Du med utrygg tilknytning, hvordan håndterer du kvelder alene?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med utrygg tilknytning, men merker at jeg blir tryggere og tryggere i meg selv, som er en veldig god følelse. Jeg har lært meg å nyte egentid når jeg endelig har det, og setter pris på de få gangene jeg bare kan se hva jeg vil på tv'n, slippe å høre lyden av gaming, spise hva jeg vil osv, koser meg rett og slett på samme måte som jeg gjorde da jeg var singel/bodde alene. 

Men plutselig kommer disse tankene krypende, knyttet til den utrygge tilknytningen min. Jeg har funnet ut at det beste for meg, er at jeg ikke sender meldinger i løpet av kvelden. Sender jeg melding vil jeg være urolig helt til jeg får et svar, og får jeg ikke et svar i det hele tatt, så får jeg tidenes tankekjør. Jeg får en så mye hyggeligere kveld, når jeg lar mobilen ligge og heller fokuserer på noe annet. 

Om du har utrygg tilknytning, hva er taktikken din for å håndtere det? ☺️

Anonymkode: d83af...bd7

[AnonymBruker]

Jeg greier ikke håndtere det, men skal prøve din metode ❤️

Anonymkode: e49cf...d1a

[AnonymBruker]

Jeg gikk inn i meg selv og ordnet opp i traumene mine. Tilga moren min for manglende omsorg i oppvekst, tilga dem som gjorde barndommen min dritt.

Jeg slet veldig med mye av det du beskriver i innlegget ditt, med min første kjæreste som også nå er mannen min. Vi holdt på å skille oss en periode på grunn av hvor ut av kontroll problemene mine ble. 
 

Jeg måtte egentlig bare innse at det var kun jeg som kunne hjelpe meg selv. For eksempel, hvis mannen min var ute med venner kunne jeg bli kjempe sjalu og bli deprimert og krisetenke om de ikke likte meg og sånn. Det jeg lærte meg å gjøre istedenfor var å « walk in the opposite spirit». Hvis jeg tenkte slik skulle jeg gjøre det stikk motsatte. Jeg sa for eksempel til mannen min at jeg var glad på hans vegne for å ha så mange fine venner og oppfordret dem til å finne på mer sammen.

 

eller hvis mannen min var ute å drakk med venninner i gjengen sin trodde jeg at han kom til å være utro. Istedenfor takket jeg for at han hadde venninner, jeg hadde jo selv kompiser. Om han var utro så var jo ikke forholdet liv laga uansett. 
 

jeg måtte endre måten jeg så verden på. Jeg var så redd for å bli såret og avvist men måtte lære meg å finne meg i at det er helt vanlig å bli såret og avvist, det er måten man håndterer det på som har noe si. Derfor valgte jeg å si til meg selv at jeg er bedre enn som så. Og tilga heller dem som såret meg for at jeg skulle slippe å gå rundt å føle skyld for det. 
 

i dag har jeg ikke angst eller depresjoner, har trygg tilknytning til mannen og barna mine. Det viktigste jeg gjorde var å innse at jeg også er verdt noe, og om hverdagen faller fra hverandre, så går det bra og det vil gå over. Jeg må bare stå fast. Jeg forer ikke lenger krise tankene mine, da er løpet kjørt. Aldri for negative tanker, det er det verste man kan gjøre.

Anonymkode: 8cfd5...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg greier ikke håndtere det, men skal prøve din metode ❤️

Anonymkode: e49cf...d1a

Gjør det ❤️ jeg har fått det mye bedre etter jeg fant ut at det fungerer for meg. 

Anonymkode: d83af...bd7

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at det er bedre å være alene jeg da. Mindre uro av det.

Anonymkode: 218a3...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har alltid tenkt at det er bedre å være alene jeg da. Mindre uro av det.

Anonymkode: 218a3...1a8

Du får jobbet mer med deg selv i en relasjon. Ingen klarer å gjøre alt alene. Det er umulig, så ikke la det hindre deg. En partner som kan forstå er gull verdt, og det gjør det ikke så ensomt. 

Anonymkode: 150ad...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har alltid tenkt at det er bedre å være alene jeg da. Mindre uro av det.

Anonymkode: 218a3...1a8

Mindre uro, men også mindre vekst som menneske, mindre utfordringer, for ikke å snakke om alt det fine du frarøver deg selv. Som jeg skriver i mitt HI, så har jeg bare blitt tryggere og tryggere, men veien hit har ikke vært komfortabel eller enkel. 

Anonymkode: d83af...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 23.18):

Jeg sliter med utrygg tilknytning, men merker at jeg blir tryggere og tryggere i meg selv, som er en veldig god følelse. Jeg har lært meg å nyte egentid når jeg endelig har det, og setter pris på de få gangene jeg bare kan se hva jeg vil på tv'n, slippe å høre lyden av gaming, spise hva jeg vil osv, koser meg rett og slett på samme måte som jeg gjorde da jeg var singel/bodde alene. 

Men plutselig kommer disse tankene krypende, knyttet til den utrygge tilknytningen min. Jeg har funnet ut at det beste for meg, er at jeg ikke sender meldinger i løpet av kvelden. Sender jeg melding vil jeg være urolig helt til jeg får et svar, og får jeg ikke et svar i det hele tatt, så får jeg tidenes tankekjør. Jeg får en så mye hyggeligere kveld, når jeg lar mobilen ligge og heller fokuserer på noe annet. 

Om du har utrygg tilknytning, hva er taktikken din for å håndtere det? ☺️

Anonymkode: d83af...bd7

Jeg bor alene, men har livspartner og en haug med traumer og problemer som fører til det du beskriver.

Har forsøkt din metode lenge og det fungerer egentlig veldig bra. Bare å ikke kontakte vedkommende.

Men noen ganger renner det over. Veldig frustrerende når partner er en som lukker ned og trekker seg unna. Men vi går i terapi pg det fungerer bra.

 

Anonymkode: eeda0...967