Menn som ikke ønsker barn

[AnonymBruker]

Ts, kan du se for deg hvor utrolig frustrerende det ville vært om noen bastant påsto at du IKKE vil ha barn når du alltid har hatt lyst på barn? Verre, hva ville du følt om noen avsluttet relasjonen til deg fordi de ønsker barn, og selv om du sier at du også ønsker barn, så påstår de at de vet bedre hva du ønsker og at de derfor ikke kan være sammen med deg fordi du kommer til å ikke ønske barn? 

Selvfølgelig KAN kjæresten din endre mening om noen år. Om 3 år kan han også bestemme seg for at han ønsker å kle seg som en kvinne, eller flytte til Nederland. Men fakta er at han i hele sitt liv har følt seg trygg og fornøyd med sitt valg om å ikke få barn. Da blir det tullete og respektløst at du bestemmer deg for at du "vet bedre". 

De aller fleste frivillige barnløse forstår veldig godt hva de har valgt bort, så det blir tåpelig å erklære at de ikke vet hva de går glipp av. De VET at barn gir utrolig mye glede, og at kjærligheten til et barn er ulikt noe annet. De vet også at barn kommer med et stort ansvar, at de vil kjenne på bekymringer og sorg selv med barn som er 100% frisk og generelt klarer seg godt. De vet også egne ønsker og drømmer for livet, hva de trenger for å leve livet de ønsker, og hvilke begrensninger de har som gjør at barn ikke nødvendigvis vil passe godt inn i deres liv.

De har tatt en vurdering, og de er komfortabel og trygg på valget sitt.

Det valget kan som sagt endre seg, men stort sett gjør det ikke det.

Det er uansett bedre å angre på at man ikke fikk barn, enn å angre på at man fikk barn. Sistnevnte er absolutt ikke uvanlig, og konsekvensene er ille for foreldrene, men enda verre for barna. Det er bare å ta seg en tur til regretful parents på reddit

Det høres uansett ikke ut som om du respekterer ham som en voksen, kapabel mann som kjenner seg selv og vet hva han vil, så kanskje det er best for ham at du avslutter forholdet. 

Anonymkode: 8fe6c...808

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (3 timer siden):

Kan det skje at folk endrer mening: ja det kan skje. Det skjer med kvinner og menn som angrer på at de ble foreldre (den er litt kjipere tross alt) og det kan skje med menn og  kvinner som ikke har ønsket barn men det er ikke det vanligste å angre på store viktige beslutninger som dette. 

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/de-som-velger-et-liv-uten-barn-angrer-ikke/6654698/

"Angrer ikke

Tove Ingebjørg Fjell, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen har skrevet boka «Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet». I den forbindelse intervjuet hun en gruppe kvinner i 40-årene og en gruppe kvinner i 60-70-årene. Alle levde, eller hadde levd, i et heteroseksuelt forhold.

Ingen av kvinnene Fjell har snakket med angret på valget de hadde tatt. Likevel følte de ofte at de ikke ble trodd når de fortalte dette."

 

Det er stort sett ikke noe annerledes med menn.

Og menn og kvinner som ønsker barn synes jeg fortjener den respekten å bli trodd på det (enda det er helt motstridende til hva jeg ønsker, eller at det kanskje kommer til å angre, gå fra hverandre og ha barnet minst mulig om 3 år, ingen kan spå fremtiden men en fortjener likevel den respekten at en tror på det de formidler at de ønsker seg). Så en kan tro på folk når det gjelder barn selv om en ikke helt kan forstå det utifra egne behov, jeg skjønner ikke hvorfor det er så anerledes med de som ikke ønsker barn, hvorfor det er så lett å møte oss med en respektløst basert på manglende forståelse? 

Min beste beslutning i mitt liv er å leve barnfri. Og å være sammen med en mann som heller ikke ønsker barn og har sterilisert seg. 

Jeg hadde ikke kunne vært sammen med en mann som ønsket barn, det er ikke en diskusjon hvor en gir og tar. Det er et valg begge parter må ønske det samme. Og jeg har bestemt meg. 

Ja min mann og meg og andre som ikke ønsker barn er fri ifra barn, vi er ikke barnløse, vi har ingen løse barn noen steder, vi har ikke en stor lengsel etter noe vi aldri har ønsket. For meg er det en frihet å leve i takt med mine ønsker og behov.

Det er så stygt å ikke respektere, tro, devaluere mennesker som ikke ønsker barn med en slik hovmodig tro at "jeg vet hva som er best for deg, og jeg vet at du vil ha barn". En må på et punkt enten respektere og ha tillit til at det andre menneske kjenner seg selv eller andre rett og slett la de gå og la de få være uten barn med noen andre som heller tror og validerer de.

En kan være omsorgsfull, jobbe i barnehage, ha ungetekke, være fantastisk med både barn og voksne, ha mye kjærlighet å gi og fremdeles ikke ønske seg barn.

Er enig med deg. Selv om jeg er en som alltid har ønsket meg barn, har jeg blitt provosert over å ofte være vitne til at mennesker som sier de ikke ønsker seg får rettet en pekefinger mot seg, og blitt belært med: « En dag kommer du til å ønske du fikk barn. Bare vent å se!» noen ganger får de rett, andre ganger har de tatt kraftig feil. 

Anonymkode: 422f1...d41

[AnonymBruker]

Noe av det kjipeste med å date som frivillig barnløs er alle de som tror jeg bare går rundt å lyver når jeg sier jeg har tatt ett valg. Jeg er liksom ikke i stand til å ta ett standpunkt, så lenge det ikke stemmer med hva de mener er rett for meg... jeg elsker mine nieser og nevøer, jeg elsker barna til vennene mine, og jeg er også veldig lykkelig med mitt valg om katt.... Man kan både like barn, og være flink med barn, uten å ønske seg egne barn.

Hvorfor er det så utrolig vanskelig å respektere at noen faktisk ikke har det minste lille behov for å få egne barn? 

Anonymkode: a7e80...3bf

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er enig med deg. Selv om jeg er en som alltid har ønsket meg barn, har jeg blitt provosert over å ofte være vitne til at mennesker som sier de ikke ønsker seg får rettet en pekefinger mot seg, og blitt belært med: « En dag kommer du til å ønske du fikk barn. Bare vent å se!» noen ganger får de rett, andre ganger har de tatt kraftig feil. 

Anonymkode: 422f1...d41

Ja det er en slags umyndiggjørelse og nå kan jo ikke jeg snakke på vegne av alle kvinner og menn her i verden men jeg tror de aller fleste vil si at det faller under kategorien utrolig usjarmerende oppførsel som ikke er spesielt attraktivt verken i et forhold eller i noen relasjoner. Som at jeg skulle si til mannen min "nei, du vil vel ikke dra på fisketur du vel, fordi jeg liker det ikke og ønsker ikke det så da kan jo umulig du like det",  eller "nei du kan ikke la være å like hunder, for jeg elsker jo hunder, hunder er menneske beste venn så alle skal og må like hunder! Det er en vedtatt sannhet det". 

Dumskapen, det usjarmerende,  kneblingen og meningstyraniet kommer frem når en bruker andre eksempler enn barn, men med en gang eksemplet er å skulle ønske eller ikke ønske seg barn så må alle på et eller annet tidspunkt i livet ønske seg barn og alle andre vet alltid bedre enn deg selv hva du ønsker. I beste fall er slik tenking og mening uhorvelig frekt og så ego tenking at det er søren ikke klokt. Det går helt fint an å ønske ulike ting, også når det kommer til barn, som at noen ønsker barn, noen gjør det ikke. Begge deler er helt innenfor og greit. Evner en ikke å respektere et annet synspunkt enn sitt eget bør en overhodet ikke finne på danne et liv sammen med noen med det andre perspektivet for det fortjener slett ikke den andre (i dette tilfellet den barnfrie mannen).

[AnonymBruker]

Jeg hadde lyst på barn før, men har aldri blitt til det. Nå har jeg blitt en 39 år gammel mann å føler det er for sent. Men møter gjerne ei som har barn fra før, da jeg er veldig glad i barn. 

Anonymkode: df912...821

[Alice123]

Jeg har aldri ønsket meg barn, og på første date med han jeg nå er gift med spurte jeg om hans tanker om barn. Han sa da at han ikke vil ha barn, og såvidt jeg vet har han ikke endret syn på de nesten 20 årene vi har vært sammen.

Tvert i mot har han gitt uttrykk for at han nå er mer sikker i sin sak enn noensinne, nå som vi har jevnaldrende venner og familie med barn.

Endret 21. mars av Alice123

[Lava Anne]

Jeg har aldri hatt et behov for å få barn, men jeg vet selvfølgelig at jeg hadde elsket barnet over alt på jord hvis jeg fikk et.

Det jeg leser er at du ikke respekterer meningen hans. Det skal du være forsiktig med. Kanskje han avslutter det med deg i stedet.

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (14 timer siden):

Tvert i mot har han gitt uttrykk for at han nå er mer sikker i sin sak enn noensinne, nå som vi har jevnaldrende venner og familie med barn.

Ja, ingenting er bedre prevensjon enn det. Selv om mange av de i barnebobla gjerne tror motsatt, at vi kommer til å ombestemme oss når vi ser hvor stas de har det. Noen tror til og med at å sitte barnevakt for deres nusselige avkom skal gjøre susen. 😄

Anonymkode: f305e...f8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2025 den 10.47):

Hva er deres erfaring med menn som ikke ønsker barn? Gjerne både menn som er eller har vært der selv og kvinner som har vært/er i forhold med dette premisset.

Er det for det meste gjennomtenkt og noe man er trygg i eller forandrer majoriteten seg når de nærmer seg 40 og innser at de ikke etterlater seg noe(n)? Ser et antall menn på Tinder/Hinge godt over 40 uten barn som vil ha barn og selv om det sikkert er en del som ikke har hatt muligheten virker det ganske sent i livet å ha dette som et ønske eller krav.

Vurderer å avslutte en relasjon i startgropen da jeg finner det vanskelig å stole på at han ikke kommer til å endre seg, det er mye å forlange at et menneske på 34 skal vite sikkert at barn ikke er aktuelt. Han sier at han aldri har villet ha barn, alle i vennegjengen har barn og at han gjerne tar vare på de og at det er nok. Selv synes jeg dette er trist da han hadde vært en fantastisk far, dessverre kan jeg ikke få barn (fysisk helt umulig) men har et fra før og vet derfor hvor mye det betyr og at man ikke kan forklare det for noe som ikke har barn. Han har vært alene i mange år av eget valg, jeg tenker at det er fordi ingen har sett hvor bra han er, men kan like gjerne være fordi han ikke har villet ha barn.
Han er en fantastisk mann som tar godt vare på egen familie og meg, det føles vanskelig å la han gå fordi jeg tror jeg vet bedre enn han hva han kommer til å føle i fremtiden. Er noen år eldre (ikke obskønt på noen måte) men akkurat i dette er det lett å tenke at jeg vet mer fordi jeg er eldre og har barn, samtidig har jeg ingen problemer med å stole på han på andre områder, det er litt en forutsetning i en relasjon.

Anonymkode: deacb...d0c

Jeg tror at du tror du mener godt, Ts, at du tror du ønsker hans beste.

Men i praksis så er du arrogant og nedlatende. Du understreker at han er yngre enn deg. Du mener han, som er 34 år og har måttet ta uvanlig mye ansvar for sin familie ikke er voksen nok til å vite hva han ønsker for sitt liv. Da lurer jeg på om du egentlig respekterer ham?

Du forteller også at han har vært singel i flere år av eget valg. Du, derimot, du har bestemt deg for at det er andre grunner som ligger bak.

Den holdningen din med at du er eldre, du vet bedre enn ham, den er så nedlatende og arrogant og respektløs, at jeg håper du lar ham gå.

Det er du som har røde flagg i deg selv. Du er usikker på deg selv, du er usikker på menn, du forsøker å løse det med å være nedlatende, arrogant og ikke respektere ham.

Du ser på ham som en som ikke er voksen nok for deg, og du stoler ikke på ham. Hjelper ikke at du sier du stoler på ham på andre områder, for det du viser er at du ikke stoler på at han er en voksen mann som vet hva han vil, du ser ikke på ham som emosjonelt moden nok.

La ham gå, for han fortjener ei dame som elsker ham for den han er, ei som ser opp til ham, ikke ned på ham, ei som respekterer ham.

 

Anonymkode: 80161...51b

[Mardina]

Jeg har aldri ønsket meg barn og ønsker meg en mann som har samme tankegang 😊 

De to forholdene jeg har vært i, så har mennene også vært klar på at de ikke ønsker barn. 

At en mann ikke ønsker barn, er ikke nødvendigvis negativt. I hvert fall ikke i min bok 😊 Jeg kan uansett ikke gi en mann et barn, da jeg er for gammel (45). Jeg elsker mitt barnløse liv 😁

[Daria]

Alle kan ombestemme seg på et eller annet tidspunkt, det har man ingen garanti for. Men hvis du ikke stoler at andre faktisk mener det de sier til deg, kan du like gjerne skrinlegge alle relasjoner med det samme.  Jeg hadde blitt ordentlig såret hvis noen stilte spørsmål ved om jeg virkelig mente der jeg sa om sånne store, personlige temaer og trodde de kanskje visste bedte enn meg hva jeg egentlig mente og følte.

[AnonymBruker]

 

Ts ; Først av alt; tusen hjertelig takk for at dere deler erfaringer og betraktninger, av svarene å dømme er de over middels autentiske og derfor gjør de litt ekstra vondt men er enda mer verdifulle.

 Jeg noterer at konsensus er at jeg ikke respekterer hans standpunkt, hvilket jeg synes er hardt å hevde basert på det jeg har skrevet. Det er en grunn til at jeg spør på et nettforum og ikke gjentatte ganger tar det med han. Som noen er inne på er han perfekt da jeg ikke kan få barn og selvfølgelig er dette noe som jeg ser på som positivt. 
Det er mer det at det begynner å bli alvor og  jeg tror på ingen måte tror at jeg vet bedre enn han, derimot er jeg fryktelig glad i han og redd for at han velger bort noe for meg og at jeg ikke er verdt det. Når jeg ser hvor dysfunksjonell den familien er og ser hvor omsorgsfull han er og hvor lykkelig han er for å bare være med meg blir det litt tanker rundt rundt hvorfor han velger dette. Det kan like gjerne være at han fått en overload av å ta ansvar for andre, som at han ikke har andre erfaringer med familie eller er redd for å ikke være bra nok- ikke noe av dette vil jeg grave videre i. Han sier jo også at han han aldri har villet ha det, men det finnes jo ingen garantier for hva som skjer i fremtiden. Og det har han jo rett i- men det gjelder alt her i livet og selvfølgelig forstår jeg at jeg må ta en sjanse uten noen garanti.

Om ikke annet blir jeg mer trygg av deres svar, selv om det svir litt å bli bedt om å la han gå fordi jeg ikke respekterer han. Det er ikke det alt handler om, snarere tvert imot. Jeg vil bare prøve å forstå en side av saken som jeg ikke har innsikt i og som man heller ikke diskuterer med hvem som helst i levende live fordi DET er respektløst. Og selvfølgelig minimere risiko for et havarert samliv, det tror jeg de fleste vil og bør gjøre, og det er helt legitimt å diskutere det dersom det gjelder sykdomsbilde, religion, utdannelse og så videre- hvorfor det er respektløst å høre andres erfaringer rundt dette forstår jeg ikke helt. Jeg har ikke tvilt på det han har sagt, men spurt hvorfor og latt det være med det, å etterspørre erfaringer på et forum burde være greit 

 Jeg har full respekt for barnløse og har eksempler i nærheten der dette nok hadde vært klokt da det er bunnløst trist å se noen slite med barn de innrømmer å angre på. Derimot kjenner jeg ingen som har valgt det for seg selv, det er bare derfor jeg føler meg lost.
Har full sympati og respekt for alle varianter da jeg helhjertet tror at vi gjør så godt vi kan med den informasjonen og forutsetningene vi har alle sammen uten at det betyr at alle skal velge det samme livsløpet.

Anonymkode: deacb...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

 

Ts ; Først av alt; tusen hjertelig takk for at dere deler erfaringer og betraktninger, av svarene å dømme er de over middels autentiske og derfor gjør de litt ekstra vondt men er enda mer verdifulle.

 Jeg noterer at konsensus er at jeg ikke respekterer hans standpunkt, hvilket jeg synes er hardt å hevde basert på det jeg har skrevet. Det er en grunn til at jeg spør på et nettforum og ikke gjentatte ganger tar det med han. Som noen er inne på er han perfekt da jeg ikke kan få barn og selvfølgelig er dette noe som jeg ser på som positivt. 
Det er mer det at det begynner å bli alvor og  jeg tror på ingen måte tror at jeg vet bedre enn han, derimot er jeg fryktelig glad i han og redd for at han velger bort noe for meg og at jeg ikke er verdt det. Når jeg ser hvor dysfunksjonell den familien er og ser hvor omsorgsfull han er og hvor lykkelig han er for å bare være med meg blir det litt tanker rundt rundt hvorfor han velger dette. Det kan like gjerne være at han fått en overload av å ta ansvar for andre, som at han ikke har andre erfaringer med familie eller er redd for å ikke være bra nok- ikke noe av dette vil jeg grave videre i. Han sier jo også at han han aldri har villet ha det, men det finnes jo ingen garantier for hva som skjer i fremtiden. Og det har han jo rett i- men det gjelder alt her i livet og selvfølgelig forstår jeg at jeg må ta en sjanse uten noen garanti.

Om ikke annet blir jeg mer trygg av deres svar, selv om det svir litt å bli bedt om å la han gå fordi jeg ikke respekterer han. Det er ikke det alt handler om, snarere tvert imot. Jeg vil bare prøve å forstå en side av saken som jeg ikke har innsikt i og som man heller ikke diskuterer med hvem som helst i levende live fordi DET er respektløst. Og selvfølgelig minimere risiko for et havarert samliv, det tror jeg de fleste vil og bør gjøre, og det er helt legitimt å diskutere det dersom det gjelder sykdomsbilde, religion, utdannelse og så videre- hvorfor det er respektløst å høre andres erfaringer rundt dette forstår jeg ikke helt. Jeg har ikke tvilt på det han har sagt, men spurt hvorfor og latt det være med det, å etterspørre erfaringer på et forum burde være greit 

 Jeg har full respekt for barnløse og har eksempler i nærheten der dette nok hadde vært klokt da det er bunnløst trist å se noen slite med barn de innrømmer å angre på. Derimot kjenner jeg ingen som har valgt det for seg selv, det er bare derfor jeg føler meg lost.
Har full sympati og respekt for alle varianter da jeg helhjertet tror at vi gjør så godt vi kan med den informasjonen og forutsetningene vi har alle sammen uten at det betyr at alle skal velge det samme livsløpet.

Anonymkode: deacb...d0c

Han vet hvordan det er å ha ansvar for andre. Han vet hvor gøy barn kan være fordi han har venner med barn og trives med å være rundt de.

Han vet hva han sier nei til.

Frivillige barnløse har ofte tenkt langt mer på dette enn mange som har/får barn. 

Selvfølgelig kan han endre mening senere, men han vet hva barn innebærer og har nådd en alder av 35 hvor han fortsatt er trygg på valget om å ikke ha barn. Menn kan få barn til de er rynkede rosiner, så om du skal velge bort menn fordi de kanskje endrer mening senere, så vil du aldri finne noen.

 

Anonymkode: 8fe6c...808

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han vet hvordan det er å ha ansvar for andre. Han vet hvor gøy barn kan være fordi han har venner med barn og trives med å være rundt de.

Han vet hva han sier nei til.

Frivillige barnløse har ofte tenkt langt mer på dette enn mange som har/får barn. 

Selvfølgelig kan han endre mening senere, men han vet hva barn innebærer og har nådd en alder av 35 hvor han fortsatt er trygg på valget om å ikke ha barn. Menn kan få barn til de er rynkede rosiner, så om du skal velge bort menn fordi de kanskje endrer mening senere, så vil du aldri finne noen.

 

Anonymkode: 8fe6c...808

Dette er også et godt poeng.. 

Mer seriøst; Ser hva du mener og tenker at det er troverdig og også stemmer godt med den faktiske informasjonen og opplevelsen jeg har av han før det blandes inn masse «hvis-om-at-dersom» tenker og litt angst for ikke å være nok selv. 
Han er fantastisk og jeg skal ta god vare på han så lenge jeg får lov.
Takk alle for innspill!

Anonymkode: deacb...d0c