Samboer gamer mye slik at det går utover forholdet

[messageinabottle]

Jeg har vært sammen med kjæresten i 2 år. Han er 32 og jeg er 29. Vi pleide alltid å finne på masse gøy da vi ikke bodde sammen som skogsturer, kafébesøk ol. Da vi var på besøk hos hverandre i helgene kunne vi også tilbringe tid hjemme hos hverandre noe som var like koselig. Til tross for at vi ikke har felles hobbyer eller interesser så jeg ikke dette som et problem da vi alltid fant på noe å gjøre.

Jeg flyttet inn i leiligheten hans for 10 måneder siden da jeg fikk jobb i byen hans. Han har alltid vært en gamer, og han pleide å sitte foran pc'en et par ganger i uken. Ellers pleide vi å sette av tid til hverandre i ukedagene, da vi kunne gå skogsturer eller se en film hjemme. Jeg synes det er viktig å ha egne liv og interesser, da jeg ikke forventer å henge med han hver eneste dag. For 4 måneder følte jeg en endring i hans gamingvaner. Det første han gjør når han våkner er å sette seg foran pc'en og game til han skal på jobb eller så gjør han dette rett etter jobb og sitter der til vi legger oss om kvelden. Det er aldri 1 time eller 2, men alltid 6 timer eller mer hver gang. Hver gang jeg kommer hjem fra senvakt ser jeg kun ryggen til han mens han sitter på pc'en. Gamingen i seg selv er ikke problemet, da jeg tenker at hvis han drev med sjakk i 6-7 timer hver dag så hadde det føltes akkurat likt ut.

Jeg føler at vi snakker mindre og mindre sammen, og jeg har følt det siste halve året at vi egentlig ikke har noe til felles når vi først skal ha en samtale. Han sier han liker mer småprating enn dype samtaler, noe som er greit, men jeg savner å bli bedre kjent og snakke om litt dypere temaer, som samfunn, politikk, og andre ting. Det har vært to ulike ganger hvor han sier at han skal tilbringe hele lørdagen med meg, og da endte det opp med at vi så en episode av en tv-serie og så gikk han rett til pc'en for å game hele kvelden. 

Han tar sjeldent inititativ til å gjøre noe sammen i hjemmet lenger og hvis jeg spør om han vil gå en tur ute, så sier han alltid "helst ikke" eller kun hvis det er en runde rundt blokka. Et annet problem er at han sjeldent rydder opp etter seg. Det kan ligge masse tallerkener på bordet i 3-4 dager, og stort sett legger han det videre på kjøkkenbenken og da forblir det der. Jeg har hatt tre ulike samtaler med han i år om dette temaet og da sier han at han skal jobbe med å bli flinkere på dette. Jeg pleide å vaske klærne hans, men sluttet med dette for 3 måneder siden. Da har det endt opp med at han kun vasker når han går tom for alt av klær, og hele skittentøyskurven øser over av hans klær. Han forteller til meg at han skal passe på at han ikke gamer når jeg er hjemme og at vi skal være mer sammen. Han har sagt dette under alle samtalene, og jeg har sett at han kan være flink til dette i 1 uke, men så er det tilbake til gamle vaner. 

Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal fortsette å ta opp disse samtaleemnene med han? Han er jo 31 år og det er tross alt hans leilighet. Samtidig dusjer han 1-2 ganger i uka og jeg føler at han pleide å legge inn mer innsats i utseendet før. Jeg dusjer hver kveld da jeg vil at han skal føle seg bra når han legger seg ved siden av meg. Jeg føler at jeg mister attraksjonen til han mer og mer. Jeg har spurt om hvordan han har det flere ganger og om han er lykkelig. Han svarer alltid ja og at jeg gjør han bedre, men jeg har tenkt mye på at han gjør egentlig ikke meg lykkelig eller bedre lenger. Jeg savner en stabil og stødig partner som jeg kan tilbringe litt tid med i ukedagene og som følger opp ord med handling. Jeg føler nesten at alt han sier er tomme løfter.

Folk generelt sier at det hyggelige med å bo sammen er at man kommer hjem til noen, men jeg gruer meg nesten til jeg skal hjem fra jobb da vi nesten ikke snakker sammen og alt føles mer ut som en byrde. Jeg kan egentlig ikke se for meg å gifte meg med han lenger eller at han skal være far til mine barn. Jeg lurte derfor på hvordan jeg skal gå frem for å få han til å forstå mitt synspunkt eller om det er noe vits i å prøve lenger?

Endret 21. mars av messageinabottle

[hvaduikkeser]

Han har fått hushjelp, så nå har han mistet interessen for deg. Si at enten så skjerper han seg, ellers så går du. Og da går du. 

[Krist1an]

messageinabottle skrev (9 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal fortsette å ta opp disse samtaleemnene med han?

Det blir vel så lenge du er samboere med han. Du har tatt opp det som plager deg mtp klær, oppvask, gaming, tilbringe tid sammen osv. Når han ikke klarer å endre seg nå, så tviler jeg sterkt på at han blir bedre med tiden.

[AnonymBruker]

Dette vil du ikke leve med i lengden. Han er 30 år, det er ikke mye håp igjen her. Bare gå. 

Anonymkode: 662e4...a41

[AnonymBruker]

Det er bare å komme deg ut av dette forholdet, jo før jo heller, Ts.

Han er over 30 år, han viser ingen vilje til å ta ansvar for eget hjem, helse, liv, forhold.

Om denne mannen skulle blitt en fungerende mann og partner - og far... så vil det kreve at du først bruker årevis på å oppdra ham. Men det ville kun vært vellykket hvis han selv var motivert for endring, noe han ikke er. Helt avgjørende ville det også være at han gjorde noe med sin spillavhengighet, sluttet å spille. Absolutt ingenting tyder på at han vil kutte ut å spille.

Du har fått en slags mammarolle i dette "forholdet" dere har. Det har ingen hensikt og ingen fremtid.

Kom deg ut slik at du får mulighet til å finne en fungerende mann med samme verdier og fremtidsønsker.

Anonymkode: 683c0...4cf

[AnonymBruker]

Gaming er en ting, jeg gamer selv men det er en tid og sted for alt. Selv synes jeg jo fyren virker litt ekkel, han dusjer ikke hver dag?? Rydde gidder han heller ikke, skitne tallerkener som står i flere dager er nasty. Jeg hadde gått videre, han legger ikke ned noe innsats for forholdet og det virker som om han trenger en hushjelp mer enn han trenger en partner slik han oppfører seg. Han er jo en voksen mann men lever jo som om han er tenåring.. 

 

Anonymkode: 3dc8f...fd2

[Tipaa]

Bare flytt ut? Tror du han merker noe i det hele tatt?

[AnonymBruker]

Han her har fått seg ny mamma. 

Ikke mann å satse på ts. 

Anonymkode: e19c1...4e9

[AnonymBruker]

messageinabottle skrev (4 timer siden):

Jeg har vært sammen med kjæresten i 2 år. Han er 32 og jeg er 29. Vi pleide alltid å finne på masse gøy da vi ikke bodde sammen som skogsturer, kafébesøk ol. Da vi var på besøk hos hverandre i helgene kunne vi også tilbringe tid hjemme hos hverandre noe som var like koselig. Til tross for at vi ikke har felles hobbyer eller interesser så jeg ikke dette som et problem da vi alltid fant på noe å gjøre.

Jeg flyttet inn i leiligheten hans for 10 måneder siden da jeg fikk jobb i byen hans. Han har alltid vært en gamer, og han pleide å sitte foran pc'en et par ganger i uken. Ellers pleide vi å sette av tid til hverandre i ukedagene, da vi kunne gå skogsturer eller se en film hjemme. Jeg synes det er viktig å ha egne liv og interesser, da jeg ikke forventer å henge med han hver eneste dag. For 4 måneder følte jeg en endring i hans gamingvaner. Det første han gjør når han våkner er å sette seg foran pc'en og game til han skal på jobb eller så gjør han dette rett etter jobb og sitter der til vi legger oss om kvelden. Det er aldri 1 time eller 2, men alltid 6 timer eller mer hver gang. Hver gang jeg kommer hjem fra senvakt ser jeg kun ryggen til han mens han sitter på pc'en. Gamingen i seg selv er ikke problemet, da jeg tenker at hvis han drev med sjakk i 6-7 timer hver dag så hadde det føltes akkurat likt ut.

Jeg føler at vi snakker mindre og mindre sammen, og jeg har følt det siste halve året at vi egentlig ikke har noe til felles når vi først skal ha en samtale. Han sier han liker mer småprating enn dype samtaler, noe som er greit, men jeg savner å bli bedre kjent og snakke om litt dypere temaer, som samfunn, politikk, og andre ting. Det har vært to ulike ganger hvor han sier at han skal tilbringe hele lørdagen med meg, og da endte det opp med at vi så en episode av en tv-serie og så gikk han rett til pc'en for å game hele kvelden. 

Han tar sjeldent inititativ til å gjøre noe sammen i hjemmet lenger og hvis jeg spør om han vil gå en tur ute, så sier han alltid "helst ikke" eller kun hvis det er en runde rundt blokka. Et annet problem er at han sjeldent rydder opp etter seg. Det kan ligge masse tallerkener på bordet i 3-4 dager, og stort sett legger han det videre på kjøkkenbenken og da forblir det der. Jeg har hatt tre ulike samtaler med han i år om dette temaet og da sier han at han skal jobbe med å bli flinkere på dette. Jeg pleide å vaske klærne hans, men sluttet med dette for 3 måneder siden. Da har det endt opp med at han kun vasker når han går tom for alt av klær, og hele skittentøyskurven øser over av hans klær. Han forteller til meg at han skal passe på at han ikke gamer når jeg er hjemme og at vi skal være mer sammen. Han har sagt dette under alle samtalene, og jeg har sett at han kan være flink til dette i 1 uke, men så er det tilbake til gamle vaner. 

Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal fortsette å ta opp disse samtaleemnene med han? Han er jo 31 år og det er tross alt hans leilighet. Samtidig dusjer han 1-2 ganger i uka og jeg føler at han pleide å legge inn mer innsats i utseendet før. Jeg dusjer hver kveld da jeg vil at han skal føle seg bra når han legger seg ved siden av meg. Jeg føler at jeg mister attraksjonen til han mer og mer. Jeg har spurt om hvordan han har det flere ganger og om han er lykkelig. Han svarer alltid ja og at jeg gjør han bedre, men jeg har tenkt mye på at han gjør egentlig ikke meg lykkelig eller bedre lenger. Jeg savner en stabil og stødig partner som jeg kan tilbringe litt tid med i ukedagene og som følger opp ord med handling. Jeg føler nesten at alt han sier er tomme løfter.

Folk generelt sier at det hyggelige med å bo sammen er at man kommer hjem til noen, men jeg gruer meg nesten til jeg skal hjem fra jobb da vi nesten ikke snakker sammen og alt føles mer ut som en byrde. Jeg kan egentlig ikke se for meg å gifte meg med han lenger eller at han skal være far til mine barn. Jeg lurte derfor på hvordan jeg skal gå frem for å få han til å forstå mitt synspunkt eller om det er noe vits i å prøve lenger?

Beklager å si det, men det der er dessverre veldig typisk. Og absolutt ikke noe du burde finne deg i!

Si at enten blir det en PERMANENT endring i prioriteringer og hygiene, eller så er det over og ut. Du ble sammen med èn person og bor nå med en annen. Dessverre er veldig mange dyktige på å ta på en skikkelig maske i dagens datingverden..

Få en endring med en gang. Enten i form av endring i heimen, eller ny heim. Du er ung, og burde ikke sløse bort livet på en slask.

Hilsen klok av skade og litt eldre 😊

Anonymkode: 5039a...184

[no shame]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Beklager å si det, men det der er dessverre veldig typisk. Og absolutt ikke noe du burde finne deg i!

Si at enten blir det en PERMANENT endring i prioriteringer og hygiene, eller så er det over og ut. Du ble sammen med èn person og bor nå med en annen. Dessverre er veldig mange dyktige på å ta på en skikkelig maske i dagens datingverden..

Få en endring med en gang. Enten i form av endring i heimen, eller ny heim. Du er ung, og burde ikke sløse bort livet på en slask.

Hilsen klok av skade og litt eldre 😊

Anonymkode: 5039a...184

Skulle ikke være anonym 🙄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

han dusjer ikke hver dag??

Kanskje han bader, eller vasker seg grundig.

Anonymkode: 975bb...024

[AnonymBruker]

Mi eksmann sa i starten av vårt forhold at han gamet mye og at eksene hans ikke likte dette. Jeg sa eplekjekk som jeg var at "neida, det er IKKE noe problem, jeg liker å chatte, se tv-serier og være på some, så NULL stress." 

Vel, det ble et skikkelig problem etterhvert. For i starten fant vi også på ting, vi var ute på byen, vi handlet sammen, gikk på kino, var sammen venner og familie og gjorde helt vanlige ting. Da han falt ut av arbeidslivet først på grunn av prolaps, så MS noen år senere så eskalerte spillingen. Han kunne sitte i 15-20 timer i døgnet, hadde på headsett også pratet han engelsk. Så vidt han løftet på høretelefonene om jeg sa noe før han forsvant inn i spillet igjen. 

Jeg var dum nok til å få barn med denne mannen. 

Han kunne ikke hente i barnehagen eller levere, for kanskje han var midt i et spill, eller hadde gått å lagt seg fordi han var stuptrøtt. 

Jeg fikk meg ny mann og det som var viktigst for meg var at han ikke spilte sånn. Litt er selvsagt greit, men ikke på denne måten. 

 

Anonymkode: 27545...a17

[Gjest Cartman]

La det gå litt tid.