AnonymBruker Skrevet 21. mars #1 Skrevet 21. mars Hei. Er 40 år , barn og gift . Hvert sammen 20 år. Nå er jeg usikker om jeg vil fortsette, eller jeg har vel hver det noen år 🙄 Føler vi bare dilter i det samme, at vi er mere venner enn kjærester … Mye ved han som irriterer meg. Han er glad i øl, noe som har gjort mange år dårlige med bråk og krangling .. ja dere aner ikke… Hver helg må han drikke , fredager er fast med 8 halvlitere og PlayStation. Bare jeg ser øl i kjøleskapet så blir jeg i dårlig humør… Han gjør ikke noe av det dagligdagse hjemme , jeg fikser matpakker, lager middag, vasker klær , henger opp klær , rydder osv.. Vi kan ikke dra noen sted å ta et glass vin å prate osv , da blir det som regel masse drikke og fyll…. Og en ting til : for 20 år siden før jeg ble sammen med mannen , hadde jeg god kontakt med en gutt… , han fikk kone og barn , sånn som meg.. må si jeg har jo tenkt på han gjennom disse åra, men ikke no mer enn det. Men for 2 uker siden begynte vi å skrive med hverandre . Og det er veldig hyggelig , smiler hver gang han skriver til meg. Føler jeg gjør no «ulovlig « hvis dere skjønner ….. Anonymkode: 74ae9...ef8
Uanonym bruker Skrevet 21. mars #2 Skrevet 21. mars Avslutt det forholdet du er i før du begynner på et nytt. 6
AnonymBruker Skrevet 21. mars #3 Skrevet 21. mars AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hei. Er 40 år , barn og gift . Hvert sammen 20 år. Nå er jeg usikker om jeg vil fortsette, eller jeg har vel hver det noen år 🙄 Føler vi bare dilter i det samme, at vi er mere venner enn kjærester … Mye ved han som irriterer meg. Han er glad i øl, noe som har gjort mange år dårlige med bråk og krangling .. ja dere aner ikke… Hver helg må han drikke , fredager er fast med 8 halvlitere og PlayStation. Bare jeg ser øl i kjøleskapet så blir jeg i dårlig humør… Han gjør ikke noe av det dagligdagse hjemme , jeg fikser matpakker, lager middag, vasker klær , henger opp klær , rydder osv.. Vi kan ikke dra noen sted å ta et glass vin å prate osv , da blir det som regel masse drikke og fyll…. Og en ting til : for 20 år siden før jeg ble sammen med mannen , hadde jeg god kontakt med en gutt… , han fikk kone og barn , sånn som meg.. må si jeg har jo tenkt på han gjennom disse åra, men ikke no mer enn det. Men for 2 uker siden begynte vi å skrive med hverandre . Og det er veldig hyggelig , smiler hver gang han skriver til meg. Føler jeg gjør no «ulovlig « hvis dere skjønner ….. Anonymkode: 74ae9...ef8 Du leker med ilden. Prøv og fiks opp på hjemmebane eller avslutt, før du innleder noe som helst. Anonymkode: 12908...448 2 2
AnonymBruker Skrevet 21. mars #4 Skrevet 21. mars AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Du leker med ilden. Prøv og fiks opp på hjemmebane eller avslutt, før du innleder noe som helst. Anonymkode: 12908...448 Ja skal ikke møte han ellerno altså… Anonymkode: 74ae9...ef8
AnonymBruker Skrevet 21. mars #5 Skrevet 21. mars AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Ja skal ikke møte han ellerno altså… Anonymkode: 74ae9...ef8 Likevel... Anonymkode: 12908...448 1
Krist1an Skrevet 21. mars #6 Skrevet 21. mars Du trenger ikke å møte ham, Emosjonelt utroskap er jo også noe. 4
AnonymBruker Skrevet 24. mars #7 Skrevet 24. mars Hva tenker du er veien videre nå? Dere har det ikke bra sammen, så noe må dere gjøre? Får du han med på parterapi? Tror du det hjelper, vil du få følelsene tilbake? Anonymkode: 2361f...cec
AnonymBruker Skrevet 24. mars #8 Skrevet 24. mars Ja, det er jo fordi du gjør noe "ulovlig", det er jo uten tvil i kategorien mikroutroskap, eller kanskje til og med emosjonelt utroskap. Det er det ikke tvil om. Ellers er det jo også ingen tvil om hva du burde gjøre, for du burde jo gå fra denne mannen. Du føler at du ikke klarer det fordi du ikke enda har lært det du må lære: gå innover. Søk i deg selv og still kritiske spørsmål, som "hva er det jeg redd for, og hvorfor?" "Hvilket tomrom prøver jeg å fylle og hva må jeg gjøre for å fylle det selv?" "Hvilken del av barndommen min har påvirket mitt valg av partner?" "Kan jeg huske noen ganger i barndommen hvor noen fikk meg til å føle meg slik som mannen får meg til å føle meg nå? Hvordan kan jeg jobbe gjennom det for å løsrive meg for godt?" Osv osv osv. Anonymkode: c28e2...54b 2 1
AnonymBruker Skrevet 24. mars #9 Skrevet 24. mars Dette er akkurat det riktige øyeblikket for å utforske om du vil fortsette ekteskapet eller ikke. Syntes du skulle ta samtalen med mannen din at nå får det være eller briste, du kan ikke ha det slik mer. Enten så legger dere begge to en skikkelig innsats i å fikse ekteskapet eller så går dere fra hverandre før du er utro. Selv emosjonelt utroskap er enormt skadelig for den som blir utsatt for det. Ikke gjør det. Du prøver bare å rømme fra de vonde følelsene dine, men det er det ingen som kommer til å forstå. Anonymkode: 43b9c...4d8 3
AnonymBruker Skrevet 24. mars #10 Skrevet 24. mars Takk for svar 🙂 utro hadde jeg aldri hvert . Og det vet jeg. veldig vanskelig det her, tenker på det hele Tia. Vi er ikke flinke til å prate om ting heller, og han blir veldig sinna . Anonymkode: 74ae9...ef8
AnonymBruker Skrevet 24. mars #11 Skrevet 24. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva tenker du er veien videre nå? Dere har det ikke bra sammen, så noe må dere gjøre? Får du han med på parterapi? Tror du det hjelper, vil du få følelsene tilbake? Anonymkode: 2361f...cec Jeg tenker hele Tia, 24 i døgnet. For meg tror jeg ikke parterapi funker, hvis mannen vil så kan vi gjerne prøve… Men jeg føler vel at ingenting blir no bedre , og for meg så er vi bare venner og ikke no mer. For han så er jeg alt for han, og vi har hvert sammen 20 år, så dette er veldig vondt . Anonymkode: 74ae9...ef8
AnonymBruker Skrevet 24. mars #12 Skrevet 24. mars AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg tenker hele Tia, 24 i døgnet. For meg tror jeg ikke parterapi funker, hvis mannen vil så kan vi gjerne prøve… Men jeg føler vel at ingenting blir no bedre , og for meg så er vi bare venner og ikke no mer. For han så er jeg alt for han, og vi har hvert sammen 20 år, så dette er veldig vondt . Anonymkode: 74ae9...ef8 Du svarer på dine egne spørsmål. Du føler at ingenting kommer til å funke. Du har egentlig svaret ditt, men blir værende fordi det er skummelt å gå videre. Det har vært sånn i mange år sier du. Det vil fortsette å være sånn livet ut om du blir værende. -Hvorfor? Jo fordi svarene dine viser at du ikke har noe som helst lyst til å undersøke om DU må endre på noe med DEG for å få det til å fungere. Så da er dere like gode begge to. Anonymkode: e84e1...9fe 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå