Hvor vanskelige vil det være for meg å finne meg en partner ?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg lite attraktiv i datingmarkedet. 
 

Jeg er kvinne 35 år. Alenemor til ett barn,  minimalt med nettverk. Bor i el leid 2-roms. Har en årslønn på 510.000. Jeg føler meg veldig mislykket med livet. Sliter med å komme meg inn på boligmarkedet. Det som tærer på meg er at jeg som person ikke er ustabil på noe som helst måte, ikke har jeg gjeld, jeg har orden på økonomien, men har vært veldig vanskelig å spare til bolig samtidig som man betaler husleie og alle utgifter alene samtidig som å være 100% alene med ett barn. Og nå har alt bitt enda dyrere i tillegg. 
 

Jeg havnet dessverre i ett forhold med en som var både fysisk, psykisk og økonomisk voldelig. Dette er faren til mitt barn. Får selvfølgelig null barnebidrag fra han. Da vi var sammen mishandlet han meg, jeg betalte alle utgifter, klarte til slutt å komme meg ut av forholdet havnet på krisesenter. Og etter det har jeg slitet alene med barnet. Jeg måtte flytte fra byen vi bodde i, til en annen by fordi han ville aldri la meg være i fred. Han flyttet etter til samme by som jeg flyttet til. Og sånn holdt han på i 6 år. Nå har terroren endelig tatt slutt. Og nå sitter jeg her etter nesten 12 år med helvete og vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. 
 

Vet ikke om jeg noen gang kommer til å finne meg en partner. Tenker, hvem er det som vil være sammen med en som har den bagasjen, er 34 år gammel alene mor, eier ikke egen bolig. 
 

Hvor uattraktiv er jeg i datingmarkedet? 
jeg vet at utifra innlegget mitt høres det ut som at jeg baserer det å innlede ett forhold kun basert på hva man har og hva man har oppnåd i livet og ikke hvem man er som person og personlighet osv… det er absolutt ikke tilfellet. Men jeg har opplevd noen jeg har datet som har reagert på at jeg leier bolig. 
For eksempel han ene sa: Hvorfor har du ikke kjøpt deg bolig. Hva har du gjort i alle år? 
Han andre jeg datet virket nesten overrasket over at jeg ikke eier egen bolig i denne alderen her. 
 

Det har selvfølgelig gitt meg enda dårligere selvtillit. Og jeg føler at disse mennene har veldig liten forståelse for hva slags situasjon jeg har vært i alle disse årene som har ført til at jeg er her jeg er nå i dag. 
 

Jeg prøver selvfølgelig å ikke tenke for mye på dette. Men tenkte å begynne å date litt igjen. Og kjenner jeg gruer meg til å gå ut der å begynne å date. 
 

Anonymkode: 327ef...993

[AnonymBruker]

Søk bidrag gjennom nav.

Menn bryr seg ikke om hva du jobber med eller hva du tjener. At du har barn trekker nok ned. 
De bryr seg om at du er pen, snill og slank (veldig enkelt forklart) 

Men å finne noen handler mye om flaks. På tinder er det mange menn. Og mange dårlige menn, så man må luke ut mye ugress. Både særinger og playere.

Anonymkode: 6f30e...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

tenkte å begynne å date litt igjen

Min første tanke er: Hvorfor?

At du i det hele tatt har troen enda, er for meg et mysterium. Jeg vet ikke om jeg skal beundre deg for å ha troen eller om jeg skal dømme deg for å være naiv. 

Har du fått bearbeidet traumene av all terroren? Har du funnet deg selv? 

Jeg er selv alenemor, 100%, og ga opp dating for flere år siden. Jeg synes det er helt ypperlig å være kun barnet og meg. Vi har full frihet. Jeg leide også i flere år, men fikk til slutt boliglån. 

Du kan muligens få boliglån i Husbanken, du er tross alt midt i målgruppen. Barnebidrag tar du selvsagt via Nav. 

Anonymkode: a56e9...167

[AnonymBruker]

Har du gått i terapi og bearbeidet mishandlingen? 

Anonymkode: 9a762...563

[AnonymBruker]

En alenemor som leier, er da en helt vanlig greie.

Det er en haug nyskilte og nylig single menn i 30-åra med barn selv.

Du har mange menn å velge i.

Anonymkode: b491f...482

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det med barn trekke ned? Finnes da like mange single fedre som single mødre. 
 

leie eller eie who cares, alle i dagens tid forstår vel hvor vanskelig bolig markedet er. 
 

Du må date menn som er mindre materialistiske. 

Anonymkode: 111b4...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du gått i terapi og bearbeidet mishandlingen? 

Anonymkode: 9a762...563

Hei. Ja det har jeg. Jeg har egentlig lenge vært klar for ett forhold, men det har vært umulig for meg å ha ett normalt forhold til en mann da xen min kontrollerte hele tiden hvor jeg var, hvem jeg var med, dukket opp på døra og laget helvete, truet den jeg var sammen med. Var umulig for meg å ha ett normalt forhold til en mann med han der i bakgrunnen. Begynte jo å bekymre meg for om han kan gjøre partneren min noe, så da måtte jeg bare isolere meg og være alene både for å skåne ungen for alt helvetet med også en eventuelt ny partner. Nå har jeg endelig blitt kvitt xen og føler at jeg kan begynne å leve igjen. 

Anonymkode: 327ef...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler meg lite attraktiv i datingmarkedet. 
 

Jeg er kvinne 35 år. Alenemor til ett barn,  minimalt med nettverk. Bor i el leid 2-roms. Har en årslønn på 510.000. Jeg føler meg veldig mislykket med livet. Sliter med å komme meg inn på boligmarkedet. Det som tærer på meg er at jeg som person ikke er ustabil på noe som helst måte, ikke har jeg gjeld, jeg har orden på økonomien, men har vært veldig vanskelig å spare til bolig samtidig som man betaler husleie og alle utgifter alene samtidig som å være 100% alene med ett barn. Og nå har alt bitt enda dyrere i tillegg. 
 

Jeg havnet dessverre i ett forhold med en som var både fysisk, psykisk og økonomisk voldelig. Dette er faren til mitt barn. Får selvfølgelig null barnebidrag fra han. Da vi var sammen mishandlet han meg, jeg betalte alle utgifter, klarte til slutt å komme meg ut av forholdet havnet på krisesenter. Og etter det har jeg slitet alene med barnet. Jeg måtte flytte fra byen vi bodde i, til en annen by fordi han ville aldri la meg være i fred. Han flyttet etter til samme by som jeg flyttet til. Og sånn holdt han på i 6 år. Nå har terroren endelig tatt slutt. Og nå sitter jeg her etter nesten 12 år med helvete og vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. 
 

Vet ikke om jeg noen gang kommer til å finne meg en partner. Tenker, hvem er det som vil være sammen med en som har den bagasjen, er 34 år gammel alene mor, eier ikke egen bolig. 
 

Hvor uattraktiv er jeg i datingmarkedet? 
jeg vet at utifra innlegget mitt høres det ut som at jeg baserer det å innlede ett forhold kun basert på hva man har og hva man har oppnåd i livet og ikke hvem man er som person og personlighet osv… det er absolutt ikke tilfellet. Men jeg har opplevd noen jeg har datet som har reagert på at jeg leier bolig. 
For eksempel han ene sa: Hvorfor har du ikke kjøpt deg bolig. Hva har du gjort i alle år? 
Han andre jeg datet virket nesten overrasket over at jeg ikke eier egen bolig i denne alderen her. 
 

Det har selvfølgelig gitt meg enda dårligere selvtillit. Og jeg føler at disse mennene har veldig liten forståelse for hva slags situasjon jeg har vært i alle disse årene som har ført til at jeg er her jeg er nå i dag. 
 

Jeg prøver selvfølgelig å ikke tenke for mye på dette. Men tenkte å begynne å date litt igjen. Og kjenner jeg gruer meg til å gå ut der å begynne å date. 
 

Anonymkode: 327ef...993

Du må få opp selvtillit og selvfølelse så du ikke igjen havner i et drittforhold og tar til takke bare noen vil ha deg. 

Anonymkode: 96743...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min første tanke er: Hvorfor?

At du i det hele tatt har troen enda, er for meg et mysterium. Jeg vet ikke om jeg skal beundre deg for å ha troen eller om jeg skal dømme deg for å være naiv. 

Har du fått bearbeidet traumene av all terroren? Har du funnet deg selv? 

Jeg er selv alenemor, 100%, og ga opp dating for flere år siden. Jeg synes det er helt ypperlig å være kun barnet og meg. Vi har full frihet. Jeg leide også i flere år, men fikk til slutt boliglån. 

Du kan muligens få boliglån i Husbanken, du er tross alt midt i målgruppen. Barnebidrag tar du selvsagt via Nav. 

Anonymkode: a56e9...167

Jeg hadde ikke troen selv helt frem til jeg møtte en helt fantastisk mann som jeg desvele måtte gi slipp på på grunn av min x som truet hatt og lagde helvete fordi jeg har funnet meg noen. Jeg hadde egentlig ikke annet valg enn å la han gå for barnet mitt sitt beste så han slipper alt dramaet far steller i stand, og for den nye partnerne sin del så han slipper å bli truet og i værste fall skje noe med han. Det har vært skikkelig dritt å leve med sånn terror. Men nå som han er endelig borte føler jeg at jeg nå kan finne meg noen. Jeg vet at det er bra menn der ute og alle er ikke drittsekker. Mulig jeg er naiv som du sier men… 

Anonymkode: 327ef...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må få opp selvtillit og selvfølelse så du ikke igjen havner i et drittforhold og tar til takke bare noen vil ha deg. 

Anonymkode: 96743...f1c

Hei og takk for innspill. Jeg har gått mye i meg selv og ser jo at den gang da jeg var 22 og den 32 hadde jeg dårlig selvtillit, ikke noe livserfaring, ingen nettverk og ble ett veldig enkelt bytte for denne mannen her, hvor jeg til slutt havnet så dypt i volden og kontrollen at det nesten var umulig å komme seg ut derifra. Men, jeg har også merket at etter det forholdet der, når jeg har datet andre menn de siste årene, har jeg blitt veldig «streng» klar å tydelig og godtar ikke drit lenger. Jeg har ikke noe dårlig selvtillit når det kommer til meg som person. Jeg har egentlig veldig god selvtillit og jeg er stolt av jobben min og alt jeg har fått til med min sønn til tross for alt jeg har vært gjennom og for å ha vært helt alene. Men, jeg føler at denne problemstillingen jeg nevner i innlegget mitt ikke handler om at jeg har dårlig selvtillit med meg selv, men mer at menn ser ned på meg fordi jeg ikke har oppnådd like mye som de fleste har. Og bare det at noen av de jeg har datet har reagert sånn som de har reagert på at jeg er helt alene med barnet og ikke har klart å komme meg inn på boligmarkedet og omtrent lever fra mnd til mnd, det har nå plutselig fått meg til å sette spørsmålstegn på om jeg faktisk henger etter i livet, og at jeg ikke har klart å oppå like mye som andre og at menn synes det er uattraktivt med en kvinne som har sliti i så mange år. 
 

Og jeg vil ikke være sammen med noen bare for å være sammen med noen. Men  synes det er litt skummelt å date igjen, mest på grunn av den følelsen å bli sett ned på av disse mennene. 
 

 

Anonymkode: 327ef...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei og takk for innspill. Jeg har gått mye i meg selv og ser jo at den gang da jeg var 22 og den 32 hadde jeg dårlig selvtillit, ikke noe livserfaring, ingen nettverk og ble ett veldig enkelt bytte for denne mannen her, hvor jeg til slutt havnet så dypt i volden og kontrollen at det nesten var umulig å komme seg ut derifra. Men, jeg har også merket at etter det forholdet der, når jeg har datet andre menn de siste årene, har jeg blitt veldig «streng» klar å tydelig og godtar ikke drit lenger. Jeg har ikke noe dårlig selvtillit når det kommer til meg som person. Jeg har egentlig veldig god selvtillit og jeg er stolt av jobben min og alt jeg har fått til med min sønn til tross for alt jeg har vært gjennom og for å ha vært helt alene. Men, jeg føler at denne problemstillingen jeg nevner i innlegget mitt ikke handler om at jeg har dårlig selvtillit med meg selv, men mer at menn ser ned på meg fordi jeg ikke har oppnådd like mye som de fleste har. Og bare det at noen av de jeg har datet har reagert sånn som de har reagert på at jeg er helt alene med barnet og ikke har klart å komme meg inn på boligmarkedet og omtrent lever fra mnd til mnd, det har nå plutselig fått meg til å sette spørsmålstegn på om jeg faktisk henger etter i livet, og at jeg ikke har klart å oppå like mye som andre og at menn synes det er uattraktivt med en kvinne som har sliti i så mange år. 
 

Og jeg vil ikke være sammen med noen bare for å være sammen med noen. Men  synes det er litt skummelt å date igjen, mest på grunn av den følelsen å bli sett ned på av disse mennene. 
 

 

Anonymkode: 327ef...993

Så ikke date menn som har slikt syn hvor de ser ned på folk? 
Finn en som er mer jordnær og forståelig. 

Anonymkode: 111b4...cbd

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet ditt?

Anonymkode: ff2bf...e30

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 12.32):

Hvor uattraktiv er jeg i datingmarkedet?

Hvorfor skulle du være uattraktiv?

Det vanskeligste vil være å finne den rette.

Lykke til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 12.51):

Min første tanke er: Hvorfor?

At du i det hele tatt har troen enda, er for meg et mysterium. Jeg vet ikke om jeg skal beundre deg for å ha troen eller om jeg skal dømme deg for å være naiv. 

Har du fått bearbeidet traumene av all terroren? Har du funnet deg selv? 

Jeg er selv alenemor, 100%, og ga opp dating for flere år siden. Jeg synes det er helt ypperlig å være kun barnet og meg. Vi har full frihet. Jeg leide også i flere år, men fikk til slutt boliglån. 

Du kan muligens få boliglån i Husbanken, du er tross alt midt i målgruppen. Barnebidrag tar du selvsagt via Nav. 

Anonymkode: a56e9...167

Hææ?? Er dette et seriøst innlegg? Hvorfor skal hun ikke ha håp om å date igjen??? Du kan da ikke være seriøs? Skal hun leve alene resten av livet? Hva om hun lever til hu er 90 år??? Bare fordi du vil være alene betyr det ikke at andre skal være det!! 

Anonymkode: 73bd7...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 12.51):

Min første tanke er: Hvorfor?

At du i det hele tatt har troen enda, er for meg et mysterium. Jeg vet ikke om jeg skal beundre deg for å ha troen eller om jeg skal dømme deg for å være naiv.

prøver du å si at de fleste menn er monstre?

Anonymkode: 84838...6d4

[AnonymBruker]

Hvordan har du blitt kvitt din X? Så han ikke lurer i bakgrunnen klar for mer faenskap? 
Hvis han lever burde du få NAV til å kreve inn barnebidrag.

Anonymkode: 83b84...52a

[AnonymBruker]

Har du bearbeidet traumene? 

Alder og livssituasjon har lite å gjøre med om du finner deg ny partner.

Det handler om hvem du er, selvbilde, selvtillit og utstråling. Hva du utstråler og kjenner på i deg selv vil også avgjøre hva slags menn du tiltrekker deg.

I mitt tilfelle var det ikke vold eller utroskap, men en umoden, bitter og emosjonell utilgjengelig manboy som aldri modnet eller vokste som menneske. Jeg var ung da vi møttes og hadde helt andre prioriteringer og behov, men som menneske og mor utviklet jeg meg og fant en trygghet i hvem jeg var.

Jeg var 40, ufør og alenemor som leide leilighet da jeg ble separert fra eks. 

Det tok meg 7 mnd å treffe drømmemannen. Fantastisk nydelig og fin mann som jeg anser som Tvillingsjelen min. 

Nå har vi kjøpt hus med hage og jeg har aldri vært lykkeligere ♥️ 

 

Anonymkode: 24edb...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 13.23):

En alenemor som leier, er da en helt vanlig greie.

Det er en haug nyskilte og nylig single menn i 30-åra med barn selv.

Du har mange menn å velge i.

Anonymkode: b491f...482

Jeg hørte på nyhetene i går at en million nordmenn leier sin bolig.

Det er altså vanligere enn man kan få inntrykk av og er overhodet ikke et mål på hvordan man har lyktes i livet.

 

Anonymkode: 0e205...b95

[Megisen]

Jeg tror utfordringen her er at du ser ned på deg selv. Begynn å se verdien du har ved å være akkurat den du er og det du faktisk har fått til, så vil etter hvert en potensiell partner også se det samme. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 12.39):

pen, snill og slank

Endelig noen som forstår.

Anonymkode: ed4e5...6c8