Drittlei av å måtte sulte meg og trene flere timer hver dag for at noe skal skje med vekta

[FrkSolsikke]

Gå til en personlig trener, og ta en scann av kroppen. Der ser du hvor mye fett/muskler du har. Mulig du ikke har mer fett å gå ned, og at du har mye muskler? Da veier man ofte noe mer. 

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 19.09):

Jo, jeg gjør det. Jeg trenger å komme ned til 58 kg minimum.

Jeg spiser allerede mat med en del protein. Jeg er 163cm og på 64 kg ser jeg lubben ut. Jeg ønsker ikke det. Har vært tjukk hele livet  og vil bare bli tynn og føle meg vel nå. Har ikke lyst til å "gi opp" og bare akseptere at jeg må være lubben hele livet, fordi vekta stoppa opp nå. 

Anonymkode: 48a5f...45a

Ekspander  

Har du fått veiledning rundt vektnedgang? 
Noe av det du skriver her er skremmende. Å gå ned i vekt har like mye med din mentale helse og gjøre, som fysiske helse. Vektnedgang jobbes med i hele kroppen, og man kan stagnere ganske lenge på ett sted. Det er en hard kamp, og du må ha enorm viljestyrke for å stå i det.

Når det er sagt synes jeg du skal få hjelp rundt selvbildet ditt. For min egen del som er i en vekt reise har det vært helt essensielt for å faktisk se forskjellen og å se forskjell på sunn og usunn kropp. Jeg fikk veiledning via sykehuset og klinisk ernæringsfysiolog, det finnes sikkert privat også. Å veie 64 kilo med din høyde er innenfor normalen. Hva mener du blir så bra med å være 58 kilo og veldig tynn?

Anonymkode: 9dfaa...96c

[NatNat]

  AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 19.01):

Hvis jeg bare spiser litt mindre enn det jeg trenger og trener litt så er det jo absolutt ingenting som skjer. Vekten min har stått bom stille på 64 kg i flere måneder nå (startet på 82 kg) og jeg begynner å bli skikkelig drittlei. Er vektnedgang virkelig slik at man stopper opp på en vekt helt plutselig og må man tyne kroppen med sulting og intens trening for å endelig få noe til å skje??

Anonymkode: 48a5f...45a

Ekspander  

trener du med vekt ?? styrketrening ? da, må du være klar over at du kan gå opp i vekt etter en stund, men det er muskelmass og ikke fett.. du skulle kansje måle hofter, livet, etc.. isteden for å veie deg.

[AnonymBruker]

Kanskje du skal spørre deg selv hvorfor du synes det er viktig akkurat hva vekten viser? Samme vekt, men mer trent kropp ser ganske forskjellig ut. Vanskelig å bygge muskler uten tilstrekkelig næring.

 

Anonymkode: 16d56...240

[AnonymBruker]

1500 kcal er for mye for meg på 178 cm om jeg skal ned i vekt, så mulig det er for mye. 

Anonymkode: e18ed...62d

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned nesten to str uten å gå ned i vekt. Trente en del styrke og cardio uten å være så nøye med kosthold. Muskler veier faktisk mye. Og du holder på mer vann når du trener styrke. Ikke se deg blind på tallet på vekta. 

Anonymkode: 5a85e...0db

[AnonymBruker]

Få i alle fall ikke panikk! Har du fulgt det samme treningsprogrammet lenge? Kanskje endre det litt i så fall? Kan du sjokke kroppen litt med å skippe frokost og heller spise større lunsj? PS! Dette er kun løse forslag fra en ikke-utdannet person. 

Anonymkode: cd9ac...2ca

[AnonymBruker]

Kan det være at du har kommet til et punkt hvor fettet byttes ut med muskler? Altså at vekta står stille fordi hvert gram fett du kvitter deg med erstattes med muskler? Jeg har stått stille lenge, til og med lagt på meg 1-2 kg siste ukene. Men klærne sitter likevel løsere nå enn for noen mnd siden når jeg hadde samme/mindre vekt. 

Anonymkode: 11620...e01

[AnonymBruker]

Jo mer du går ned i vekt jo mindre må du spise for å fortsette å gå ned i vekt. Fokuser på å spise små måltider i en periode så magesekken blir vant til det. Deretter kan du kutte f.eks. 200kcal pr dag når du føler du har kontroll på sulten. Fyll på med grønnsaker når du føler du er småsulten. Men jeg anbefaler egentlig at du gjør dette i samråd med PT eller noen med kompetanse innen ernæring sånn at du kan få satt opp et matplan som er overkommelig. Litt sult må man forvente med vektnedgang, men det skal ikke være tortur heller.

Anonymkode: 065a2...8d7

[AnonymBruker]

Hvis du følger samme diet/aktivitet vil du tilslutt havne på et platå. Det er matte og naturlover.

Du går nok fortsatt ned i vekt på 1500 om dagen, men du går nok ikke mer enn 200 kalorier i underskudd om dagen. Det vil da ta 6 uker å gå ned en kilo. Hvis du har vektendriger pga syklus  kan det ta flere måneder før du ser et jevnt lavere tall på vekta.

 

Anonymkode: ed9d7...5f0

[AnonymBruker]

1500 kcal om dagen er antakelig for mye for vektnedgang. Prøv lavkalori en uke eller to, og se om noe skjer.

Anonymkode: 3be53...0d8

[AnonymBruker]

Du må gå ned i kcal.

Minst 20%

Anonymkode: 25e0d...0f2

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 19.30):

Har prøvd en stund nå på 1500, men det er tyrdeligvis for mye siden ingenting skjer.. 

Anonymkode: 48a5f...45a

Ekspander  

Jeg er 151cm og 54kg . Går ned super sakte på 1400. Forrige gang jeg slanket meg brukte jeg 8 måneder på å gå fra 54 til 49kg 💀 Med en time trening hver dag. 😂

Anonymkode: c65e1...428

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 19.52):

Ok, da skjønner jeg at du gjerne vil litt ned. Jeg er mye eldre enn deg, har endel muskler, og ønsker likevel å gå litt mer ned i vekt (ikke så lavt som 58).

Men pass deg hvis du kommer under 58 kg så du ikke kommer for lavt.

Ang hvordan endre vekt: Hva med å glemme fokuset på vekta litt, og heller prøve å få litt mer muskler? Muskler forbrenner fett, og gjør at kroppen din tåler mer.

 

Anonymkode: f054b...294

Ekspander  

Hvorfor ikke under 58kg? Jeg er ca 1,62m og har siden jeg var 20 år veid ca 52kg (med unntak fra en periode hvor jeg plutselig startet å gå opp i vekt som 24 åring før jeg la om kosten, og begge svangerskapene). Nå er jeg 34 år og veier 60kg etter å ha født mitt andre barn for 5 uker siden. Satser på at jeg som sist er tilbake på normalvekta etter noen mnd, uten at det selvfølgelig er noen garanti for det.

Jeg trives veldig godt på 52 kg, og føler meg småklumpete nå med 60kg. Blir selvfølgelig noe annet om man har mye muskler på kroppen.

Er bra å trene, men for å gå ned i vekt og for å redusere risikoen for livsstilssykdommer, må man i matveien gjøre ei livsstilsendring. 

Jeg har troen på et kosthold med rene råvarer som kjøtt, grønnsaker, nøtter, frø, bær og litt fete/syrnede meieriprodukter. Og å holde seg unna ultraprossesert, sukker, korn, og det meste av melkeprodukter. 

TS. Skal ikke være nødvendig å sulte seg om man spiser mat kroppen er tilpasset. Sjekk ut gruppa "spør Thor" på Facebook. Verdt å teste ut et par mnd. 

Anonymkode: 45422...a44

[AnonymBruker]

  Virpi skrev (På 21.3.2025 den 20.05):

Du bør spørre deg selv følgende: Hvordan tror du livet ditt vil endre seg om du blir «tynn» som du beskriver det? Hva vil evt bli bedre om du blir «tynn»?

Jeg er 161 cm og 65 kg, men ser da ikke på meg selv som tykk for det! Kroppen min fungerer strålende til trening 3 ganger i uka, til jobb, til sex… Og samboeren min elsker at jeg faktisk har former og «ser kvinnelig ut» som han sier. PS. Er 51 år, men føler meg ikke spesielt gammel heller.

Ekspander  

Det er forskjell på vekt i forskjellige aldersgrupper. Du er 51 år, TS er 24 år. En ung kropp trives gjerne bedre med færre kg enn en eldre kropp. 

Anonymkode: f054b...294

[Gjest Virpi]

  AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 21.06):

Du er 51 år, TS er 24 år. En ung kropp trives gjerne bedre med færre kg enn en eldre kropp. 

Anonymkode: f054b...294

Ekspander  

Hvor har du det fra?

I tillegg: hovedpoenget mitt, som andre skriver her, er at ts bør stille seg spørsmålet hva som vil endre seg i livet hennes om hun blir «tynn». Blir hun tryggere på seg selv, lykkeligere, får hun jobben/mannen hun ønsker seg osv. For det er inne sikkert at det skjer til tross for ønsket vektnedgang…

Endret 21. mars av Virpi

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 21.01):

Hvorfor ikke under 58kg? Jeg er ca 1,62m og har siden jeg var 20 år veid ca 52kg (med unntak fra en periode hvor jeg plutselig startet å gå opp i vekt som 24 åring før jeg la om kosten, og begge svangerskapene). Nå er jeg 34 år og veier 60kg etter å ha født mitt andre barn for 5 uker siden. Satser på at jeg som sist er tilbake på normalvekta etter noen mnd, uten at det selvfølgelig er noen garanti for det.

Jeg trives veldig godt på 52 kg, og føler meg småklumpete nå med 60kg. Blir selvfølgelig noe annet om man har mye muskler på kroppen.

Er bra å trene, men for å gå ned i vekt og for å redusere risikoen for livsstilssykdommer, må man i matveien gjøre ei livsstilsendring. 

Jeg har troen på et kosthold med rene råvarer som kjøtt, grønnsaker, nøtter, frø, bær og litt fete/syrnede meieriprodukter. Og å holde seg unna ultraprossesert, sukker, korn, og det meste av melkeprodukter. 

TS. Skal ikke være nødvendig å sulte seg om man spiser mat kroppen er tilpasset. Sjekk ut gruppa "spør Thor" på Facebook. Verdt å teste ut et par mnd. 

Anonymkode: 45422...a44

Ekspander  

Jeg skriver utifra min egen erfaring. Da jeg var i 20-årene veide jeg fra 53-58 kg. Da jeg veide 53 eller under begynte jeg å slite. Jeg var rett og slett på vei til å bli for tynn. Gikk jeg under 53 kg svimte jeg nesten av. På 58 kg fikk jeg merkbart bedre helse og slet mindre med sykdom. 

Nå må det sies at jeg også hadde mye muskler (som veier endel). Så kanskje jeg ville klart en lavere vekt helt fint hvis jeg ikke hadde så mye muskler.

Selvfølgelig kan det hende TS kan ha en lavere vekt enn det jeg hadde uten problemer, men man bør være litt forsiktig, se hvordan kroppen reagere og ikke se seg blind på et tall-mål.

Jeg har også tro på rene matvarer, men å få en pause fra sulte-fokuset TS nå har kan sikkert være sunt i en periode. La kroppen få en liten hvil og stabilisere seg litt.

Anonymkode: f054b...294

[AnonymBruker]

  Virpi skrev (På 21.3.2025 den 21.14):

Hvor har du det fra?

Ekspander  

Fra et par leger pluss egen erfaring med min kropp i årenes løp.

Anonymkode: f054b...294

[Gjest Virpi]

  AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 21.16):

Fra et par leger pluss egen erfaring med min kropp i årenes løp.

Anonymkode: f054b...294

Ekspander  

«Et par leger»..? Det handler vel heller om at man med årenes løp får en trygghet i seg selv som gjør at man retter ryggen og faktisk vet at man er verdt noe til tross for noen kilo ekstra. 

[AnonymBruker]

Har du blitt litt kroppsblind? 

Jeg gikk ekstremt mye opp etter to graviditeter og bikka 100 kg, er 165 cm

Så starter jeg med endring, går ned til 65 kg, da stoppa vekta opp, mye jobb, men jeg følte og trodde fremdeles som att jeg var 120 kg

Tror rett og slett jeg hadde utvikla ein form for selvforakt som ikke var god i det hele, kun pga vekt. Og uansett hvor fin andre synes jeg var, såg jeg selv bare elendighet i speilet. Jeg snakka meg selv slik ned, att dette var ting jeg aldri i livet hadde sagt til andre, uansett hvordan de hadde sett ut! 

Jeg finner alltid noe fint i andre, uansett kroppsfasong, for de fleste er flotte i seg selv og fordi de er den de er.  Så tilslutt var det faktisk på tide å begynne å finne noe fint i seg selv også.

Jeg har gått igjennom graviditeter, operasjoner, tung sykdom, jeg har trent og jaga meg selv opp igjen på beina, kroppen blir ikke som den var i 20 åra igjen, men jeg kan gjøre det beste utav det. Så får de siste 10 kiloene som jeg drømte om å gå ned i prosjektet 55 kilo, faktisk bare være. 

En eller anna gang må en sette sluttstrek på prosjekt "drømmekropp" og slutte å sulte seg, og heller vere fornøyd med å vedlikeholde en helt normal kropp. 

Jeg tror faktisk du er helt fin akkurat slik som du er. 

 

Anonymkode: 4cf53...f12