Riktig å gi likt til hvert voksne barn like mye?

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.3.2025 den 23.20):

Hvis jeg hadde fått spørsmålet direkte, er det ok at ditt søsken med dårlig økonomi systematisk får mer penger, hadde jeg sagt det var helt ok. Aldri om jeg hadde fått mer til å være ærlig og si det var urettferdig. Har for mye verdighet. Men hadde ikke likt det, og hadde synes det var ukomfortabelt å få et slikt spørsmål i det hele tatt. Dette er bare mitt perspektiv, men noe å ta i betraktning. 

I min familie er det noen med høyere utdanning og typisk akademiker jobber (kontor) og noen med fagbrev (håndverkere). Foreldrene mine har fått for seg at håndverkerne tjener så fryktelig mye dårligere enn oss andre. I realiteten er lønnen deres bare litt dårligere enn vår, men de har sluppet unna studielån og flere år mer tapt inntekt mens de var student. De får likevel mer enn oss andre. Synes ikke det er ok, men kunne aldri fått meg til å si noe om det. 

Anonymkode: 74bf6...9b0

Ekspander  

Jeg synes de er urettferdig mot dine foreldre at du ikke sier hva du mener. Når du gir dem det inntrykket at du synes det er greit at håndverkeren får mer, så tror dem du mener det, og gir til bror med god samvittighet. Jeg hadde blitt sint hvis jeg hadde fått høre sånt av mine barn i ettertid, så, slutt å være feig og fortell dem hva du mener om dette.

Anonymkode: 0c504...f0c

[Summeer]

Man hjelper hverandre etter behov. Mine foreldre har hjulpet meg mye med barnevakt opp gjennom fordi det er det jeg har hatt behov for, økonomisk klarte jeg meg fint. Min lillebror har hatt behov for privat lån og litt pengehjelp da han startet for seg selv som gründer. Nå har jeg store barn som skal flytte hjemmefra iløpet av et par år. De kommer nok til å få litt penger her og der. Hans barn går da på barneskolen, og da kommer ikke de til å trenge den tusenlappen for å få fylt opp kjøleskapet i eksamensperioden. Men på den andre siden; Mine ungdommer blir sendt bort til besteforeldrene etter skolen (må ta tog) for å måke/male/løfte/bære, det gjør ikke to og seks åringen.

Jeg forventer ikke da at broren min legger ned like mange timer med hjelp som jeg&mine gjør. Han har en litt annen livssituasjon enn jeg&mine har. Da blir det rart å millimeter regne på pengene når det er relativt små beløp til noe man trenger hjelp med.

Endret 23. mars av Summeer

[AnonymBruker]

Jeg er her det søsknet som har god råd, og jeg ønsker 10/10 ganger at mamma og pappa hjelper søsteren min slik at hun og barna har det bra. 
Jeg trenger ikke de pengene, mens for min søster så er det «livsendrende» og det har jeg gitt beskjed om mange ganger. 
 

Jeg tenker at man får utdelt forskjellige kort her i livet, og jeg var heldig når jeg fikk mitt, mens min søster var fryktelig uheldig. Også spiller selvsagt litt inn hva man gjør med livet sitt, men jeg er ganske sikker på at de aller fleste gjør så godt de kan. 
 

Jeg hadde kjøpt den tørketrommelen.  dere stiller opp økonomisk for det ene barnet, og i form av tjenester for det andre. Man er forskjellig og har forskjellig behov. 

Anonymkode: ef56c...517

[katties]

Når mitt søsken trenger hjelp økonomisk pga hun har vært uheldig bryr jeg meg virkelig ikke om å få samme sum, og SPESIELT ikke hvis det hindrer å hjelpe henne. Jeg kan til og med bidra noe selv.

Det som IKKE er greit er når foreldrene gir den ene mer enn de andre og dette blir brukt dårlig: enda er husdyr når å ha de man allerede har er dyrt, øke levestandarden på en uholdbar måte, dekke for når personen selv har skapt et problem, slik at personen aldri lærer av konsekvensene, etc. 

Endret 24. mars av katties

[fru Alving]

  AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 8.23):

Jeg er her det søsknet som har god råd, og jeg ønsker 10/10 ganger at mamma og pappa hjelper søsteren min slik at hun og barna har det bra. 
Jeg trenger ikke de pengene, mens for min søster så er det «livsendrende» og det har jeg gitt beskjed om mange ganger. 
 

Jeg tenker at man får utdelt forskjellige kort her i livet, og jeg var heldig når jeg fikk mitt, mens min søster var fryktelig uheldig. Også spiller selvsagt litt inn hva man gjør med livet sitt, men jeg er ganske sikker på at de aller fleste gjør så godt de kan. 
 

Jeg hadde kjøpt den tørketrommelen.  dere stiller opp økonomisk for det ene barnet, og i form av tjenester for det andre. Man er forskjellig og har forskjellig behov. 

Anonymkode: ef56c...517

Ekspander  

Jeg er helt enig med deg og de fleste andre her. For søskenet med uførepensjon er det å få litt økonomisk hjelp her og der noe som kan bety alt. 22000 er ikke mye for en enslig, det hadde vært noe annet om vedkommende hadde en partner med ok lønn. Jeg mener og at mellom søsken kan det ikke alltid være likt, noen har andre behov. Briller, tannregulering, dyre hobbyer i oppveksten, utvekslingsår osv. Vi må gi barna det de trenger og gi de best mulig start i livet.

Samtidig så er dette en ganske interessant diskusjon. De fleste foreldre vil oppleve at et av barna klarer seg vesentlig bedre enn de andre eller omvendt. Jeg tror det er vondt å se på som forelder at et av de voksne barna dine sliter med økonomi og det å skape sitt eget liv best mulig. Etter hvert får de kanskje egne barn og så sitter du og ser at ditt ene barns barn (dine barnebarn) får en helt annet oppvekst og helt andre muligheter enn det andre sitt.

Og ganske ofte kan det være egne valg som ligger bak situasjonen for de voksne barna. Den ene har kanskje alltid vært fornuftig og tatt gode valg, satset på en god utdanning og funnet seg en bra partner og man ser kanskje hva som ligger bak det at den personen har greid seg bra. Mens noen soser og vet ikke hva de vil, tar utdanning som ikke fører til noe eller til dårlig betalt jobb, tar ufornuftige valg med økonomien og får kanskje ikke lån til bolig pga tidligere forbruksgjeld osv. Jeg sier ikke at dette er saken i ts, men ofte kan det være sånn at søsken får utdelt bra "kort" i livet men forvalter dem helt ulikt. Vi kjenner jo alle noen som ikke har fått livet sitt helt på stell på grunn av dårlige valg .. Jeg tror dette er en ganske vanlig problemstilling rundt om kring i familier.

Når det er sagt hadde et av mine barn vært uføretrygdet og det andre hatt en bra betalt jobb + partner så hadde jeg uten tvil hjulpet det barnet som trengte det mest økonomisk.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.3.2025 den 20.22):

Hei!

Vi har to voksne barn som er litt forskjellig økonomisk. Ene har god utdanning, godt betalt yrke og gift med mann som har det samme. De har ett barn. Den andre har minstetrygd ( ikke ung ufør da h*n dessverre ikke hadde noe dokumentasjon fra h*n var yngre) og lever av den. Ingen uføreforsikring. H*n er enslig og har ingen barn.

Den sistnevnte virker ofte stresset pga økonomi, men vi syntes h*n har en god trygd når h*n har 22.000 utbetalt ( lavere skatt pga startlån ) og burde klare seg greit på det. 
 

Fikk vite at h*n har vært veldig uheldig ifjor med mye uforutsette utgifter og en av tingene som har gått i stykker var tørketrommelen. Leiligheten er veldig liten og derfor tar klesstativ mye plass når det ikke kan henges opp ute. Vi skulle gjerne hjulpet med ny, men det går ikke da vi alltid har vært opptatt av at begge skal få like mye. Det vil si at hvis h*n får ny tørketrommel så må søskenet også få samme summen. Siden vi ikke har råd til å gi dette til begge to så lar vi heller være. 
 

Er det riktig av oss å tenke på denne måten? At dem skal få likt selv om dem økonomisk er litt forskjellsmessig.

Anonymkode: f361f...c5e

Ekspander  

Jeg må jo si at jeg undrer meg litt selv på hvordan dette fungerer dersom det kommer til tjenester. Vil dere, dersom dere hjelper hun med utdanning med noe, så ville dere da gitt tilbake til den andre? Utdanning får barnevakt, så da må hun andre få noe? Greia er at ting vil jo gå opp og ned i livet, man vil få etter behov. Nå kan det være at den med uføretrygd trenger en vaskemaskin, en annen dag så kan det være at den med utdanning trenger barnevakt. Det er noe med å evne og se hva et barn trenger, og ting handler da ikke alltid om penger - men hva som er viktig der og da for den personen. 

Derimot, så må jeg si at jeg har et søsken som fikk et 7-sifret behov fra våre foreldre og jeg fikk høre "du får penger når vi dør" - og dersom de lever like lenge som sine foreldre så snakker vi om et sted mellom 30-40 år og da er jeg i 60-årene. Den svei skikkelig, det skal jeg innrømme. ☺️ Og før noen begynner å si noe, så er vi ikke økonomiske forskjellige. 

Anonymkode: 49992...f88

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.3.2025 den 20.22):

Hei!

Vi har to voksne barn som er litt forskjellig økonomisk. Ene har god utdanning, godt betalt yrke og gift med mann som har det samme. De har ett barn. Den andre har minstetrygd ( ikke ung ufør da h*n dessverre ikke hadde noe dokumentasjon fra h*n var yngre) og lever av den. Ingen uføreforsikring. H*n er enslig og har ingen barn.

Den sistnevnte virker ofte stresset pga økonomi, men vi syntes h*n har en god trygd når h*n har 22.000 utbetalt ( lavere skatt pga startlån ) og burde klare seg greit på det. 
 

Fikk vite at h*n har vært veldig uheldig ifjor med mye uforutsette utgifter og en av tingene som har gått i stykker var tørketrommelen. Leiligheten er veldig liten og derfor tar klesstativ mye plass når det ikke kan henges opp ute. Vi skulle gjerne hjulpet med ny, men det går ikke da vi alltid har vært opptatt av at begge skal få like mye. Det vil si at hvis h*n får ny tørketrommel så må søskenet også få samme summen. Siden vi ikke har råd til å gi dette til begge to så lar vi heller være. 
 

Er det riktig av oss å tenke på denne måten? At dem skal få likt selv om dem økonomisk er litt forskjellsmessig.

Anonymkode: f361f...c5e

Ekspander  

Nei.

Selvfølgelig får de hjelp når de trenger det( og det ikke er selvforskyldt).

Dersom den ene plutselig trengte 10000 pluss, ville vi satt oss ned og sagt at dette var forskudd på arv, slik at det jevner seg ut den dagen vi er borte.

Helt greit å ikke favorisere, men her er de oppdratt til at vi hjelper hverandre når det trengs. 

Anonymkode: 98da1...ca4

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.3.2025 den 21.02):

Søsken er veldig opptatt av at det skal være likt. 
Da den uføre ikke fikk ung ufør og mistet kravet på en stor etterbetaling pga det ga vi h*n 50.000 for å betale ut billånet sitt ( h*n er avhengig av bil pga helse, men ikke syk nok til trygdebil ), da fikk søsken samme sum.

Ts

Anonymkode: f361f...c5e

Ekspander  

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg skammet meg over at jeg hadde feilet sånn i oppdragelsen. Du har oppdratt en grisk og egoistisk unge. 

Anonymkode: 49992...f88

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 8.16):

Så den griske velstående er veldig opptatt av å få masse gratis barnevakt, vil sikkert at barnet hens skal få fine gaver til jul og bursdag, men surmuler om den fattige får noe økonomisk hjelp? Fy for et stygt menneske.

Anonymkode: 87865...ccd

Ekspander  

Enig. Veldig enig. 

Anonymkode: 49992...f88

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.3.2025 den 20.54):

Det var da voldsomt? Vi som foreldre har ikke stort mer utbetalt nå som vi er pensjonister etter å ha jobbet siden vi var 16 år gamle, derfor syntes jeg 22.000 er helt greit utbetalt. Finnes mange som har mindre enn dette. 
 

Ts

Anonymkode: f361f...c5e

Ekspander  

Men dere er pensjonister? Og hvis dere har jobbet i 50 år så har dere hatt anledning til å nedbetale bolig? Og dere er to? Så 44 000 da?

Mens barnet deres skal leve av dette resten av livet, uten mulighet til annen lønnsøkning enn økning av G-en? Og nedbetale bolig og bygge formue/buffer på den summen.

Hvis barnet som sitter godt i det er så smålig, så får dere gjøre barnevakt om til kroner. En 17-åring her tar 125-150 kr/timen for å passe barn. Så det barnet deres sparer jo penger på dere? Men en tørketrommel er for mye for den uføre å få?

For meg skinner det klart gjennom hvem som er favoritten.

Anonymkode: af81f...41d

[AnonymBruker]

Å gi likt er ikke det samme som å gi rettferdig, og det er alt du trenger å vite i denne situasjonen.

Anonymkode: 8bf58...0c8

[AnonymBruker]

Hvis dette er situasjonen for barna mine i fremtiden vil jeg gladelig hjelpe den uføretrygdede økonomisk når heg har mulighet til det. Dersom den andre surmuler så kommer jeg til å forklare at hen har helsa i behold og muligheter en uføretrygdet aldri får. 

Har et søsken som har uføretrygd og dersom hen får masse økonomisk hjelp fra våre foreldre er det ikke noe jeg trenger å vite om (!!!) eller hadde blitt sur for.

Anonymkode: 482ec...e09

[AnonymBruker]

Jeg ville ha snakket med begge to og forklart situasjonen. Man gir barna når de har behov. Hvis det er snakk om Store beløp så ville jeg skrevet ned beløpet. F.eks min mor sponset broren min sitt bryllup med 60 000,- Den dagen jeg gifter meg får jeg det samme beløpet. 

Anonymkode: 0ee83...b81

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.3.2025 den 9.17):

Nei.

Selvfølgelig får de hjelp når de trenger det( og det ikke er selvforskyldt).

Dersom den ene plutselig trengte 10000 pluss, ville vi satt oss ned og sagt at dette var forskudd på arv, slik at det jevner seg ut den dagen vi er borte.

Helt greit å ikke favorisere, men her er de oppdratt til at vi hjelper hverandre når det trengs. 

Anonymkode: 98da1...ca4

Ekspander  

Ts favoriserer jo tydelig den velstående, som hun med glede hjelper med gratis barnevakt som de sparer myyye penger på, mens det fattige barnet burde klare seg fint på 22 000 i måneden og hvis de nedlater seg til å gi hen noe økonomisk hjelp sørger de for at favoritten får et tilsvarende økonomisk beløp i gave i tillegg til all den gratis hjelpen de ellers gir hen, der det «dårlige» barnet ikke får noe for å jevne ut.  

Anonymkode: 87865...ccd

[Thyra]

  fru Alving skrev (På 23.3.2025 den 8.44):

Jeg er helt enig med deg og de fleste andre her. For søskenet med uførepensjon er det å få litt økonomisk hjelp her og der noe som kan bety alt. 22000 er ikke mye for en enslig, det hadde vært noe annet om vedkommende hadde en partner med ok lønn. Jeg mener og at mellom søsken kan det ikke alltid være likt, noen har andre behov. Briller, tannregulering, dyre hobbyer i oppveksten, utvekslingsår osv. Vi må gi barna det de trenger og gi de best mulig start i livet.

Samtidig så er dette en ganske interessant diskusjon. De fleste foreldre vil oppleve at et av barna klarer seg vesentlig bedre enn de andre eller omvendt. Jeg tror det er vondt å se på som forelder at et av de voksne barna dine sliter med økonomi og det å skape sitt eget liv best mulig. Etter hvert får de kanskje egne barn og så sitter du og ser at ditt ene barns barn (dine barnebarn) får en helt annet oppvekst og helt andre muligheter enn det andre sitt.

Og ganske ofte kan det være egne valg som ligger bak situasjonen for de voksne barna. Den ene har kanskje alltid vært fornuftig og tatt gode valg, satset på en god utdanning og funnet seg en bra partner og man ser kanskje hva som ligger bak det at den personen har greid seg bra. Mens noen soser og vet ikke hva de vil, tar utdanning som ikke fører til noe eller til dårlig betalt jobb, tar ufornuftige valg med økonomien og får kanskje ikke lån til bolig pga tidligere forbruksgjeld osv. Jeg sier ikke at dette er saken i ts, men ofte kan det være sånn at søsken får utdelt bra "kort" i livet men forvalter dem helt ulikt. Vi kjenner jo alle noen som ikke har fått livet sitt helt på stell på grunn av dårlige valg .. Jeg tror dette er en ganske vanlig problemstilling rundt om kring i familier.

Når det er sagt hadde et av mine barn vært uføretrygdet og det andre hatt en bra betalt jobb + partner så hadde jeg uten tvil hjulpet det barnet som trengte det mest økonomisk.

Ekspander  

Når det gjelder å ta gode valg, så er det ikke alltid like enkelt for alle. Mange har vel tatt noen dårlige valg, men det har ikke alltid fått like store konsekvenser for alle.

Ikke alle klarer å fullføre høyere utdannelse, noen er flinke på ting de kan tjene mye penger på, noen er flinke på ndre ting.

Og når det gjelder å"finne seg en bra partner", så handler det vel også en del om flaks og tilfeldigheter. Ikke alle kan velge og vrake i "gode partnere". Noen finner kanskje ikke en partner i det hele tatt. Andre partnere viser seg kanskje ikke å være så gode som man trodde. Å ha en god partner handler mer om å ha vært heldig enn om å ha vært "flink", etter min mening.

At noen er født inn i samme familie, betyr ikke nødvendigvis at de har fått tildelt samme "kort".

[AnonymBruker]

Jeg mener at søsken skal få likt i det lange løp. Det er ingen av dem sin feil at den ene er ufør, verken den uføre eller den ikke-uføre. Det å i det hele tatt vurdere å skjevdele mellom søsken fra et foreldreperspektiv er bare horribelt. Det betyr dog ikke at det må være eksakt på krona likt, men hvis den ene får materielle verdier, bør den andre også få noe, ikke nødvendigvis på samme tidspunkt, eller praktisk hjelp med noe. Det er ikke greit at ett søsken stadig får mye og mest.

Hva hvis at et av barna er et økonomisk rotehue som alltid tar dårlige valg og derfor alltid har dårlig økonomi? Skal foreldrene alltid rykke inn og redde vedkommende da også, mens de flinke søsknene ikke får noe? Hvorfor belønne den som tar dårlige valg?

Anonymkode: a215f...e6e

[fru Alving]

  Thyra skrev (På 23.3.2025 den 11.39):

Når det gjelder å ta gode valg, så er det ikke alltid like enkelt for alle. Mange har vel tatt noen dårlige valg, men det har ikke alltid fått like store konsekvenser for alle.

Ikke alle klarer å fullføre høyere utdannelse, noen er flinke på ting de kan tjene mye penger på, noen er flinke på ndre ting.

Og når det gjelder å"finne seg en bra partner", så handler det vel også en del om flaks og tilfeldigheter. Ikke alle kan velge og vrake i "gode partnere". Noen finner kanskje ikke en partner i det hele tatt. Andre partnere viser seg kanskje ikke å være så gode som man trodde. Å ha en god partner handler mer om å ha vært heldig enn om å ha vært "flink", etter min mening.

At noen er født inn i samme familie, betyr ikke nødvendigvis at de har fått tildelt samme "kort".

Ekspander  

Du har selvsagt helt rett i dette og jeg tenker at mye kan ligge bak som vi ikke alltid ser. 

Jeg mener likevel at men god del og handler om valg. Ja flaks og tilfeldigheter spiller inn  men det å velge en utdanning som passer for deg, og fullføre den betyr mye. Jeg mener og at alle er flinke i noe og at det finnes noen som passer for de fleste. Det å finne seg en ok partner er i mine øyne et valg som og bør tas med fornuft. De jeg kjenner som har endt opp med veldig kaotiske liv der er det ofte på grunn av egne dårlige valg, gjerne gjentatte. Litt sånn luksusfellen.

[Thyra]

  fru Alving skrev (På 23.3.2025 den 12.35):

Du har selvsagt helt rett i dette og jeg tenker at mye kan ligge bak som vi ikke alltid ser. 

Jeg mener likevel at men god del og handler om valg. Ja flaks og tilfeldigheter spiller inn  men det å velge en utdanning som passer for deg, og fullføre den betyr mye. Jeg mener og at alle er flinke i noe og at det finnes noen som passer for de fleste. Det å finne seg en ok partner er i mine øyne et valg som og bør tas med fornuft. De jeg kjenner som har endt opp med veldig kaotiske liv der er det ofte på grunn av egne dårlige valg, gjerne gjentatte. Litt sånn luksusfellen.

Ekspander  

Selvsagt bør partner velges med fornuft, men ingen vet hvordan framtiden blir. Psykopater er flinke til å skjule sine trekk i begynnelsen. Og folk kan forandre seg, både til det bedre og til det verre i løpet av livet. Og som sagt, ikke alle finner noen partner. Noen er for usikre og innadvendte, andre er uheldige med utseendet. Alle ønsker seg vel rn god partner. Men det ligger ikke i kortene for alle.

[fru Alving]

  Thyra skrev (På 23.3.2025 den 16.50):

Selvsagt bør partner velges med fornuft, men ingen vet hvordan framtiden blir. Psykopater er flinke til å skjule sine trekk i begynnelsen. Og folk kan forandre seg, både til det bedre og til det verre i løpet av livet. Og som sagt, ikke alle finner noen partner. Noen er for usikre og innadvendte, andre er uheldige med utseendet. Alle ønsker seg vel rn god partner. Men det ligger ikke i kortene for alle.

Ekspander  

Nei det gjør kanskje ikke det.

Poenget mitt var vel egentlig at det ofte er ulikt hvordan søsken ender opp, og ganske vanskelig for foreldrene å se på dette. Og det er nok lettere å godta at foreldrene dine gjør forskjell på deg og et søsken om du ser at søskenet har vært uheldig. Noen mennesker tar feil valg og ødelegger for seg selv igjen og igjen og forventer at andre skal ordne opp, og da er gjerne foreldrene lette "ofre". Eksempel, få flere barn når du allerede sliter med å ta vare på de du har fra før av.

[Thyra]

  fru Alving skrev (På 23.3.2025 den 18.05):

Nei det gjør kanskje ikke det.

Poenget mitt var vel egentlig at det ofte er ulikt hvordan søsken ender opp, og ganske vanskelig for foreldrene å se på dette. Og det er nok lettere å godta at foreldrene dine gjør forskjell på deg og et søsken om du ser at søskenet har vært uheldig. Noen mennesker tar feil valg og ødelegger for seg selv igjen og igjen og forventer at andre skal ordne opp, og da er gjerne foreldrene lette "ofre". Eksempel, få flere barn når du allerede sliter med å ta vare på de du har fra før av.

Ekspander  

Ikke alle barn er planlagt, og abort er ikke et alternativ for alle. Enig i at det er dumt å planlegge flere flere barn om man allerede sliter økonomisk. Men barna er uansett helt uskyldige i dette. Og jeg skjønner godt at mange ikke ønsker å se på at barnebarna lider.