Menn som ikke ønsker barn

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaring med menn som ikke ønsker barn? Gjerne både menn som er eller har vært der selv og kvinner som har vært/er i forhold med dette premisset.

Er det for det meste gjennomtenkt og noe man er trygg i eller forandrer majoriteten seg når de nærmer seg 40 og innser at de ikke etterlater seg noe(n)? Ser et antall menn på Tinder/Hinge godt over 40 uten barn som vil ha barn og selv om det sikkert er en del som ikke har hatt muligheten virker det ganske sent i livet å ha dette som et ønske eller krav.

Vurderer å avslutte en relasjon i startgropen da jeg finner det vanskelig å stole på at han ikke kommer til å endre seg, det er mye å forlange at et menneske på 34 skal vite sikkert at barn ikke er aktuelt. Han sier at han aldri har villet ha barn, alle i vennegjengen har barn og at han gjerne tar vare på de og at det er nok. Selv synes jeg dette er trist da han hadde vært en fantastisk far, dessverre kan jeg ikke få barn (fysisk helt umulig) men har et fra før og vet derfor hvor mye det betyr og at man ikke kan forklare det for noe som ikke har barn. Han har vært alene i mange år av eget valg, jeg tenker at det er fordi ingen har sett hvor bra han er, men kan like gjerne være fordi han ikke har villet ha barn.
Han er en fantastisk mann som tar godt vare på egen familie og meg, det føles vanskelig å la han gå fordi jeg tror jeg vet bedre enn han hva han kommer til å føle i fremtiden. Er noen år eldre (ikke obskønt på noen måte) men akkurat i dette er det lett å tenke at jeg vet mer fordi jeg er eldre og har barn, samtidig har jeg ingen problemer med å stole på han på andre områder, det er litt en forutsetning i en relasjon.

Anonymkode: deacb...d0c

[AnonymBruker]

Så du skal avslutte en relasjon basert på hvis om dersom  atte? Det høres ut som en unnskyldning.

Anonymkode: 37ba5...63e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du skal avslutte en relasjon basert på hvis om dersom  atte? Det høres ut som en unnskyldning.

Anonymkode: 37ba5...63e

Tar du lite sjanser i livet? 

Anonymkode: 37ba5...63e

[AnonymBruker]

Vent. Du kan ikke få barn. Han vil ikke ha barn. Du vurderer å avslutte fordi han ikke vil ha noe du uansett ikke kan gi han? Er dette tull?

Anonymkode: 8b07d...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så du skal avslutte en relasjon basert på hvis om dersom  atte? Det høres ut som en unnskyldning.

Anonymkode: 37ba5...63e

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tar du lite sjanser i livet? 

Anonymkode: 37ba5...63e

😅Ser hvordan det kan fremstå slik, men det ligger mer bak. Er generelt lite redd for risiko og tar gjerne en sjanse, her er det mer en legitim ansvarsfølelse som trer frem tror jeg. Mannen vil naturlig nok måtte ta del i (er positivt innstilt til dette) livet til barnet (snart tenåring) og både barnet og jeg har hatt år men å reparere etter at faren forsvant. Derfor skylder jeg oss alle å tenke to ganger og hadde håpet at andre som har vært i samme situasjon har erfaringer å dele😊

Anonymkode: deacb...d0c

[AnonymBruker]

Det er mange av de som er bastante på at de ikke vil ha barn som endrer mening. Men tror det er vanligere blant kvinner, at lysten kommer plutselig og hardt i det tiden er i ferd med å renne ut. Jeg ville snakket mer med ham om dette. Funnet ut hva grunnen til dette er. Personlig syns jeg menn som velger å være barnløse er avtennende. 

Anonymkode: 422f1...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vent. Du kan ikke få barn. Han vil ikke ha barn. Du vurderer å avslutte fordi han ikke vil ha noe du uansett ikke kan gi han? Er dette tull?

Anonymkode: 8b07d...6ee

I wish. Det er en følelse av at noe er litt for godt til å være sant kanskje? Det er dette jeg har sett som min eneste mulighet til å finne en partner.

 I omgangskrets og nærmiljø er det ingen som stiller spørsmål rundt det å få barn, det er nesten en obligatorisk greie. Mulig det er et småbyfenomen og kanskje også at jeg er litt eldre men i de referanserammene jeg har er uvanlig at er selvvalgt å ikke få barn. Ser hvor fryktelig naivt, privilegert og trangsynt dette ser ut nå når jeg skriver det, men om man ikke har levende eksempel og forstår dynamikken bak er det ikke like lett. 

Anonymkode: deacb...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er mange av de som er bastante på at de ikke vil ha barn som endrer mening. Men tror det er vanligere blant kvinner, at lysten kommer plutselig og hardt i det tiden er i ferd med å renne ut. Jeg ville snakket mer med ham om dette. Funnet ut hva grunnen til dette er. Personlig syns jeg menn som velger å være barnløse er avtennende. 

Anonymkode: 422f1...d41

Det er dette man har hørt om og definitivt lest om her, derav spørsmålet. 
Har forsøkt, og grunnen til at jeg ønsker input og tenker meg om to ganger er kanskje at svarene virker vage, uten at jeg er i en posisjon til å betvile noens følelser. 
Det dreier seg mest om at han «aldri har villet ha det» «det er et stort ansvar» «det finnes mange barn i verden» (hvilket hadde vært et argument om adopsjon var et alternativ) Min tolkning er at det helt enkelt er familien han kommer fra, den er spesiell og han har tatt mye ansvar der og ser at han behøver fortsette med det. Og i mine ører er det ikke et valg man tar for seg selv men for andre, når man er så overveldet og lever litt for mye for andre.

Ser hva du mener med at det kan være avtennende, og hadde normalt sett vært enig. Men ettersom jeg mistenker at hans valg kommer av omstendighetene rundt og ikke hans uvilje og tafatthet som person som gjør at han ikke vil er det nesten mer attraktivt, hvor sprøtt det enn høres ut😅

Anonymkode: deacb...d0c

[AnonymBruker]

Dersom han ikke har gitt andre tegn til at han faktisk ikke mener at han ikke ønsker barn, så syntes jeg ikke det er en grunn til å anta at han ikke mener det. Hadde skjønt det om han var 25, for det er ganske mange som ikke helt har funnet seg selv og hva de ønsker av livet ennå i tyveårene, men når man har passert 30 med god margin vet de fleste det, i alle fall når det gjelder så grunnleggende ting som barn/ikke barn osv.

Anonymkode: b99b3...0ed

[AnonymBruker]

Du har funnet drømmemannen, TS.

Anonymkode: f305e...f8c

[AnonymBruker]

Dersom noen sier at de ikke ønsker barn skal man respektere dette. Snakker av egen erfaring, dog som kvinne. Er i midten av 40-årene og står fortsatt meget godt i mitt valg om å forbli barnløs. Har tidligere avsluttet et forhold fordi han ønsket barn. Han er nå gift med to barn og jeg er gift uten  

Anonymkode: 5ea3b...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er dette man har hørt om og definitivt lest om her, derav spørsmålet. 
Har forsøkt, og grunnen til at jeg ønsker input og tenker meg om to ganger er kanskje at svarene virker vage, uten at jeg er i en posisjon til å betvile noens følelser. 
Det dreier seg mest om at han «aldri har villet ha det» «det er et stort ansvar» «det finnes mange barn i verden» (hvilket hadde vært et argument om adopsjon var et alternativ) Min tolkning er at det helt enkelt er familien han kommer fra, den er spesiell og han har tatt mye ansvar der og ser at han behøver fortsette med det. Og i mine ører er det ikke et valg man tar for seg selv men for andre, når man er så overveldet og lever litt for mye for andre.

Ser hva du mener med at det kan være avtennende, og hadde normalt sett vært enig. Men ettersom jeg mistenker at hans valg kommer av omstendighetene rundt og ikke hans uvilje og tafatthet som person som gjør at han ikke vil er det nesten mer attraktivt, hvor sprøtt det enn høres ut😅

Anonymkode: deacb...d0c

Sytnes det er bedre å ha et bevisst forhold til at man ikke ønsker barn selv, når man mener man ikke har kapasitet med det eller kanskje selv mener at man ikke hadde blitt en god far. Det spiller jo ingen rolle hva andre mener, det er kun en selv som kan vurdere om man kan bli en god far eller ikke og som skal leve med det valget. Mye bedre enn de som ukritisk får barn uten tanke på hva de kan tilby, og de er det dessverre mange av i verden.

Anonymkode: b99b3...0ed

[Okapi]

Som frivillig barnløs synes jeg sånne spørsmål er både ganske merkelige, og tidvis litt frustrerende. Er det så vanskelig å forestille seg at enkelte bare ikke føler noe behov for å få barn? Av og til får jeg inntrykk av at enkelte tror at sånne som oss må ha en alvorlig feilkobling i hjernen, eller noe sånt.

Men uansett enig med hun over. Mange trenger faktiske ikke forstå for å kunne respektere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

I wish. Det er en følelse av at noe er litt for godt til å være sant kanskje? Det er dette jeg har sett som min eneste mulighet til å finne en partner.

 I omgangskrets og nærmiljø er det ingen som stiller spørsmål rundt det å få barn, det er nesten en obligatorisk greie. Mulig det er et småbyfenomen og kanskje også at jeg er litt eldre men i de referanserammene jeg har er uvanlig at er selvvalgt å ikke få barn. Ser hvor fryktelig naivt, privilegert og trangsynt dette ser ut nå når jeg skriver det, men om man ikke har levende eksempel og forstår dynamikken bak er det ikke like lett. 

Anonymkode: deacb...d0c

Snakk om å overkomplisere.

Du kan ikke få barn, han gir klart uttrykk for at han ikke er interessert i barn eller noen gang har vært det. Og så konstruerer du deg et problem utav at dere er helt på bølgelengde, fordi han *kan* ombestemme seg? Altså vet du hva.
 

Med denne logikken er nok det beste at du ikke går inn i et forhold noen gang, fordi man har faktisk ingen garanti for at ikke folk forandrer seg.

Anonymkode: 70ceb...1a5

[AnonymBruker]

Min bror på 40 ønsker seg ikke barn, og har vært mange år alene, da de han har truffet enten vil ha barn, eller som deg TS, ikke helt tror på/slår seg til ro med at han ikke vil ønske seg barn… 

Og han er virkelig en SUPER onkel for mine 4🥰

Og kan det være at mange av oss kvinner kanskje er litt låst i tankegangen vår ang dette… ?🤷‍♀️
På en måte så er vi rakst ute med å si: Menn har ingen problemer med å forlate barna sine, menn føler ikke samme ansvarsfølelse eller samme bånd med barn som vi gjør osv,osv… 

Samtidig, som når vi snakker om de menn som ikke vil ha barn, så slår vi oss heller ikke helt til ro med heller🤷‍♀️

Kjenner også ett annet par, der hun hadde to små da de traff hverandre, han var tydelig på han ikke ønsket seg barn, og de er fortsatt sammen, nå gift på år 23 🥰

Vet jo ikke historien til han du har truffet, men kan vel si at jeg kjenner bare til en mann som ikke har sterilisert seg, når de virkelig landet på å de ikke ville ha barn!! 
Og det er min bror, han har ikke sterilisert seg -enda- Han har sagt at om han treffer en dame som ønsker han skal gjøre det, pga hun ikke vil/kan gå på prevensjon, så gjør han det uten problemer….

Så lenge han sier han ikke vil ha, og du har vært helt tydelig på at du ikke kan, men samtidig kjenner på frykt/uro over hva om… så ville jeg nok gått videre med han… 

OM, dette er det faktisk eneste du er usikker på da… 

Uansett så virker han jo helt super !!

Anonymkode: 6c6d7...165

[AnonymBruker]

Min erfaring som frivillig barnløs kvinne, de fleste menn vil ha. De som sa at jeg var nok, har fått barn nå. 

Anonymkode: d21a0...c71

[skreppamedleppa]

Kan det skje at folk endrer mening: ja det kan skje. Det skjer med kvinner og menn som angrer på at de ble foreldre (den er litt kjipere tross alt) og det kan skje med menn og  kvinner som ikke har ønsket barn men det er ikke det vanligste å angre på store viktige beslutninger som dette. 

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/de-som-velger-et-liv-uten-barn-angrer-ikke/6654698/

"Angrer ikke

Tove Ingebjørg Fjell, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen har skrevet boka «Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet». I den forbindelse intervjuet hun en gruppe kvinner i 40-årene og en gruppe kvinner i 60-70-årene. Alle levde, eller hadde levd, i et heteroseksuelt forhold.

Ingen av kvinnene Fjell har snakket med angret på valget de hadde tatt. Likevel følte de ofte at de ikke ble trodd når de fortalte dette."

 

Det er stort sett ikke noe annerledes med menn.

Og menn og kvinner som ønsker barn synes jeg fortjener den respekten å bli trodd på det (enda det er helt motstridende til hva jeg ønsker, eller at det kanskje kommer til å angre, gå fra hverandre og ha barnet minst mulig om 3 år, ingen kan spå fremtiden men en fortjener likevel den respekten at en tror på det de formidler at de ønsker seg). Så en kan tro på folk når det gjelder barn selv om en ikke helt kan forstå det utifra egne behov, jeg skjønner ikke hvorfor det er så anerledes med de som ikke ønsker barn, hvorfor det er så lett å møte oss med en respektløst basert på manglende forståelse? 

Min beste beslutning i mitt liv er å leve barnfri. Og å være sammen med en mann som heller ikke ønsker barn og har sterilisert seg. 

Jeg hadde ikke kunne vært sammen med en mann som ønsket barn, det er ikke en diskusjon hvor en gir og tar. Det er et valg begge parter må ønske det samme. Og jeg har bestemt meg. 

Ja min mann og meg og andre som ikke ønsker barn er fri ifra barn, vi er ikke barnløse, vi har ingen løse barn noen steder, vi har ikke en stor lengsel etter noe vi aldri har ønsket. For meg er det en frihet å leve i takt med mine ønsker og behov.

Det er så stygt å ikke respektere, tro, devaluere mennesker som ikke ønsker barn med en slik hovmodig tro at "jeg vet hva som er best for deg, og jeg vet at du vil ha barn". En må på et punkt enten respektere og ha tillit til at det andre menneske kjenner seg selv eller andre rett og slett la de gå og la de få være uten barn med noen andre som heller tror og validerer de.

En kan være omsorgsfull, jobbe i barnehage, ha ungetekke, være fantastisk med både barn og voksne, ha mye kjærlighet å gi og fremdeles ikke ønske seg barn.

Endret 21. mars av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

da jeg traff min nåværende mann hadde jeg alt to barn og var ikke en gang på utkikk etter et nytt forhold, men så ble det dates da og jeg var tidlig ute med å si at jeg ikke skal ha flere barn, før første date, på første date, etter første date - hele veien, tydelig, igjen og igjen - han sa det var helt greit, det var meg han ville dele livet med.

Etterhvert fridde han og jeg gjentok at jeg ikke ville ha flere barn, vi ble gift og så etter fem år inn i ekteskapet kom det "jeg ønsker meg barn" og mitt svar var at da får vi gå hver til vårt for jeg skal ikke ha flere barn..

Det ble "kan du ikke prøve for min skyld en gang, du er jo en fantastisk mamma alt" og det ble noen runder med "guilttrips" men jeg sto på mitt, jeg skal ikke ha flere barn, da får vi skilles så får du få barn med noen andre, jeg elsker deg men jeg skal ikke ha flere barn.
Det ble stille en stund, så kom det opp igjen - jeg gav meg, det ble runde på runde på rundemed forsøk og MA/SA i fire år, jeg følte meg helt jævlig, jeg hadde det helt jævlig, og det ble ikke barn bare sorg, og mer sorg, og SÅ viste det seg at mannen hele tiden hadde visst at hans svømmere var av dårlig kvalitet, at han med tidligere partner hadde hatt samme problem, og at han hadde unnlatt å fortelle fordi han trodde det skulle bli annerledes nå..

SVIKTET! Såret, rasende - alle følelsene du kan tenke deg på det negative spekreret dukket opp for at han hadde latt meg i mange år gå gjennom dette når jeg var så tydelig fra dag en på mine prioriteringer..

Det ble et kraftig oppgjør for oss, med rådgiving, terapi, sammen og hver for oss - og vi er fortsatt gifte men jeg kommer aldri helt over dette og det gjør nok ikke han heller, for oss er det nå slik at hver gang hans venner annonserer graviditet sende han det til meg og jeg svarer alltid "så fint for dem" - fullstendig destruktivt egentlig, jeg burde sikkert gått selv men nå sitter vi her 20 år etter med all denne bagasjen jeg ikke ba om..

Så nei, jeg er nok egentlig for innhabil til å ha en mening og burde sikkert ikke svart, men jeg mener at det er greit å være tydelig på at man ikke vil ha barn, det er greit å endre mening, men det er ikke greit å lure en annen bevisst til å tro at det er hverken sånn eller slik...

Anonymkode: 7749f...023

[AnonymBruker]

Okapi skrev (1 time siden):

Som frivillig barnløs synes jeg sånne spørsmål er både ganske merkelige, og tidvis litt frustrerende. Er det så vanskelig å forestille seg at enkelte bare ikke føler noe behov for å få barn? Av og til får jeg inntrykk av at enkelte tror at sånne som oss må ha en alvorlig feilkobling i hjernen, eller noe sånt.

Men uansett enig med hun over. Mange trenger faktiske ikke forstå for å kunne respektere.

Nettopp, jeg har følelsen av at de fleste frivillig barnløse respekterer at flertallet ønsker barn, selv om vi ikke forstår sjarmen. 

Husker en tråd her for sikkert noen år siden, der en mann og svigerfamilie(!) hadde blitt enige om at den frivillig barnløse kvinnen skulle slutte på p-piller. Fordi de var overbevist om at det var hormonene i dem som satte sånne rare tanker om et lykkelig liv uten barn i hodet hennes. Så skulle de "teste" en stund med bare kondom for å se om hun ikke da kom på bedre tanker. Og hun gikk med på det. Håper det var trolling, men har alltid lurt på hvor mange hull det ble stukket i de kondomene og hvor mange barn den TS har i dag. 😅

Anonymkode: f305e...f8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp, jeg har følelsen av at de fleste frivillig barnløse respekterer at flertallet ønsker barn, selv om vi ikke forstår sjarmen. 

Husker en tråd her for sikkert noen år siden, der en mann og svigerfamilie(!) hadde blitt enige om at den frivillig barnløse kvinnen skulle slutte på p-piller. Fordi de var overbevist om at det var hormonene i dem som satte sånne rare tanker om et lykkelig liv uten barn i hodet hennes. Så skulle de "teste" en stund med bare kondom for å se om hun ikke da kom på bedre tanker. Og hun gikk med på det. Håper det var trolling, men har alltid lurt på hvor mange hull det ble stukket i de kondomene og hvor mange barn den TS har i dag. 😅

Anonymkode: f305e...f8c

Eller hvor mange aborter det ble tatt.

Håper den var trolling, men det er mye sjukt som foregår i hodene på folk om det var sant.

Anonymkode: aa059...7fa