Redd kollegaers reaksjon på at jeg er gravid (sjalusi)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er denne oppførselen ts ikke vil ha. Å være glad for noe å dele men få en jeg bryr meg ikke attitude tilbake. Unødvendigt.

Anonymkode: d9613...578

Normalt oppegående mennesker sier gratulerer og viser normal entusiasme, det er jeg enig i, men mer enn det kan man ikke forvente. Innerst inne så bryr de seg sannsynligvis ikke så mye, sånn er det for de fleste. 

Anonymkode: 06220...ff4

[AnonymBruker]

Hele problemstillingen virker merkelig. Enten er arbeidsstedet så sinnsykt at du bør fokusere på jobbjakt, ellers så har du en overdreven tro på hvor opptatt andre er av ditt liv. Folk flest har hverken tid, vilje eller lyst til å bry seg om andres liv. Sørlig ikke i  perifere relasjoner som kollegaer, naboer osv.

Anonymkode: c7f7e...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor spør du, prøver du å finne ut om jeg er din kollega? 

Anonymkode: 8e2dc...425

Jeg tenkte at du virket litt paranoid før du skrev dette.... 

Anonymkode: f0405...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samme her. Absolutt ikke sårt i det hele tatt, men fullstendig uinteressant for meg.

Anonymkode: ef13b...7b4

Enig men folk deler mye annet uinteressant i lunsjen også som ikke har med graviditet og barn å gjøre. Og de tingene jeg synes er spennene å snakke er kanskje gørr kjedelig for hun som liker å snakke om baby. Så til en viss grad må  vi tåle noe kjedelig tørr prat alle tenker jeg. Eller velge å spise alene da. Er lov det og. 

Anonymkode: b8388...6bc

[AnonymBruker]

Her var det mye tolking i verste mening av ts. 

Jeg skjønner godt at hun gruer seg til å bli gravid hvis kollegaene allerede er negative til henne på jobb. Det er jo mye mer hyggelig å være gravid om man kan snakke åpent om det og folk rundt er interessert og tar hensyn. Om kollegaene misliker henne, av en eller annen grunn, så ser jeg for meg at det lett kan bli sånn typisk klaging på at "graviditet ikke er en sykdom" hvis hun trenger tilpasninger og sykemelding. Noe som ironisk nok vil føre til at ts kanskje må være enda mer borte fra jobb. 

TS: jeg ville virkelig sett meg om etter en annen jobb om jeg var deg. 

Anonymkode: 20d13...110

[AnonymBruker]

Det å ha en samtale om sokker må jo være mer spennende enn andres graviditet. Om du tror du er verdens navle og senteret i universet og alle andre (spesielt de som ikke ønsker barn) er sjalu på deg fordi de ikke føler for å sitte dag ut og dag inn å snakke om deg og din graviditet så mangler det mye på dine sosiale antenner ts. Kan være derfor du føler andre kollegaer er kjip, fordi du ikke evner å lese sosiale situasjoner.

Anonymkode: 243f1...828

[AnonymBruker]

Antagelig bryr de seg ikke filla om du er gravid eller ikke, men vil nok helst slippe å høre om det i tide og utide. 

Anonymkode: 82e2b...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for svar, dette var nyttig! Jeg vil mye heller at det ikke snakkes noe særlig om, sålenge jeg får lov til å dele litt gleder ved det i lunsj o.l. (det er jo en ganske stor greie i mitt liv), enn at det skal komme negative bemerkninger fordi jeg ikke får gjort enkelte arbeidsoppgaver i tide eller lignende pga graviditeten. Sistnevnte ville jeg jo oppfattet som at personen ikke syntes noe om at jeg fikk gå gravid og få barn. 
 

Anonymkode: 8e2dc...425

Men greia er at det er stort for deg. De fleste andre er helt uinteressert i kollegaers graviditet. Og det er drit kjedelig å høre om dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 08ce1...c27

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du kollegene dine bryr seg med deg og ditt overhode? Sannsynligvis bryr de seg temmelig lite og  hvis de virkelig misliker deg, vil det bare være digg for dem at du blir borte i fødselspermisjon. 

Veldig snodig for meg at når noen misliker eller kritiserer noen, tolkes dette som misunnelse. Det er jo så langt fra sannheten man kan komme. De få gangene jeg virkelig har mislikt noen, har jeg virkelig avskydd dem og ønsket intenst å ha så lite med dem som mulig. Ingenting ved dem har vekket noen misunnelse i meg.

Anonymkode: 98324...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men jeg skrev jo i HI at jeg ikke trenger at de sier noe som helst. Og så skrev jeg lengre ned at fordi dette er en stor greie i mitt liv, er det normalt å ville dele litt. Hvorfor kan Petra dele at man fikk seg et ligg i helgen men jeg får ikke dele at babyen sparket i magen? Er ikke det urettferdig? 

Anonymkode: 8e2dc...425

Du er på en arbeidsplass hvor mange ikke liker deg, hvorfor i alle dager skal du måtte dele noe av graviditeten din med dem da? Da kunne de brydd seg mindre, og det gjør folk generelt med folk de ikke har noe spesielt forhold til. Du virker utrolig umoden da. Urettferdig? Kanskje det ligger noe her ved at du ikke kommer særlig overens med flere, at du føler du MÅ dele ting som ikke er interessanf for flere enn deg/kanskje skryte litt. Er ofte en grunn til at flere misliker en .

Bare det at du mistenker at de skulle bli sjalu sier sitt. Velger folk å være barnløse så går de nok ikke rundt og er sjalu på andre som blir det.

Kanskje ta denne problemstllingen de dagen du faktisk  blir gravid.

Og hvorfor dele med fremmede at babyen din sparket? Det er noe du deler med dine nærmeste, ikke noe du trenger dele med folk i lunsjen

Anonymkode: 6ff01...41a

[Happyflopp]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Her var det mye tolking i verste mening av ts. 

Jeg skjønner godt at hun gruer seg til å bli gravid hvis kollegaene allerede er negative til henne på jobb. Det er jo mye mer hyggelig å være gravid om man kan snakke åpent om det og folk rundt er interessert og tar hensyn. Om kollegaene misliker henne, av en eller annen grunn, så ser jeg for meg at det lett kan bli sånn typisk klaging på at "graviditet ikke er en sykdom" hvis hun trenger tilpasninger og sykemelding. Noe som ironisk nok vil føre til at ts kanskje må være enda mer borte fra jobb. 

TS: jeg ville virkelig sett meg om etter en annen jobb om jeg var deg. 

Anonymkode: 20d13...110

Dårligste strategi ever ... Skal man skifte jovb alt ettersom hvor høna sparker ..uansett hvor man jobber vil det være mennesker man kommer bedre og dårligere overens med , men man er i jobbsammenheng profesjonell og lar slikt ligge   . Bytte jobb fordi man føler ditt og tolker datt,.tror og insinuerer ting om kollegaene sine ... Sånn fungerer det ikke ... 

Hva med neste gang . Skal hun bytte jobb igjen da fordi hun føler kollegaene sine ikke syntes hun har bra nok bil , eller stort nok hus ,  som hun selv insinuerer ) her er det ts som.hsr ett sykelig problem med seg selv 

[AnonymBruker]

Å snakke om graviditet og barn er ett av de aller kjedeligste samtaleemnene, så vær så snill og ikke drit deg ut med å dele "små gleder" uten at noen spør. Jeg har barnehagebarn selv og snakker kun om slikt med andre i samme situasjon.

I pausene på jobb snakker vi om helt andre ting, f.eks fritidsinteresser, serier vi har sett, deler life hacks, ler og tøyser mye osv.

Anonymkode: 691a4...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Her var det mye tolking i verste mening av ts. 

Jeg skjønner godt at hun gruer seg til å bli gravid hvis kollegaene allerede er negative til henne på jobb. Det er jo mye mer hyggelig å være gravid om man kan snakke åpent om det og folk rundt er interessert og tar hensyn. Om kollegaene misliker henne, av en eller annen grunn, så ser jeg for meg at det lett kan bli sånn typisk klaging på at "graviditet ikke er en sykdom" hvis hun trenger tilpasninger og sykemelding. Noe som ironisk nok vil føre til at ts kanskje må være enda mer borte fra jobb. 

TS: jeg ville virkelig sett meg om etter en annen jobb om jeg var deg. 

Anonymkode: 20d13...110

Å forvente at folk intresserer seg i en random sin graviditet er veldig mye å forvente. Om man "trenger å snakke åpent om det" så har mann mann, familie og venner.

Anonymkode: 3559f...c52

[AnonymBruker]

Happyflopp skrev (10 minutter siden):

Dårligste strategi ever ... Skal man skifte jovb alt ettersom hvor høna sparker ..uansett hvor man jobber vil det være mennesker man kommer bedre og dårligere overens med , men man er i jobbsammenheng profesjonell og lar slikt ligge   . Bytte jobb fordi man føler ditt og tolker datt,.tror og insinuerer ting om kollegaene sine ... Sånn fungerer det ikke ... 

Hva med neste gang . Skal hun bytte jobb igjen da fordi hun føler kollegaene sine ikke syntes hun har bra nok bil , eller stort nok hus ,  som hun selv insinuerer ) her er det ts som.hsr ett sykelig problem med seg selv 

Man tilbringer (som regel) 7,5t per dag på jobb, det er ikke unormalt å ønske å ha en jobb med normale mennesker som er hyggelige, eller i det minste nøytrale. Jeg har aldri vært negativ til kollegers gode nyheter, som graviditet, ny bolig, ny kjæreste, giftemål, at de tar lappen osv. Det høres ikke ut som at TS jobber på et sunt sted, og jeg mener at hun bør komme seg bort. Man skal sannsynligvis jobbe til man er 67+ år... Når det er sagt så finnes det utskudd som ingen liker fordi de oppfører seg usmakelig mot andre, men disse er få. 

Anonymkode: 92ce8...0aa

[Daria]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar, dette var nyttig! Jeg vil mye heller at det ikke snakkes noe særlig om, sålenge jeg får lov til å dele litt gleder ved det i lunsj o.l. (det er jo en ganske stor greie i mitt liv), enn at det skal komme negative bemerkninger fordi jeg ikke får gjort enkelte arbeidsoppgaver i tide eller lignende pga graviditeten. Sistnevnte ville jeg jo oppfattet som at personen ikke syntes noe om at jeg fikk gå gravid og få barn. 
 

Anonymkode: 8e2dc...425

Hvis graviditet legger begrensninger på en ansatt og dermed medfører merarbeid for dennes kollegaer, er det ikke unormalt (eller uforståelig) at det sukkes litt over. Men det handler mer om situasjon (og potensielt om ledelse) enn om person - den tolkningen du legger opp til og tillegger kollegaene dine her har jeg virkelig aldri vært borti, og den sier minst like mye om deg som om dem.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men jeg skrev jo i HI at jeg ikke trenger at de sier noe som helst. Og så skrev jeg lengre ned at fordi dette er en stor greie i mitt liv, er det normalt å ville dele litt. Hvorfor kan Petra dele at man fikk seg et ligg i helgen men jeg får ikke dele at babyen sparket i magen? Er ikke det urettferdig? 

Anonymkode: 8e2dc...425

Urettferdig? Jeg trenger ikke høre om Petras ligg heller, og er ikke vant til at det er vanlig og gangbart tema i lunsjen, men lunsjprat er ikke samlingsstund i barnehagen hvor alle på omgang skal få fortelle like mye om helgen sin (eller livet sitt). Da min nærmeste kollega var gravid, fikk jeg vite litt mer - vi delte kontor og snakket om stort og smått uansett - men det er sjelden noe man snakker om uoppfordret i plenum eller engasjerer seg så voldsomt i.

Endret 22. mars av Daria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er få ansatte på min arbeidsplass. Og noen av dem kommer jeg ikke godt overens med. De har sagt rett ut at de ikke liker meg og de har nok sikkert sine gode grunner til å ikke like meg. Men jeg vet at noe av det handler om en sårhet av at jeg har enkelte ting de ikke har, på ulike måter, og det trigger dem ekstra mye.

Anonymkode: 8e2dc...425

Gir du uttrykk for på jobb at du er en slik person som tror alle andre er misunnelige på ditt liv? For slike personer er noe av det mest irriterende som finnes. Spesielt når det gjelder dette med barn, at man tror frivillig barnløse egentlig ikke finnes, og at vi bare føler "sårhet" for at vi ikke har barn. 

Når jeg hører en kollega er gravid, gratulerer jeg. Deretter tenker jeg, uten å si det høyt, at 

1) Takk og lov det ikke er meg 

2) Håper ved gud de skaffer vikar denne gangen

 

Anonymkode: 9ecc1...cfe

[AnonymBruker]

En del folk er bare sånn. 

Jeg har opplevd det fra mottatt side, med kolleger som *antageligvis * er misunnelig på mitt liv som (foreløpig) barnefri. De var da tydelige på at de ikke likte meg og knapt ville snakke med meg. Vi hadde blant annet konflikter med at de ville gjøre deler av arbeidet (forberedelser til uka etter) søndag kveld, ikke ferdig på torsdag eller fredag. Dermed ble det alltid stress på mandag. 

Det var altså ikke stress for meg at de hadde barn, jeg har nesten like høy toleranse for familie-/babysnakk som folk med barn, men de var tydelige på at min livsstil var feil. 

Hva kan man gjøre? Jeg involverte sjefen til slutt. Viste at jeg kunne jobben min godt. Og på sikt bytta jeg jobb. 

Anonymkode: 0afc8...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det kan jeg ikke dele her, da blir det gjenkjent med en gang. Men hvordan er det relevant for å kunne svare på spørsmålet? 

Anonymkode: 8e2dc...425

Det er relevant fordi de aller, aller, aller fleste (eller egentlig absolutt alle) som mener seg mislikt av en gruppe mennesker (ikke nøytralt bare ikke likt, men aktivt mislikt) enten velger å oppføre seg aktivt usympatisk og ufint, eller de innbiller seg det hele.

Og da hjelper jo ingen tiltak, ikke sant? Enten innbiller du deg det hele, eller så provoserer du det frem med valg av adferd. Eller så mislikes du av et og annet enkeltindivid en ytterst sjelden gang.

Anonymkode: a67dc...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Gir du uttrykk for på jobb at du er en slik person som tror alle andre er misunnelige på ditt liv? For slike personer er noe av det mest irriterende som finnes. Spesielt når det gjelder dette med barn, at man tror frivillig barnløse egentlig ikke finnes, og at vi bare føler "sårhet" for at vi ikke har barn. 

Når jeg hører en kollega er gravid, gratulerer jeg. Deretter tenker jeg, uten å si det høyt, at 

1) Takk og lov det ikke er meg 

2) Håper ved gud de skaffer vikar denne gangen

 

Anonymkode: 9ecc1...cfe

Noen av oss ER såre. Jeg ønsker veldig barn, og har jobbet mye med meg selv for å ikke synes det er vondt at venninner får. Det er konkrete grunner til at jeg ikke har, og de diskuterer jeg lite med barnløse/barnefrie kolleger. Mange antar nok at jeg ikke vil ha barn, og det er lettere å la dem tro det enn å dele hvor sårt alt er. 

En litt fjern kollega er noe annet, da tenker jeg på det som sykdom/ skade, at vi må trå til og hjelpe pluss få vikar, og så lurer jeg på om vedkommende klarer å komme tilbake 100 % etterpå osv. 

Men ja, folk som tror andre vil ha deres liv er veldig irriterende. Og jeg er ikke sår å kolleger som prater om alt det slitsomme med barn. Men kan bli litt sår når jeg ser god kontakt mellom foreldre og barn. 

Anonymkode: 0afc8...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er relevant fordi de aller, aller, aller fleste (eller egentlig absolutt alle) som mener seg mislikt av en gruppe mennesker (ikke nøytralt bare ikke likt, men aktivt mislikt) enten velger å oppføre seg aktivt usympatisk og ufint, eller de innbiller seg det hele.

Anonymkode: a67dc...d42

Merkelig konklusjon. Det er da masse eksempler på negativ gruppedynamikk og mobbing. 

Anonymkode: 0afc8...3d4