Bachelor i rettsvitenskap

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å ta utdanning i jus, men ikke integrert master (har ikke mulighet til det for øyeblikket på grunn av bosted). Er imidlertid usikker på om man kommer noen vei med kun bacheloren med tanke på yrkesmuligheter. Målet er å ta master etterpå, men siden det er få plasser, er jeg redd for at jeg ikke vil komme inn på denne etter at jeg er ferdig med bacheloren. Jeg er klar over at det er et krevende studie, og at det ikke er lett å få toppkarakterer.

Jeg ønsker å jobbe som rådgiver eller saksbehandler eller noe i den duren, og helst hjemmefra, men det er ikke et must. Jeg blir i så fall ikke ferdig med master før jeg er 46, og frykter at også dette vil være et problem. I tillegg har jeg bare rett på studielån i to år fordi jeg har utdanning fra før, så jeg er avhengig av å jobbe en del utenom studiet. 

Ville du ha begynt på dette studiet i min situasjon? Til deg som allerede studerer dette: Hvor mye jobber du utenom dette studiet, og hvor mye obligatorisk undervisning er det cirka hver uke? Hvor mange timer bruker du på selvstudier utenom forelesningene? 

Anonymkode: 8308f...dff

[AnonymBruker]

Jeg er jurist, altså med en (integrert) master i rettsvitenskap, og det jeg i hvert fall kan si er at vi både i min nåværende og min forrige jobb (hhv. departement og direktorat) skilte ganske skarpt mellom "juriststillinger" og andre stillinger. Det ble ofte snakket om hvorvidt vi skulle ansette en jurist eller ei, og det selv om jeg hverken tilhørte eller nå tilhører en avdeling/seksjon med noe flertall av jurister.

Til såkalte juriststillinger, selv om de i utlysningen og i arbeidskontrakt var kodet som rådgiver/seniorrådgiver (eller lignende), var det et absolutt krav med master i rettsvitenskap/juridisk embetseksamen. Det fravek man ikke.

Samtidig hadde og har vi jo nok av saksbehandler som innehas av folk med helt andre bakgrunner enn de juridiske, og da både på bachelor- og masternivå. Noen ganger skal man ha en økonom, en ingeniør, en lege, en noe-helt-annet, men ganske ofte skal man bare ha en litt mer generisk saksbehandler uten å binde seg helt til hvilken form og fagbakgrunn. Til slike stillinger vil helt sikkert en med bachelorgrad i jus, kunne være høyst aktuell. Du vil jo ha en bakgrunn fra "juridiske fag", til utlysninger der det står f.eks. "høyere utdannelse, for eksempel innen ingeniør-, økonomiske eller juridiske fag", og det er heller ikke en helt uvanlig form.

Jeg skjønner dette blir litt ullent, og det er nettopp fordi dette er vanskelig å helt forutse. Noen dører vil helt klart forbli lukket, de som er forbeholdt rene jurister, og nå som tittelen jurist nettopp har blitt beskyttet og forbeholdt master/embetseksamen er det jo et litt ekstra skarpt formelt skille her også. Samtidig er det folk med "en bachelor i a/b/c/d/e/f" også hos oss i departementet, og det var mange av det i direktoratet jeg var i, og jus er jo anvendelig og gjerne en god allmennutdannelse. Enten det er på bachelor- eller masternivå.

Jeg kan naturlig nok ikke så mye om innholdet i bachelorgradene i jus, siden jeg aldri tok en på veien, men jeg synes personlig at ryktene om jusstudier som veldig krevende var noe overdrevet. Jeg studerte ved UiO, bare for å nevne det når studieordningene er såpass ulike, og for meg handlet det egentlig mest om å finne riktig studieteknikk. Det er absolutt ikke vanskelig å lese seg totalt ihjel som jusstudent, men jeg fant etter å ha gått på snørra et par ganger det første året ut hva som fungerte for meg. Derfra og ut synes jeg ikke belasntingen overtid noen heltidsstilling, for å si det sånn.

Hvorvidt du bør begynne eller ei synes jeg det er vanskelig å si noe om. Jeg ville vel tenkt at det i aller størst grad avhenger av hvilke dører du føler er lukket i dag og som du ønsker å åpne. Hvis du allerede har en eller annen helt ålreit saksbehandlerstilling i offentlig administrasjon ville jeg ikke umiddelbart tenkt at en bachelorgrad i jus ville utgjort all verdens forskjell mht. videre avansement. Hvis du derimot tenker å helt skifte beite vil jeg absolutt tenke at en bachelorgrad i jus utgjør stor forskjell hvis det du i dag har å vise til er arbeidserfaring mer enn formelle kvalifikasjoner ut over f.eks. VGS.

Anonymkode: da791...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er jurist, altså med en (integrert) master i rettsvitenskap, og det jeg i hvert fall kan si er at vi både i min nåværende og min forrige jobb (hhv. departement og direktorat) skilte ganske skarpt mellom "juriststillinger" og andre stillinger. Det ble ofte snakket om hvorvidt vi skulle ansette en jurist eller ei, og det selv om jeg hverken tilhørte eller nå tilhører en avdeling/seksjon med noe flertall av jurister.

Til såkalte juriststillinger, selv om de i utlysningen og i arbeidskontrakt var kodet som rådgiver/seniorrådgiver (eller lignende), var det et absolutt krav med master i rettsvitenskap/juridisk embetseksamen. Det fravek man ikke.

Samtidig hadde og har vi jo nok av saksbehandler som innehas av folk med helt andre bakgrunner enn de juridiske, og da både på bachelor- og masternivå. Noen ganger skal man ha en økonom, en ingeniør, en lege, en noe-helt-annet, men ganske ofte skal man bare ha en litt mer generisk saksbehandler uten å binde seg helt til hvilken form og fagbakgrunn. Til slike stillinger vil helt sikkert en med bachelorgrad i jus, kunne være høyst aktuell. Du vil jo ha en bakgrunn fra "juridiske fag", til utlysninger der det står f.eks. "høyere utdannelse, for eksempel innen ingeniør-, økonomiske eller juridiske fag", og det er heller ikke en helt uvanlig form.

Jeg skjønner dette blir litt ullent, og det er nettopp fordi dette er vanskelig å helt forutse. Noen dører vil helt klart forbli lukket, de som er forbeholdt rene jurister, og nå som tittelen jurist nettopp har blitt beskyttet og forbeholdt master/embetseksamen er det jo et litt ekstra skarpt formelt skille her også. Samtidig er det folk med "en bachelor i a/b/c/d/e/f" også hos oss i departementet, og det var mange av det i direktoratet jeg var i, og jus er jo anvendelig og gjerne en god allmennutdannelse. Enten det er på bachelor- eller masternivå.

Jeg kan naturlig nok ikke så mye om innholdet i bachelorgradene i jus, siden jeg aldri tok en på veien, men jeg synes personlig at ryktene om jusstudier som veldig krevende var noe overdrevet. Jeg studerte ved UiO, bare for å nevne det når studieordningene er såpass ulike, og for meg handlet det egentlig mest om å finne riktig studieteknikk. Det er absolutt ikke vanskelig å lese seg totalt ihjel som jusstudent, men jeg fant etter å ha gått på snørra et par ganger det første året ut hva som fungerte for meg. Derfra og ut synes jeg ikke belasntingen overtid noen heltidsstilling, for å si det sånn.

Hvorvidt du bør begynne eller ei synes jeg det er vanskelig å si noe om. Jeg ville vel tenkt at det i aller størst grad avhenger av hvilke dører du føler er lukket i dag og som du ønsker å åpne. Hvis du allerede har en eller annen helt ålreit saksbehandlerstilling i offentlig administrasjon ville jeg ikke umiddelbart tenkt at en bachelorgrad i jus ville utgjort all verdens forskjell mht. videre avansement. Hvis du derimot tenker å helt skifte beite vil jeg absolutt tenke at en bachelorgrad i jus utgjør stor forskjell hvis det du i dag har å vise til er arbeidserfaring mer enn formelle kvalifikasjoner ut over f.eks. VGS.

Anonymkode: da791...2c2

Tusen takk for et utfyllende svar!

TS

Anonymkode: 8308f...dff