Kan jeg blande meg?

[AnonymBruker]

Nå får jeg sikkert kjeft på KG fordi jeg ikke har barn selv og derfor ikke bør blande meg, men jeg trenger råd her.

En venninne er tidvis lei seg fordi hun selv føler hun kjefter for mye på barna sine. Jeg synes ikke hun kjefter så mye, men jeg reagerer på at hun er så unnvikende og spak når hun gir dem beskjeder. Hun unngår øyenkontakt, mumler, ser en annen vei og virker utrolig spak og passiv når hun gir beskjed om at de feks skal ta på sko. Barna sitter ofte oppslukt i en gøy lek, og jeg forstår godt at de ikke har lyst å løsrive seg fra den. Venninnen min gjentar den samme beskjeden på samme spake måte 2-3 ganger, før hun mister tålmodigheten og hever stemmen og sier «nå hører du på mamma! Nå må du ta på deg skoene dine ellers kommer vi oss ikke avgårdeeeeeeee!!!!!» så går hun bort til ungen og løfter de ut i gangen mens de  gråter eller blir sinte. Jeg tror ikke barna tar skade av at hun hever stemmen og blir frustrert, men hun klager ofte over at hennes barn er så trassige og ikke gjør som hun sier og at hun føler andre ikke forstår hvordan det er med akkurat HENNES barn. Og så blir hun skuffet over seg selv for at hun har kjeftet.

Alle mine andre venninner som har barn tar en mye mer tydelig og energisk tilnærming, går bort til barnet, ser det inn i øyene og sier engasjert: «Nå skal vi til mormor og morfar, så nååå må vi gå og ta på sko!» «skal du vise Astrid [meg] de nye skoene dine!!!!» ofte må de gjenta beskjedene også, men til slutt går ungen og tar på skoene. 

Siden jeg ikke har barn selv har jeg lite å komme med i en diskusjon, men jeg tror at jeg selv som barn hadde vært mer tilbøyelig med å fortsette på en gøy lek istedenfor å gå å ta på sko, hvis moren min var så spak og passiv når hun gav beskjeder. Spørsmålet er om, og hvordan, jeg evt kan si noe. Siden hun ofte er lei seg og frustrert over dette har jeg lyst å hjelpe. Hvis hun hadde vært fornøyd med situasjonen hadde jeg ikke hatt behov for å blande meg, det er jo ikke mine barn.
 

 

Anonymkode: 0b78d...7d9

[AnonymBruker]

Når hun overdriver den spake og unnvikende måten å si det på, så begynner er man jo å lure på om det er med hensikt? Det er jo rart. Gjør hun det med vilje liksom, bare for å gjøre helsesøster og samfunnet fornøyd, på en måte? Virker som at hun saboterer og får utløp for egne følelser, hun går fra høyt til lavt og holder ikke en balansert tone. Mao, bruker barna for å få sympati. 
 

men men, hva vet jeg. 

Anonymkode: 998d6...5c4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke hun gjør det med vilje nei. Hun kan også snakke litt sånn til andre folk, enten veldig direkte og kommanderende eller spak og unngår øyenkontakt. Hun er en god venninne ellers med mange gode kvaliteter, blant annet humor og empati! Jeg tror kanskje hun ikke selv skjønner at hun kan virke fjern og spak, fordi hun er litt lite tilstede, evt at hun er sliten. Hun sier jo at det er mye å tenke på med logistikk, mat som skal handles og lages, beskjeder fra barnehagen som skal følges opp. Når jeg er på besøk bor jeg hos henne og leker mye med barna. Hun skryter ofte av at jeg har så mye energi til å leke med dem, og da svarer jeg at det er annerledes for meg som ikke har dem 24/7. Så det kan kanskje ha noe med energinivå og kommunikasjonsstil å gjøre. Det finnes virkelig ikke noe vondt i henne.

Anonymkode: 0b78d...7d9

[Meowmere]

Når det kommer til å gi beskjeder om noe som skal gjøres, er min erfaring at det er best å gi beskjed litt før.

"Nå må du tenke på å avslutte leken, fordi vi skal snart bort"

[AnonymBruker]

Meowmere skrev (1 minutt siden):

Når det kommer til å gi beskjeder om noe som skal gjøres, er min erfaring at det er best å gi beskjed litt før.

"Nå må du tenke på å avslutte leken, fordi vi skal snart bort"

Ts her: Det er nok veldig lurt! Men jeg som ikke har barn selv kan ikke komme som en liten ekspert å si det. Skulle ønske noen som selv har barn kunne si det til henne.

Anonymkode: 0b78d...7d9

[Meowmere]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her: Det er nok veldig lurt! Men jeg som ikke har barn selv kan ikke komme som en liten ekspert å si det. Skulle ønske noen som selv har barn kunne si det til henne.

Anonymkode: 0b78d...7d9

Skjønner veldig godt at det ikke er lett å si det. Det er ikke lett å si for meg heller, selv om jeg har flere barn, med mindre folk spør om råd.

Endret 22. mars av Meowmere

[AnonymBruker]

Meowmere skrev (9 minutter siden):

Når det kommer til å gi beskjeder om noe som skal gjøres, er min erfaring at det er best å gi beskjed litt før.

"Nå må du tenke på å avslutte leken, fordi vi skal snart bort"

Dette! Skal du rådgi, så si dette. Hverdagen med barn hadde vært umulig uten disse små «varslene» i forkant. Bare å få inn den med en gang man blir forelder 👍

Anonymkode: 7dee4...200

[AnonymBruker]

Hun gir av og til sånne «forvarsel»-beskjeder: «nå skal vi snart pusse tenner du», men det er med den samme fjerne tonen og spake tonen. 

Anonymkode: 0b78d...7d9

[AnonymBruker]

Ikke gi råd om hun ikke ber om det!

Anonymkode: afc37...7fe