Mann som ikke kan svare på spørsmål

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har vært sammen med samboeren i mange år og vi har barn sammen. En ting jeg blir sprø av, er at han ofte ikke bare kan svare på spørsmål jeg stiller. Dvs han svarer liksom med et nytt spørsmål eller svarer ikke i det hele tatt. Jeg spør: «kjører du Petter på trening i morgen, eller skal jeg gjøre det?» Han: «Hvorfor i all verden spør du om det, det sier seg vel selv?» La oss si at det ikke er noen fast rutine for hvem som kjører på trening, det varierer med hvem som kommer hjem først. For han er det kanskje åpenbart at han gjør det fordi han har sagt noen dager tidligere at han er hjemme litt før den dagen og han kan derfor kjøre barnet, men det husker ikke nødvendigvis jeg. Hvorfor kan han ikke bare si: «Jeg kjører - som jeg nevnte for noen dager siden er jeg tidligere hjemme den dagen.» Og så ville vi vært ferdige med saken. I stedet må jeg gå og vente og se hva svaret hans blir, da jeg ikke klarer å gjette og han ikke sier det. Plutselig neste morgen kan han nevne kort at han kjører. Eller jeg spør: «Husket du å hente pakken på posten?» (Gave vi har bestilt til barnets bursdag.) Han bare ser dumt på meg og svarer ikke, eller spør «Hvorfor spør du om det nå?» Uten å gi meg noe informasjon. Jeg skjønner senere at han har gjort det, men jeg går og lurer på om jeg skal ordne det senere eller ikke, og blir liksom gående og vente på et svar som kanskje kommer flere timer senere, da han plutselig kommer og viser frem gaven.

Dette handler nok om at han syns jeg stiller unødvendige spørsmål, kanskje han føler jeg tror han ikke har kontroll (noe han stort sett har, men ikke alltid, der er vi ganske like). Men i en travel hverdag med flere barn, er det noen ting som må avklares. Og vi gjør det ofte uten problemer. Men det skjer ganske ofte, sikkert daglig, at han liksom reagerer på spørsmålene mine framfor å svare. Jeg er heller ikke noen masekråke eller en som må ha ting på min måte, vil si jeg er ganske laid back. Men jeg blir så oppgitt når han ikke svarer. Hvis jeg uttrykker frustrasjon over dette ved å sukke oppgitt og si jeg skulle ønske vi kunne kommunisere bedre, sier han at jeg ikke må bli så sint og så er samtalen liksom over. Han kan også reagere i en vanlig samtale hvor vi snakker om ting, at han syns jeg brukte feil ord, og så vil han snakke om mine ordvalg framfor budskapet i det jeg sier.

Noen andre som kjenner til lignende væremåte? Hvordan takler dere det?

Anonymkode: 07ef1...53e

🚩

Anonymkode: 8b18f...ec1

[Flintis]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har vært sammen med samboeren i mange år og vi har barn sammen. En ting jeg blir sprø av, er at han ofte ikke bare kan svare på spørsmål jeg stiller. Dvs han svarer liksom med et nytt spørsmål eller svarer ikke i det hele tatt. Jeg spør: «kjører du Petter på trening i morgen, eller skal jeg gjøre det?» Han: «Hvorfor i all verden spør du om det, det sier seg vel selv?» La oss si at det ikke er noen fast rutine for hvem som kjører på trening, det varierer med hvem som kommer hjem først. For han er det kanskje åpenbart at han gjør det fordi han har sagt noen dager tidligere at han er hjemme litt før den dagen og han kan derfor kjøre barnet, men det husker ikke nødvendigvis jeg. Hvorfor kan han ikke bare si: «Jeg kjører - som jeg nevnte for noen dager siden er jeg tidligere hjemme den dagen.» Og så ville vi vært ferdige med saken. I stedet må jeg gå og vente og se hva svaret hans blir, da jeg ikke klarer å gjette og han ikke sier det. Plutselig neste morgen kan han nevne kort at han kjører. Eller jeg spør: «Husket du å hente pakken på posten?» (Gave vi har bestilt til barnets bursdag.) Han bare ser dumt på meg og svarer ikke, eller spør «Hvorfor spør du om det nå?» Uten å gi meg noe informasjon. Jeg skjønner senere at han har gjort det, men jeg går og lurer på om jeg skal ordne det senere eller ikke, og blir liksom gående og vente på et svar som kanskje kommer flere timer senere, da han plutselig kommer og viser frem gaven.

Dette handler nok om at han syns jeg stiller unødvendige spørsmål, kanskje han føler jeg tror han ikke har kontroll (noe han stort sett har, men ikke alltid, der er vi ganske like). Men i en travel hverdag med flere barn, er det noen ting som må avklares. Og vi gjør det ofte uten problemer. Men det skjer ganske ofte, sikkert daglig, at han liksom reagerer på spørsmålene mine framfor å svare. Jeg er heller ikke noen masekråke eller en som må ha ting på min måte, vil si jeg er ganske laid back. Men jeg blir så oppgitt når han ikke svarer. Hvis jeg uttrykker frustrasjon over dette ved å sukke oppgitt og si jeg skulle ønske vi kunne kommunisere bedre, sier han at jeg ikke må bli så sint og så er samtalen liksom over. Han kan også reagere i en vanlig samtale hvor vi snakker om ting, at han syns jeg brukte feil ord, og så vil han snakke om mine ordvalg framfor budskapet i det jeg sier.

Noen andre som kjenner til lignende væremåte? Hvordan takler dere det?

Anonymkode: 07ef1...53e

Litt fra oppveksten, ble litt avspist med at du skal ikke være så nyssgjerrig. 

Vedkommende ville jo fortelle, men jeg ga opp og da kom svaret, etterhvert.

 

[AnonymBruker]

Har ikke en mann som er sånn men en svoger. Når vi er i familieselskaper og jeg spør "Hvordan går det med dere da?" så kan han svare "Hvordan det? Skulle det ikke gått bra?" Han kan også lage grimaser og heise skuldrene samtidig som at det er det dummeste i hele verden jeg spør om. 
Jeg har sluttet helt å forholde meg til han. Jeg orker ikke. 

Anonymkode: 9a347...c80

[AnonymBruker]

Har dere snakket om dette ? Har du fortalt hvordan det oppleves for deg, og undret deg over hvorfor han svarer som han gjør?

Anonymkode: af8ac...5f7

[Cartman]

Ser ikke problemet. 

[AnonymBruker]

Nå er jeg mannen i forholdet, men hadde hun jeg nå er forlovet med snakket sånn hadde jeg virkelig blitt helt gæren. En ting er at man fremstår som en spydig, edgy drittunge totalt blottet for oppdragelse, det er irriterende nok. Vel så ille er det at man jo ikke engang får svar på det man lurer på, uten at det virker å være særlig rom for å få det oppklart.

Nei, han høres ut som en utrivelig fyr. Rett og slett.

Anonymkode: 369e7...2ee

[AnonymBruker]

Dere fremstår som veldig ustrukturerte. Jeg tror jeg hadde klikket, og glefset mot mannen til tider, om hver dag hadde bestått i; kan du kjøre? hvem skal handle? hva skal vi ha til middag? vi må fikse gave. vi må hente på posten........... 

Vi setter oss bare ned hver søndag, ser på kalenderen. Blir enige om at jeg kan stikke tidlig og ukeshandle, så kjøre barn, tirsdag. Han har mulighet til å kjøre noen ærender torsdag hvis jeg tar alt på hjemmebane - alt fra hagesenter, posten, til innkjøp av gaver for de neste to-tre ukene. Jeg har ansvar for middager, med unntak av tirsdag. Han skal vaske vinduene utvendig. 

Så legges alt inn i felles kalender, samt de viktigste tingene skrives også opp i familiekalender som henger på kjøkkenet. 

Anonymkode: 780b1...96a

[AnonymBruker]

Eksen min var sånn. I blant antok jeg ut fra svaret hans at han ordnet det vi snakket om. Så når tiden for planen kom så var ikke ting ordnet og jeg spurte han hvorfor han ikke gjorde det han sa han skulle. Svaret hans var "jeg vet du prata om det, men jeg bekreftet ingenting." 

Umulige folk. Enten fikk jeg  sure svar som du beskriver eller så opplevde jeg altså dette. 

Etter brudd og samarbeidet skulle begynne var det utrolig mange slike situasjoner. Tilslutt spurte jeg han "er du dum eller spiller du for å irritere?" Han forsto ikke hva jeg mente. 

På sms vedrørende henting og levering utenom skole så var det sånn at jeg stilte spørsmål om tid og sted. Han svarte tommel opp og jeg måtte alltid skrive "bekrefter du avtalen slik jeg spurte?" For å faktisk få en avklaring. 

Anonymkode: 377f4...c5b

[AnonymBruker]

Han er passiv aggressiv. Du må prøve å finne ut hvorfor han er så irritert på deg. Handler det om at han ikke er tiltrukket av deg lenger? Føler han seg seksuelt avvist? Synes han at du maser for mye? Er han sliten? Deprimert? Er det andre ting?

Du må fortelle ham at du krever et ordentlig svar, sånn at dere kan forandre på denne kommunikasjonsformen, for du blir ulykkelig av den. Hvis han ikke gir deg noe svar, krever du at dere går i parterapi. Kanskje klarer han å åpne seg for en tredjeperson.

Anonymkode: b39c4...dd5

[AnonymBruker]

Ikke godta at han "ikke forstår " hva du mener og at han projiserer det over på deg og hevder at du er masete og kranglete. For han forstår garantert hva som skjer, med mindre han er hjerneskadet. Det er en typisk manipulasjonsteknikk å late som at han ikke forstår problemet, for da gjør han seg selv uangripelig mot enhver kritikk.

En omsorgsfull mann som ønsker å komme deg i møte, vil lytte til deg og ønske å ordne opp i ting, selv om han ikke forstår hva du mener. Husk det!!!

Anonymkode: b39c4...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han er passiv aggressiv. Du må prøve å finne ut hvorfor han er så irritert på deg. Handler det om at han ikke er tiltrukket av deg lenger? Føler han seg seksuelt avvist? Synes han at du maser for mye? Er han sliten? Deprimert? Er det andre ting?

Du må fortelle ham at du krever et ordentlig svar, sånn at dere kan forandre på denne kommunikasjonsformen, for du blir ulykkelig av den. Hvis han ikke gir deg noe svar, krever du at dere går i parterapi. Kanskje klarer han å åpne seg for en tredjeperson.

Anonymkode: b39c4...dd5

Noen liker bare å være sånn. 

Å skylde på andre ting for slik oppførsel blir for dumt. 

Anonymkode: 377f4...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Noen liker bare å være sånn. 

Å skylde på andre ting for slik oppførsel blir for dumt. 

Anonymkode: 377f4...c5b

Ingen er sånn i begynnelsen av et forhold og ingen er sånn mot arbeidsgiver og venner. Derfor handler det om noe annet enn at han bare er sånn. 

Anonymkode: b39c4...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eksen min var sånn. I blant antok jeg ut fra svaret hans at han ordnet det vi snakket om. Så når tiden for planen kom så var ikke ting ordnet og jeg spurte han hvorfor han ikke gjorde det han sa han skulle. Svaret hans var "jeg vet du prata om det, men jeg bekreftet ingenting." 

Umulige folk. Enten fikk jeg  sure svar som du beskriver eller så opplevde jeg altså dette. 

Etter brudd og samarbeidet skulle begynne var det utrolig mange slike situasjoner. Tilslutt spurte jeg han "er du dum eller spiller du for å irritere?" Han forsto ikke hva jeg mente. 

På sms vedrørende henting og levering utenom skole så var det sånn at jeg stilte spørsmål om tid og sted. Han svarte tommel opp og jeg måtte alltid skrive "bekrefter du avtalen slik jeg spurte?" For å faktisk få en avklaring. 

Anonymkode: 377f4...c5b

Herregud. Forferdelig. Men sånn er det jo. De gjør det jo faktisk. Tror jeg ikke kjenner noen som er mer bitre og hevngjerrige enn passiv aggressive.

Anonymkode: f8826...06a

[AnonymBruker]

 

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Om du gjentatte ganger stiller spørsmål om en ting som til og med er avklart flere dager i forveien, høres du både masete og kontrollerende ut. Og det kan nok tenkes at han er rett og slett gått lei dette etter flere år med dette.

Om han sier at han skal kjøre Petter på trening mandag, så hadde de fleste av oss gått lei spørsmål om det sammen kanskje både tirsdag, onsdag og torsdags morgen.

Hans versjon på hvordan dette oppfattes kan nok være mange mil fra din…

Anonymkode: f1053...5e6

Er han leo, kunne han tatt grep før han ble nebbete og kranglete. Ingen vits i å være tafatt.

Anonymkode: f8826...06a

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (12 timer siden):

-"Henter du eldstemann i morgen?"

"Hvorfor spør du om det??"

-"Henter du han?"

"Vi snakket jo om det ??"

-"Henter du han?"

".....*sur mannestillhet*.."

-" så du henter?"

Han må lære at det er mer pes og jobb for han å kverulere fordi du bare gjentar spørsmålet helt til det er besvart.

Kverulanter liker det jo. De er ikke opptatt av effektiv kommunikasjon, men demonstrasjon, først og fremst. Dessverre.

Anonymkode: f8826...06a

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (12 timer siden):

-"Henter du eldstemann i morgen?"

"Hvorfor spør du om det??"

-"Henter du han?"

"Vi snakket jo om det ??"

-"Henter du han?"

".....*sur mannestillhet*.."

-" så du henter?"

Han må lære at det er mer pes og jobb for han å kverulere fordi du bare gjentar spørsmålet helt til det er besvart.

Eller så kan man legge godviljen til og faktisk forvente at partner ikke prøver å kverulere

-"Henter du eldstemann i morgen?"

"Hvorfor spør du om det??"

-"Fordi jeg ikke husker om vi ble enige om det, og jeg ville ikke glemme å avtale det"

 

Anonymkode: b05c6...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen er sånn i begynnelsen av et forhold og ingen er sånn mot arbeidsgiver og venner. Derfor handler det om noe annet enn at han bare er sånn. 

Anonymkode: b39c4...dd5

Hvis man er sånn, så handler det om dem selv, evnt. deres oppvekst. Å reagere på en usympatisk, passiv aggressiv og kverulerende måte, er ikke noe et forhold skaper. Dynamikk i forhold kan selvfølgelig skape problemer og gjøre folk tidvis ufine, men dette er en spesifikk usympatisk personlighetsstil, ikke en ren reaksjon, og det som gjør det verst er at det er indirekte, men ofte bikker over i manipulering, siden de er aggressive, men uten å si det rett ut. Og joda, en del av dem ligner i andre relasjoner. De tilbakeholder ofte komplimenter og de er ofte enkle å irritere og fornærme.

Anonymkode: f8826...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eller så kan man legge godviljen til og faktisk forvente at partner ikke prøver å kverulere

-"Henter du eldstemann i morgen?"

"Hvorfor spør du om det??"

-"Fordi jeg ikke husker om vi ble enige om det, og jeg ville ikke glemme å avtale det"

 

Anonymkode: b05c6...fdb

Han gjør dette hyppig, og jo, det er åpenbart.

Men det er kanskje noen passiv aggressive kverulanter her.

Anonymkode: f8826...06a

[Lava Anne]

Ugh, passiv aggressiv.

Orker ikke flere, har nok med ėn i nærmeste krets. Hun er sånn at hvis man spør om noe, må man først utholde en tale om hvor krevende oppgaven er, eller på hvilke andre måter du kunne løst det, eller få uklart eller retorisk svar typ det du nevner. Jeg tror hun opplever kontroll ved at jeg venter, at det oppleves som at jeg er hjelpesløs uten denne hjelpen eller svaret. Hun liker nok også usikkerheten. Når det derimot nærmer seg, tar hun alltid på seg oppgaven eller svarer klart, men som sagt, ikke uten at jeg har vært usikker først. Det er ganske fucka, men det gir dem hverdagsmakt.

Etter mange år takler jeg nå ved å ignorere og finne en annen løsning. Så når hun endelig sier at hun kan gjøre noe eller svarer klart, har jeg alt fikset noe annet. Jeg sier bare i en lett tone at jeg gjorde det siden jeg ikke fikk svar eller henviser til at hun sa det ble mye. Det fungerer fordi hun har en illusjon om at jeg er avhengig av svaret eller hjelpen hennes, noe som faktisk er utgangspunktet for at hun setter i gang. Det skjer alltid noe i henne når jeg sier det er fiksa. Det skulle liksom ikke gå sånn.

Dette er utspykende for deg, ts. Tror ikke å ignorere fungerer i forhold, bare konfrontasjon, tror jeg. Problemet er at de går dritfort i forsvar, så konfrontasjon fungerer bare hvis du står på ditt ut hele samtalen og aldri lar deg vippe av hersketeknikkene du kommer til å møte når du sier ifra.

[AnonymBruker]

Tidlig i forholdet mitt ga jeg klar beskjed, spørsmål jeg stiller, skal besvares med et svar, ikke et spørsmål. 

Han har lært nå. Det skjer noe i hjernen min hvis jeg ikke får et klart, tydelig og direkte svar. 

Anonymkode: 85aa1...fe1