gå tilbake til pappa da jeg er på jobb. Dette skjer flere ganger enn jeg har telling på. 

Etter at dette fortsetter å skje dukker det opp en melding til min nåværende mann fra en felles bekjent av min eks og han. Den felles bekjente kommer fra en litt tung bakgrunn og ber om en «prat» med min mann. Det er ikke vanskelig å forstå at eksen har prøvd å «sende» denne bekjente på min mann. Situasjonen der blir ordnet opp i. Eksen min har også forsøkt å komme i kontakt med mannen min, men da han er blokkert av mannen min har han ikke lykkes. 

Men det stopper ikke der. Jeg kan se han kjørende i nabolaget mitt, på tilfeldige veier i byen og på butikken. Så fort han møter blikket mitt så kjører han bort i full fart. Han gjør ett poeng ut av å peise ut foran meg. Jeg har kjent eksen min i flere år før vi ble sammen, men ALDRI møtt på han ute før etter det ble slutt. Jeg synes det er en litt merkelig tilfeldighet at det skjer så hyppig nå. 

Så kommer vi til i dag… I dag besøkte mannen min meg på jobben min og vi står og prater når jeg ser han i butikken jeg jobber på. Igjen. Det er vel rundt den 6.gangen han er innom uten å kjøpe noen varer. Jeg spør kollegaen min om en pause og jeg og mannen min går i en annen etasje av bygget og setter oss på en benk. Like etterpå ser vi eksen min gående inn i butikken ovenfor oss og går langsomt forbi glassveggen som skiller oss. Han later som at han ser på varene og selv om ansiktet er vendt mot oss så møter han ikke blikket vårt. Sønnen til mannen min som var med oss, og som ikke er anende om situasjonen, spør oss «følger han etter oss eller?». Så åpenbar er oppførselen hans. 

Jeg ble provosert av hendelsen i dag, og sender han en melding hvor jeg ber han unngå arbeidsplassen min de dagene jeg er på jobb, eller velge en av de flere butikkene vi har i byen. Jeg jobber i den butikken omkring 2 dager i uken, så jeg er enkel å unngå.

Han mener at jeg er høy på meg selv, og sier at han skal levere en klage til arbeidsgiveren min. Jeg sa at det må han gjerne gjøre. Sjefen min vet fra før av om situasjonen, men vi har ingen hjemmel til å nekte han adgang såvidt jeg vet. 

«Alt» han gjør er bare å være plagsom og «dukke opp» når det passer han selv. Jeg har ingen måte å argumentere at det er ikke tilfeldigheter som gjør at vi treffes på hverandre. 

Det har begynt å sette seg en slags angst for å dra på jobb, for jeg føler meg innesperret og maktløs. 

Det er verdt å nevne at min eks fortalte meg mens vi var sammen at en eks hadde påstått at han stalket hun. Jeg avfeide det da, men ser jo nå at hun antakelig hadde rett. Jeg og hans eks gjorde det slutt med han på en ganske lik måte. 

Vil dette bli avfeid av politiet med en gang, så det ikke er vits for meg å legge energi i det? Hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

jeg har litt inntrykk av at det er "tilfeldig" hvordan slike (ikke-)saker blir behandlet av politiet. Noen vil blåse en lang marsj og ikke engang gidde å gjøre en notis, mens andre tar seg bryet med å notere det du har å fortelle. 

Slik situasjonen er nå, er det jo "bare" ubehagelig for deg - han gjør ingenting straffbart som politiet kan ta fatt i. Men, dersom det sklir ut, kan det jo være greit at vedkommende allerede er nevnt for politiet. At de er oppmerksomme på ham. 

Vet du hvem denne exen til din ex er? Kan du kontakte henne for å spørre hvordan et gikk tilslutt? Hva hun gjorde? Om han bare sluttet av segselv? 

Anonymkode: f87db...a04

[NoaideBiehtar]

Jeg ville anmeldt til politiet. Selv om de henlegger blir han gjort obs på at politiet er involvert og saken kan enkelt bygges videre. 

Ville også levert bekymringsmelding til barnevernet. Måten han bruker barnet sitt er helt hårreisende, stakkars barn?! Ville påpekt til barnevernet at han er anmeldt for stalking og at han bruker barnet sitt som verktøy. Han er jo ikke i vater?! Nevn i bekymringsmeldingen helt konkret at barnet oppsøker butikker og forteller at far er sliten og ikke sover. 

[AnonymBruker]

Det skader ikke å ta kontakt med politiet og snakke med de om oppførselen hans og få råd om hva du skal gjøre. Ut fra det du forteller så har dette pågått over lang tid, og ser ikke ut til at det vil ta slutt med det første. Det er en oppførsel som ikke er normal, og det påvirker deg jo i hverdagen.
 

Har du prøvd å kontakte eksen hans for å høre hennes versjon av hva som skjedde den gangen? Kanskje han stoppet når dere vart i lag for da hadde han en ny å fokusere på. 

Anonymkode: 67449...fcc

[AnonymBruker]

Du lurer seriøst på om dette er stalking? Denne mannen må anmeldes og bures inne. 

Anonymkode: d5eee...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

jeg har litt inntrykk av at det er "tilfeldig" hvordan slike (ikke-)saker blir behandlet av politiet. Noen vil blåse en lang marsj og ikke engang gidde å gjøre en notis, mens andre tar seg bryet med å notere det du har å fortelle. 

Slik situasjonen er nå, er det jo "bare" ubehagelig for deg - han gjør ingenting straffbart som politiet kan ta fatt i. Men, dersom det sklir ut, kan det jo være greit at vedkommende allerede er nevnt for politiet. At de er oppmerksomme på ham. 

Vet du hvem denne exen til din ex er? Kan du kontakte henne for å spørre hvordan et gikk tilslutt? Hva hun gjorde? Om han bare sluttet av segselv? 

Anonymkode: f87db...a04

Du skriver at denne mannen ikke gjør noe straffbart politiet kan ta fatt i.

Dette er FEIL!

Ts - les her: https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-stalking-personforfolgelse/

Han driver med personforfølgelse, trusler, trakassering. I tillegg er det ekstra bekymringsverdig at han manipulerer og presser sitt barn i barnehagealder for å forsøke å manipulere deg. Ytterligere bekymringsverdig er dette fordi han driver så åpenlys forfølgelse at også din nye manns barn føler uro med denne forfølgelsen. Dette siste, at han også bruker både eget barnehagebarn og at han gjør din nye manns barn urolige fordi de får med seg at han følger etter dere! Husk da å understreke at din nye manns barn ikke vet noe om din eks, så det at eksen forfølger dere er noe barnet selv har oppdaget. For det sier mye om omfanget av forfølgelsen!

Var jeg deg ville jeg anmeldt ham, Ts! Ville tatt med en advokat når jeg gikk til politiet. Din nye mann bør også være med, da han er involvert også fordi hans barn nå også har fått med seg at dere forfølges. Hvis du ikke har mulighet til advokat i første omgang, så vil du få bistandsadvokat hvis du anmelder.

 

Når det gjelder din jobb, Ts, så kan politiet i utgangspunktet ikke nekte din eks å komme dit. Men det kan gjøres om du får besøksforbud. En annen løsning er at din arbeidsgiver selv har lov til å nekte din eks adgang til butikken fordi din eks trakasserer hans ansatte (deg). Siden denne trakasseringen har foregått en lang stund, også på ditt arbeidssted, så kan din arbeidsgiver med fordel også snakke med politiet om dette.

Du bør søke om besøks- og kontaktforbud!

Støtter også det en over skriver, at barnevernet bør kontaktes, da din eks utnytter sitt barnehagebarn som en metode for å begå disse straffbare handlingene. Dette er dypt bekymringsverdig for dette barnets skyld. Ev. kan du få advokat til å melde fra på dine vegner. Eller i hvert fall understreke for politiet at din eks bruker barn slik og at det bør meldes (da bør politiet melde fra til barnevernet!).

Anonymkode: 821fe...e74

[AnonymBruker]

Ta kontakt med Politiet uansett. En telefon fra de kan være skremmende nok for han til at han slutter å plage deg.

Anonymkode: d4371...7a5

[AnonymBruker]

Jeg syntes dette hørtes meget alvorlig ut. Det du skal gjøre er å dokumentere alt. Skriv ned alle hendelser med tid og dato, hendelsesforløp, hvem som var vitner, gjerne ta bilde også. Dette for å dokumentere. Du kontakter politiet og sier du føler deg plaget av han og forfulgt.  Noe som han gjør. Så begynner prosessen med å bygge en sak til besøksforbud. Politiet kan veilede deg videre. Du kan også kontakte krisesenter for råd og veiledning. Jeg syntes det er hårreisende at du tror du ikke har en sak. Det er slik det drapssaker begynner.  Det skjer ikke ut av det blå . Om politiet ikke tar det seriøst med en gang så ikke gi deg. Fortsett å dokumenter, ta kontakt. Ville også kontaktet barnevern med henhold til at han bruker bar et sitt til å manipulere / guilt trippe deg. Det er skadelig for barnet. Denne fyren er ikke i vater. Du må passe deg. 

Anonymkode: 9855d...e31

[Jadaomatte]

Butikkpersonalet har lov til å nekte personer inngang. 

[AnonymBruker]

Dette er veldig alvorlig, og rent psykologisk vet vi at stalkeradferd som regel eskalerer, så man har ingenting å vinne på å se det an. Det eneste som kan hjelpe deg er om han flytter adferden over på et nytt objekt, han slapp antagelig fokus på eksen når han møtte deg. Anmeld til politiet og søk om kontaktforbud. Synes også du skal melde barnevernet med tanke på hvordan han bruker barnet sitt. 

Når det gjelder jobben din kan dere selvsagt bortvise en person som ikke er der som kunde, men for å trakassere en ansatt. Dersom dere har vektertjeneste an du bruke denne og feks be han forlate butikken resten av dagen. Hvis ikke bør en av kollegaene dine gjøre det, og ring politiet dersom han ikke gjør det. Arbeidsgiver må støtte deg, du har krav på å føle deg trygg på jobb, og dette vil åpenbart ende med sykemelding, dersom det psykiske stresset blir for stort. Meld deg også inn en relevant fagforening dersom du ikke er organisert, de kan backe deg dersom dette fører til en situasjon med arbeidsgiver. 

Anonymkode: 19728...6bb

[AnonymBruker]

Maoam2 skrev (16 timer siden):

Jeg trenger hjelp med å vurdere om det er vits å kontakte politiet angående dette, eller om dette ikke er en politi-sak.

Jeg hadde ett stygt brudd med eksen i fjor hvor jeg gjorde det slutt. Han ble blokkert over alt, til og med over Mail. 

Han hadde sendt meg en melding hvor han truet med å henge opp undertøyet mitt på bilen min når den står parkert utenfor jobben min, i håp om at folk skulle se det. Han hadde også sendt meg ett nakenbilde av meg, antakelig som en slags stille trussel om «se hva jeg har». Han sendte meg også ett screenshot av ett FB-innlegg han hadde stillet inn som «kun meg» (altså bare han kan se det), hvor han hadde lagt inn bilder av meg og en tekst om hvordan jeg knuste hjertet hans og fremstilte meg som en slags kynisk person. Jeg ignorerte alt blankt. 

I de første ukene etter blokkeringen møtte han opp utenfor hjemmet mitt med en pose undertøy og en lapp hvor han hadde skrevet noe med at «barna» hans lå igjen i undertøyet (dønn seriøst, ikke troll). Han har tydeligvis en greie for undertøy. 

Så møter han opp utenfor jobben min for å overlevere klær, selv om jeg hadde sagt at mine eiendeler kunne han kaste, da jeg ikke ønsket å møte han for overlevering. 

Enda en gang møter han opp på jobben min i butikken jeg jobber på og overleverer nok en pose klær. 

Ettersom han på dette tidspunktet er blokkert bruker han en nettbasert tjeneste for å ringe og sende meg meldinger. Han skriver selv i meldingen at det er han. Jeg svarer ikke. Vi snakker typ 30 tapte anrop på 1 kveld. 

Så ser jeg i ene søppelpost-innboksen i mailen min at selv om han er blokkert så kommer e-poster inn. Ingen trusler eller aggressivitet, bare mas. 

Videre dukker han gjentatte ganger opp i butikken jeg jobber på. Verdt å nevne at jeg jobber i en interiør-butikk med primært kvinnelige kunder. Jeg sier ikke ett ord til han, og holder meg opptatt med oppgaver. 

Ofte sender han datteren sin bort til meg, som er i barnehage-alder. Av hensyn til datteren sin alder så hilser jeg pent på jenta. Hun prater av og til som at hun har fått ett manus og kan si at «pappa er sliten fordi at han ikke får sove». Hun uttrykker en slags trist/bekymret tone ovenfor pappaen. Jeg gjør *ingen* forsøk på å holde en samtale gående med jenta, og ber hun pent om å gå tilbake til pappa da jeg er på jobb. Dette skjer flere ganger enn jeg har telling på. 

Etter at dette fortsetter å skje dukker det opp en melding til min nåværende mann fra en felles bekjent av min eks og han. Den felles bekjente kommer fra en litt tung bakgrunn og ber om en «prat» med min mann. Det er ikke vanskelig å forstå at eksen har prøvd å «sende» denne bekjente på min mann. Situasjonen der blir ordnet opp i. Eksen min har også forsøkt å komme i kontakt med mannen min, men da han er blokkert av mannen min har han ikke lykkes. 

Men det stopper ikke der. Jeg kan se han kjørende i nabolaget mitt, på tilfeldige veier i byen og på butikken. Så fort han møter blikket mitt så kjører han bort i full fart. Han gjør ett poeng ut av å peise ut foran meg. Jeg har kjent eksen min i flere år før vi ble sammen, men ALDRI møtt på han ute før etter det ble slutt. Jeg synes det er en litt merkelig tilfeldighet at det skjer så hyppig nå. 

Så kommer vi til i dag… I dag besøkte mannen min meg på jobben min og vi står og prater når jeg ser han i butikken jeg jobber på. Igjen. Det er vel rundt den 6.gangen han er innom uten å kjøpe noen varer. Jeg spør kollegaen min om en pause og jeg og mannen min går i en annen etasje av bygget og setter oss på en benk. Like etterpå ser vi eksen min gående inn i butikken ovenfor oss og går langsomt forbi glassveggen som skiller oss. Han later som at han ser på varene og selv om ansiktet er vendt mot oss så møter han ikke blikket vårt. Sønnen til mannen min som var med oss, og som ikke er anende om situasjonen, spør oss «følger han etter oss eller?». Så åpenbar er oppførselen hans. 

Jeg ble provosert av hendelsen i dag, og sender han en melding hvor jeg ber han unngå arbeidsplassen min de dagene jeg er på jobb, eller velge en av de flere butikkene vi har i byen. Jeg jobber i den butikken omkring 2 dager i uken, så jeg er enkel å unngå.

Han mener at jeg er høy på meg selv, og sier at han skal levere en klage til arbeidsgiveren min. Jeg sa at det må han gjerne gjøre. Sjefen min vet fra før av om situasjonen, men vi har ingen hjemmel til å nekte han adgang såvidt jeg vet. 

«Alt» han gjør er bare å være plagsom og «dukke opp» når det passer han selv. Jeg har ingen måte å argumentere at det er ikke tilfeldigheter som gjør at vi treffes på hverandre. 

Det har begynt å sette seg en slags angst for å dra på jobb, for jeg føler meg innesperret og maktløs. 

Det er verdt å nevne at min eks fortalte meg mens vi var sammen at en eks hadde påstått at han stalket hun. Jeg avfeide det da, men ser jo nå at hun antakelig hadde rett. Jeg og hans eks gjorde det slutt med han på en ganske lik måte. 

Vil dette bli avfeid av politiet med en gang, så det ikke er vits for meg å legge energi i det? Hva bør jeg gjøre?

Slike saker tar du en telefon til politiet og snakker med dem om. 

Anonymkode: fe00e...8ae

[AnonymBruker]

Maoam2 skrev (16 timer siden):

Jeg trenger hjelp med å vurdere om det er vits å kontakte politiet angående dette, eller om dette ikke er en politi-sak.

Jeg hadde ett stygt brudd med eksen i fjor hvor jeg gjorde det slutt. Han ble blokkert over alt, til og med over Mail. 

Han hadde sendt meg en melding hvor han truet med å henge opp undertøyet mitt på bilen min når den står parkert utenfor jobben min, i håp om at folk skulle se det. Han hadde også sendt meg ett nakenbilde av meg, antakelig som en slags stille trussel om «se hva jeg har». Han sendte meg også ett screenshot av ett FB-innlegg han hadde stillet inn som «kun meg» (altså bare han kan se det), hvor han hadde lagt inn bilder av meg og en tekst om hvordan jeg knuste hjertet hans og fremstilte meg som en slags kynisk person. Jeg ignorerte alt blankt. 

I de første ukene etter blokkeringen møtte han opp utenfor hjemmet mitt med en pose undertøy og en lapp hvor han hadde skrevet noe med at «barna» hans lå igjen i undertøyet (dønn seriøst, ikke troll). Han har tydeligvis en greie for undertøy. 

Så møter han opp utenfor jobben min for å overlevere klær, selv om jeg hadde sagt at mine eiendeler kunne han kaste, da jeg ikke ønsket å møte han for overlevering. 

Enda en gang møter han opp på jobben min i butikken jeg jobber på og overleverer nok en pose klær. 

Ettersom han på dette tidspunktet er blokkert bruker han en nettbasert tjeneste for å ringe og sende meg meldinger. Han skriver selv i meldingen at det er han. Jeg svarer ikke. Vi snakker typ 30 tapte anrop på 1 kveld. 

Så ser jeg i ene søppelpost-innboksen i mailen min at selv om han er blokkert så kommer e-poster inn. Ingen trusler eller aggressivitet, bare mas. 

Videre dukker han gjentatte ganger opp i butikken jeg jobber på. Verdt å nevne at jeg jobber i en interiør-butikk med primært kvinnelige kunder. Jeg sier ikke ett ord til han, og holder meg opptatt med oppgaver. 

Ofte sender han datteren sin bort til meg, som er i barnehage-alder. Av hensyn til datteren sin alder så hilser jeg pent på jenta. Hun prater av og til som at hun har fått ett manus og kan si at «pappa er sliten fordi at han ikke får sove». Hun uttrykker en slags trist/bekymret tone ovenfor pappaen. Jeg gjør *ingen* forsøk på å holde en samtale gående med jenta, og ber hun pent om å gå tilbake til pappa da jeg er på jobb. Dette skjer flere ganger enn jeg har telling på. 

Etter at dette fortsetter å skje dukker det opp en melding til min nåværende mann fra en felles bekjent av min eks og han. Den felles bekjente kommer fra en litt tung bakgrunn og ber om en «prat» med min mann. Det er ikke vanskelig å forstå at eksen har prøvd å «sende» denne bekjente på min mann. Situasjonen der blir ordnet opp i. Eksen min har også forsøkt å komme i kontakt med mannen min, men da han er blokkert av mannen min har han ikke lykkes. 

Men det stopper ikke der. Jeg kan se han kjørende i nabolaget mitt, på tilfeldige veier i byen og på butikken. Så fort han møter blikket mitt så kjører han bort i full fart. Han gjør ett poeng ut av å peise ut foran meg. Jeg har kjent eksen min i flere år før vi ble sammen, men ALDRI møtt på han ute før etter det ble slutt. Jeg synes det er en litt merkelig tilfeldighet at det skjer så hyppig nå. 

Så kommer vi til i dag… I dag besøkte mannen min meg på jobben min og vi står og prater når jeg ser han i butikken jeg jobber på. Igjen. Det er vel rundt den 6.gangen han er innom uten å kjøpe noen varer. Jeg spør kollegaen min om en pause og jeg og mannen min går i en annen etasje av bygget og setter oss på en benk. Like etterpå ser vi eksen min gående inn i butikken ovenfor oss og går langsomt forbi glassveggen som skiller oss. Han later som at han ser på varene og selv om ansiktet er vendt mot oss så møter han ikke blikket vårt. Sønnen til mannen min som var med oss, og som ikke er anende om situasjonen, spør oss «følger han etter oss eller?». Så åpenbar er oppførselen hans. 

Jeg ble provosert av hendelsen i dag, og sender han en melding hvor jeg ber han unngå arbeidsplassen min de dagene jeg er på jobb, eller velge en av de flere butikkene vi har i byen. Jeg jobber i den butikken omkring 2 dager i uken, så jeg er enkel å unngå.

Han mener at jeg er høy på meg selv, og sier at han skal levere en klage til arbeidsgiveren min. Jeg sa at det må han gjerne gjøre. Sjefen min vet fra før av om situasjonen, men vi har ingen hjemmel til å nekte han adgang såvidt jeg vet. 

«Alt» han gjør er bare å være plagsom og «dukke opp» når det passer han selv. Jeg har ingen måte å argumentere at det er ikke tilfeldigheter som gjør at vi treffes på hverandre. 

Det har begynt å sette seg en slags angst for å dra på jobb, for jeg føler meg innesperret og maktløs. 

Det er verdt å nevne at min eks fortalte meg mens vi var sammen at en eks hadde påstått at han stalket hun. Jeg avfeide det da, men ser jo nå at hun antakelig hadde rett. Jeg og hans eks gjorde det slutt med han på en ganske lik måte. 

Vil dette bli avfeid av politiet med en gang, så det ikke er vits for meg å legge energi i det? Hva bør jeg gjøre?

Gå til politiet, du har jo vitner på at han har forsøkt å kontakte deg. 

Nå kan det skje null, han kan få et pålegg av politiet om å holde seg unna og du kan få en rettskraftig ordre der han må holde avstand til deg, hjemmet ditt og jobb. Han vil da også bli pålagt å ikke kontakte deg via tredjeperson, tekst etc...

Men du må vite at når du anmelder, vil han få beskjed om at han har blitt anmeldt. Så du er obs på det.

Anonymkode: 2ffe4...689

[AnonymBruker]

Ring politiet når han kommer på jobben din. Butikker har lov til å nekte personer inngang. Ligger dere på et senter? Har dere vektere? Snakk med sjefen din. 

Anonymkode: 08114...306

[Maoam2]

Tusen takk for alle svar. Godt å se at mange tar det på alvor. 

Jeg kommer nok ikke til å kontakte hans eks, da han har barn med hun og vet at de den dag i dag har en god dialog. Antakelig holder hun en god dialog for barnet sin skyld, noe jeg kan forstå. (Dette er ikke barnet i bhg-alder). 

En bekymringsmelding vil bli sendt til barnevernet og jeg har nå kontaktet politiet. 

[AnonymBruker]

Maoam2 skrev (1 time siden):

Tusen takk for alle svar. Godt å se at mange tar det på alvor. 

Jeg kommer nok ikke til å kontakte hans eks, da han har barn med hun og vet at de den dag i dag har en god dialog. Antakelig holder hun en god dialog for barnet sin skyld, noe jeg kan forstå. (Dette er ikke barnet i bhg-alder). 

En bekymringsmelding vil bli sendt til barnevernet og jeg har nå kontaktet politiet. 

Det er bra du gjør noe! 🙂

Hold oss gjerne oppdatert - det hadde vært interessant å høre hvordan politiet møter deg.

Anonymkode: 4a0b9...348

[KatteLatte]

Godt du har kontaktet politi og barnevern. Ingen skal måtte leve sånn. Hold oss oppdatert!

[Maoam2]

Hei dere! En litt oppgitt oppdatering. 

 

Jeg tok alle tilbakemeldinger til meg, og kontaktet nettpatruljen, støttesenter for kriminalitetsutsatte, barnevern, min fagforening og ikke minst politiet. Jeg deler dette så kanskje andre i samme situasjon vet hva man kan forvente seg. Slik gikk forløpet:

 

1.Kontaktet først nettpatruljen i mitt distrikt og ga en kort oppsummering. De sendte en melding tilbake og sa at dette hørtes bekymringsverdig ut, og ba meg kontakte støttesenteret for kriminalutsatte (politiet) og de loggførte samtalen. Det er ikke vanlig at nettpatruljen loggfører samtaler. 

 

2.Jeg sendte en mail til støttesenteret og kontaktet barnevernet i påvente av svar fra Støttesenteret. Barnevernet gjorde virkelig ikke saken lett. På min kommune sin nettside påstår de at det går ikke an å sende en anonym bekymringsmelding, med mindre man ringer eller sender ett brev i postkassen. Jeg ringte de og var i samtale med en dame som mente at det som stod på kommunen sin side var feil, og de tok ikke i mot bekymringsmeldinger over telefon. Hun ba meg sende en elektronisk bekymringsmelding, og bare krysse av for anonymitet. Jeg prøvde dette uten hell. 

Jeg ble også gjort obs på at bekymringsmeldinger kan leses ord for ord av foreldre, og derfor vise varsomhet over hva jeg skriver. 

Da bekymringen jeg sitter på er noe som vil avsløre min anonymitet med en gang har jeg valgt å avvente med å sende inn noe. Jeg er redd for konsekvensene, og jeg føler ikke at noen barn er i noen fare. 

 

3.Jeg sendte en mail til fagforbundet mitt og ba om råd og hjelp. De ga en kort beskjed tilbake om at erfaringen tilsier at det er best å informere arbeidsgiver og de kunne ikke bidra noe mer ut over dette. Det var veldig frustrerende. 

 

4.Støttesenteret kontaktet meg og jeg kom i prat med en meget hyggelig og støttende dame. Hun oppfordret meg til å ringe politiet og be om besøksforbud. Vi ble enige om at en anmeldelse kunne jeg vente med om jeg ønsket. Hun sa at hun ønsket gjerne oppdateringer, og jeg ville kunne få støtte og oppfølging slik jeg ønsket det - om det så bare gjaldt å ha en utblåsning. Etter det har jeg ikke hørt noe mer selv om jeg skrev en melding på torsdagen (03.mars). Kanskje i ferie eller høy pågang? 

5.Jeg ringte politiet og ble anbefalt å sende en mail med overskrift «begjæring om besøksforbud», hvor jeg la ved alle bevis og en beskrivelse av situasjonen. Jeg la ved drøssevis av screenshots. Fikk en mail tilbake om at jeg måtte avtale time for anmeldelse og sende over bevis i PDF-format. Jeg sendte en ny mail tilbake med bevis i PDF-format og sa at jeg ville ha besøksforbud, ikke anmelde. 

6.politiet skriver tilbake at jeg må anmelde. Jeg ringer politiet igjen, forklarer situasjonen, og kvinnen som svarer telefonen sier at jeg må ordne meg advokat og møte opp for en anmeldelse, da juristene som mottar sakene håndterer sakene ulikt. Dvs jeg får antakelig ikke besøksforbud uten en anmeldelse. Vi avtaler tid og sted. 

 

Sitter her og er egentlig ganske frustrert over hvor innviklet og vanskelig det skal være. Ser for meg noen i en enda mer sårbar situasjon sitte og ta telefoner i hytt og gevær uten at man kommer så mye lengre. Jeg er veldig heldig som har mannen min sin støtte, så for min del går det bra. 

 

Hvordan det blir med advokat aner jeg ikke… Jeg har absolutt ikke råd til å betale noen egenandel, uten å gå i detaljer. 

 

Vi får se hvordan dette utarter seg i løpet av måneden etter timen min hos politiet. 

Foreløpig har det vært stille fra eksen, bortsett fra 1 hendelse hvor han ble sett parkert i området hvor min mann jobber (nabobygget). Akkurat den hendelsen KAN ha vært tilfeldig. 

 

For de som har bedt meg kontakte vekter/arbeidsgiver etc: Jeg har fartstid i sikkerhetsbransjen og vet dessverre alt for godt hvordan slike saker håndteres. Kjøpesenter er i ett grenseland mellom privat og offentlig eiendom, og butikker har egne interne regler og rutiner. Det skal veldig mye til for å nekte en person inngang, og bevisbyrden skal være sterk, anmeldt og i hovedsak håndtert av politiet. Såklart skal vi kunne informere vektere og kan i de fleste situasjoner bli støttet av de, men vær obs på at vektere ikke kan gjøre stort mer enn en vanlig butikkansatt. Ikke ønsker jeg at hvem som helst skal sitte med info om meg heller, da jeg vet at all kommunikasjon m vektere blir loggført og lest av senterledelsen og eiendomseier. 

Med det i bakgrunn vet jeg også at saken min er svak, og derfor jeg ba om råd i denne tråden. Jeg vet jo hva som må gjøres - handler kanskje mer om å finne motet og forståelsen til det. Forstå det den som kan. 

[AnonymBruker]

Maoam2 skrev (5 timer siden):

 

Hei dere! En litt oppgitt oppdatering. 

 

Jeg tok alle tilbakemeldinger til meg, og kontaktet nettpatruljen, støttesenter for kriminalitetsutsatte, barnevern, min fagforening og ikke minst politiet. Jeg deler dette så kanskje andre i samme situasjon vet hva man kan forvente seg. Slik gikk forløpet:

 

1.Kontaktet først nettpatruljen i mitt distrikt og ga en kort oppsummering. De sendte en melding tilbake og sa at dette hørtes bekymringsverdig ut, og ba meg kontakte støttesenteret for kriminalutsatte (politiet) og de loggførte samtalen. Det er ikke vanlig at nettpatruljen loggfører samtaler. 

 

2.Jeg sendte en mail til støttesenteret og kontaktet barnevernet i påvente av svar fra Støttesenteret. Barnevernet gjorde virkelig ikke saken lett. På min kommune sin nettside påstår de at det går ikke an å sende en anonym bekymringsmelding, med mindre man ringer eller sender ett brev i postkassen. Jeg ringte de og var i samtale med en dame som mente at det som stod på kommunen sin side var feil, og de tok ikke i mot bekymringsmeldinger over telefon. Hun ba meg sende en elektronisk bekymringsmelding, og bare krysse av for anonymitet. Jeg prøvde dette uten hell. 

Jeg ble også gjort obs på at bekymringsmeldinger kan leses ord for ord av foreldre, og derfor vise varsomhet over hva jeg skriver. 

Da bekymringen jeg sitter på er noe som vil avsløre min anonymitet med en gang har jeg valgt å avvente med å sende inn noe. Jeg er redd for konsekvensene, og jeg føler ikke at noen barn er i noen fare. 

 

3.Jeg sendte en mail til fagforbundet mitt og ba om råd og hjelp. De ga en kort beskjed tilbake om at erfaringen tilsier at det er best å informere arbeidsgiver og de kunne ikke bidra noe mer ut over dette. Det var veldig frustrerende. 

 

4.Støttesenteret kontaktet meg og jeg kom i prat med en meget hyggelig og støttende dame. Hun oppfordret meg til å ringe politiet og be om besøksforbud. Vi ble enige om at en anmeldelse kunne jeg vente med om jeg ønsket. Hun sa at hun ønsket gjerne oppdateringer, og jeg ville kunne få støtte og oppfølging slik jeg ønsket det - om det så bare gjaldt å ha en utblåsning. Etter det har jeg ikke hørt noe mer selv om jeg skrev en melding på torsdagen (03.mars). Kanskje i ferie eller høy pågang? 

5.Jeg ringte politiet og ble anbefalt å sende en mail med overskrift «begjæring om besøksforbud», hvor jeg la ved alle bevis og en beskrivelse av situasjonen. Jeg la ved drøssevis av screenshots. Fikk en mail tilbake om at jeg måtte avtale time for anmeldelse og sende over bevis i PDF-format. Jeg sendte en ny mail tilbake med bevis i PDF-format og sa at jeg ville ha besøksforbud, ikke anmelde. 

6.politiet skriver tilbake at jeg må anmelde. Jeg ringer politiet igjen, forklarer situasjonen, og kvinnen som svarer telefonen sier at jeg må ordne meg advokat og møte opp for en anmeldelse, da juristene som mottar sakene håndterer sakene ulikt. Dvs jeg får antakelig ikke besøksforbud uten en anmeldelse. Vi avtaler tid og sted. 

 

Sitter her og er egentlig ganske frustrert over hvor innviklet og vanskelig det skal være. Ser for meg noen i en enda mer sårbar situasjon sitte og ta telefoner i hytt og gevær uten at man kommer så mye lengre. Jeg er veldig heldig som har mannen min sin støtte, så for min del går det bra. 

 

Hvordan det blir med advokat aner jeg ikke… Jeg har absolutt ikke råd til å betale noen egenandel, uten å gå i detaljer. 

 

Vi får se hvordan dette utarter seg i løpet av måneden etter timen min hos politiet. 

Foreløpig har det vært stille fra eksen, bortsett fra 1 hendelse hvor han ble sett parkert i området hvor min mann jobber (nabobygget). Akkurat den hendelsen KAN ha vært tilfeldig. 

 

For de som har bedt meg kontakte vekter/arbeidsgiver etc: Jeg har fartstid i sikkerhetsbransjen og vet dessverre alt for godt hvordan slike saker håndteres. Kjøpesenter er i ett grenseland mellom privat og offentlig eiendom, og butikker har egne interne regler og rutiner. Det skal veldig mye til for å nekte en person inngang, og bevisbyrden skal være sterk, anmeldt og i hovedsak håndtert av politiet. Såklart skal vi kunne informere vektere og kan i de fleste situasjoner bli støttet av de, men vær obs på at vektere ikke kan gjøre stort mer enn en vanlig butikkansatt. Ikke ønsker jeg at hvem som helst skal sitte med info om meg heller, da jeg vet at all kommunikasjon m vektere blir loggført og lest av senterledelsen og eiendomseier. 

Med det i bakgrunn vet jeg også at saken min er svak, og derfor jeg ba om råd i denne tråden. Jeg vet jo hva som må gjøres - handler kanskje mer om å finne motet og forståelsen til det. Forstå det den som kan. 

Selv om du ikke kom så langt denne gangen, så har du i hvert fall fått registrert flere steder at du har tatt kontakt og sagt i fra.

Så må du vel bare se an fremover hva han gjør, og vurdere å anmelde om det ikke gir seg eller om det eskalerer?

Jeg forstår at dette er tungt, man får litt på følelsen at det er veldig enkelt for de som holder på slik, å bare styre på ...

Klem!

 

Anonymkode: 4a0b9...348

[Maoam2]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Selv om du ikke kom så langt denne gangen, så har du i hvert fall fått registrert flere steder at du har tatt kontakt og sagt i fra.

Så må du vel bare se an fremover hva han gjør, og vurdere å anmelde om det ikke gir seg eller om det eskalerer?

Jeg forstår at dette er tungt, man får litt på følelsen at det er veldig enkelt for de som holder på slik, å bare styre på ...

Klem!

 

Anonymkode: 4a0b9...348

Takk for støtten, klem tilbake 🥰🤗

[AnonymBruker]

hei, de fleste organiserte har en form for advokatforsikring, sjekk om du har dette. Hvis ikke kan du kontakte krisesenteret lokalt, kanskje de kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 67613...4fe