AnonymBruker Skrevet 22. mars #1 Skrevet 22. mars Jeg er separert. Det var mannen som ønsket å avslutte forholdet, og jeg syntes fremdeles det er helt forferdelig vanskelig og vondt. Hele prosessen har vært smertefull for hele familien. Nå er det snart et år siden separasjonen, og ingen av oss har tatt initiativ til å snakke om veien videre. Det gjelder både skilsmisse, og foreldresamarbeidsavtalen. Den vi skrev på FVK skulle i utgangspunktet evalueres flere ganger i separasjonstiden, uten at det blir gjort. Jeg tror jeg er litt traumatisert av prosessen, for jeg blir fysisk kvalm bare av å tenke på det formelle. Begynner å skjelve og gråte, får rett og slett angstanfall - slik jeg også hadde i begynnelsen av prosessen. Så hva gjør jeg da, venter å ser om mannen tar initiativ? Det er en mulighet for at han ikke vet at han må søke skilsmisse etter et år. Han hater å sette seg inn i, og gjennomføre formelle prosedyrer som innebærer søknader og signeringer. Anonymkode: 05d61...54f 2
AnonymBruker Skrevet 22. mars #3 Skrevet 22. mars Siden det er mannen som har tatt initiativ til å avslutte ekteskapet, så er det bare rett og rimelig at han sender inn søknad om separasjon. Dere er ikke formelt separert før dette er gjort. Forstår veldig godt at dette er vondt for deg ❤️. Klem 🫂 Anonymkode: 6223c...471
Million Skrevet 22. mars #4 Skrevet 22. mars (endret) Det var jeg som ba om skilsmisse i vårt ekteskap, og det var jeg som fant frem til riktige papirer/søknader, printet dem ut og la dem frem for mannen. Han trengte bare å signere (om enn motvillig). Første papiret var søknad om separasjon. Etter ett år var det også jeg som fant frem selve skilsmissesøknaden, sørget for utfylling og underskrifter, og sendte den inn. Tok vel seks uker før bekreftelsen på at skilsmissen var innvilget kom i postkassen. Jeg skilte meg i 2016. I dag tror jeg det meste skjer på nett, online? Er ikke sikker på om noen av disse trenger å fylles ut på papir lenger. Sjekk det ut. Håper det går bedre med deg etter hvert. Endret 22. mars av Million 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars #5 Skrevet 22. mars Jeg tror det ville vært bra for deg å gjennomføre prosessen, du kan bare logge deg inn og trykke på en knapp. Ha en venninne ved siden av deg kår du gjør det, kanskje? Du trenger å føle mer kontroll i alt dette, og å selv ta styringen på skilsmissen hjelper bittelitt på akkurat det. Ikke la det skure og gå, dette er et skritt nærmere løsrivelse og å komme det videre i livet ditt etter en vanskelig tid. Ja, for mange av oss er samlivsbrudd langt verre enn det virker som for en del her inne, som omtrent anbefaler skilsmisse bare mannen har glemt å gå ut med søpla. Anonymkode: 48325...127 5
AnonymBruker Skrevet 22. mars #6 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg tror det ville vært bra for deg å gjennomføre prosessen, du kan bare logge deg inn og trykke på en knapp. Ha en venninne ved siden av deg kår du gjør det, kanskje? Du trenger å føle mer kontroll i alt dette, og å selv ta styringen på skilsmissen hjelper bittelitt på akkurat det. Ikke la det skure og gå, dette er et skritt nærmere løsrivelse og å komme det videre i livet ditt etter en vanskelig tid. Ja, for mange av oss er samlivsbrudd langt verre enn det virker som for en del her inne, som omtrent anbefaler skilsmisse bare mannen har glemt å gå ut med søpla. Anonymkode: 48325...127 Om hun klarer det så er det det beste. Bare få det overstått. Anonymkode: 6223c...471 1 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars #7 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): Siden det er mannen som har tatt initiativ til å avslutte ekteskapet, så er det bare rett og rimelig at han sender inn søknad om separasjon. Dere er ikke formelt separert før dette er gjort. Forstår veldig godt at dette er vondt for deg ❤️. Klem 🫂 Anonymkode: 6223c...471 Vi er separert. Jeg måtte be han om å forklare han hva han skulle gjøre for å ta ut separasjon. Jeg signerte med Bank-ID med en gang. Nekter ikke, selv om jeg ikke vil dette for alt i verden. Anonymkode: 05d61...54f
AnonymBruker Skrevet 22. mars #8 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg tror det ville vært bra for deg å gjennomføre prosessen, du kan bare logge deg inn og trykke på en knapp. Ha en venninne ved siden av deg kår du gjør det, kanskje? Du trenger å føle mer kontroll i alt dette, og å selv ta styringen på skilsmissen hjelper bittelitt på akkurat det. Ikke la det skure og gå, dette er et skritt nærmere løsrivelse og å komme det videre i livet ditt etter en vanskelig tid. Ja, for mange av oss er samlivsbrudd langt verre enn det virker som for en del her inne, som omtrent anbefaler skilsmisse bare mannen har glemt å gå ut med søpla. Anonymkode: 48325...127 Takk for forståelsen. Det er det verste som har skjedd meg, og jeg har vært både alvorlig/livstruende syk og har mistet flere nære familiemedlemmer….. Jeg vet at jeg sikkert burde ta kontrollen, men alle instinkter protesterer når jeg forsøker å ta grep. Skyver det bare for meg. Har heller ingen nære venner det er naturlig å spørre, eller som forstår hvor vanskelig dette er for meg. Ingen i min familie eller nære omgangskrets er skilt. Vi har barn, som dessverre også sliter med å akseptere hvordan livet har blitt. Det gjør nok også alt vanskeligere. Anonymkode: 05d61...54f 2
AnonymBruker Skrevet 22. mars #9 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Vi er separert. Jeg måtte be han om å forklare han hva han skulle gjøre for å ta ut separasjon. Jeg signerte med Bank-ID med en gang. Nekter ikke, selv om jeg ikke vil dette for alt i verden. Anonymkode: 05d61...54f Da er du sterk 💪 Anonymkode: 6223c...471
AnonymBruker Skrevet 22. mars #10 Skrevet 22. mars Det haster ikke med å ta ut skilsmisse, men det kan tidligst gjøres etter ett år separasjonen. Jeg tenker det er naturlig å tenke på hva som er best for deg. Er det å leve i uvisshet, eller er det best å bare rive av plasteret? Hvordan er samarbeidsklimaet med ham? Har dere barn sammen? Har han truffet ny kjæreste? Anonymkode: 3cab9...c72
AnonymBruker Skrevet 22. mars #11 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (3 timer siden): Ja, for mange av oss er samlivsbrudd langt verre enn det virker som for en del her inne, som omtrent anbefaler skilsmisse bare mannen har glemt å gå ut med søpla. Har reagert på det samme, virker nesten som noen troller og svarer «dum ham/henne» i alle trådene. Anonymkode: 3cab9...c72
AnonymBruker Skrevet 22. mars #12 Skrevet 22. mars Kan snakke for meg selv da. Hun ville ut, men vi samarbeidet relativt godt i hele prosessen. Det var hun som la inn separasjonsbegjæring og jeg signerte umiddelbart. Men det kunne like gjerne vært motsatt. Det har ikke gått ett år enda, så vi får se hvem som tar neste steget. Anonymkode: 3cab9...c72
AnonymBruker Skrevet 22. mars #13 Skrevet 22. mars Alt er online, jeg søkte om skilsmisse, det var så enkelt, gjorde det på bussen. Bare tenk over hvem du skal ha som skriver under, to stykker må signere (også elektronisk). Anonymkode: 035fe...fdc 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars #14 Skrevet 22. mars Bare len deg tilbake og la han styre skuta. Som typisk kvinne er du kanskje mer vant til å ta ansvar enn ham, nå tenker du også at du skal fikse opp i noe du ikke vil men som han vil. Nei la det være og la han som vil skilles gjøre arbeidet med å finne ut av saker og ting. Han er nødt til å være klar over at han ikke er skilt, bare separert. Anonymkode: fe7ef...012
AnonymBruker Skrevet 22. mars #15 Skrevet 22. mars Jeg ble skilt i forrige årtusen. Var så lei av å ordne med alle papirene i forbindelse med separasjonen at jeg gidda ikke mer papirarbeid. Tok et par-tre år før han kom med skilsmissepapirene og spurte om jeg kunne signere. Anonymkode: b8d65...51c
AnonymBruker Skrevet 22. mars #16 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): Bare len deg tilbake og la han styre skuta. Som typisk kvinne er du kanskje mer vant til å ta ansvar enn ham, nå tenker du også at du skal fikse opp i noe du ikke vil men som han vil. Nei la det være og la han som vil skilles gjøre arbeidet med å finne ut av saker og ting. Han er nødt til å være klar over at han ikke er skilt, bare separert. Anonymkode: fe7ef...012 Tror helt ærlig ikke at han vet at det er forskjell…. Han var ikke klar over at han måtte søke separasjon heller. Trodde det holdt å flytte ut… Anonymkode: 05d61...54f
AnonymBruker Skrevet 22. mars #17 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det haster ikke med å ta ut skilsmisse, men det kan tidligst gjøres etter ett år separasjonen. Jeg tenker det er naturlig å tenke på hva som er best for deg. Er det å leve i uvisshet, eller er det best å bare rive av plasteret? Hvordan er samarbeidsklimaet med ham? Har dere barn sammen? Har han truffet ny kjæreste? Anonymkode: 3cab9...c72 Jeg tror ikke det er mulig å finne sammen igjen. Vet ikke om jeg vil heller, etter alt som har skjedd (grov og langvarig utroskap, blant annet). Vi samarbeid så godt vi kan, forholdene tatt i betraktning. Vi har flere barn sammen, i barneskolealder. Ingen av oss har truffet noen nye, eller han hadde allerede ei på si - men det ble slutt. Anonymkode: 05d61...54f 1 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars #18 Skrevet 22. mars Jeg venta til jeg var mentalt klar til å søke skilsmisse selv. Men vi hadde ordna opp i alt det økonomiske mm. Anonymkode: fb9cb...c9e
AnonymBruker Skrevet 22. mars #19 Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (4 timer siden): Takk for forståelsen. Det er det verste som har skjedd meg, og jeg har vært både alvorlig/livstruende syk og har mistet flere nære familiemedlemmer….. Jeg vet at jeg sikkert burde ta kontrollen, men alle instinkter protesterer når jeg forsøker å ta grep. Skyver det bare for meg. Har heller ingen nære venner det er naturlig å spørre, eller som forstår hvor vanskelig dette er for meg. Ingen i min familie eller nære omgangskrets er skilt. Vi har barn, som dessverre også sliter med å akseptere hvordan livet har blitt. Det gjør nok også alt vanskeligere. Anonymkode: 05d61...54f Det høres ut som du og barna kunne hatt godt av å snakke litt med noen om dette, fvk, helsesøster etc. Jeg var den som krevde separasjon og skilsmisse. Jeg ordnet alt (det var på papir da i 2004) og på dagen ett år etter at jeg fikk innvilget separasjon søkte jeg skilsmisse, kjente jeg måtte ha mest mulig avstand fortest mulig. Det kan hende du føler det litt bedre hvis du får papirene i orden og at du vet at det var du som gjorde det. Å ta kontroll over eget liv kan være beintøft men samtidig så befriende når det er gjort, da trenger du ikke bekymre deg for om han tar neste skritt i morgen, neste uke eller om ett år. Du bestemte deg for at nok var nok og tok grep for å bli ferdig med alt det vonde. Ikke la han ha makten over nåtid du skal signere. Anonymkode: fdce1...26a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå