Sensitive barn

[AnonymBruker]

Hei, jeg ønsker litt innspill til situasjonen vår. Vi har ei datter på 2 år som er litt sensitiv. Jeg var selv sensitiv som liten og var veldig sjenert og gråt hvis folk så på meg. Jeg var også veldig klengete på moren min. Mine brødre var ikke slik. Men datteren vår er slik og jeg kjenner meg så igjen med engang det er noe. Jeg bruker derfor veldig mye tid med henne, og setter av god tid på morgener til når vi står opp og skal i bhg, bruker god tid hjem, bruker mye tid på å være tilstede med henne og inkluderer henne mye i det vi gjør hjemme. Hun er også flink til å utforske selv og fokuserer bra når hun er i lek osv. Men nå venter vi enda en datter i august. Jeg er veldig dårlig med Hyperemisis og er for det meste sengeliggende nå. Derfor har faren vært mye mer med datteren vår nå og det går jo greit, men jeg hører at hun er mye mindre tålmodig med faren sin enn med meg. Hun savner meg nok også og merker at jeg ikke er like mye til stede. Jeg ønsker så å høre andres erfaringer rundt å ha litt sensitive barn. Hvordan gikk det for dere i overganger, som at barnet får et til søsken? Eller mor var mer fraværende, eller andre endringer hjemme?

vi har vært på cos kurs så trenger ikke tips om det.

Anonymkode: d75f4...535

[AnonymBruker]

Et ærlig svar. Sensitive barn må uansett tilpasse seg samfunnet. Alle må det med mindre man skal flytte til et sted der ingen skulle tru at nåken kunne bu og holde seg borte fra samfunnet. Så med å skjerme henne gjør du henne en bjørnetjeneste. Da er det bedre at faren tar henne litt og at hun blir mer uavhengig av deg. Her antar jeg at det er ingenting i veien med barnefar, og det betyr ikke at han er helt lik deg, men rett og slett at han ikke er voldelig og bryr seg om barnet sitt. Dette går nok bra og barn kan ikke skjermes i barnehagen heller.

Anonymkode: 352cd...06e