Gi opp alt for en mann og kjærligheten.. i gjen.

[AnonymBruker]

Jeg har gitt opp alt for kjærligheten to ganger. Det vil di at jeg har flyttet sammen med mennene, og blitt deres partner og så har fått barn tatt vare på de. Tatt vare på hus og hjem. Karrieren og ting jeg liker har alltid kommet i andre rekke. 

Nå er jeg i gjen i en situasjon der jeg må velge mellom meg selv og han jeg er forelsket i. Med denne føler jeg på en hånd meg hjemme hos, og jeg syns vi kan høre/oasse sammen, men samtidig erdet enkelte ting med han, som får meg til å tenke at et forhold vil ikke bli kun positivt for meg. Jeg liker han godt, men opplever ham litt kravstor og ikke like interessert i meg som jeg i ham. Så er det jo mulig han ikke vil investere følelsesmessig i et forhold som jeg muligens ikke prioriterer. Han kan ikke forsørge meg, og jeg ønsker ikke bli forsørget i min alder føler jeg at jeg må kunne forsørge meg selv. 

Selv om hjertet mitt vil bli hos han, føler jeg at jeg er nødt til å velge å ta vare på meg selv først og fremst. 

Noen som har vært i samme situasjon?  

Syntes dere det er følelseskaldt eller bra å prioritere seg selv på denne måten? 

Et problem for min del er at de gangene før, når jeg ga opp alt for kjærligheten og en mann, har mannen bare tatt og tatt og jeg har tapt på lang sikt både helsemessig og økonomisk. Så jeg er redd det vil bli slik igjen. 

Anonymkode: bf377...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selv om hjertet mitt vil bli hos han, føler jeg at jeg er nødt til å velge å ta vare på meg selv først og fremst. 

 

Selvsagt skal du prioritere deg selv først. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syntes dere det er følelseskaldt eller bra å prioritere seg selv på denne måten? 

 

Det er ikke føleleskaldt å gjøre det, det er bra og et absolutt MUST å gjøre det! 

Nå sier magefølelsen din nei, nå må du høre på den! 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Et problem for min del er at de gangene før, når jeg ga opp alt for kjærligheten og en mann, har mannen bare tatt og tatt og jeg har tapt på lang sikt både helsemessig og økonomisk. Så jeg er redd det vil bli slik igjen. 

 

Selvsagt blir det sånn igjen! Ikke gå i samme fella to ganger! 

Anonymkode: 0e6ae...69d

[AnonymBruker]

Hvorfor må du gi opp alt for han? Det høres ikke bra ut. Kan ikke han inkluderes i dine planer for deg selv? 

Anonymkode: 7e0ef...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor må du gi opp alt for han? Det høres ikke bra ut. Kan ikke han inkluderes i dine planer for deg selv? 

Anonymkode: 7e0ef...a31

Det er vanskelig. Jeg har en bra jobb i byen og han bor noen hundre km unna og kan ikke flytte fordi han har små barn med barnemor der. 

Jeg syns selvfølgelig han må bli der barna er, men jeg finner nok ikke en jobb jeg vil like der han bor. 

Anonymkode: bf377...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er vanskelig. Jeg har en bra jobb i byen og han bor noen hundre km unna og kan ikke flytte fordi han har små barn med barnemor der. 

Jeg syns selvfølgelig han må bli der barna er, men jeg finner nok ikke en jobb jeg vil like der han bor. 

Anonymkode: bf377...4cf

Hadde ALDRI flyttet på meg om jeg var deg i din situasjon. 

Anonymkode: 523fb...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vanskelig. Jeg har en bra jobb i byen og han bor noen hundre km unna og kan ikke flytte fordi han har små barn med barnemor der. 

Jeg syns selvfølgelig han må bli der barna er, men jeg finner nok ikke en jobb jeg vil like der han bor. 

Anonymkode: bf377...4cf

Kan jo være du finner etterhvert? 

Anonymkode: 7e0ef...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nå er jeg i gjen i en situasjon der jeg må velge mellom meg selv og han jeg er forelsket i

Du skal ALDRI velge noen foran deg selv. Den andre personen skal være likestilt deg i livet ditt på en måte, dvs du er viktigst i ditt liv, den personen er viktig for deg men ikke viktigere. 

Tok meg 20 år å forstå det egentlig. 

Anonymkode: 0c663...f0d

[AnonymBruker]

Du skriver at du har fått barn med to menn fra før av. Skal du flytte fra disse barna, hundrevis av km pga en ny mann da? Du får vel neppe ta dem så langt bort fra fedrene. Eller er de voksne?

Jeg syns du bør konsentrere deg om deg selv, barna dine og karriere. Du vet at du har vist dårlig dømmekraft to ganger allerede. Fort gjort at du bommer denne gangen også. Og du MÅ vel ikke ha en mann? Livet kan være helt supert som singel.

Anonymkode: a0e0c...717

[AnonymBruker]

En definisjon på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat. 
Lær av dine egne feil i det minste. 

Anonymkode: 70c11...f12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er vanskelig. Jeg har en bra jobb i byen og han bor noen hundre km unna og kan ikke flytte fordi han har små barn med barnemor der. 

Jeg syns selvfølgelig han må bli der barna er, men jeg finner nok ikke en jobb jeg vil like der han bor. 

Anonymkode: bf377...4cf

 Du blir selvsagt værende der du er. 

Anonymkode: 0e6ae...69d

[AnonymBruker]

I alle relasjoner hvor jeg finner at jeg er i en situasjon hvor jeg må velge meg selv eller andre er valget alltid meg selv, bortsett fra i den som handler om mine barn, da er det rom for å velge barnas beste først. 
Fordi, uten at jeg har det bra med meg selv og mine valg vil ikke noen av de relasjonene ha det bra på lang sikt heller. 

Anonymkode: 4bdeb...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har gitt opp alt for kjærligheten to ganger. Det vil di at jeg har flyttet sammen med mennene, og blitt deres partner og så har fått barn tatt vare på de. Tatt vare på hus og hjem. Karrieren og ting jeg liker har alltid kommet i andre rekke. 

Nå er jeg i gjen i en situasjon der jeg må velge mellom meg selv og han jeg er forelsket i. Med denne føler jeg på en hånd meg hjemme hos, og jeg syns vi kan høre/oasse sammen, men samtidig erdet enkelte ting med han, som får meg til å tenke at et forhold vil ikke bli kun positivt for meg. Jeg liker han godt, men opplever ham litt kravstor og ikke like interessert i meg som jeg i ham. Så er det jo mulig han ikke vil investere følelsesmessig i et forhold som jeg muligens ikke prioriterer. Han kan ikke forsørge meg, og jeg ønsker ikke bli forsørget i min alder føler jeg at jeg må kunne forsørge meg selv. 

Selv om hjertet mitt vil bli hos han, føler jeg at jeg er nødt til å velge å ta vare på meg selv først og fremst. 

Noen som har vært i samme situasjon?  

Syntes dere det er følelseskaldt eller bra å prioritere seg selv på denne måten? 

Et problem for min del er at de gangene før, når jeg ga opp alt for kjærligheten og en mann, har mannen bare tatt og tatt og jeg har tapt på lang sikt både helsemessig og økonomisk. Så jeg er redd det vil bli slik igjen. 

Anonymkode: bf377...4cf

Det høres jo egentlig ikke ut som om du liker han noe mer enn han deg, men heller at du er en håpløs romantikker som på et mer eller mindre underbevisst plan får noe psykisk igjen for å ofre deg i kjærlighetens navn mens alle andre rundt deg og mennene du velger deg ut eller de som velger deg er statister i livet ditt. Dette er satt på spissen, men du må løsrive deg fra dette og forstå at det du gjør er usunne tanke- og handlingsmønstre som er tillært og søke det som egentlig er sunt for deg. Ikke vær i et forhold før du skjønner hvordan du skal ta vare på deg selv, ha det bra med deg selv og vet selv hva du egentlig trenger og ikke hva du tror andre forventer av deg eller at du må bli syntes synd på. Bli sterk, du har det i deg. Egentlig!

Anonymkode: fb904...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du skriver at du har fått barn med to menn fra før av. Skal du flytte fra disse barna, hundrevis av km pga en ny mann da? Du får vel neppe ta dem så langt bort fra fedrene. Eller er de voksne?

Jeg syns du bør konsentrere deg om deg selv, barna dine og karriere. Du vet at du har vist dårlig dømmekraft to ganger allerede. Fort gjort at du bommer denne gangen også. Og du MÅ vel ikke ha en mann? Livet kan være helt supert som singel.

Anonymkode: a0e0c...717

Mine barn er blitt voksne nå da..

Anonymkode: bf377...4cf

[AnonymBruker]

Synes du det er MER viktig at du er glad i dem enn at de er glade i deg, ts?

For det er dette du gjør. Du finner en mann du er glad i. 

Og det er en super start, altså. Men det konstruktive er jo å så forsikre seg om at han er glad i deg. Altså ikke at han sier han er glad i deg - at han av egen fri vilje og med entusiasme handler som om han er glad i deg. Dag ut og dag inn. Uten å bli bedt om å ta hensyn, uten å forvente noe i retur. Konsekvent og jevnt og stabilt over tid.

Og der feiler du. Du stopper på «jeg er glad i han» og så glemmer du å sjekke om han er glad i deg. 

Og det er svaret ditt. Mennesker er ikke glad i deg bare fordi de sier at de er det. Mennesker er kun glade i deg - oppriktig glade i deg - dersom de alltid og uten unntak søker ditt beste, uten ytre press. Der, ts, ligger «bunnlinja». Det er det absolutte minstekravet for at noen er «glad i» deg.

Anonymkode: fb36b...44c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Syntes dere det er følelseskaldt eller bra å prioritere seg selv på denne måten? 

Jeg reagerer litt på denne setningen, virker som du er vant til å ofre deg selv til fordel for andre, og at du tror du har noen slags plikt til det?

Følelseskaldt å gjøre et valg i en situasjon? Nei, det kalles autonomi. Det er ikke følelseskaldt å ikke gjøre som andre vil hele tiden. 

Anonymkode: 4cea2...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er vanskelig. Jeg har en bra jobb i byen og han bor noen hundre km unna og kan ikke flytte fordi han har små barn med barnemor der. 

Jeg syns selvfølgelig han må bli der barna er, men jeg finner nok ikke en jobb jeg vil like der han bor. 

Anonymkode: bf377...4cf

Så han vil du skal ta vare på barna hans.

Anonymkode: 4cea2...1f2

[Eureka!]

Det høres ut som du føler en plikt… «jeg har jo funnet kjærligheten igjen, og da MÅ MAN JO gi det en sjanse».. samtidig som det ikke høres så lovende ut gjennom deg. En mann som vil ha deg dit selv om du må ofre mye, vil gjøre en større innsats for å trygge deg på at du gjør det riktige. Men du føler kanskje at skal det bli noe forhold så må du fikse det sjøl?.. Det er en trist tanke, dvel litt ved den. 
Barna dine er voksne men innebærer det at du må flytte lengre unna dem? 
Er det snakk om å gifte seg eller skal du bare dit og fylle rollen til en kone? 
Innebærer det at du må selge bolig også, og hvilken økonomisk fordeling ønsker han? Obs kvinnefella. 

Når du nå har voksne barn, hvorfor kan du ikke bare nyte livet og ha en helgekjæreste? Og ikke gjøre noen endringer før det kommer en og tar deg så med storm at det finnes ingen tvil?

[makkapakka]

Sånn du beskriver forholdet vil du sannsynligvis ende opp som barnevakt og husmor. Han er kravstor og ikke så interessert ? Hadde testet lenge om dette var noe å satse på!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

...men samtidig erdet enkelte ting med han, som får meg til å tenke at et forhold vil ikke bli kun positivt for meg. 

...men opplever ham litt kravstor og ikke like interessert i meg som jeg i ham.

 

Anonymkode: bf377...4cf

Du sier ikke opp en god jobb og flytter flere titalls mil til en mann du føler ikke vil være nok positiv for deg, en mann som er for kravstor, en mann som ikke er like interessert i deg som du er i han.

Dette er bare sunn fornuft!

Du bør kanskje vurdere å snakke med en fagperson om de to forrige forholdene dine, Ts, for det virker som om du ikke greier å stå opp for deg selv i forhold, og at du er villig til å nesten utslette deg selv og bli en manns tjener for å være i et forhold.

Rydd opp i deg selv, bli tryggere på deg selv. Da vil du etterhvert også finne helt andre typer menn, menn som er trygge på seg selv på en god måte, som ser på deg som en likeverdig partner, men som er like opptatt av at du skal ha det i forholdet som det de selv ønsker å ha.

 

(Dere bor langt unna hverandre, hvor lenge har dere kjent hverandre  og hvor mye har dere møtt hverandre?)

Anonymkode: c82ac...5a6

[AnonymBruker]

hvorfor i all verden skal du ofre egen lykke for noen andre? 

Alltid sett deg selv først. Gi aldri slipp på egne ønsker og drømmer for andre.

 

Anonymkode: 81e79...004