?

[Miffen]

? 
 

 

Endret 24. mars av Miffen
Presisering

[AnonymBruker]

Enten må han betale for dere begge, eller så må du avslutte forholdet. Er ingen andre måter å gjøre det på. 

Anonymkode: 5826a...54d

[Ulla Ullsokk]

Men kjære deg! Du må snakke med han om dette! Du kan ikke ta på deg utgifter du ikke har råd til! 
Ikke la økonomien ødelegge et potensielt bra forhold! Vær ærlig og vær deg selv og ikke tenk på om du «passer inn».

Ikke forstår jeg hvordan det å ta vare på søskenet ditt gjør deg dårlig med penger heller, det viser bare at du har et godt hjerte. Det har hemmet økonomien din, ja, men ikke fordi du er dårlig!

Prøv å legge frykten for å ikke være bra nok på hylla! Du er mer enn bra nok, og han liker deg jo!! Snakk med daten og vær ærlig! Det kommer til å gå bra!

[AnonymBruker]

Miffen skrev (27 minutter siden):

Hei!

Jeg har alltid følt meg mislykket. Er fra en familie hvor foreldrene mine aldri har hatt råd til noe, faren min kjøpte et billig hus da han var over 30 år, og har ikke gjort noe med standarden i dette huset siden. Jeg trodde aldri jeg kom til å eie noe som helst, og har i tillegg alltid vært dårlig med penger, da det jeg har tjent stort sett har gått til å gjøre søskenet min sin hverdag noe enklere. Det vil si at jeg har forsøkt å gjøre så søskenet mitt ikke måtte føle seg like utenfor som jeg gjorde. Jeg fikk kjøpt meg et gammelt slitent hus godt utpå landsbygda der jeg jobber, med hjelp fra kausjonist. Jeg har heller ikke mulighet til å pusse opp dette huset noe nevneverdig..

Jeg dater nå noen som er tre år eldre. H*n har alt på stell, leilighet som er pusset opp, eier bilen uten lån, mange fantastiske venner som også sitter greit i det, med fine store hus og barn. De har muligheter til å dra på opplevelser som om penger ikke er noe problem. Jeg sier selvsagt ja til å være med, da h*n jeg dater ønsker å ha meg med. I realiteten føler jeg hver eneste dag på at jeg ikke hører til sammen med h*n, da jeg kommer til å måtte si nei til 99% i lengden. Denne følelsen er så intenst vond, og jeg bekymrer meg oppriktig for alt som kommer av utgifter, som vi har avtalt at jeg skal være med på.. 

Er det noen der ute som har vært i en liknende situasjon? 
 

 

Kan du gi faen i den kjønnsanonymiseringen ? Det er av vesentlig betydning hvilke kjønn dette dreier seg om. I tillegg, asterisk (*) er ikke en bokstav som kan brukes i det norske språket. Det er ikke en del av alfabetet. Alfabetet er sllik : A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, Ø, Å. Disse tegnenene bruker du når du skal skrive ord, OK ? Gjerne stor bokstav etter punktum, først i setningen eller i egennavn - men store bokstaver funker det og. Se bare på Trump. Litt skrikete, men forståelig.  Tegn som (, #, *, &, ", @, etc brukes til andre ting. For eksempel i epost-adresser: jeg@kan. ikke.skrive.com

Anonymkode: 90811...32c

[AnonymBruker]

Snakk med partneren, vær ærlig om økonomien. Hvis du fortsetter sånn kommer du til å kjøre privatøkonomien din i grøfta og få det enda verre. Bare si det rett ut, du har ikke råd til å spise ute eller reise til Milano eller hva det måtte være.

Anonymkode: 7a74e...572

[AnonymBruker]

først, drit i post #4 

deretter; snakk med daten din! DU velger bruke penger på å hjelpe søsken, det er en fin ting. Forklar hvor du står, det er bedre å være ærlig fra starten ❤️ 

Anonymkode: d285c...2f2

[AnonymBruker]

Miffen skrev (5 timer siden):

Er det noen der ute som har vært i en liknende situasjon? 
 

Nei, men siden forskjellene er så store og du føler deg "ukomfortabel" med dette, så er det ikke liv laga i lengden. Du kan gjerne prøve med h*n, men jeg tror ikke du klarer å slå deg til ro med dette... Du vil bli plaget av det. Og det er ikke en god inngang til et langt og godt forhold. 

Anonymkode: 12172...202

[AnonymBruker]

Ja min mann. Der jeg vokste opp i trygge rammer og med alt på stell, og fikk det selv også, er han vokst opp med far som drakk og var voldelig, og han kunne ikke ta utdanning fordi han tidlig måtte i jobb for å hjelpe til økonomisk, så småsøsken hadde det de trengte. 

Jeg elsker mannen min. Ikke minst for hvilket stort hjerte og omsorg han har for sine nære, og forsakelsene og innsatsen han har gjort og fremdeles gjør for at mor og søsken skal ha et verdig liv. 

Sammen har vi skapt en familie også, og selv om han ikke brakte mye penger inn i forholdet har han hatt innsatsviljen for å stå på for oss også. Og jeg hadde og har jo økonomiske ressurser jeg, så det vi har klart sammen er ikke dårlig. Til tross for at vi fremdeles hjelper hans mor og spesielt en bror som har spesielle behov både økonomisk og praktisk. 

Anonymkode: d108b...203

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

først, drit i post #4 

deretter; snakk med daten din! DU velger bruke penger på å hjelpe søsken, det er en fin ting. Forklar hvor du står, det er bedre å være ærlig fra starten ❤️ 

Anonymkode: d285c...2f2

Som om det er helt trivielt om det er han/hun i denna situasjonen. Det er åpenbart en han siden Miffen skriver og uttrykker seg opplagt som en kvinne, hvis ikke er det bare å gi opp uansett. Helt poengløs virtue signalling. 

Mange menn ville ikke ha noe imot å ha en slik makt-imbalanse, statistisk sett staver det ikke ut at forholdet er håpløst heller.
Kommer bare ann på hvor status opptatt eller overflatisk fyren er og det kan OP lett observere selv.
Er det kvinnfolk det er snakk om kan man vel bare håpe og be om at de ikke blir klokere på situasjonen men kan like gjerne sette i gang med å jobbe med seg selv i den sak siden du kommer til å gjøre det før eller senere...

Anonymkode: 01244...354

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan du gi faen i den kjønnsanonymiseringen ? Det er av vesentlig betydning hvilke kjønn dette dreier seg om. I tillegg, asterisk (*) er ikke en bokstav som kan brukes i det norske språket. Det er ikke en del av alfabetet. Alfabetet er sllik : A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, Ø, Å. Disse tegnenene bruker du når du skal skrive ord, OK ? Gjerne stor bokstav etter punktum, først i setningen eller i egennavn - men store bokstaver funker det og. Se bare på Trump. Litt skrikete, men forståelig.  Tegn som (, #, *, &, ", @, etc brukes til andre ting. For eksempel i epost-adresser: jeg@kan. ikke.skrive.com

Anonymkode: 90811...32c

Det var da voldsomt. Kjønn spiller selvsagt ingen rolle for historien. 

[AnonymBruker]

Ærlig talt blir jeg irritert av å lese innlegget ditt.

Du velter deg i en offer og martyr rolle.

Livet mitt har vært beintøft.

Vokst opp på barnehjem, fosterfamilier, giftet meg meg en asshole, men innså det ETTER jeg ble gravid.

Lang historie kort; jeg ble ufør alenemor med en unge med spesielle behov.

Men jeg gjorde det beste ut av min situasjon og jeg hadde det bra.

Møtte så drømmemannen som hadde et helt annet utgangspunkt enn meg økonomisk. Og jeg var dønn ærlig fra dag en om min situasjon. 

Vi kommuniserte. I korte trekk, vi betaler prosentvis etter inntekt og han ønsker at jeg skal ha lik levestandard. Vi har kjøpt hus,  vi er forlovet og har sikret alle scenarioer mht brudd og død med samboerkontrakter og testamenter og på sikt ektepakt.

 

Anonymkode: 21077...912

[Miffen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ærlig talt blir jeg irritert av å lese innlegget ditt.

Du velter deg i en offer og martyr rolle.

Livet mitt har vært beintøft.

Vokst opp på barnehjem, fosterfamilier, giftet meg meg en asshole, men innså det ETTER jeg ble gravid.

Lang historie kort; jeg ble ufør alenemor med en unge med spesielle behov.

Men jeg gjorde det beste ut av min situasjon og jeg hadde det bra.

Møtte så drømmemannen som hadde et helt annet utgangspunkt enn meg økonomisk. Og jeg var dønn ærlig fra dag en om min situasjon. 

Vi kommuniserte. I korte trekk, vi betaler prosentvis etter inntekt og han ønsker at jeg skal ha lik levestandard. Vi har kjøpt hus,  vi er forlovet og har sikret alle scenarioer mht brudd og død med samboerkontrakter og testamenter og på sikt ektepakt.

 

Anonymkode: 21077...912

Jeg tenker at du kan være så irritert av innlegget mitt som du bare vil. Jeg ønsker ikke å starte en diskusjon i hvem som har hatt det det verst, og ei heller å utlevere hverken min mor, far eller søsken på nett, da historien ville vært slik at de lett kan identifiseres dersom noen kjenner til oss. 
 

Poenget mitt er at jeg føler at de valgene jeg har tatt opp igjennom vil være begrensende for min relasjon til daten, og hvordan vi vil kunne leve sammen videre. Det er mye mulig jeg overdramatiserer situasjonen, men jeg opplever det oppriktig som ubehagelig og vondt at situasjonen er som den er. 

[Gaia]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kan du gi faen i den kjønnsanonymiseringen ? Det er av vesentlig betydning hvilke kjønn dette dreier seg om. I tillegg, asterisk (*) er ikke en bokstav som kan brukes i det norske språket. Det er ikke en del av alfabetet. Alfabetet er sllik : A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, Ø, Å. Disse tegnenene bruker du når du skal skrive ord, OK ? Gjerne stor bokstav etter punktum, først i setningen eller i egennavn - men store bokstaver funker det og. Se bare på Trump. Litt skrikete, men forståelig.  Tegn som (, #, *, &, ", @, etc brukes til andre ting. For eksempel i epost-adresser: jeg@kan. ikke.skrive.com

Anonymkode: 90811...32c

Herregud! Drit i å poste rettskrivingsregler i en tråd om samliv da. Lag deg din egen tråd. 

Til TS: det er bare en ting å gjøre, og det er, som flere her sier, å fortelle han du dater om din økonomiske situasjon. Du har ikke råd til å sette deg i en enda verre økonomisk situasjon, bare fordi du skal holde tritt med det han ønsker å delta på. 

[AnonymBruker]

Miffen skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at du kan være så irritert av innlegget mitt som du bare vil. Jeg ønsker ikke å starte en diskusjon i hvem som har hatt det det verst, og ei heller å utlevere hverken min mor, far eller søsken på nett, da historien ville vært slik at de lett kan identifiseres dersom noen kjenner til oss. 
 

Poenget mitt er at jeg føler at de valgene jeg har tatt opp igjennom vil være begrensende for min relasjon til daten, og hvordan vi vil kunne leve sammen videre. Det er mye mulig jeg overdramatiserer situasjonen, men jeg opplever det oppriktig som ubehagelig og vondt at situasjonen er som den er. 

Hva mener du egentlig med dette? At fordi du har hatt det tøft bør du helst bare forsette med det (kjente?)? 

Jeg som har svart over, og jeg er veldig glad for at min partner så og ser sin egenverdi, og ikke tenkte at jeg er for god for ham. Jeg ble selvfølgelig sammen med ham fordi jeg ønsket det. Om han hengte seg fast i fortiden og våre ulikheter istedenfor å ha fokus på fremtiden vår sammen hadde vært vondt og vanskelig. Unødvendig også. 

Ok, du har ikke samme bakgrunn og han og hans familie har nå mer på stell enn det du og din familie har. Hva så? Det er eventuelt fremtiden du skal dele med ham, er det ikke? DERES felles fremtid, som dere to skaper sammen. 

Så du må jo velge litt her. Henge fast i fortid og nåtid, eller gå fremover? Om du lever sammen med ham i 5, 10, 20 år vil det ikke ha noe å si hva hver av dere hadde før dere møttes. Jeg og min mann har to barn, hus, hytte, to biler, med mer. VI har! Hva hver av oss hadde da  vi møttes er temmelig lite relevant. 

Anonymkode: d108b...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva mener du egentlig med dette? At fordi du har hatt det tøft bør du helst bare forsette med det (kjente?)? 

Jeg som har svart over, og jeg er veldig glad for at min partner så og ser sin egenverdi, og ikke tenkte at jeg er for god for ham. Jeg ble selvfølgelig sammen med ham fordi jeg ønsket det. Om han hengte seg fast i fortiden og våre ulikheter istedenfor å ha fokus på fremtiden vår sammen hadde vært vondt og vanskelig. Unødvendig også. 

Ok, du har ikke samme bakgrunn og han og hans familie har nå mer på stell enn det du og din familie har. Hva så? Det er eventuelt fremtiden du skal dele med ham, er det ikke? DERES felles fremtid, som dere to skaper sammen. 

Så du må jo velge litt her. Henge fast i fortid og nåtid, eller gå fremover? Om du lever sammen med ham i 5, 10, 20 år vil det ikke ha noe å si hva hver av dere hadde før dere møttes. Jeg og min mann har to barn, hus, hytte, to biler, med mer. VI har! Hva hver av oss hadde da  vi møttes er temmelig lite relevant. 

Anonymkode: d108b...203

Dette! 

 

Jeg sammenligner ikke historier. 

Poenget er hva en velger å gjøre i nuet.

Jeg er en awesome person som fortjener en fantastisk partner. Jeg er verdt det uavhengig av fortiden min eller min økonomiske situasjon.

Og jeg fant en fantastisk nydelig mann. Som elsker og forguder meg for alt og akkurat den jeg er. 

Fokuset er på de viktige og fundamentale tingene som ærlighet og grunnleggende verdier og livssyn.

Vi vil ha oss. Og vi står sammen uansett hva resten av verden måtte føle eller tenke.

Miffen skrev (7 timer siden):

Jeg tenker at du kan være så irritert av innlegget mitt som du bare vil. Jeg ønsker ikke å starte en diskusjon i hvem som har hatt det det verst, og ei heller å utlevere hverken min mor, far eller søsken på nett, da historien ville vært slik at de lett kan identifiseres dersom noen kjenner til oss. 
 

Poenget mitt er at jeg føler at de valgene jeg har tatt opp igjennom vil være begrensende for min relasjon til daten, og hvordan vi vil kunne leve sammen videre. Det er mye mulig jeg overdramatiserer situasjonen, men jeg opplever det oppriktig som ubehagelig og vondt at situasjonen er som den er. 

 

Anonymkode: 21077...912

[AnonymBruker]

Har du vært ærlig med daten din om din nåværende og tidligere situasjon? Jeg er en sånn med "alt på stell," god lønn, nytt hus med lite lån, ny bil uten lån, osv., og jeg inviterte daten(som jeg nå er gift med), på reise osv, hvor jeg spanderte en del. Det han ikke visste den gang var at jeg vokste opp lutfattig. Så det kan godt være daten eller vennene kan ha en lignende bakgrunn uten at du er klar over det. Tenker det er en naturlig plass å starte, å være ærlig at du ikke ønsker å si nei men at du må si nei pga. økonomi.

 

Anonymkode: 55f5d...2e1